Atrieflimmer, ofte kalt hjerteflimmer, er den vanligste vedvarende hjerterytmeforstyrrelsen. Hjertet slår uregelmessig og ofte for fort, fordi forkamrene ikke lenger trekker seg sammen i takt. Mange kjenner hjertebank eller blir tungpustet, men noen merker ingenting. Tilstanden er sjelden farlig i seg selv, men den øker risikoen for hjerneslag og må derfor vurderes av lege.
Kort fortalt om atrieflimmer
- Rammer 2–4 prosent av voksne, og blir mye vanligere etter 60 år.
- Gir ujevn puls, hjertebank, slapphet eller tung pust, men kan også være helt uten symptomer.
- Den største faren er blodpropp i hjernen. Blodfortynnende medisin reduserer denne risikoen kraftig.
- Ring 113 ved ujevn puls sammen med brystsmerter, besvimelse, pustebesvær eller tegn på hjerneslag.

Hva er atrieflimmer?
Ved atrieflimmer sender forkamrene ut 350–600 elektriske signaler i minuttet. Veggene i forkamrene dirrer i stedet for å trekke seg sammen. Bare noen av signalene slipper gjennom til hjertekamrene, og derfor blir pulsen ujevn, ofte mellom 100 og 150 slag i minuttet.
Anfallene kan vare fra noen minutter til flere dager. Hos mange kommer og går flimmeret i starten, men over tid blir anfallene gjerne hyppigere og lengre. Mer enn halvparten av nye anfall slår av seg selv tilbake til normal rytme i løpet av ett til to døgn.
Atrieflimmer er uvanlig før 50-årsalderen, men øker deretter kraftig. Over 60 000 nordmenn var registrert med diagnosen i 2021, og det reelle tallet er trolig høyere fordi mange ikke vet at de har det. Blant personer over 80 år har minst én av ti atrieflimmer.
Slik oppstår flimmeret i hjertet
Hjertet har fire rom: to forkamre (atrier) og to hjertekamre (ventrikler). Normalt starter hvert hjerteslag i sinusknuten i høyre forkammer. Signalet sprer seg jevnt over forkamrene og går videre gjennom AV-knuten til hjertekamrene, som pumper blodet ut i kroppen.
Ved atrieflimmer overstyres sinusknuten av kaotiske signaler. Hos de fleste starter anfallene i muskelvev rundt lungevenene, der de munner ut i venstre forkammer. Når flimmeret har vart en stund, endrer vevet i forkamrene seg, slik at flimmeret lettere holder seg ved like. Derfor er det ofte lettere å få tilbake normal rytme tidlig i forløpet.

Når forkamrene ikke trekker seg skikkelig sammen, mister hjertet en del av pumpekraften. Blodet kan også bli stående stille i en liten utposning av venstre forkammer, kalt hjerteøret. Der kan det dannes blodpropper som kan løsne og føres til hjernen.
Symptomer på atrieflimmer
Plagene avhenger mest av hvor fort hjertet slår. Jo raskere puls, desto mer merker du det. Vanlige symptomer er:
- Hjertebank, eller en følelse av at hjertet slår ujevnt, hopper over eller «flagrer»
- Uregelmessig puls når du kjenner etter på håndleddet
- Uvanlig slitenhet og dårligere form ved fysisk aktivitet
- Tung pust, svimmelhet eller trykk i brystet
- Sjeldnere: nær besvimelse eller besvimelse
Mange har perioder med flimmer uten å merke det. Tilstanden oppdages da tilfeldig ved en pulsmåling eller et EKG, og noen ganger først når personen får hjerneslag. Ved varig atrieflimmer blir symptomene ofte mindre tydelige med tiden, men mange er slitne.
Årsaker og risikofaktorer
Ofte finner man ingen enkelt årsak, men en kombinasjon av alder, arv og andre sykdommer. Dette øker risikoen:
- Høy alder og mannlig kjønn (menn får det i snitt noen år tidligere)
- Høyt blodtrykk, hjertesvikt, hjerteklaffefeil og koronarsykdom
- Høyt stoffskifte (hypertyreose)
- Overvekt, diabetes, søvnapné, kronisk lungesykdom og nyresykdom
- Alkohol, også i moderate mengder, og røyking
- Både fysisk inaktivitet og svært mye utholdenhetstrening over mange år
Et anfall kan også utløses av en akutt påkjenning, for eksempel en alvorlig infeksjon, feber, en operasjon eller mye alkohol på kort tid.
Typer atrieflimmer
Legene deler atrieflimmer inn etter hvor lenge anfallene varer. Inndelingen styrer valg av behandling, men ikke behovet for blodfortynnende medisin.
- Paroksysmal (anfallsvis): anfall som går over av seg selv eller med behandling innen sju dager.
- Persisterende (vedvarende): flimmeret varer lenger enn sju dager og trenger som regel behandling for å forsvinne.
- Langvarig persisterende: sammenhengende flimmer i mer enn tolv måneder, der man fortsatt forsøker å få tilbake normal rytme.
- Permanent: du og legen har sammen bestemt å ikke lenger forsøke å gjenopprette normal rytme, og behandlingen går ut på å holde pulsen nede.
Når bør du kontakte lege ved atrieflimmer?
Kontakt fastlegen hvis du kjenner hjertebank som kommer igjen, får mistanke om ujevn puls, eller hvis klokken din varsler om mulig flimmer. Har du allerede diagnosen, bør du også ta kontakt hvis behandlingen ikke lenger holder plagene i sjakk.
Ring legevakt på 116 117 hvis du får et nytt anfall med rask, ujevn puls som ikke går over i løpet av noen timer, eller hvis du er usikker på hvor alvorlig det er.
Ring 113 hvis du har rask eller ujevn puls sammen med:
- Brystsmerter eller kraftig trykk i brystet
- Uttalt pustebesvær eller kaldsvette
- Besvimelse eller kraftig svimmelhet
- Skjev munn, lammelse eller nummenhet i én side av kroppen, talevansker, synstap eller forvirring
Ikke kjør selv til sykehus eller legevakt hvis du har slike symptomer.
Undersøkelse og diagnose
Legen spør om symptomene, når de startet og om du har andre sykdommer, og kjenner på pulsen og lytter på hjertet. Diagnosen stilles med EKG. Typisk mangler forkamrenes vanlige signal, grunnlinjen flimrer og avstanden mellom hjerteslagene varierer.
Kortvarige anfall er vanskelige å fange på ett enkelt EKG. Da kan du få med deg en bærbar EKG-måler (Holter) i ett til flere døgn, eller et lite apparat du bruker når du får symptomer. Smartklokker med EKG-funksjon kan påvise flimmer, men funnet bør bekreftes med en lengre registrering hos lege. Klokker som bare måler puls med lys, kan ikke stille diagnosen.
Andre vanlige undersøkelser er:
- Blodprøver, blant annet av stoffskifte, blodprosent og nyrefunksjon
- Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) for å se etter klaffefeil eller svekket pumpefunksjon
- Røntgen av lunger og hjerte ved mistanke om annen hjerte- eller lungesykdom
- Arbeids-EKG i noen tilfeller, for eksempel hvis flimmeret kommer ved anstrengelse
Behandling av atrieflimmer
Behandlingen har fire mål: å behandle sykdommer og livsstilsfaktorer som driver flimmeret, å forebygge hjerneslag, å dempe plagene og å følge deg opp over tid. Beslutningene tas sammen med deg.
Akutt behandling og konvertering
Er du stabil, trenger nyoppstått flimmer sjelden å konverteres med en gang. I en nederlandsk studie gikk nesten sju av ti pasienter som bare fikk pulsdempende medisin, tilbake til normal rytme av seg selv innen 48 timer, og etter fire uker var resultatet like godt som ved rask konvertering.
Hvis flimmeret ikke går over, kan legene gi hjertet et kontrollert strømstøt i lett narkose (elektrokonvertering), eller bruke medisiner som får hjertet tilbake i normal rytme. Konvertering gjøres på sykehus. Fordi konvertering kan løsne en blodpropp, kreves det vanligvis minst tre uker med blodfortynnende medisin på forhånd, med mindre flimmeret sikkert har vart kort, eller en ultralyd gjennom spiserøret viser at det ikke finnes blodpropp i hjertet. Etterpå skal du bruke blodfortynnende i minst fire uker.
Frekvenskontroll: å holde pulsen nede
For mange, særlig eldre med få plager, er målet å holde hvilepulsen i et rimelig leie. Til dette brukes oftest betablokkere eller kalsiumantagonister som verapamil og diltiazem, noen ganger digoksin. Medisinene kan gi for lav puls, særlig hvis de kombineres, og legen tilpasser dosen etter puls og plager.
Rytmekontroll og ablasjon
Rytmekontroll betyr å forsøke å holde hjertet i normal rytme. Antiarytmiske medisiner som flekainid og amiodaron kan forebygge nye anfall, men passer ikke for alle. De kan selv gi farlige rytmeforstyrrelser, og amiodaron har mange mulige bivirkninger. Oppstart skjer derfor hos spesialist.
Kateterablasjon er en behandling der tynne ledninger føres via en blodåre i lysken til hjertet. Legen lager små arr rundt lungevenene, slik at de unormale signalene ikke når forkammeret. I Norge gjøres rundt 1700 slike inngrep i året. Omtrent 70–80 prosent er fri for flimmer etter ett år, men noen trenger mer enn én behandling. Alvorlige komplikasjoner er sjeldne. Blødning inn i hjerteposen skjer hos under 2 prosent, og hjerneslag eller dødsfall hos under én av tusen.
Ablasjon gir først og fremst færre plager og bedre livskvalitet. Nyere europeiske retningslinjer regner den som et mulig førstevalg for utvalgte pasienter med plagsom anfallsvis atrieflimmer. Hos noen med hjertesvikt kan behandlingen også bedre prognosen.
Hvem skal ha blodfortynnende medisin?
Uten behandling er risikoen for hjerneslag omtrent fem ganger høyere ved atrieflimmer enn hos andre. Blodfortynnende medisin (antikoagulasjon) reduserer risikoen med rundt to tredeler. Behovet avgjøres av risikofaktorene dine, ikke av hvilken type flimmer du har eller om du har symptomer.
Legene bruker et poengsystem kalt CHA₂DS₂-VA, der du får poeng for hjertesvikt, høyt blodtrykk, diabetes, karsykdom, alder 65–74 år (ett poeng), alder 75 år eller mer (to poeng) og tidligere hjerneslag eller TIA (to poeng). Ved to poeng eller mer anbefales blodfortynnende, og ved ett poeng bør det vurderes. Eldre versjoner av skåren gir også poeng for kvinnelig kjønn. Du kan regne ut skåren selv med kalkulatoren vår, men vurderingen gjøres alltid sammen med legen.
Mest brukt i dag er direktevirkende antikoagulantia (DOAK): apiksaban (Eliquis), rivaroksaban (Xarelto), dabigatran (Pradaxa) og edoksaban (Lixiana). Noen bruker fortsatt warfarin (Marevan), blant annet ved mekanisk hjerteklaff. Acetylsalisylsyre (ASA) beskytter ikke godt nok mot hjerneslag ved atrieflimmer og brukes ikke til dette.
Den viktigste bivirkningen er økt blødningsrisiko, som neseblod, blåmerker, blod i urinen eller avføringen, og sjeldnere alvorlige indre blødninger. Smertestillende av typen NSAID, for eksempel ibuprofen, øker blødningsfaren ytterligere og bør unngås. Ved bruk av DOAK må nyrefunksjonen sjekkes jevnlig, og warfarin krever regelmessige INR-målinger. Ikke slutt med medisinen på egen hånd. Søk lege ved blødninger som ikke stopper, svart avføring eller tegn på blødning i hodet.
Tåler du ikke blodfortynnende, kan det i noen tilfeller være aktuelt å lukke hjerteøret med et lite kateterinngrep.
Hva kan du gjøre selv ved atrieflimmer?
Det du gjør selv, påvirker hvor ofte anfallene kommer og hvor godt behandlingen virker:
- Kutt ned på alkohol. Selv en reduksjon fra moderate mengder gir færre anfall, og alkohol øker blødningsrisikoen ved blodfortynnende.
- Få blodtrykket godt behandlet og sørg for god kontroll hvis du har diabetes.
- Gå ned i vekt ved overvekt. Det gir færre tilbakefall, også etter ablasjon.
- Vær regelmessig fysisk aktiv, men unngå å presse deg hardt under et anfall.
- Snakk med legen om snorking og pustestopp. Behandling av søvnapné kan gi bedre rytmekontroll.
- Slutt å røyke, og legg merke til om noe utløser anfallene dine, som søvnmangel eller mye koffein.
Mange yrker, blant annet sjåfør og flyger, har egne helsekrav. Spør legen om atrieflimmer får betydning for førerkortet eller jobben din.
Vanlige spørsmål om atrieflimmer
Er atrieflimmer farlig?
Selve rytmen er sjelden livstruende, men den øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt. Riktig behandling reduserer denne risikoen betydelig.
Kan atrieflimmer gå over av seg selv?
Ja. Mer enn halvparten av nye anfall slår tilbake til normal rytme i løpet av ett til to døgn, men mange får nye anfall senere.
Kan smartklokken min oppdage atrieflimmer?
Klokker som tar EKG kan fange opp flimmer, men funnet bør bekreftes av lege. Klokker som bare måler puls med lys, kan ikke stille diagnosen.
Må jeg bruke blodfortynnende hele livet?
Det avgjøres av risikoen din for hjerneslag, ikke av om flimmeret er borte. Mange skal bruke det livslangt, også etter vellykket ablasjon eller konvertering.
Kan jeg trene med atrieflimmer?
De fleste kan og bør være fysisk aktive, og moderat trening ser ut til å gi færre anfall. Svært mye utholdenhetstrening kan øke risikoen, så snakk med legen om hva som passer for deg.
Oppsummering
Atrieflimmer er vanlig og sjelden akutt farlig, men det viktigste er å forebygge hjerneslag med riktig vurdering av blodfortynnende medisin. Plagene kan dempes med pulsdempende medisin, konvertering eller ablasjon, og sunne vaner gir færre anfall. Kjenner du på rask puls eller brystsmerter, kan du lese mer i våre egne artikler om det.
Kilder:
- Store medisinske leksikon: Atrieflimmer
- Tidsskrift for Den norske legeforening: Ablasjonsbehandling av atrieflimmer (2021)
- Tidsskrift for Den norske legeforening: Haster det å konvertere pasienter med atrieflimmer? (2019)
- Lægehåndbogen (sundhed.dk): Atrieflimren og -flagren
- NHS: Atrial fibrillation
- Rienstra M, Tzeis S, et al. Spotlight on the 2024 ESC/EACTS management of atrial fibrillation guidelines: 10 novel key aspects. Europace 2024
Bilde: EKG-utskrift og illustrasjon av hjertets anatomi fra Medisin.no sitt bildearkiv.
Sist oppdatert 18. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.





