Kvinnehelse

  • Svie når man tisser

    Svie når man tisser

    Hva kan det være ?

    Svie når man tisser kan det være et tegn på urinveisinfeksjon. Men det kan også være et symptomer på andre tilstander, som for eksempel en kjønnssykdom eller en allergisk reaksjon på såpe.

    Her er blant de vanligste årsakene til svie når man tisser:

    • Urinveisinfeksjon: Dette er en vanlig årsak til svie ved vannlating. Infeksjonen kan påvirke urinrøret, blæren eller nyrene. Du kan også oppleve hyppig vannlating og endringer i urinfargen
    • Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI): Infeksjoner som gonoré, klamydia eller trichomoniasis kan forårsake svie ved vannlating. Andre symptomer kan inkludere unormal utflod eller kløe
    • Nyrestein: Stein i urinveiene kan forårsake irritasjon og svie ved vannlating. Du kan også oppleve smerter i nedre del av magen eller ryggen
    • Skjedebetennelse: Hos kvinner kan betennelse i skjeden, som for eksempel soppinfeksjon eller bakteriell vaginose, forårsake svie eller kløe ved vannlating
    • Irritasjon av urinrøret. Kan oppstå som følge av bruk av irriterende såper, parfymerte produkter eller bruk av kondomer med spermicider

    Hva bør man gjøre når det svir når man tisser?

    Dersom man har svie når man tisser, er det flere tiltak du kan prøve før du oppsøker lege:

    • Drikk rikelig med vann: Å drikke mye vann kan bidra til å skylle ut eventuelle bakterier som kan forårsake infeksjoner i urinveiene.
    • Unngå irritanter som såper og parfymerte produkter. Bruk milde og uparfymerte såper ved intim hygiene.
    • Pass på å tømme blæren helt hver gang du går på toalettet. Unngå å holde igjen urinen for lenge.
    • Urinér etter samleie: Dersom svien oppstår etter samleie, kan det være lurt å tisse rett etterpå. Dette bidrar til å skylle ut eventuelle bakterier som kan ha kommet inn i urinrøret.
    • Unngå alkohol og koffein: Alkohol og koffein kan irritere blæren og forverre symptomene. Prøv å begrense inntaket av disse stoffene.

    Hvis symptomene vedvarer eller forverres, eller hvis du opplever andre bekymringsfulle symptomer, bør du oppsøke lege. Legen kan utføre en undersøkelse, ta relevante prøver og gi deg riktig behandling basert på den underliggende årsaken til svien.

  • Barselfeber

    Barselfeber

    Om

    Barselfeber, også kalt puerperal pyreksi, er definert som feber i minst to dager i løpet av de første to ukene etter fødsel eller abort.

    Årsak

    Det kan være mange årsaker til barselfeber. De vanligste årsakene er:

    • Betennelse i livmorslimhinnen (endometritt). Er vanligste årsak til barselfeber. Endometritt er ofte forårsaket av infeksjon fra bakterier som finnes i vaginas normalflora.
    • Urinveisinfeksjon
    • Brystinfeksjon med stafylokokker

    Risikofaktorer 

    Vanlige risikofaktorer for å utvikle barselfeber er:

    • Overvekt
    • Diabetes
    • Tidligere infeksjoner i bekkenet
    • Cerclage på livmorhals
    • Traume, keisersnitt
    • Fastsittende morkake

    Symptomer 

    • Feber
    • Sykdomsfølelse
    • Illeluktende utflod
    • Avstøting av placentavev.

    Diagnostikk 

    For å finne ut årsaken kan det gjøres flere undersøkelser. Blant de vanligste er:

    • Inspeksjon og føle om magen og livmor er hoven og øm
    • Kjønnsorgan inspiseres med tanke på infiserte sår eller rifter.
    • Urinprøve tas for å undersøke for urinveisinfeksjon.
    • Brystene undersøkes med tanke på brystbetennelse (mastitt)
    • Det kan tas tas bakterieprøver fra øvre vagina
    • Blodprøver ved mistanke om blodforgiftning

    Behandling 

    Behandlingen ved barselfeber vil bestå av bredspektrede antibiotika. Valg av type antibiotika styres av mistenkt fokus og agens.

  • Ovarietorsjon

    Ovarietorsjon

    Ovarietorsjon, også kalt eggledertorsjon, er en tilstand som skyldes at eggstokken vrir seg om aksen til egglederen. Dette kan medføre at blodtilførselen strupes av og dermed føre til skade på eggstokken. Eggstokkene, også kjent som ovariene, er to 3-4 cm lange og 2cm tykke kjønnskjertler. Eggstokkene ligger på hver side i det lille bekkenet ved siden av livmoren (uterus).

    Symptomer på ovarietorsjon

    Vanlige symptomer er:

    • Plutselig innsettende kraftige magesmerter
    • Smertene er ofte krampeaktige
    • Kvalme og oppkast

    Behandling

    Kirurgi er eneste måte å behandle ovarietorsjon. Tilstanden kan behandles ved enten:

    • Lapraskopisk behandling (kikkehulls-kirurgi)
    • Lapratomi, som er et større kirurgisk inngrep (åpen kirurgi)

    Når bør man kontakte lege?

    Kontakt lege dersom du får plutselig innsettende magesmerter.

  • Dermoid cyste

    Dermoid cyste

    Hva er en dermoid cyste?

    En dermoid cyste er en type svulst som inneholder flere typer vev. Svulsttypen kalles gjerne «tvillingsvulst» på folkemunne. En dermoid cyste kan inneholde tenner, hår, nerver, brusk og andre typer vev. De vil ofte være til stede allerede ved fødsel. Cystene er som regel ufarlige, men vil oftest bli fjernet med kirurgisk behandling.

    Symptomer og tegn

    En dermoide cyste kan oftest sees på halsen, under haken i midtlinjen. Men de kan også finnes i eggstokker, langs ryggsøylen eller andre steder på kroppen. Svulsten er ofte bløt og bevegelig.

    Diagnostikk

    Diagnosen bekreftes som regel med ultralyd og en vevsprøve.

    Behandling

    Tumor øker sakte i størrelse. Den fjernes derfor kirurgisk. På grunn av faren for at svulsten kan komme tilbake, må svulsten fjernes fullstendig.

  • Symptomer på at spiralen sitter feil

    Symptomer på at spiralen sitter feil

    Sitter spiralen feil?

    Smerte, kraftig blødning, feber eller at trådene er kortere eller lengre enn normalt kan være symptomer på at spiralen sitter feil.

    Det er ikke vanlig, men dersom du har spiral, så kan den i enkelte tilfeller flytte seg. Dersom dette skulle skje, så vil det oftest være i løpet av de første månedene etter at du fikk satt inn spiralen. Derfor anbefales det å gjøre en kontroll hos lege 1-2 måneder etter at spiralen er satt inn.

    Dersom spiralen sitter feil kan dette skyldes at spiralen har:

    • Vandret ut av livmoren
    • Lagt seg mot livmorveggen
    • Ligger rotert
    • Perforert livmoren og vandret ut i bukhulen

    Dersom spiralen ikke sitter på riktig plass vil den ikke beskytte mot graviditet.

    Hvordan kan jeg vite om spiralen sitter riktig?

    Spiralen er festet til to tynne tråder. Trådene klippes til så de henger ca 3-5cm ut fra livmoren. Du kan selv kjenne etter om trådene er der, og det anbefales å gjøre dette hver måned, gjerne på slutten av hver menstrusjonsperiode. På denne måten kan man vite at spiralen er der den skal være.

    Symptomer på at spiralen sitter feil

    Det er ikke alltid man har symptomer på at spiralen sitter feil selv om spiralen ikke sitter som den skal. Men ofte kan man få symptomer.

    Vanlige symptomer på at spiralen sitter feil er:

    • Du kan ikke kjenne trådene, eller trådene er kortere eller lengre enn normal. Dette kan bety at spiralen ikke sitter der den skal, men det kan også bety at trådene har krøllet seg eller at trådene er klippet for korte.
    • Smerte. Det er normalt med noe smerter den første tiden etter at du har fått en spiral. Men dersom smertene er sterke eller blir stadig verre bør du kontakte lege.
    • Du eller partner kjenner selve spiralen. Det er ikke mulig å kjenne selve spiralen når den ligger på riktig sted. Det skal derfor kun være mulig å kjenne trådene fra spiralen.
    • Unormal blødning. Det er ikke uvanlig med små blødninger etter at du har fått satt inn spiral. Dersom du skulle få kraftige blødninger så kan dette være symptomer på at spiralen sitter på feil sted. Alltid oppsøk lege ved store blødninger fra skjeden.
    • Feber, kraftige menstruasjonskramper eller endret utflod. Kan være symptomer på at spiralen ikke sitter riktig, eller at du har fått en infeksjon.

    Er det farlig?

    Det er sjeldent farlig, men av og til kan man få komplikasjoner hvis spiralen har flyttet på seg. Spiraler på avveie kan føre til blødninger dersom den skulle skade blodkar. En spiral som ikke sitter der den skal kan også skape infeksjoner hvis den for eksempel skulle perforere livmorveggen og havne i bukhulen.

    Når skal man ta kontakt med lege?

    Dersom du har symptomer på at spiralen sitter feil bør du ta kontakt med lege. Det er lurt å bruke annen prevensjon dersom du mistenker at spiralen ikke sitter riktig dersom du har tenkt til å ha sex. Det er også lurt å tenke på om du har hatt sex i den perioden spiralen ikke har vært på plass. Spiralen vil kun beskytte mot graviditet når den er riktig plassert.

    Hva skjer hos legen?

    Legen vil spørre deg spørsmål rundt dine symptomer og vil undersøke om spiralen sitter riktig. Dersom spiralen er feilplassert vil den fjernes, eller erstattes. Spiral kan settes inn og fjernes hos helsesykepleier, jordmor, de fleste fastleger og hos gynekolog. I enkelte tilfeller vil pasienten henvises til gynekologisk avdeling for fjerning av spiral med ultralyd dersom den skulle ha kommet på avveie eller den er vanskelig å fjerne.

  • Premenstruelt syndrom (PMS/PMDD)

    Premenstruelt syndrom (PMS/PMDD)

    Hva er premenstruelt syndrom?

    Omtrent 80% av alle kvinner oppover enten fysiske eller mentale plager i ukene i tiden mellom eggløsning og menstruasjon. Man ser derfor på dette som et normalfenom. Hos enkelte kan plagene bli svært sterke, stadig vende tilbake og føre til nedsatt funksjon i hverdagen. Da kalles tilstanden premenstruelt syndrom (PMS). Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en mer alvorlig og sjelden form for PMS.

    Årsaker

    Det er usikkert hvorfor noen utvikler premenstruelt syndrom. Man vet at noen vil oppleve mer symptomer enn andre av de normale sykliske svingningene av kjønnshormonene østrogen og progesteron.

    Det vil også være en overhyppighet av premenstruelt syndrom hos kvinner som tidligere har hatt depresjon eller fødselsdepresjon.

    Symptomer

    Kvinner med premenstruelt syndrom kan ha svært forskjellige symptomer. Men blant symptomene som er hyppigst rapportert er:

    Psysiske symptomer: humørsvingninger, irritabilitet, nedsatt stemningsleie, angst, fortvilethet

    Fykiske symptomer: magesmerter, oppblåsthet, kvalme, vektøkning

    Diagnose

    Diagnosen stilles av lege. Det kreves grundig informasjon fra pasienten. Det skal sees en klar sammenheng med tilbakevendende plager i tiden mellom eggløsning og menstruasjon. Symptomene skal være til stede i de fleste sykluser. En loggbok kan hjelpe deg å kartlegge dine symptomer over tid.
    Det finnes ingen bildeundersøkelser eller blodprøver som kan bekrefte diagnosen. Men det kan godt hende at din lege ønsker å ta blodprøver for å utelukke andre diagnoser.

    Behandling

    PMS er et naturlig fenomen og det finnes ingen enkel løsning som fører til fullstendig symptomfrihet. Livsstilstiltak som fysisk aktivitet og sunt kosthold vil hjelpe mange. Enkelte vil også kunne ha god effekt av behandling med:

    • P-piller
    • Kognitiv atferdsterapi
    • Antidepressive medisiner
  • Lyskebrokk

    Lyskebrokk

    Hva er et lyskebrokk?

    Definisjonen av et brokk er en utposning fra magehulen der indre strukturer kan passere gjennom en svakhet i bukveggen.

    Det kan oppstå forskjellige typer brokk, for eksempel lyskebrokk, lårbrokk, navlebrokk. Lyskebrokk er den vanligste formen for brokk.

    Hvorfor oppstår lyskebrokk?

    Lyskebrokk skyldes manglende lukking av en kanal i lysken som heter processus vaginalis. Det er i denne kanalen at testiklene vandrer ned til pungen. Vanligvis tilbakedannet denne kanalen i fosterlivet. Når kanalen ikke lukkes som den skal kan det føre til at tarm kan presses inn i lyskekanalen og eventuelt helt ned i pungen hos gutter eller de store kjønnsleppene hos jenter.

    Hvem får lyskebrokk?

    Tilstanden forekommer hos omtrent 2 av 100 barn, men sannsynligheten er minst 10 ganger høyere hos barn som er født for tidlig. Gutter rammes fire ganger oftere enn jenter. Hos 15% av de som har lyskebrokk, er tilstanden til stede på både høyre og venstre side.

    Lyskebrokk kan også oppstå hos eldre personer.

    Symptomer

    Ofte oppdages tilstanden ved at det sees en kul i lysken, som eventuelt strekker seg helt ned i pungen eller de store kjønnsleppene. Kulen kan komme å gå, og være uten symptomer. Men den kan også føre til akutte smerter, rødhet og eventuell stopp i tarmpassasjen.

    Diagnose

    Ofte kan kulen komme til syne hvis pasienter hoster, står eller presser ut magen. Lyskebrokk kan av og til være vanskelig å skille fra lårbrokk.

    Av og til kan det være nødvendig med MR eller ultralyd for å diagnostisere tvilstilfeller.

    Behandling 

    Et lyskebrokk hos barn skal alltid opereres. Men før kirurgi vil for eksempel fastlege forsøke å dytte brokkinnholdet tilbake. Ofte kan dette gjøres uten problemer. Dersom barnet er upåvirket og det ikke har oppstått andre problemer, kan barnet bli sendt hjem i påvente av operasjon.

    Dersom allmenntilstanden er nedsatt, eller brokket er rødt, smertefullt eller vanskelig å dytte på plass, skal pasienten henvises til sykehus for operasjon øyeblikkelig.

    Lyskebrokk kan være smertefullt. og barnet må derfor smertelindres før man forsøker å dytte det på plass. Noen ganger kan det ta opp mot 20 minutter, med jevnt trykk mot brokket før det går tilbake.

    Det er ikke alltid at man kan se eller kjenne brokket. Dersom legen allikevel tror at det er snakk om et lyskebrokk skal barnet henvises til vurdering for operasjon.

    Hos voksne så vil operasjon alltid vurderes, men ikke alltid at det trengs grunnet lav risiko for inneklemming av brokket.

    Selve operasjonen kan gjøres på forskjellige måter. Det kan gjøres ved hjelp av kikkehullskirurgi eller som en åpen operasjon.

  • Blod i urinen – Oversikt

    Innledning

    Blod i urinen kalles også hematuri. Definisjonen på hematuri er tilstedeværelse av et forhøyet antall røde blodceller i urinen. Man skiller mellom synlig hematuri (makroskopisk) og ikke-synlig hematuri (mikroskopisk). Ikke-synlig blod i urinen kan kun påvises ved en urinanalyse og kan ikke sees med det blotte øye.

    Hematuri er svært vanlig. Omtrent 10% av befolkningen har ikke-synlig hematuri uten symptomer og uten påvisbar årsak. Tilfeldig påvist ikke-synlig hematuri fører svært sjelden til funn av alvorlig sykdom, men skal utredes.

    Det er tilstrekkelig at det er observert blod i urinen én gang. Da skal du oppsøke lege.

    Øvre urinveier består av nyrer, nyrebekken og urinledere. Nedre urinveier består av blære og urinrøret.

    Synlig hematuri viser seg som rød eller brun urin og kan inneholde koagler. Så lite som 1mL blod kan farge 1 L urin.Synlig blod i urinen er ofte et tegn på sykdom. Det er tilstrekkelig at det er observert blod én gang.

    Dessverre kan det ta lang tid før pasienter oppsøker lege. Den viktigste årsaken til dette er at hematurien kan komme og gå. Dette gjør ofte at pasienten ikke tar symptomet på alvor. Dessverre kan dette gjøre at blære- og nyrekreft oppdages for sent. Rask utredning er avgjørende for prognosen.

    Årsaker til blod i urinen hos voksne

    Man skiller mellom øvre urinveier, som inkluderer nyrer, nyrebekken og urinledere, og nedre urinveier som består av blære og urinrør. Blod i urinen kan komme fra hele urinveiene. Årsaken til hematuri varierer med alder og kjønn. Av og til vil ikke ikke legen finne noen forklaring på hvorfor pasienten har hematuri. Dette gjelder spesielt dersom pasienten har ikke-synlig hematuri. Det viktigste for legen er å utelukke farlige tilstander.

    De vanligste årsakene til blod i urinen hos voksne er:

    • Infeksjoner som urinveisinfeksjon og pyelonefritt er hyppige årsaker til synlig hematuri. Ofte er dette assosiert med symptomer som økt vannlatingsfrekvens, smerter ved vannlating, blæresmerter, nattlig vannlating og følelsen av å måtte skynde seg for å late vannet
    • Kreft i urinveiene kan ha hematuri som eneste symptom. Trenger ikke være smertefullt. Spesielt vanlig blant menn over 60 år. Blærekreft og annen kreft i urinveiene alltid utelukkes ved synlig hematuri
    • Prostatasykdom som benign prostatahyperplasi eller prostatakreft kan gi synlig hematuri
    • Fysisk anstrengelse som løping og sykling vil kunne gi hematuri
    • Blodfortynnende medisiner
    • Steinsykdom, traume og nyresykdom
    • Andre årsaker kan være blodsykdom, endometriose og annen gynekologisk sykdom, bruk av kateter, gjennomgått strålebehandling, enkelte medisiner, menstruasjon og matvarer som rødbeter og bjørnebær

    Årsaker til blod i urinen hos barn

    Barn med hematuri må utredes for å utelukke nyresykdom. Ofte finner man ikke årsaken til hematuri hos barn. Dette gjelder særlig dersom det er snakk om ikke-synlig hematuri.

    Mulige årsaker til blod i urinen hos barn er:

    • Nyresykdom
    • Misdannelser i urinveiene
    • Godartede svulster i urinveien

    Når bør man oppsøke lege?

    Dersom man oppdager blod i urinen burde man alltid oppsøke lege.

    Hva gjør legen?

    Legen vil stille deg spørsmål som er viktig for å finne ut hvorfor du har blod i urinen. Dette kan være spørsmål som

    • Når hematurien er oppdaget
    • Om hematurien er konstant eller bare av og til
    • Om det er blodkoageler i urinen
    • Om det er smertefullt å late vannet
    • Om du har hatt nye sexualpartnere siste tiden
    • Om du har gjort noe kraftig fysisk aktivitet siste tiden
    • Din tidligere sykehistorie
    • Spørre rundt risikofaktorer som f. eks røyking
    • Om du står på blodfortynnende medisiner eller andre legemidler som kan forårsake hematuri
    • Kvinner vil kunne bli spurt om menstruasjon

    Viktige undersøkelser som kan bli gjort er:

    • Urinstix er ofte den første undersøkelsen som blir gjort på legekontoret. Du tisser i en liten kopp. Ved hjelp av en strimmel som dyppes ned i urinen kan man avlese om det er blod i urinen.
    • Urinmikroskopi kan utføres for å bekrefte at det virkelig foreligger hematuri. Da legger man urinen under et mikroskop, og kan da se små røde blodceller.
    • Blodprøver gjøres for å prøve å finne årsaken til hematurien
    • Dyrkning av urin gjøres for å se etter baktereier
    • Henvisning til urolog. De aller fleste pasienter med synlig hematuri blir henvist til urolog. Ved mistanke om urotelcancer gjøre urologen en cystoskopi og eventuelt en urincytologi
    • Bildeundersøkelser. På sykehuset vil det ofte gjøres et CT-bilde av urinveiene.

  • Krukenbergs tumor

    En Krukenberg-tumor er en ondartet svulst i eggstokk som har spredt seg fra et annet organ, som regel magesekk eller tarm. Men kan også være spredning fra lunge eller bryst. Som regel har man Krukenberg-svulster i begge eggstokkene. Vanligste alder for diagnose er rundt 50 år. Tilstanden ble først beskrevet av Friedrich Ernst Krukenberg (1871-1946).

  • Symptomer på endometriose

    Symptomer på endometriose

    Hva er endometriose?

    Endometrioseforandringer
    Endometriose-forandringer

    Har du symptomer på endometriose? Endometriose betyr at man har vev fra livmorslimhinnen utenfor livmoren. Vevet kan for eksempel finnes i blæren, tarm eller eggstokker. På lik linje som livmorslimhinnen, reagerer endometriosevevet på hormonendringene som skjer ved i løpet av menstruasjonssyklus. Dette kan gi en rekke plager.

    Vanlige symptomer på endometriose

    Symptomer på endometriose er forskjellige fra kvinne til kvinne. Noen er symptomfrie, mens andre får kraftige symptomer. De aller vanligste symptomene som går igjen er:

    • Smerter ved menstruasjon
    • Dype smerter ved samleie
    • Ufrivillig barnløshet
    • Tretthet, slitenhet og rask utmattelse
    • Smerter ved avføring
    • Blødning fra tarm eller smerter ved vannlating. (Dette kan være tegn på at tarmen eller urinblæren har endometrioseforandringer.

    Sjeldne symptomer på endometriose

    En sjelden gang kan det også oppstå andre symptomer ved endometriose. Disse inkluderer blant annet:

    • Lungesmerter som varierer med menstruasjonssyklus
    • Luft i brysthulen (pneumothorax). Luft mellom lungen og brystveggen kan gi seg utslag som stikkende smerter ved inn- og utpust. Dersom luftmengden blir stor kan den føre til tungpust
    • Utvidelse av nyrebekkenet på grunn av urinopphopning (hydronefrose). Dette skyldes at endometrioseforandringene fører til hindringer for urinpassasjen
    • Hindret tarmpassasje ( subileus/ileus). Endometriose fører i sjeldne tilfeller til at det oppstår et hinder i fordøyelsessystemet som gjør at tarminnholdet ikke kan passere

    Har du faktisk endometriose?

    Dessverre er det slik at mange av symptomene og tegnene man opplever ved endometriose også kan være tegn på mange andre tilstander.

    For å være sikker på at plagene skyldes endometriose kan legen gjøre flere ting:

    • Kartlegge dine symptomer
    • Høre om du har spesielle risikofaktorer for endometriose
    • Gjøre en gynekologisk undersøkelse
    • Videre kan det være aktuelt med undersøkelser som vaginal ultralyd eller en MR-undersøkelse
    • Gullstandarden for å sette diagnosen er ved en kikkhullsoperasjon der man tar en vevsprøve som legen kan se på i mikroskopet. Denne vevsprøven vil bekrefte, eventuelt avkrefte, at du har endometriose

    Les mer

    Les vår komplette artikkel om endometriose

  • Symptomer på graviditet

    Symptomer på graviditet

    Har du symptomer på graviditet? Kan det være at du er gravid? Fasiten ligger i en graviditetstest. Men også før menstruasjonen uteblir kan det være at du mistenker – eller håper på – at du er gravid. Kjenn de første tegnene på at du er gravid og hvorfor symptomene oppstår.

    Vanlige symptomer på graviditet

    Symptomer på graviditet kan være forskjellige fra kvinne til kvinne. Noen er nærmest symptomfrie, mens andre vil få kraftige symptomer allerede få uker etter unnfangelsen. Det vanligste er kanskje en mellomting. De aller vanligste symptomene som går igjen er:

    • Uteblitt menstruasjon. Dersom du er i fertil alder og det har gått mer enn én uke siden du forventet å ha menstruasjon, så kan du være gravid. Men pass på, dette symptomet kan være misledende dersom du har ujevn menstruasjonssyklus
    • Ømme og sensitive bryster. Tidlig i graviditeten kan hormonelle endringer føre til at brystene dine blir ømme. Som regel vil dette bedres noen uker ut i graviditeten når kroppen har tilpasset seg hormonforandringene som skjer
    • Slitenhet. Slitenhet er et av de hyppigste symptomene som opptrer tidlig ved en graviditet. Hormonkonsentrasjonen av progesteron vil bli høyere, og dette gjør at du vil kunne føle deg både sliten og mer trøtt enn normalt
    • Tisser oftere. Å tisse oftere er et vanlig symptom ved graviditet. Når man er gravid oppreguleres mengden blod man har i kroppen. Dette gjør at nyrene jobber hardere og dermed produserer mer urin
    • Kvalme. Å være kvalm er veldig vanlig når man er gravid. Noen kaster også opp. Kvalmen kan være sterkest på morgenen, men kan også komme senere på dagen eller på natten. Kvalmesymptomer starter oftest rundt en måned etter at du har blitt gravid. Hva som forårsaker kvalme hos gravide er usikkert, men det har antageligvis med hormonforandringer å gjøre

    Nokså vanlige symptomer på graviditet

    En del kvinner får også andre symptomer i løpet av det første trimesteret av graviditeten. Disse inkluderer:

    • Humørsvingninger. Når man blir gravid skjer det en rekke hormonelle forandringer i kroppen. Dette vil kunne gjøre følelseslivet mer ustabilt og svingete. Det er vanlig å føle seg mer følsom og å ta lettere til tårene enn normalt
    • Ikke matlyst – eller veldig god matlyst. Når man er gravid kan man bli hypersensitiv mot enkelte lukter. Det er også vanlig at smakssansen endrer seg. Dette kan gjøre at mat man tidligere likte ikke smaker godt lenger. Som de fleste andre symptomer man opplever når man er gravid skyldes også disse forandringene i matlyst hormonelle endringer
    • Forstoppelse. Hormonelle forandringer kan gjøre at tarmsystemet jobber saktere. Dette kan føre til treg mage og forstoppelse
    • Krampetrekninger. Noen kvinner får milde krampetrekninger i livmoren tidlig i graviditeten
    • Tett nese. Enkelte hormoner som produseres under graviditeten kan føre til at slimhinnene i nesen til å svelle eller blø lettere enn normalt. Det er derfor vanlig å være tett i nesen og ha lettere for å få neseblødninger enn normalt
    • Oppblåst i magen. Hormonelle forandringer gjør at tarmen jobber saktere. Dette kan føre til at man tidvis kan føle seg oppblåst under graviditeten. Det at tarmen jobber saktere gjør at mer næring tas opp i tarmen
    • Implantasjonsblødning. Av og til kan en liten blødning være et av de første tegnene på at du er gravid. Dette skjer ca. to uker etter unnfangelse og er et tegn på at det befruktede egget fester seg i livmorslimhinnen. En slik implantasjonsblødning, også kalt festeblødning, er normalt mye mindre enn en menstruasjonsblødning. Det er ikke alle kvinner som får implantasjonsblødning. Rådfør deg med lege eller jordmor hvis du har blødning og er i tvil om årsaken

    Er du faktisk gravid?

    Dessverre så er det slik at mange av symptomene og tegnene man opplever i starten av en graviditet også kan være tegn på mange andre tilstander. Av og til kan det være tegn på at du er i ferd med å bli syk eller at du er i ferd med å få menstruasjon. Det er også mulig å ha blitt gravid uten å ha noen symptomer overhodet.

    For å påvise en graviditet må man gjøre en hCG-test. Dette kan gjøres med en urinprøve eller en blodprøve. Urinprøven vil gi utslag tidligst en uke etter befruktning.

    Jeg er gravid. Hva nå?

    Dersom du har tatt en hCG-test som viser at du er gravid bør du kontakte fastlegen din eller jordmor for å avtale første svangerskapskontroll. Den finner vanligvis sted mellom uke 8 og 12.

  • Endometriose

    Endometriose

    Hva er endometriose ?

    Endometriose er en vanlig sykdom blant kvinner. Til tross for at tilstanden er utbredt, er det mange som ikke kjenner til sykdommen. Dessverre er det slik at mange kan gå med smerter i årevis før diagnosen blir satt. Tilstanden har fått mer oppmerksomhet de siste årene.

    Endometriose er en gynekologisk sykdom hvor det gjenfinnes vev som ligner på livmorslimhinnen, men som gjenfinnes utenfor livmoren, for eksempel på eggstokkene, omkring tarmen, i det lille bekkenet eller i bukhinnen. I svært sjeldne tilfeller har det også blitt funnet endometriosevev i lunger.

    Endometriosevevet ligner på livmorslimhinnen, men vil være mer aggressivt og påvirker mer smerte, sammenvoksninger og problemer der vevet blir liggende.

    Adenomyose er en tilstand som ligner på endometriose, men hvor det unormale vevet befinner seg inni selve livmormuskulaturen og ikke utenfor livmoren slik som ved endometriose. Noen mener at adenomyose er en variant av endometriose. Tilstanden gir mange av de samme plagene.

    Utbredelse

    Man regner med at omtrent 5% av den norske kvinnelige befolkningen har endometriose som gir plager.

    Hvilke symptomer er vanlige?

    Det er vanlig at tilstanden debuterer i ung alder. Omtrent to av tre vil ha hatt symptomer før de fylte 20 år.

    Det er stor variasjon i hvor mye pasientene er plaget. Man kan finne store endometrioseforandringer hos pasienter som er helt symptomfrie, mens andre med små endometrioseforandringer kan ha store plager som hemmer dem i hverdagen. Mange har sykliske smerter som varierer med menstruasjonssyklus, mens andre har mer konstante smerter.

    • Sterke smerter like før og under menstruasjon
      • Symptomene varierer ofte med menstruasjonssyklus, men noen pasienter har konstante plager som opptrer uavhengig av den normale menstruasjonssyklusen
    • Smerter under eggløsning
    • Smerte ved dyp penetrasjon under samleie
    • Noen pasienter har smerter ved avføring 
    • Smerter ved vannlating, og følelse av å måtte tisse ofte
    • Slitenhet, depresjon og andre symptomer som ofte kommer som følge av en langvarig smertetilstand


    Les mer om vanlige symptomer i artikkelen: Symptomer ved endometriose.

    Illustrasjon av områder dar man hyppig har endometriose

    Hvorfor får man endometriose?

    Ingen vet helt sikkert hvorfor noen kvinner får sykdommen. Én av teoriene er at sykdommen oppstår ved at biter av livmorslimhinnen som avstøtes fra livmoren under menstruasjon føres feil vei, slik at de istedenfor å komme ut gjennom skjeden som en mensutrasjonsblødning føres gjennom egglederne og ut i bukhulen.

    Ettersom sykdommen har en sammenheng med menstruasjon må østrogen være tilstede for at endometrioseforandringer kan oppstå. Dette vil også si at plagene forsvinner med overgangsalderen.

    Endometriosevevet som er plassert utenfor livmorhulen oppfører seg på mange måter som den normale livmorslimhinnen og følger de normale forandringene i menstruasjonssyklusen, men skaper problemer fordi de ligger på feil sted. Vanlige steder å ha endometriosevev er på eggledere, eggstokker og på bukhinnen, men vevet kan også finnes andre steder i buken, og i sjeldne tilfeller er vevet også funnet for eksempel i lungene.

    Hvilke komplikasjoner kan oppstå?

    Sykdommen kan hos noen gi komplikasjoner som infertilitet og eggstokkcyster. Eggstokkcyster på grunn av endometrioseforandringer kalles for sjokoladecyster på grunn av deres utseende, og disse kan sprekke og gi opphav til akutte mage- eller underlivssmerter.

    Hvordan diagnostiseres sykdommen?

    Ved mistanke om sykdommen kan fastlegen forsøke behandling med hormonpreparater. Dersom dette ikke har tilfredsstillende effekt, eller dersom det er mistanke om alvorlig sykdom, bør fastlegen henvise til gynekolog.

    Utenom sykehistorien er andre ting som kan gi mistanke om sykdommen: ømme områder eller oppfylninger i bekkenet og cyster og arrvev på ultralyd. Det vil også av og til gjøres en MR-undersøkelse.

    En sikker diagnose kan man bare få ved kikkhullsundersøkelse, hvor man går inn med et kamera i buken for å se etter endometrioseforandringer og ta prøve fra disse.

    Hvordan behandling gis?

    Behandlingen tilpasses pasientens behov og om pasienten har et ønske om å få barn.

    Endometriose er en kronisk sykdom og det finnes i dag ingen kur. Som regel vil symptomene avta når menstruasjonen avtar, og bli borte ved overgangsalder.

    Medisinsk behandling

    • Smertestillende behandling gjøres med medisiner som Naproxen og Ibux
    • Hormonbehandling har som mål å minske kroppens produksjon av hormonet østrogen. Dette vil kunne gi reduksjon av betennelse og dannelsen av endometriosevev. Man forsøker å indusere amenoré (opphør av menstruasjonsblødninger) for å redusere symptomer og bremse sykdomsutvikling
    • Prevensjon – kombinasjonspreparat (østrogen og gestagen) som tas kontinuerlig, så man ikke får menstruasjon vil kunne lette endometriosesmertene. Kombinasjonspreparater finnes som p-piller, p-sprøyte og p-plaster. Også prevensjonsmidler som er rene gestagenpreparater har vist effekt mot endometriosesmerter. Les mer om kombinasjonspreparater og gestagenpreparater her.
    • Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger (GnRH-analoger). Kvinner som ikke får god nok effekt av legemidlene over, kan prøve GnRH-analoger. Disse vil stoppe kvinnens hormonproduksjon og sette henne i en kunstig overgangsalder. Det følger med en del bivirkninger med disse medisinene.
    • Aromatasehemmere – Brukes kun «off label» da det ikke er indisert for bruk i Norge.

    Kirurgisk behandling

    Pasienter med alvorlige plager kan ha behov for kirurgi. Man vil da fjerne områder med endometriosevev og cyster i eggstokker. Mange som blir operert får smertelindring. Man kan ha behov for å opereres flere ganger. Ofte vil man sette endelig diagnose i samme prosedyre som man fjerner endometriosevev.

    Det er naturlig å følge opp kvinner som har fått kirurgisk behandling med hormonbehandling, med mindre de planlegger barn i nær fremtid. For noen er det lettere å få barn etter kirurgisk behandling.

    Vanlige spørsmål

  • Vondt i magen

    Vondt i magen

    Å ha vondt i magen er et vanlig symptom og kan skyldes en rekke tilstander. Man skiller mellom akutte og kroniske magesmerter. Det kalles for akutte magesmerter når smertene har vart i under én uke. Ved akutte magesmerter vil man også ofte være kvalm, ha diaré og ha nedsatt allmenntilstand.

    Hvor i magen har du vondt?

    Ofte vil man kunne si noe om årsaken til smertene ut fra hvor i magen de er lokalisert. Enkelte tilstander, som for eksempel blindtarmsbetennelse gir typisk smerter i høyre side av magen, betent utposning på tykktarmen til ofte smerter nede til venstre i magen, magesår og refluks gjør ofte vondt øverst i magen og tilstander i underlivet vil ofte gi smerter nederst i magen. Mange tilstander vil også kunne gi diffuse smerter i hele magen.

    Andre viktige faktorer er blant annet om smertene har kommet raskt, om det er smerteustråling, om smertene er konstante, om smertene er relatert til matinntak og om avføringen er normal.

    Klikk for større bilde. Figuren illustrerer hvor ulike tilstander ofte gir smerter.

    Vanlige årsaker

    • Luftsmerter
      • Krampeaktige smerter som kan opptre hvor som helst i magen
      • Oppblåsthet
      • Midlertidig bedring av smerter ved luftavgang
    • Psykisk belastninger er en svært vanlig årsak til magesmerter. Barn er spesielt utsatt for å få magesmerter ved belastende hendelser
    • Irritabel tarm
      • Vondt i magen. Ofte diffuse smerter.
      • Enten forstoppelse eller løs avføring
      • Følelse av å være oppblåst
      • Lindring av smertene ved avføring eller luftavgang
    • Tarminfeksjon (gastroenteritt) er spesielt hyppig hos barn, og forekommer hyppigst i vintermånedene
      • Magesmerter, kvalme, diaré, oppkast
      • Kan ha lav feber
    • Urinveisinfeksjon er en veldig vanlig tilstand, spesielt hos kvinner i alderen 20 – 40 år. Hos menn forekommer det sjeldnere.
      • Vondt nederst i magen
      • Hyppig vannlatingstrang
      • Svie ved vannlating
      • Av og til blod i urinen
    • Halsbrann (refluks)
      • Vondt øverst i magen
      • Sure oppstøt, halsbrann og svie i brystet.
      • Symptomene kommer ofte etter inntak av sterk mat, krydder, cola, alkohol, røyk, kaffe, betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) og kolesterolsenkende medisiner (statiner)
    • Blindtarmsbetennelse
      • Starter ofte med diffuse smerter sentralt i magen. Smertene vandrer typisk etter hvert nedover til nedre høyre del av magen
      • Ofte kvalme og oppkast

    Andre årsaker til at man får vondt i magen

    • Gallestein
      • Kraftige, krampeaktige smerter i øvre, høyre del av magen
      • Smertene kommer i anfall
      • Ofte kvalme og oppkast
      • Smertene starter ofte 1-4 timer etter et måltid
    • Inflammatorisk tarm (IBD)
      • inkluderer sykdommene Morbus Crohn og ulcerøs kolitt, som begge er kjennetegnet ved:
      • Magesmerter, diaré og generell sykdomsfølelse
      • Plagene kan opptre i perioder, og være måltidsrelaterte
    • Matvareintoleranse/-allergi
      • Vondt i magen, vekslende avføring og symptomer som kommer og går
      • Typiske matvarer pasienten kan reagere på er melk, frukt, grønnsaker, egg, sjokolade, fisk og korn
    • Nyrestein forekommer hyppigst i alderen 30 – 50 år. Hyppigere hos menn enn hos kvinner.
      • Ofte kraftige, takvise smerter som kan sitte i siden eller i ryggen.
      • Smertene kan stråle mot lysken
      • Ofte kvalme og oppkast
      • Man kan ha blod i urinen
    • Betent utposning i tykktarm (divertikulitt)
      • Vondt i magen, oftest i nedre venstre del. Kan også forekomme smerter på høyre side av magen.
      • Smertene blir ofte verre etter at man har spist og bedre etter å hatt avføring eller luftavgang
      • Ofte endringer i avføringskonsistens
      • Man kan ha oppblåsthet
      • Man kan ha blod i avføringen
    • Magesår (ulcus ventriculi)
      • Vondt i magen, oftest sentralt i øvre del av i magen.
      • Ofte blir plagene bedre ved inntak av mat
    • Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
      • Vondt i magen. Oftest moderat til alvorlige, konstante smerter i øvre del av magen
      • Smertene kan føles som et strammende belte i øvre del av magen
      • Smertene kan stråle til ryggen
      • Ofte oppkast, kvalme og feber
    • Inneklemt brokk
      • Kraftige smerter i brokket
      • Kvalme og oppkast
      • Et brokk som ikke lar seg dytte på plass
    • Leverbetennelse (hepatitt)
      • Vondt i magen, oftest i øvre høyre del.
      • Sykdomsfølelse
      • Gulskjær i huden og i det hvite i øyet (gulsott)
      • Tretthet og vekttap
    • Miltskade kan oppstå etter støt mot venstre side av magen.
      • Smerter i venstre side av magen
      • Kan være utstrålende smerter mot venstre skulder/arm
      • Ofte er pasienten kvalm og uvel
    • Laktoseintoleranse betyr nedsatt evne til å fordøye laktose. Mat og drikke som inneholder laktose vil derfor kunne gi ubehag.
      • Mye luft i magen
      • Diaré og løs avføring
      • Noen blir kvalme
      • Symptomene kommer gjerne fra 15 minutter til 6 timer etter matinntak
    • Cøliaki fører til at mat som inneholder gluten lager en betennelsesreaksjon i tynntarmen.
      • Vondt i magen. Ofte diffuse magesmerter
      • Diaré
      • Mye luft i magen
      • Ofte tretthet og vekttap
    • Betente lymfeknuter i magen (mesenteriell lymfadenitt) har ofte samme type symptomer som ved blindtarmsbetennelse. Tilstanden kommer ofte i etterkant av en luftveisinfeksjon
      • Smerter i nedre høyre del av magen
      • Kvalme og oppkast
      • Ofte lett feber
    • Ileus er når det oppstår et passasjehinder i fordøyelsessystemet som gjør at tarminnholdet ikke kan passere.
      • Manglende eller redusert luftavgang og avføring
      • Utspilt mage
      • Kvalme og oppkast
    • Tarmslyng (volvulus) er når tarmen roterer rundt seg selv slik at tarminnhold ikke kan passere. Noen ganger kan også blodtilførselen til tarmen bli forhindret. Dette er en sjelden tilstand som oftest sees hos spedbarn og eldre.
      • Krampeaktige magesmerter
      • Utspilt mage
      • Forbigående avføringsvansker
    • Hjerteinfarkt vil som regel gi brystsmerter, men kan i enkelte tilfeller gi magesmerter
      • Som regel sitter magesmertene da øverst i magen
      • Smertene kan stråle til hals, kjeve/tenner og arm
      • Kan være ledsaget av oppkast, kvalme og tungpust
    • Sirkulasjonsstans i tarm (mesenteriell iskemi)
      • Plutselig innsettende magesmerter
      • Smertene kan ofte bli bedre i løpet av noen timer
      • Ofte vil man også få oppkast og diaré
      • Etter hvert vil tarmen dø på grunn av mangel på blodforsyning. Dette kan føre til at det blir hull på tarmen og kraftig betennelse. Dette gir sterke smerter, en spent buk, feber og blodforgiftning.

    Spesielt for kvinner

    • Cyste på eggstokkene trenger ikke gi symptomer, men kan bli smertefulle dersom de blir store eller dersom de sprekker.
      • Smerter i nedre del av magen, ofte på én side.
      • Smertene kan bli verre under eller etter samleie
      • Ofte oppblåsthet og hyppig vannlating
      • Endring i menstruasjonssyklus
      • Dersom en cyste sprekker vil det kunne føre til akutte smerter
    • Spontanabort
      • Smerter i nedre del av magen og korsryggen. Ofte likner smertene på menstruasjonssmerter
      • Blødning, klumper og utflod som kommer ut av skjeden
    • Svangerskap utenfor livmoren (ektopisk graviditet) forekommer hyppigere  ved tidligere graviditet utenfor livmoren, tidligere betennelse i eggleder og hos tidligere mage- og bekkenopererte.
      • Smerter nederst i magen, ofte på én side
      • Ofte uteblitt menstruasjon
      • Ofte blødning
      • Positiv graviditetstest
    • Bekkeninfeksjon skyldes vanligvis seksuelt overførebare sykdommer.
      • Smerter i nedre del av magen
      • Smerter og eventuelt blødning under eller etter samleie
      • Unormal utflod
      • Unormalt sterke menstruasjonssmerter
      • Feber
      • Kvalme
    • Endometriose er en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren.
      • Smerter nederst i magen
      • Smertene kan bli sterkere ved menstruasjon, seksuell omgang eller ved avføring

    Spesielt for menn

    • Overfylt urinblære (urinretensjon) er en tilstand der pasienten ikke får tømt blæren. Dette forekommer langt hyppigere blant menn.
      • Vil som regel gi sterke smerter nederst i magen.
    • Betennelse i blærehalskjertelen (prostatitt)
      • Sterke smerter nederst i magen og ofte utstråling til testikler
      • Ofte feber
    • Vridd testikkel (testistorsjon) er hyppigst blant unge menn.
      • Ofte kraftige smerter nederst i magen og ut i testiklene
      • Hoven testikkel

    Spesielt for barn og nyfødt

    De vanligste årsakene til at barn får vondt i magene er forstoppelse, tarminfeksjon og kolikk. Hos små barn kan magesmerter også være tegn på infeksjon et annet sted i kroppen, som for eksempel ørebetennelse.

    Mer sjeldne tilstander hos barn

    • Tarminvaginasjon er en tilstand som oftest rammer barn mellom 3 måneder og 3 år.
      • Kraftige smertefanfall med fullstendig fullstendig mellom anfallene
      • Det kan forekomme feber og kvalme
      • Det kan komme blodig slim ut fra barnets endetarm («bringebærgelé»)
    • Meckels divertikkel er en utposning på tynntarmen som forekommer hos ca 1% av befolkningen. For noen så vil dette kunne gi betennelse og blødning og skape problemer for tarmpassasjen. Hyppigst hos barn under 2 år. Kan gi et diffust symptombilde
      • Smerter i nedre, høyre del av magen
      • Noen har oppkast, feber og oppblåst mage
      • Mange er forstoppet

    Når ta kontakt med lege?

    Dersom du har vondt i magen, burde du ta kontakt med lege dersom smertene er akutt innsettende og kraftig. Dersom du har hatt vondt i magen i lang tid er det særlig viktig å ta kontakt med legen dersom du opplever:

    • Vektnedgang
    • Tap av matlyst
    • Sykdomsfølelse
    • Kvalme/oppkast
    • Blod eller slim i avføringen
    • Endret avføringsmønster

    Hva kan legen gjøre?

    Når du har vondt i magen og kommer til legen vil legen være opptatt av å skille mellom om det foreligger en farlig eller en ufarlig tilstand. Det er også avgjørende for legen å vite om det er en akutt oppstått situasjon, eller om smertene har vart over lengre tid.

    For å finne ut av hvorfor du har vondt i magen kan legen kunne stille spørsmål om:

    • Når smertene startet
    • Hvor brått smertene startet
    • Lindrende eller forverrende faktorer
    • Hvor smertene sitter og om det er utstråling
    • Hvor kraftige smertene er
    • Om smertene er konstante eller takvise
    • Om smertene kommer i forbindelse med mat
    • Om du ofte har hatt vondt i magen tidligere
    • Tidligere sykdommer eller kirurgi i magen
    • Hvilke medisiner du bruker
    • Arvelige tilstander
    • Bruk av alkohol og tobakk
    • Ditt kosthold

    Legen vil også kunne gjøre en klinisk undersøkelse. Dette kan blant annet innebære at legen kjenner og lytter på magen din, ser etter blod i endetarmen og tar blodprøver og eventuelt avføringsprøver. For kvinner kan det være aktuelt med en gynekologisk undersøkelse. Man kan også bli henvist til sykehus for å ta CT-bilder, ultralyd eller gjøre andre undersøkelser.

    For å lese mer om magesmerter og hvorfor man får vondt i magen kan du gå inn på helsenorge sine nettsider.

  • Brystkreft

    Brystkreft

    Hva er brystkreft?

    Brystkreft, på fagspråk cancer mammae, er den nest vanligste kreftformen på verdensbasis etter lungekreft.

    Det er nesten aldri mulig å peke på en bestemt årsak til at en kvinne får sykdommen. Det finnes flere former for brystkreft. Brystkreft er en fellesbetegnelse for kreft i brystet.

    Det er stor forskjell på undergruppene av sykdommen. Brystkreftpasienter som helhet har oftest god prognose, men noen mindre vanlige og mer alvorlige former trekker statistikken ned.

    Hva er årsaken til brystkreft?

    Bakgrunnen for at noen får brystkreft er multifaktoriell. Det vil si at sykdommen ikke skyldes én enkelt årsak. Det finnes faktorer som gir dårligere prognose og faktorer som virker beskyttende mot brystkreft.

    Livsstilsfaktorer som høy BMI, høyt alkoholforbruk og lite fysisk aktivitet er de viktigste risikofaktorene. Økende alder, familiehistorikk, østrogenforbruk, tidlig alder ved første menstruasjonsblødning (menarke) og sen overgangsalder (menopause) er andre risikofaktorer.

    Risikoen for å få brystkreft er mindre dersom man har født mange barn, føder første barn i ung alder, er fysisk aktiv, har normal BMI og man ikke røyker.

    Omtrent 10% av tilfellene med brystkreft har en arvelig genetisk årsak. Rundt 2% av brystkrefttilfeller skyldes mutasjoner i de kjente BRCA1 eller BRCA2-genene. Dette er gener som normalt sett skal beskytte mot kreft, men som i mutert tilstand ikke fungerer som de skal. Også menn kan få brystkreft, men dette er svært sjeldent.

    Symptomer og funn ved brystkreft

    • Kul eller hevelse i brystet
      • Vanlig problemstilling hos fastlegen. Fibroadenom, som er en godartet knute, er den hyppigste årsaken til nyoppdagede kuler i brystet
    • Inndragning i huden på brystene
    • Fargeendring eller utslett i huden på brystene eller brystvorter
    • Hudfortykkelse i bryst
    • Blodig sekresjon fra bryst
    • Nylig oppstått asymmetriske bryster

    Diagnostikk

    Dersom fastlegen eller annen lege mistenker brystkreft så kan pasienten henvises til et såkalt pakkeforløp. Denne henvisningen vil sendes til nærmeste brystdiagnostiske senter, som det finnes 16 av i Norge. Her vil det bli utført en klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og vevsprøve fra brystet. Dette kalles trippeldiagnostikk.

    For pasienter som har blitt godkjent til pakkeforløp gjelder det gitte tidsfrister for hvor lang tid det tar før diagnostikk og behandling skal starte. Pasienter som ikke oppfyller krav til pakkeforløp skal også utredes, men her gjelder ikke de samme tidsfristene.

    Av bildediagnostikk så kan det benyttes mammografi, ultralyd og MR. Mammografi brukes ofte hos kvinner over 25 år, mens ultralyd foretrekkes hos yngre pasienter. Av og til kombineres også de to undersøkelsene. MR kan også brukes, men er mindre brukt enn de to andre undersøkelsestypene. Dersom bildediagnostikken har funn kan det utredes videre med en vevsprøve.

    Videre kan det også i noen tilfeller gjøres genetisk undersøkelser dersom det mistenkes arvelig årsak til kreften.

    Behandling

    Behandlingen vil variere etter som hva slags undertype av brystkreft kvinnen har og hvor langt kreften har kommet. Kirurgisk behandling er likevel hjørnesteinen i behandlingen av de aller fleste typer av brystkreft.

    Kirurgien kan gjøres ved å fjerne brystet, men i dag er brystbevarende kirurgi førstevalget for de fleste pasienter. Dette vil si at man fjerner de ondartede forandringene, men lar brystet bli igjen. I noen tilfeller må man også fjerne lymfeknuter i armhulen. Pasienter som får fjernet hele brystet, såkalt mastektomi, vil få tilbud om å rekonstruksjon av brystet.

    Strålebehandling gis etter kirurgi til alle pasienter som har fått brystbevarende kirurgi. Hormonbehandling og cellegift er også tilleggsbehandling som gis til en del pasienter.

    Klassifikasjon og prognose

    Brystkreft er en kreftsykdom med god prognose sammenlignet med mange andre krefttyper. Prognosen vil likevel være avhengig av blant annet hva slags undertype av brystkreft det dreier seg om, om det er spredning til lymfeknuter og om det er spredning til andre steder i kroppen.

    Videre oppfølging

    Kvinner med gjennomgått brystkreft må følges opp. Oppfølgingen blir ofte tilpasset den enkelte og vil planlegges av legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset. Fastlegen får ofte et tidlig ansvar i forbindelse med oppfølging.

    Mer informasjon om brystkreft: