Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Medisiner mot angst

Førstevalget for behandling av angstlidelser er samtaleterapi, men noen pasienter kan ha godt utbytte av å kombinere samtaler og medisiner. Medisiner kalt SSRI er førstevalget for medisinsk angstbehandling

Medisiner mot angst – sammendrag

  • Førstevalget for behandling av angstlidelser er kognitiv atferdsterapi
  • Antidepressive legemidler kalt SSRI er førstevalg og SNRI er andrevalg i medisinsk behandling av angstlidelse
  • Benzodiazepiner har en begrenset plass i behandlingen av angstlidelser da disse legemidlene lett fører til avhengighet og bivirkninger
  • Andre medisiner som også kan brukes ved angstlidelser er betablokkere, antihistaminer og epilepsimedisiner

Hva er angst?

Angst er en normal reaksjon på situasjoner som oppleves stressende eller farlige. For noen så vil angsten kunne ta overhånd og man vil kunne utvikle en angstlidelse.

En angstlidelse vil kunne redusere livskvaliteten og gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen. Det finnes en rekke forskjellige angstlidelser. Du kan lese om disse i vår oversikt.

Behandling av angst

Dersom angsten ikke er for sterk og ikke påvirker funksjonsnivået i noen særlig grad, kan generelle råd og informasjon om angsten ofte være tilstrekkelig. Men ofte vil det også være nødvendig med samtaleterapi. Samtaleterapien kan gjøres i regi av fastlegen, en kognitive terapeut eller man kan få henvisning til en psykolog eller psykiater.

Den best dokumenterte behandlingen mot angst er kognitiv atferdsterapi. Kort fortalt er kognitiv atferdsterapi en type samtaleterapi der behandleren hjelper pasienten å endre uhensiktsmessige tankemønstre og atferd. Ofte er kognitiv terapi alene tilstrekkelig, men spesielt ved kombinasjon av angst og depresjon kan legemidler med fordel legges til. Effekt av legemidler er ofte bedre jo mer alvorlig angsten er.

Medisiner mot angst bør ikke benyttes alene, men alltid kombineres med samtaleterapi. Resten av denne artikkelen vil handle om den medisinske behandlingen av angstlidelser.

Hvilke medisiner mot angst brukes?

Medisiner mot angst, i kombinasjon med samtaleterapi og avspenningsteknikker kan være til hjelp for mange som sliter med en angstlidelse. Det er flere typer medisiner som kan brukes for å behandle angst. De ulike medisinene har forskjellig virkningsmekanisme. Hvilke medisiner som velges, vil avhenge av hva slags type angst man har, individuelle forhold og pasientens egne ønsker.

Mange medisiner mot angst, ble opprinnelig laget for å behandle annen type sykdom. Men man så at disse legemidlene også hadde effekt ved angstlidelser.

Alle medisiner mot angst har bivirkninger. Det er derfor viktig at man som pasient er klar over disse før man starter behandlingen. Legen din vil kunne gi deg mer informasjon om dette.

Vanlige medisiner mot angst

Eksempler på navn på medisiner mot angst
Antidepressive legemidler (SSRI)Cipralex, Cipramil, Fluoxetin
Antidepressive legemidler (SNRI)Effexor, Cymbalta
Benzodiazepiner (beroligende) Sobril, Stesolid, Valium, Vival, Xanor
Medisiner som roer hjerterytmen (betablokkere)Pranolol
EpilepsimedisinerLyrica
AllergimedisinerVallergan

Antidepressive legemidler

  • Selektive serotonin reopptaks-hemmere (SSRI) er det medisinske førstevalget ved mange angstlidelser. Det kan ta tid før preparatet begynner å virke. Ofte må man forvente minst 2-4 uker før man ser effekt. SSRI virker ved å øke konsentrasjonen av signalstoffer serotonin i hjernen
  • Selektive noradrenalin reopptaks-hemmere (SNRI). SNRI vil ofte være andrevalget i behandlingen av angstlidelser.
Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er en gruppe medikamenter som virker muskelavslappende, angstdempende og sløvende. Om de blir brukt riktig er benzodiazepiner medisiner med god effekt og med få bivirkninger. Medisinene kan ha merkenavn som for eksempel Valium, Vival, Sobril, Rivotril, Stesolid eller Xanor.

Benzodiazepiner virker raskt (innen 30- 60 minutter) og varer noen timer. Den store ulempen med benzodiazepiner er at de medfører et betydelig avhengighetspotensial. Dessuten svekkes læringsevnen, som gjør at det kan bli vanskeligere å få effekt av samtaleterapi.

Benzodiazepiner skal derfor som regel bare brukes for akutt demping av angsten eller i en oppstartsperiode inntil SSRI begynner å virke, maks 2-4 uker.

Betablokkere

Propranolol kan vurderes ved sosial angst eller som et ledd i eksponeringsbehandling. Medisinen virker ved å roe ned hjertefrekvensen og gjør derfor at man føler seg roligere. Man kan bruke betablokker i forkant av en situasjon som man vet vil føre til kraftig hjertebank og dermed utløse angst. Betablokkere er egentlig en hjertemedisin.

Antihistaminer

Antihistaminer var opprinnelig ikke en medisin mot angst, men en allergimedisin. Antihistaminer kan ha angstdempende og søvnfremkallende effekter. Antihistaminer regnes som ikke-avhengighetsskapende medisiner, men de skal allikevel ikke bruke over lang tid.

Epilepsimedisiner

Enkelte epilepsimedisiner kan ha en angstdempende effekt. Lyrica er antiepileptikum som i dag brukes ved generalisert angstlidelse.

Råd om nedtrapping

Fastlegen din eller psykiateren din kan gi deg råd om nedtrapping dersom du føler at du har blitt avhengig av angstdempende legemidler, eller vil slutte etter en tids bruk. Det kan være farlig å slutte brått hvis du har brukt medisiner mot angst over mange måneder. En langsom nedtrapping er den mest forsvarlige måten å avslutte en slik behandling på.

Hvordan mestre angst uten bruk av legemidler?


Dersom du er plaget med angst kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen sin. En god fastlege eller en annen samtalepartner, råd og støtte kan være nok til å komme over en krisereaksjon, men dersom plagene er for store kan man be om henvisning til psykolog eller psykiater. Et familierådgivningskontor være til hjelp hvis angstproblemene har sammenheng med familiesituasjonen.

Hvordan få resept?

Medisiner mot angst er reseptbelagt. Dette vil si at du må få resept av enten fastlege eller psykiater.

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

  • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en
  • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere
  • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.