Medisiner mot angst brukes når samtaleterapi alene ikke gir god nok bedring, eller når angsten er sterk eller kombinert med depresjon. Antidepressive legemidler av typen SSRI er førstevalget. Beroligende midler (benzodiazepiner) virker raskt, men gir lett avhengighet og har derfor en begrenset plass.
Kort fortalt om medisiner mot angst
- Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen. Medisiner bør kombineres med samtaleterapi, ikke brukes alene.
- SSRI er førstevalg og SNRI andrevalg. Effekten kommer vanligvis etter 2–4 uker.
- Benzodiazepiner er B-preparater og skal bare brukes kortvarig.
- Pregabalin, antihistaminer og betablokkere kan brukes i bestemte situasjoner.
- Ingen medisiner mot angst bør stoppes brått uten avtale med legen.
Hva er angst?
Angst er en normal reaksjon på situasjoner som oppleves truende eller stressende. Når angsten blir sterk, varer lenge eller kommer uten grunn, kan det utvikle seg til en angstlidelse som går ut over hverdagen. Eksempler er generalisert angstlidelse, panikklidelse, sosial angst, tvangslidelse (OCD) og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Du kan lese mer i oversikten over angstlidelser.
Behandling av angst
Ved lettere angst kan informasjon om hvordan angst virker, og råd om å møte det man frykter, være nok. Ofte trengs samtaleterapi hos fastlegen, en kognitiv terapeut, psykolog eller psykiater. Kognitiv atferdsterapi hjelper deg å endre tankemønstre og atferd som holder angsten ved like, blant annet gjennom eksponering for det du unngår.
Legemidler har best effekt ved alvorlig angst og når angst og depresjon opptrer sammen. Kombinasjonen av terapi og medisin gir mindre risiko for tilbakefall når medisinen seponeres (avsluttes), enn medisin alene.
Hvilke medisiner mot angst brukes?
Valget avhenger av hvilken angstlidelse du har, andre sykdommer, tidligere erfaring med legemidler og dine egne ønsker. Mange av legemidlene ble først utviklet mot andre sykdommer, som depresjon, epilepsi eller allergi. Alle har bivirkninger, og de samme virkestoffene selges ofte under flere merkenavn.
Vanlige medisiner mot angst
| Legemiddelgruppe | Virkestoff (eksempler på merkenavn) | Viktigste ulemper |
|---|---|---|
| Antidepressive legemidler (SSRI) | escitalopram (Cipralex), sertralin, paroksetin, fluoksetin, citalopram | kvalme, økt uro i starten, seksuelle bivirkninger |
| Antidepressive legemidler (SNRI) | venlafaksin (for eksempel Efexor), duloksetin (for eksempel Cymbalta) | omtrent som SSRI |
| Benzodiazepiner (beroligende) | oksazepam (Sobril), diazepam (Valium, Stesolid, Vival), alprazolam (Xanor), klonazepam (Rivotril) | avhengighet, sløvhet, svekket hukommelse og læring |
| Epilepsimedisin | pregabalin (for eksempel Lyrica) | svimmelhet, søvnighet, avhengighet |
| Antihistaminer | hydroksyzin (Atarax), alimemazin (Vallergan) | døsighet dagen etter, munntørrhet, vektøkning |
| Betablokkere | propranolol (for eksempel Pranolol) | demper bare kroppslige symptomer |
Antidepressive legemidler (SSRI og SNRI)
SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) øker mengden av signalstoffet serotonin i hjernen. De er førstevalget ved de fleste angstlidelser, blant annet generalisert angst, panikklidelse, sosial angst, PTSD og OCD. SNRI (serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere), som venlafaksin og duloksetin, er vanligvis andrevalget. Ingen av gruppene gir avhengighet slik benzodiazepiner gjør.
Effekten kommer gradvis, vanligvis etter 2–4 uker, ved OCD ofte etter 10–12 uker. De første ukene kan angsten bli verre før den blir bedre. Ved bedring anbefales det å fortsette i minst 6 måneder for å redusere risikoen for tilbakefall.
Vanlige bivirkninger er kvalme (går ofte over etter 1–2 uker), hodepine, svette, søvnforstyrrelser og økt uro i starten. Omtrent halvparten får seksuelle bivirkninger, og mange opplever at følelsene blir avflatet. Sjeldnere bivirkninger er lavt natrium i blodet hos eldre, økt blødningsrisiko sammen med betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs) og påvirkning av hjerterytmen. Hos personer under 25 år er antidepressiver forbundet med økt risiko for selvmordstanker i starten av behandlingen.
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner virker angstdempende, sløvende og muskelavslappende, og effekten kommer raskt. Ulempen er at toleranse og avhengighet kan utvikles allerede etter 2–4 uker, også ved vanlige doser. De svekker dessuten hukommelse og læring, noe som kan gjøre samtaleterapi mindre effektiv. Andre bivirkninger er døsighet, ustøhet og fallfare, særlig hos eldre.
Benzodiazepiner brukes derfor bare kortvarig: ved akutt, sterk angst, ved enkelte fobier eller som bro de første ukene før et SSRI begynner å virke. Det bør være en klar avtale om nedtrapping fra starten. De fleste benzodiazepiner er B-preparater med egne regler for utskrivning, bilkjøring og reise – les mer om A-, B- og C-preparater.
Betablokkere
Propranolol er egentlig en hjertemedisin. Den demper kroppslige angstsymptomer som hjertebank, skjelving og svette, men ikke selve bekymringen. Propranolol kan vurderes ved sosial angst, sceneskrekk eller som støtte under eksponeringsbehandling, og tas da før situasjonen. Betablokkere brukes ikke ved langvarig angst, og legen må vurdere om de passer med andre sykdommer du har.
Antihistaminer
Antihistaminer er opprinnelig allergimedisiner og virker beroligende og søvndyssende. Hydroksyzin er det eneste rene antihistaminet som er godkjent mot angst. De gir ikke avhengighet, men kan gi døsighet dagen etter, munntørrhet og vektøkning, og de bør ikke brukes over lang tid.
Epilepsimedisiner
Pregabalin er godkjent mot generalisert angstlidelse hos voksne og brukes gjerne når SSRI og SNRI ikke har hjulpet. Pregabalin kan gi svimmelhet og søvnighet og har en viss risiko for avhengighet. Det er derfor et B-preparat.
Andre legemidler
Ved manglende effekt av førstevalgene kan legen vurdere for eksempel kvetiapin (et antipsykotikum) eller mirtazapin, særlig ved samtidige søvnvansker. Dette er legemidler med flere bivirkninger, og valget gjøres ofte i samråd med spesialist.
Medisiner mot angst og alkohol, graviditet og bilkjøring
- Alkohol: Alkohol forsterker sløvheten fra benzodiazepiner, pregabalin og antihistaminer. Sammen med benzodiazepiner eller opioider kan det gi farlig pustepåvirkning. Også ved SSRI frarådes alkohol.
- Andre legemidler: SSRI og SNRI skal ikke kombineres med andre serotonerge midler uten legens vurdering, fordi det kan gi serotonergt syndrom (forvirring, feber, muskelrykninger og rask puls).
- Graviditet og amming: SSRI ser ikke ut til å øke risikoen for store misdannelser, og effektiv behandling videreføres ofte. Benzodiazepiner bør unngås over tid i svangerskapet. Snakk med legen før du blir gravid, og ikke slutt brått på egen hånd.
- Bilkjøring: Benzodiazepiner, pregabalin og antihistaminer kan svekke kjøreevnen, og bare enkelte er forenlige med helsekravene for førerkort. Legen skal vurdere om du kan kjøre.
Råd om nedtrapping
Ingen medisiner mot angst bør stoppes brått etter lengre tids bruk. Rundt 3 av 10 som slutter med et SSRI, får seponeringssymptomer som svimmelhet, irritabilitet, kvalme og «elektriske støt»-følelser. Dette går som regel over i løpet av dager til tre uker og kan forebygges ved å trappe ned over flere uker.
Brå stopp av benzodiazepiner kan gi økt angst, søvnvansker, uro og i verste fall kramper eller delirium (akutt forvirring). Nedtrappingen bør skje langsomt etter en plan. Føler du at du har blitt avhengig, eller vil du slutte, kan fastlegen eller psykiateren lage en plan sammen med deg.
Hvordan mestre angst uten bruk av legemidler?
- Møt gradvis situasjoner du unngår. Unngåelse holder angsten ved like.
- Vær fysisk aktiv. Trening har dokumentert effekt ved generalisert angst.
- Prøv avspenningsøvelser og pusteteknikker.
- Reduser alkohol og andre rusmidler, og prioriter søvn og et sunt kosthold.
- Snakk med noen du stoler på. Et familievernkontor kan hjelpe hvis angsten henger sammen med familiesituasjonen.
De fleste naturmidler mot angst mangler dokumentert effekt. Fortell legen hvis du bruker slike midler.
Hvordan få resept på medisiner mot angst?
Alle medisiner mot angst er reseptbelagte. Du må få resept fra fastlegen, psykiater eller annen lege som har vurdert deg. For benzodiazepiner og pregabalin gjelder strengere regler for mengde og utlevering. Har du spørsmål om behandlingen, kan du også ta en videokonsultasjon med lege.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt fastlegen hvis angsten går ut over jobb, skole eller relasjoner, hvis du får bivirkninger, eller hvis du vil endre eller slutte med medisinen.
Har du tanker om å ta livet ditt, kontakt lege eller legevakt (116 117) samme dag. Ved akutt fare: ring 113. Ring også 113 ved mistanke om overdose eller ved sterk sløvhet og pustevansker etter inntak av beroligende midler.
Ofte stilte spørsmål om medisiner mot angst
Hva er den beste medisinen mot angst?
Det finnes ingen medisin som er best for alle. SSRI er førstevalget ved de fleste angstlidelser, og legen velger ut fra hvilken angstlidelse du har og andre forhold.
Blir man avhengig av medisiner mot angst?
Benzodiazepiner og pregabalin kan gi avhengighet. SSRI, SNRI og antihistaminer gir ikke avhengighet, men SSRI og SNRI kan gi seponeringssymptomer hvis du slutter brått.
Hvor lang tid tar det før medisiner mot angst virker?
SSRI og SNRI virker vanligvis etter 2–4 uker, mens benzodiazepiner virker i løpet av kort tid.
Hvor lenge må jeg bruke medisin mot angst?
Ved god effekt anbefales vanligvis minst 6 måneder etter at du er blitt bedre, og ved PTSD og OCD ofte minst ett år.
Finnes det reseptfrie medisiner mot angst?
Nei, legemidler med dokumentert effekt mot angstlidelser er reseptbelagte. De fleste naturmidler har ikke dokumentert effekt.
Oppsummering
Samtaleterapi er grunnmuren i angstbehandling, og medisiner bør brukes i tillegg, ikke i stedet. SSRI er førstevalget, mens benzodiazepiner bare bør brukes kortvarig på grunn av avhengighetsfaren. Les mer om escitalopram i artikkelen om Cipralex, eller finn flere artikler om legemidler.
Kilder:
- Norsk legemiddelhåndbok: Angstlidelser
- Norsk legemiddelhåndbok: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)
- Norsk legemiddelhåndbok: Benzodiazepiner
- NHI.no: Behandling av angst
- Felleskatalogen: Lyrica (pregabalin) – pakningsvedlegg
- Psykiatri (fagkompendium)
- Farmakologi (fagkompendium)
Sist oppdatert 5. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.

