Det kan være mange årsaker til man får vondt i pungen eller testiklene. Ofte er årsaken helt ufarlig, mens andre ganger kreves det umiddelbar behandling. Smertene kan oppstå i løpet av minutter eller kan komme snikende over dager og uker. Det er viktig å finne årsaken til nyoppståtte smerter i pung/testikler fordi mange tilstander er avhengig av rask behandling.

Anatomi

Testiklene er to eggformede strukturer som er omtrent 3-5 cm lange, 3cm brede og 3 cm dype. Testiklene henger ned og er separert av en skillevegg inne i pungen. Rett i overkant av hver testikkel er det en avlang liten kjertel kalt bitestikkelen (epididymis). Testiklene har som oppgave å produsere sædceller og det mannlige kjønnshormonet testosteron.

Symptomer

Smerter i testiklene kan oppstå akutt eller de kan komme snikende. Man kan ha smerter i den ene eller begge testiklene. Det er ikke uvanlig at smerter i pungen kan vare i både timer og dager. Smertene i testiklene kan også komme fra andre steder i kroppen, som for eksempel lysken eller magen. I så fall kalles smertene refererte smerter. Det er ikke uvanlig at man kan få svært vondt i pungen, da testiklene har svært mange føle-nerver. Andre symptomer som kan oppstå samtidig som smerter er:

• Blåmerker. Dersom du har skadet testiklene.
• Kvalme og oppkast
• Hovne testikler
• Feber
• Vannlatingsproblemer. Nyrestein kan føre til hyppigere vannlating, blod i urinen eller brennende smerter ved urinering.

Risikofaktorer

Gutter og menn i alle aldere kan få vondt i pungen. Men man har høyere risiko dersom man driver med full-kontakt-idrett eller tungt fysisk arbeid.

Årsaker

Vanlige årsaker til at man får vondt i pungen/testiklene

• Testistorsjon. Testistorsjon er et resultat av vridning av testikkelstrengen, og fører til nedsatt blodtilførsel til testikkelen. Tilstanden sees oftest i tenårene, men kan ramme alle aldersgrupper. Typisk får man akutt innsettende smerter, ofte ensidig hevelse og en oppheist testikkel. Barn kan ofte referere tilstanden som «vondt i magen». Ofte er testistorsjon ledsaget av kvalme, og barn kan fremtre som syke. Tilstanden skal behandles med kirurgi umiddelbart da testikkelen vil kunne dø innen 4-6 timer dersom ingen ting blir gjort

• Kroniske smerter eller uten kjent årsak. Noen ganger er det ikke mulig å finne én spesifikk årsak til testikkelsmertene. Noen vil ha vondt i pungen over lang tid, der man selv etter bred utredning ikke klarer å finne en forklaring til hva som gir smerter.

• Torsjon av appendix testes. Er en tilstand som er vanligst i før-pubertal alder. Symptomene er ofte like som ved testistorsjon, det vil si akutt innsettende smerter, og ofte kvalme og oppkast. I tidlig fase etter at smertene har oppstått kan det ofte kjennes og sees en smertefull blåsvart kul som sees gjennom huden i pungen. Etter hvert vil det komme hevelse i pungen. Sykdommen er selvbegrensende og smertene vil avta etter hvert, men behandles ofte med betennelsesdempende medisiner (NSAIDS).

• Spermatocele. En tilstand der det dannes væskefylte lommer i tilknytning til bitestikkelen. Tilstanden er relativt vanlig, er ikke ondartet og som regel ikke smertefull. Dersom spermatocelet blir stort kan det forårsake smerter. Tilstanden er ufarlig, og det er sjelden behov for behandling.

• Hydrocele. Kan forekomme dersom det bygges opp væske rundt testiklene. Tilstanden er relativt vanlig og kan av og til bli smertefull. I noen tilfeller kan det også dannes infeksjon i hydrocelet.

• Varikocele. Et varicocele er en ansamling av unormalt store vener som ligger tilknyttet til testikkelen. Disse store venene kan forårsake ubehag i testiklene, særlig i forbindelse med fysisk aktivitet. Smertene vil ofte lindres av å ligge ned. I noen tilfeller kan varikoceler gjøre det vanskeligere å få barn, og vil av og til bli behandlet kirurgisk.

• Traume. Slag mot pungen kan føre til ekstremt sterke smerter og gangvansker. Tilstanden trenger vanligvis ikke behandling utover smertestillende og eventuelt bruk av susp ved stor hevelse.

• Lyskebrokk eller lårbrokk. Skyldes en utposning gjennom et svakt sted i bukveggen. Lyskebrokk er vanligst hos gutter, mens lårbrokk er vanligst blant voksne, ofte overvektige kvinner.

• Epidydemitt. Epididymitt er en betennelse i bitestikkelen. Epidydemitt forekommer blant menn i alle aldersgrupper. Hos unge er tilstanden ofte assosiert med kjønnssykdommer, mens hos eldre menn er tilstanden oftest assosiert med urinveisproblematikk og forstørret prostata. Tilstanden utvikler seg ofte over flere dager. Ofte har pasienten feber og nedsatt allmenntilstand.

• Orkitt. Sjelden tilstand som skyldes betennelse av en eller begge testikler. Kan være forårsaket av infeksjon (bakterier eller virus).

• Nyrestein. Nyrestein er en relativt vanlig tilstand som ofte er svært smertefull. Tilstanden forekommer oftere når man er dehydrert. Steiner kan sette seg fast i urinlederne (rørene som drenerer urin fra nyre til blære). Tilstanden kan føre til at man får vondt i pungen, nederst i rygge og i lysken.

• Akutt idiopatisk skrotalt ødem. En tilstand som er vanligst hos små barn. Ofte preget av svært hovne testikler, uten at barnet har veldig vondt i pungen. Tilstanden går som regel over av seg selv innen noen dager.

Uvanlige årsaker til at man får vondt i pungen/testiklene

• Testikkelkreft. Normalt sett vil man finne en uøm kul i pungen, men smerter kan også forekomme.

• Fournier´s gangren. Er en sjelden tilstand med høy dødelighet. Skyldes en svært aggeresiv infeksjon i underlivsområdet.

Når burde jeg oppsøke lege?

Dersom du plutselig får vondt i pungen/testiklene eller du har smerter som ikke går over burde du oppsøke lege. Oppsøk alltid lege dersom du har en kul eller klump i pungen.

Diagnostikk

Det er viktig for legen å ta en god sykehistorie og å gjøre en god klinisk undersøkelse for å finne ut hvorfor du har vondt i pungen. Blant de viktigste undersøkelsene er ultralyd av testiklene. Ved testistorsjon vil legen i noen tilfeller være så sikker på diagnosen at man går direkte til operasjonsbordet for å unngå forsinkelsen en ultralydundersøkelse vil gi.

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen kan det ofte være lurt å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

• Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 

• Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

• Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
  • Hva kan årsaken være?
  • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
  • Hvilke undersøkelser trengs?