Tett nese hos voksne

Innledning

Tett nese er noe de fleste vil ha fra tid til annen. For de fleste vil en tett nese skyldes forkjølelse eller allergi, og gå over i løpet av kort tid. Andre vil oppleve langvarig nesetetthet som går ut over livskvalitet og funksjonen i hverdagen.

Les også vår artikkel om tett nese hos barn.

Nesens funksjon

Nesen filtrerer, fukter og varmer opp luften vi puster inn. Hvis nesen er tett har vi heldigvis munnen å puste med, men luftkvaliteten som når lungene blir vesentlig dårligere ved munnpusting. Tett nese fører til at man begynner å puste med munnen som vil tørke ut slimhinner i munn og svelg.

Nesen har en naturlig syklus der den ene siden er mer åpen enn den andre. Vekslingen skjer ca. hver 4. time og er et normalfenomen. Ved forkjølelse vil man merke dette ekstra godt, da slimhinnene i nesen blir hovne og gjør at nesen blir tettere. Nesen kan bli trangere i liggende stilling på grunn av høyere vevstrykk i flatt leie.

Nesens oppbygning

Byggestenene i nesen er slimhinne, brusk og ben. Disse tre komponentene kan alle bidra til å gjøre nesen tett.

Slimhinnene

Neselimhinnene kan alene gi tett nese ved at de hovner opp, enten midlertidig ved f.eks forkjølelse  eller bihulebetennelse, eller mer varig som ved allergi.

Slimhinnene kler alle strukturer innvendig i nesen og kommuniserer med bihulene gjennom trange kanaler til kjeve og pannebihuler. Slimhinnene har et svampaktig vev, hvor blodgjennomstrømningen reguleres av nervesystemet. Dette vevet er ikke ulikt det man finner i kjønnsorganene.

I slimhinnene er det hårceller (cilier) som er knyttet til små muskelceller som aktivt beveger seg i en bestemt retning for å transportere ut overskudd av slim, støvpartikler, virus og bakterier som vi puster inn.

Nesens skillevegg

Brusken som skiller de to neseborene (skilleveggen) kan bli skjev. Dette vil kunne føre til tett nese. Skilleveggen består av brusk fortil og ben i bakre del. Skilleveggen er sjelden helt rett, og får seg ofte en trøkk under fødselen. Senere i livet kan skilleveggen vokse seg mer skjev, eller bli slått skjev ved harde støt eller skader. 

Nesemuslingene

Beinet i nesemuslingene kan være forstørret, og føre til tett nese.
På sideveggene i nesen er det tre par, såkalte nesemuslinger (concha). Nesemuslingene gjør at sideveggene i nesen får samme funksjon, og ser ut ut som overflaten på en radiator. Ved å øke overflaten vil mest mulig luft komme i kontakt med slimhinnene.

Symptomer

Tett nese er et svært vanlig symptom også i den voksne befolkningen. Alle opplever fra tid til annen å bli tett i nesen i forbindelse med forkjølelse. Men for noen så vil tett nese være et langvarig problem som går ut over livskvalitet. Det er da viktig å oppsøke lege for å finne mulige underliggende årsaker.

Målet med all behandling er å få åpnet nesen, men samtidig skal ikke nesen være for åpen. Nesen skal være passelig trang slik at lufta møter motstand, som skaper turbulens. Dersom neseåpningene blir for åpne vil lufta passere hurtig og rett fram som i et rør og gi tørrhet og problematisk skorpedannelse som resultat. 

Så langt man kan prøver man å behandle tett nese uten operasjon.

For å finne ut hva årsaken til den tette nesen kan være tar man utgangspunkt i flere spørsmål:

Hvor lenge har du hatt tett nese?
• Kortvarig – tyder på forkjølelse
• Langvarig,v konstant – tyder på mekanisk obstruksjon
• Langvarig, kommer og går – kan ofte være allergisk betinget

Samtidige tegn på luftveisinfeksjon?
Dersom du er tett i nesen samtidig som noen av de underlistede symptomene kan det tyde på at du har en pågående forkjølelse/luftveisinfeksjon.
Snørr, nysing, hoste, øyekatarr.

Puss eller blodig sekret fra nesen?
Skyldes ofte bihulebetennelse

Vanlige årsaker

• Forkjølelse. Vanlige symptomer er vondt i halsen, nysing og rennende nese. Hodepine og frysninger er ikke uvanlig. Virusinfeksjoner går tilbake av seg selv og skal ikke behandles med antibiotika. Dersom det er snakk om en bakteriell infeksjon vil det i noen tilfeller være nødvendig med antibiotika.

• Bihulebetennelse, akutt. Typiske symptomer opptrer raskt og er typisk nesetetthet, rennende nese. Pressende smerter i hode/ansikt og reduksjon av luktesans. Skyldes i 95% av tilfellene virusinfeksjon i nese-bihuleslimhinner. Dette fører til at passasjen mellom bihuler og nesen tettes. Tilstanden behandles med smertestillende medisiner og slimhinneavsvellende behandling. Antibiotika kan vurderes ved varighet over en uke, kraftige symptomer eller puss fra nesen.

• Bihulebetennelse, kronisk. Typiske symptomer er rennende nese, vondt i ansiktet, tett nese og tap av luktesans. Kroniske bihulebetennelser kan forplante seg og føre til slimhinnehevelse i nesa. Tilstanden vedlikeholdsbehandles ofte med steroidnesespray. Annen behandling som kan være aktuelt er saltvannsskylling, steroidtabletter eller kirurgi. Tannrøtter som stikker opp i bihulene kan bli betente og således kan tannlege være nødvendig for å behandle en tett nese. 

• Allergi. Skyldes en overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor stoffer man ikke tåler. Typiske symptomer er kroniske plager med sesongvariasjon ved høysnue. Ved astma vil støvpartikler og pollen føre til lokal irritasjon og tett nese. Ofte vil man i tillegg også ha milde allmennsymptomer og rennende øyne. Ofte vil også andre i familien være rammet. Undersøkelser hos legen inkluderer allergitesting og en undersøkelse av nese og hals. Beste behandling er å unngå eksponering mot det man ikke tåler, som for eksempel støv eller kjæledyr. Effektiv behandling kan gjøres med tabletter kalt antihistaminer, kortisonholdig nesespray og eventuell allergivaksinering, men dette krever lang behandlingstid (flere år).

• Ikke allergisk rhinitt. Kan skyldes en rekke årsaker. Felles for de fleste typene er at medikamentell behandling sjelden har særlig effekt. Livsstilsråd er det viktigste en kan bidra med. Steroidholdig spray eller pulver til inhalasjon kan prøves, det kan også intranasale antihistaminer og ipratropium. Slimhinneavsvellende spray bør brukes ved akutte forverrelser, f.eks. ved forkjølelse, spesielt hos pasienter som plages med residiverende sinusitter Hormonindusert, som ved graviditet.


• Nesepolypper som kan oppstå av forskjellige grunner kan ofte også behandles effektivt ved kortisinholdig nesespray, eller operativ fjerning. Lokale steroidholdige preparat kan være effektive

• Overforbruk av avsvellende nesespray. (rhinitis medicamentosa) En nokså vanlig årsak til tett nese. Viktig å slutte å bruke nesesprayen med en gang. eventutelt bruk av kortison og eller slimhinneavsvellende tabletter. Man skal ikke bruke avsvellende nesespray mer enn 10 dager i strekk.

• Skjev neseskillevegg er en vanlig årsak til tett nese. Man opplever tett nese fordi skilleveggen kan bli så skjev at det ene neseløpet blokkeres. Dette kan vanligvis korrigeres med et inngrep hvor skilleveggen løsnes og flyttes mot  midten. Dette er et rutineinngrep ved alle øre-nese-halsavdelinger. Resultatene etter slik kirurgi er gode, og bedre jo  skjevere utgangspunktet er. 

• Storrøykere vil svært ofte oppleve kronisk tett nese.

Sjeldne årsaker

• Enkelte medisiner. Hjertemedisiner som betablokkere, enkelte typer medisiner brukt ved depresjon (trisykliske antidepressiva), og betennelsesdempende medisiner (NSAIDS) kan i enkelte tilfeller bidra til tett nese

• Godartede og ondartede svulster. Som ellers i kroppen kan det også oppstå godartede eller ondartede svulster utgått fra nese eller bihuler,  spesielt er man oppmerksom på dette ved oppstått ensidig tetthet.

• Forstørrede nesemuslinger. Nesemuslingenes benede kjerne være forstørret, eller være som som små ballonger, som kan åpnes eller reduseres i størrelse ved et inngrep.

• Andre sjeldne sykdommer som: Sarkoidose, Granulomatøs polyangiitt (Wegeners granulomatose), Eosinofil granulomatose med polyangiitt  (Churg- Strauss syndrom)

Hva du kan gjøre selv

Det finnes flere tiltak man kan gjøre selv for å holde nesen åpen. Blant de viktigste tingene du kan gjøre er:

• Slutt å røyke
• Drikk mye vann. Dette hjelper med å fortynne slimet i nesen.
• Kjøp en luftfukter. Å øke luftfuktigheten hjemme gjør at slimhinner i nese og bihuler blir mindre irritere. Dessuten kan slimet i nesen bli tynnere som gjør at det er lettere å blåse nesen. Dersom neseslimhinnene blir for tørre vil dette føre til betennelse og økt irritasjon som gjør nesen enda tettere.
  

Tett nese og søvn

Tett nese kan føre til at man sover dårligere om natten, som gjør at man blir trøtt på dagtid. Tips for å sove bedre er:

• Pusse nesen rett før du skal legge deg
• Sov med hodet hevet
• Nesebøyler/nesestrips
• Litt kaldt soverom. 19–20 grader er ideelt
• Bygg opp med puter for å heve hodet og overkroppen. Dette kan særlig være til hjelp dersom man også har problemer med snorking.
• Ligge på siden i senga, med det tette neseboret øverst. Da vil det tette neseboret ofte åpne seg, men ikke langvarig. Man må derfor ofte snu seg frem og tilbake til man faller i søvn.
• Ta allergimedisinene på kvelden

Nesedråper

Det finnes to forskjellige typer nesedråper, slimhinneavsvellende- og saltvannsnesedråper.

• Saltvannsdråper kan brukes til å skylle bort eller fjerne slim og skorper i nesen. Hos mange kan dette være tilstrekkelig for å bedre en tett nese. Denne typen nesedråper kan brukes så mye man vil og bør alltid prøves først.
• Slimhinneavsvellende nesedråper inneholder virkestoffene xylometazolin eller
  oxymetazolin. Disse nesedråpene motvirker at neseslimhinnene sveller ut. Dermed dannes det også mindre slim. Man burde ikke bruke slimhinneavsvellende nesedråper lengre enn 5 dager i strekk. Og det bør gå minst 14 dager mellom hver periode man bruker de. Overforbruk kan være skadelig å føre til kronisk nesetetthet. Barn og voksne bruker forskjellige styrke. Les alltid pakningsvedlegg før bruk. Bør ikke brukes av barn yngre enn 6 år uten samråd med lege.

Når oppsøke lege?

Nesetetthet går oftest over av seg selv, men dersom du opplever å ha kronisk tett nese, eller tett nese i lang tid (gjerne i mer enn 1-2 uker) med kraftige symptomer, bør du kontakte din lege. Føler du at du alltid er tett i nesen, kan det nemlig dreie seg om noe mer alvorlig enn et typisk forkjølelsesvirus, hvilket krever særskilt behandling. Oppsøk også lege:

• Dersom du er tett på bare ett nesebor. Ved ensidig nesetetthet burde man undersøkes av en øre-nese-hals-lege. Dette for å utelukke kreft, selv om det ofte bare kan være snakk om en skjev nesevegg.

• Dersom du har slått nesen. Ved slag mot nesen kan neseskilleveggen ta skade. Det er da viktig å oppsøke lege

• Ved påvirket allmenntilstand

• Ved betydelig eller vedvarende rennende nese

• Ved puss eller blodig sekret fra nesen