Mannehelse

  • Parafimose – forhuden sitter fast

    Parafimose – forhuden sitter fast

    Om

    Parafimose er en tilstand der forhuden på penis er trukket tilbake og ikke lar seg trekke frem igjen. Dette kan føre til blokkert tilbakedrenasje av blod, som gjør det vanskeligere å tilbakeføre forhuden til sin normale posisjon. Hvis tilstanden ikke behandles, kan det i verste fall føre til vevsskade (nekrose) av glans penis.

    Symptomer

    • Smerter. Pasienten kan ha intense smerte i området rundt penisskaftet.
    • Hevelse. Det kan oppstå hevelse på grunn av økt blodstrøm til det berørte området. Dette kan gjøre det vanskeligere å få forhuden tilbake på plass.
    • Rødhet. Området rundt penisskaftet kan bli rødt og irritert på grunn av innsnevringen og betennelsen som oppstår.
    • Problemer med vannlating. Pasienten kan oppleve vanskeligheter med å urinere på grunn av innsnevringen rundt urinrøret.

    Behandling

    Dersom du tror at du har parafimose er det viktig å oppsøke lege med en gang, da det trenger akutt behadling. Ubehandlet kan tilstanden gi varige skader på penis.

    Ved akuttbehandling hos lege er det første tiltaket å forsøke å redusere hevelsen. Dette kan gjøres ved å klemme hardt (til smertegrensen) på glans penis i flere minutter, før man forsøker å trekke forhuden forsiktig frem igjen. Dette kompresjonstiltaket har vanligvis effekt, og hvis det ikke virker, kan det hende man ikke har klemmet lenge nok. I tilfeller der smertene er svært intense, kan det være nødvendig å bruke lokalbedøvelse før behandlingen.

    Kirurgisk behandling anbefales ofte etter en episode med parafimose for å løse pasientens problem med trang forhud. I noen tilfeller kan kirurgisk inngrep også være nødvendig umiddelbart for å tilbakeføre forhuden og forhindre hudnekrose. Den akutte operasjonen innebærer å lage et lite snitt i lengderetningen på forhuden,og dette kan gjøres i lokalbedøvelse.

  • Svie når man tisser

    Svie når man tisser

    Hva kan det være ?

    Svie når man tisser kan det være et tegn på urinveisinfeksjon. Men det kan også være et symptomer på andre tilstander, som for eksempel en kjønnssykdom eller en allergisk reaksjon på såpe.

    Her er blant de vanligste årsakene til svie når man tisser:

    • Urinveisinfeksjon: Dette er en vanlig årsak til svie ved vannlating. Infeksjonen kan påvirke urinrøret, blæren eller nyrene. Du kan også oppleve hyppig vannlating og endringer i urinfargen
    • Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI): Infeksjoner som gonoré, klamydia eller trichomoniasis kan forårsake svie ved vannlating. Andre symptomer kan inkludere unormal utflod eller kløe
    • Nyrestein: Stein i urinveiene kan forårsake irritasjon og svie ved vannlating. Du kan også oppleve smerter i nedre del av magen eller ryggen
    • Skjedebetennelse: Hos kvinner kan betennelse i skjeden, som for eksempel soppinfeksjon eller bakteriell vaginose, forårsake svie eller kløe ved vannlating
    • Irritasjon av urinrøret. Kan oppstå som følge av bruk av irriterende såper, parfymerte produkter eller bruk av kondomer med spermicider

    Hva bør man gjøre når det svir når man tisser?

    Dersom man har svie når man tisser, er det flere tiltak du kan prøve før du oppsøker lege:

    • Drikk rikelig med vann: Å drikke mye vann kan bidra til å skylle ut eventuelle bakterier som kan forårsake infeksjoner i urinveiene.
    • Unngå irritanter som såper og parfymerte produkter. Bruk milde og uparfymerte såper ved intim hygiene.
    • Pass på å tømme blæren helt hver gang du går på toalettet. Unngå å holde igjen urinen for lenge.
    • Urinér etter samleie: Dersom svien oppstår etter samleie, kan det være lurt å tisse rett etterpå. Dette bidrar til å skylle ut eventuelle bakterier som kan ha kommet inn i urinrøret.
    • Unngå alkohol og koffein: Alkohol og koffein kan irritere blæren og forverre symptomene. Prøv å begrense inntaket av disse stoffene.

    Hvis symptomene vedvarer eller forverres, eller hvis du opplever andre bekymringsfulle symptomer, bør du oppsøke lege. Legen kan utføre en undersøkelse, ta relevante prøver og gi deg riktig behandling basert på den underliggende årsaken til svien.

  • Vannbrokk (hydrocele testis)

    Vannbrokk (hydrocele testis)

    Hva er vannbrokk?

    Vannbrokk, også kalt hydrocele testis, er en ansamling av væske i den tynne hinnen som omslutter en testikkel. Vannbrokk er relativt vanlig hos nyfødte og vil som regel forsvinne uten behandling innen ett års alder.

    Eldre barn og menn kan utvikle vannbrokk på grunn av andre underliggende tilstander som infeksjoner eller andre sykdommer.

    Symptomer og tegn?

    Vannbrokk er vanligvis ikke smertefullt. Ofte kan eneste tegn være at pungen blir stor og hoven. Men det kan hos noen føre til en ubehagelig tyngdefølelse i testiklene.

    Når burde man oppsøke lege?

    Man burde oppsøke lege dersom du eller ditt barn har hovne testikler.

    Det er viktig å utelukke andre årsaker som trenger behandling.

    Som regel vil hydrocele hos barn forsvinne innen ett års alder. Dersom hydrocelet fortsatt er til stede etter ett års alder bør man oppsøke lege.

    Ved plutselig innsettende hevelse og/eller smerter i testiklene bør man oppsøke lege umiddelbart. I noen tilfeller kan dette være tegn på testistorsjon som må behandles innen få timer for at testikkelen ikke skal gå tapt.

    Årsaker til vannbrokk

    Nyfødte

    Vannbrokk er en vanlig tilstand hos nyfødte gutter. Omtrent 5% har vannbrokk ved fødsel. Vannbrokket utvikles før fødselen finner sted. For tidlig fødte barn har høyere risiko for å utvikle vannbrokk. De fleste vannbrokk lukker seg selv innen barnet når ett års alder.

    Voksne menn

    Vannbrokk hos eldre menn vil typisk utvikles etter infeksjoner, skader og betennelser.

    Diagnosen

    Legen vil spørre deg spørsmål rundt dine symptomer og vil også gjøre en undersøkelse der han eller hun:

    • Inspiserer pung og testikler
    • Kjenner etter hevelse, kuler og ømme punkter
    • Lyser gjennom pungen med en lommelykt. Et vannbrokk vil være fylt med vann, og lyset fra lommelykten vil derfor vise klar væske som ligger rundt testikkelen

    Det vil også normal sett bli tatt

    • Blodprøver.
      • CRP og hvite blodceller kan vise tegn på infeksjon.
      • HCG og AFP kan vise tegn på testikkelkreft
    • Ultralyd kan utelukke andre tilstander

    Behandling

    Vanligvis trengs ingen behandling hos nyfødte og babyer med hydrocele. Tilstanden vil som regel gå over av seg selv innen ett års tid. Men det er viktig at lege kontaktes dersom man finner vannbrokk, for i noen tilfeller kan tilstanden være assosiert med andre sykdommer i pung eller testikler.

    Dersom vannbrokket ikke går tilbake av seg selv kan det være nødvendig med kirurgisk behandling.

  • Ereksjonssvikt

    Ereksjonssvikt

    Innledning

    Ereksjonssvikt er et vanlig problem. Ereksjon skjer ved at muskelatur i penis slapper av, så penis kan fylles med blod. Stimuleringen av ereksjon er en ryggmargsrefleks som kan påvirkes av både det man ser, føler, lukter og fantaserer om.

    Penis innerveres av en rekke forkjellige nervesystemer, kalt sympatiske, parasympatiske og somatiske nervefibre. Dersom disse nervene skades, som for eksempel etter prostatakirurgi eller kirurgi på blære eller tarm, så kan ereksjonssvikt være en komplikasjon. Noen ganger kan erektil dysfunksjon være en såkalt kolibri-sykdom, altså et symptom som oppstår før annen sykdom har rukket å gi symptomer.

    Årsaker til ereksjonssvikt

    Det finnes en rekke forskjellige årsaker til ereksjonssvikt. Man skiller mellom

    • Psykolsosiale årsaker. Det er svært normalt å kunne oppleve nedsatt ereksjon grunnet for eksempel stress eller nedsatt lyst
    • Legemidler. Enkelte legemidler kan relativt ofte føre til erektil dysfunksjon. Eksempler er noen typer antidepressiva, antipsykotika, blodtrykksmedisiner og medisiner som virker på hormonsysemet (antiandrogener)
    • Hormonelle årsaker. Nedsatt produksjon av testosteron er en viktig årsak til ereksjonssvikt.
    • Nevrologiske skader. Nevrogen erektil dysfunksjon, som det også kalles, kan skyldes ulike typer skader og sykdom i hjernen, ryggmargen eller nerver som går ut fra ryggmargen (perifere nerver). Ved ryggmargsskade kan pasienten ha ereksjon, men denne kan komme uten noen bestemt stimulus, og er ofte kortvarig.
    • Skader eller misdannelser på blodkar. Vaskulær erektil dysfunksjon kan ha flere årsaker. For eksempel kan det finnes feil på blodårer fra penis, som gjør at for mye blod dreneres og ereksjonen svikter. Tidligere ble det gjort mye kirurgi på dette, men man har i dag gått bort fra dette.
    • Operasjonsskader. Flere typer kirurgiske operasjoner kan føre til skader på nerver og blodkar til penis.
    • Kroniske sykdommer. Pasienter med sykdommer som diabetes, nyresvikt, angina, depresjon og angst vil oftere slite med nedsatt evne til å få ereksjon.
    • Naturlig aldring. Seksualfunksjon vil falle med økende alder. Dette er helt normalt.
    • Morbus Peyronie er en tilstand der det dannes plakk og forkalkninger inni svamplegemet i penis. Dette kan oppstå etter traumer eller uten åpenbare årsaker. Dette gir ereksjonssvikt og smerter, og er også en av de vanligste årsakene til skjev penis

    Utredning av ereksjonssvikt

    Hos legen vil man forsøke å avdekke om den erektile dysfunksjonen er nyoppstått, om det forekommer spontan ereksjon om natten eller morgenen, om man har hatt lignende problemer tidligere, om man klarer å ha ereksjon alene eller sammen med en bestemt partner, om det finnes andre årsaker som stress, om pasienten har sexlyst, om puberteten har vært normal, øvrige sykdommer, legemidler og operasjoner.

    De fleste friske menn har ereksjon omtrent hver 3.-4. time gjennom natten. Dersom man har dette, fungerer nerver og blodårer tilstrekkelig til å gi en reisning. Legen kan da utelukke at det er skader på nerver og blodkar. Det hender også at pasienten har ereksjonssvikt bare i enkelte situasjoner, for eksempel sammen med sin faste partner, eller ved stressende situasjoner.

    Det er også vanlig at legen gjør en fysisk undersøkelse av kjønnsorgan og testikler. I noen tilfeller kan man gjøre en Diagnostisk intrakavernøs injeksjon. Dette er en injeksjon av et stoff inn i svamplegemet i penis som gjør at man får ereksjon. Denne undersøkelsen kombineres med en ultralyd undersøkelse for å se etter unormal blodstrøm i penis.

    Behandling av ereksjonssvikt

    Generelle tiltak dersom en spesifikk tilstand som kan behandles medikamentelt eller kirurgisk ikke påvises, kan være samtale med psykolog eller sexolog, eller seponering av legemidler som kan gi ereksjonssvikt.

    Legemidler. Ofte kjent som viagra. Er en medisin som forsterker en normal ereksjon. Dette er et førstevalg ved de fleste typer ereksjonssvikt der årsaken primært er psykososial.

    Injeksjonsterapi. Brukes for å injisere et legemiddel kalt prostaglandin E1 eller papaverin injiseres inn i penis. Mange pasienter synes det fungererer greit å sette en injeksjon selv, om det er dette som skal til for å få en ereksjon.

    Vakuumpumpe er en vakuumpumpe som settes på penis, som suger blod ut i penis. Dette gir ofte en kraftig ereksjon, men ofte kan den være kortvarig.

    Penisring. Kan brukes for en kraftigere og mer langvarig ereksjon. Brukes også sammen med vakuumpumpe. En del pasienter synes penisring er smertefullt.

    Penisimplantat er en løsning dersom ingen andre tiltak har effekt. Ved dette inngrepet erstattes svamplegemeet i penis av kunstige implantater, og som pumpes opp med en pumpe i skrotum. Inngrepet er irreversivebelt. Ettersom glans penis ikke påvirkes, bevares normal sensorikk.

    Referanser

    Erectile dysfunction, NEJM

  • Vondt i pungen/testiklene

    Vondt i pungen/testiklene

    Det kan være mange årsaker til man får vondt i pungen eller testiklene. Ofte er årsaken helt ufarlig, mens andre ganger kreves det umiddelbar behandling. Smertene kan oppstå i løpet av minutter eller kan komme snikende over dager og uker. Det er viktig å finne årsaken til nyoppståtte smerter i pung/testikler fordi mange tilstander er avhengig av rask behandling.

    Anatomi

    Testiklene er to eggformede strukturer som er omtrent 3-5 cm lange, 3cm brede og 3 cm dype. Testiklene henger ned og er separert av en skillevegg inne i pungen. Rett i overkant av hver testikkel er det en avlang liten kjertel kalt bitestikkelen (epididymis). Testiklene har som oppgave å produsere sædceller og det mannlige kjønnshormonet testosteron.

    Symptomer

    Smerter i testiklene kan oppstå akutt eller de kan komme snikende. Man kan ha smerter i den ene eller begge testiklene. Det er ikke uvanlig at smerter i pungen kan vare i både timer og dager. Smertene i testiklene kan også komme fra andre steder i kroppen, som for eksempel lysken eller magen. I så fall kalles smertene refererte smerter. Det er ikke uvanlig at man kan få svært vondt i pungen, da testiklene har svært mange føle-nerver. Andre symptomer som kan oppstå samtidig som smerter er:

    • Blåmerker. Dersom du har skadet testiklene.
    • Kvalme og oppkast
    • Hovne testikler
    • Feber
    • Vannlatingsproblemer. Nyrestein kan føre til hyppigere vannlating, blod i urinen eller brennende smerter ved urinering.

    Risikofaktorer

    Gutter og menn i alle aldere kan få vondt i pungen. Men man har høyere risiko dersom man driver med full-kontakt-idrett eller tungt fysisk arbeid.

    Årsaker

    Vanlige årsaker til at man får vondt i pungen/testiklene

    • Testistorsjon. Testistorsjon er et resultat av vridning av testikkelstrengen, og fører til nedsatt blodtilførsel til testikkelen. Tilstanden sees oftest i tenårene, men kan ramme alle aldersgrupper. Typisk får man akutt innsettende smerter, ofte ensidig hevelse og en oppheist testikkel. Barn kan ofte referere tilstanden som «vondt i magen». Ofte er testistorsjon ledsaget av kvalme, og barn kan fremtre som syke. Tilstanden skal behandles med kirurgi umiddelbart da testikkelen vil kunne dø innen 4-6 timer dersom ingen ting blir gjort
    • Kroniske smerter eller uten kjent årsak. Noen ganger er det ikke mulig å finne én spesifikk årsak til testikkelsmertene. Noen vil ha vondt i pungen over lang tid, der man selv etter bred utredning ikke klarer å finne en forklaring til hva som gir smerter.
    • Torsjon av appendix testes. Er en tilstand som er vanligst i før-pubertal alder. Symptomene er ofte like som ved testistorsjon, det vil si akutt innsettende smerter, og ofte kvalme og oppkast. I tidlig fase etter at smertene har oppstått kan det ofte kjennes og sees en smertefull blåsvart kul som sees gjennom huden i pungen. Etter hvert vil det komme hevelse i pungen. Sykdommen er selvbegrensende og smertene vil avta etter hvert, men behandles ofte med betennelsesdempende medisiner (NSAIDS).
    • Spermatocele. En tilstand der det dannes væskefylte lommer i tilknytning til bitestikkelen. Tilstanden er relativt vanlig, er ikke ondartet og som regel ikke smertefull. Dersom spermatocelet blir stort kan det forårsake smerter. Tilstanden er ufarlig, og det er sjelden behov for behandling.
    • Hydrocele. Kan forekomme dersom det bygges opp væske rundt testiklene. Tilstanden er relativt vanlig og kan av og til bli smertefull. I noen tilfeller kan det også dannes infeksjon i hydrocelet.
    • Varikocele. Et varicocele er en ansamling av unormalt store vener som ligger tilknyttet til testikkelen. Disse store venene kan forårsake ubehag i testiklene, særlig i forbindelse med fysisk aktivitet. Smertene vil ofte lindres av å ligge ned. I noen tilfeller kan varikoceler gjøre det vanskeligere å få barn, og vil av og til bli behandlet kirurgisk.
    • Traume. Slag mot pungen kan føre til ekstremt sterke smerter og gangvansker. Tilstanden trenger vanligvis ikke behandling utover smertestillende og eventuelt bruk av susp ved stor hevelse.
    • Lyskebrokk eller lårbrokk. Skyldes en utposning gjennom et svakt sted i bukveggen. Lyskebrokk er vanligst hos gutter, mens lårbrokk er vanligst blant voksne, ofte overvektige kvinner.
    • Epidydemitt. Epididymitt er en betennelse i bitestikkelen. Epidydemitt forekommer blant menn i alle aldersgrupper. Hos unge er tilstanden ofte assosiert med kjønnssykdommer, mens hos eldre menn er tilstanden oftest assosiert med urinveisproblematikk og forstørret prostata. Tilstanden utvikler seg ofte over flere dager. Ofte har pasienten feber og nedsatt allmenntilstand.
    • Orkitt. Sjelden tilstand som skyldes betennelse av en eller begge testikler. Kan være forårsaket av infeksjon (bakterier eller virus).
    • Nyrestein. Nyrestein er en relativt vanlig tilstand som ofte er svært smertefull. Tilstanden forekommer oftere når man er dehydrert. Steiner kan sette seg fast i urinlederne (rørene som drenerer urin fra nyre til blære). Tilstanden kan føre til at man får vondt i pungen, nederst i rygge og i lysken.
    • Akutt idiopatisk skrotalt ødem. En tilstand som er vanligst hos små barn. Ofte preget av svært hovne testikler, uten at barnet har veldig vondt i pungen. Tilstanden går som regel over av seg selv innen noen dager.

    Uvanlige årsaker til at man får vondt i pungen/testiklene

    • Testikkelkreft. Normalt sett vil man finne en uøm kul i pungen, men smerter kan også forekomme.
    • Fournier´s gangren. Er en sjelden tilstand med høy dødelighet. Skyldes en svært aggeresiv infeksjon i underlivsområdet.

    Når burde jeg oppsøke lege?

    Dersom du plutselig får vondt i pungen/testiklene eller du har smerter som ikke går over burde du oppsøke lege. Oppsøk alltid lege dersom du har en kul eller klump i pungen.

    Diagnostikk

    Det er viktig for legen å ta en god sykehistorie og å gjøre en god klinisk undersøkelse for å finne ut hvorfor du har vondt i pungen. Blant de viktigste undersøkelsene er ultralyd av testiklene. Ved testistorsjon vil legen i noen tilfeller være så sikker på diagnosen at man går direkte til operasjonsbordet for å unngå forsinkelsen en ultralydundersøkelse vil gi.

    Møtet med legen

    For å få mest mulig ut av møtet med legen kan det ofte være lurt å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

    • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
    • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
    • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
      • Hva kan årsaken være?
      • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
      • Hvilke undersøkelser trengs?
  • Vedvarende ereksjon (priapisme)

    Vedvarende ereksjon (priapisme)

    Priapisme er en langvarig ereksjon uten seksuell opphisselse. Vanligste årsak er selvutført injeksjon av legemidler i svamplegemet grunnet manglende ereksjon. Av og til skyldes tilstanden legemidler brukt mot for høyt blodtrykk, antipsykotika, antidepressiva, kokain eller overforbruk av alkohol.

    Det finnes to typer priapisme:

    • Iskemisk priapisme. Dette skjer når blodet har vanskelig for å strømme ut av penis. Det kan oppstå på grunn av tilstander som sigdcelleanemi (en genetisk sykdom som påvirker røde blodlegemer) eller bruk av visse medisiner som fremmer ereksjon. Dette kan føre til en veldig hard og smertefull penis. Iskemisk priapisme er alvorlig fordi det kan skade vevet i penis og føre til nekrose.
    • Ikke-iskemisk priapisme. Dette er mindre vanlig og skyldes vanligvis en unormal forbindelse mellom en arterie og corpus cavernosum (svamplegemene i penis). Det kan oppstå etter traumer eller skader på penisområdet. Denne typen priapisme fører ofte til en mindre hard ereksjon som ikke er smertefull. Ikke-iskemisk priapisme er mindre dramatisk enn iskemisk priapisme.

    Symptomer

    Kan etter hvert utvikle seg sterke smerter i en erigert penis.

    Behandling

    • Førstebehandling som kan prøves raskt er: lett fysisk aktivitet eller legge på en kald klut på penis
    • Dersom dette ikke fungerer kan lege sette lokalbedøvelse i penis, for deretter å trekke blod ut fra svamplegemet med en kanyle

    Når burde jeg gå til lege?

    Dersom du har en langvarig ereksjon som ikke vil gå ned burde du oppsøke lege. Dersom tilstanden får stå mer enn 4 timer vil det kunne bli varige skader i svamplegemet. Dette vil kunne gi permanent ereksjonssvikt

  • Lyskebrokk

    Lyskebrokk

    Hva er et lyskebrokk?

    Definisjonen av et brokk er en utposning fra magehulen der indre strukturer kan passere gjennom en svakhet i bukveggen.

    Det kan oppstå forskjellige typer brokk, for eksempel lyskebrokk, lårbrokk, navlebrokk. Lyskebrokk er den vanligste formen for brokk.

    Hvorfor oppstår lyskebrokk?

    Lyskebrokk skyldes manglende lukking av en kanal i lysken som heter processus vaginalis. Det er i denne kanalen at testiklene vandrer ned til pungen. Vanligvis tilbakedannet denne kanalen i fosterlivet. Når kanalen ikke lukkes som den skal kan det føre til at tarm kan presses inn i lyskekanalen og eventuelt helt ned i pungen hos gutter eller de store kjønnsleppene hos jenter.

    Hvem får lyskebrokk?

    Tilstanden forekommer hos omtrent 2 av 100 barn, men sannsynligheten er minst 10 ganger høyere hos barn som er født for tidlig. Gutter rammes fire ganger oftere enn jenter. Hos 15% av de som har lyskebrokk, er tilstanden til stede på både høyre og venstre side.

    Lyskebrokk kan også oppstå hos eldre personer.

    Symptomer

    Ofte oppdages tilstanden ved at det sees en kul i lysken, som eventuelt strekker seg helt ned i pungen eller de store kjønnsleppene. Kulen kan komme å gå, og være uten symptomer. Men den kan også føre til akutte smerter, rødhet og eventuell stopp i tarmpassasjen.

    Diagnose

    Ofte kan kulen komme til syne hvis pasienter hoster, står eller presser ut magen. Lyskebrokk kan av og til være vanskelig å skille fra lårbrokk.

    Av og til kan det være nødvendig med MR eller ultralyd for å diagnostisere tvilstilfeller.

    Behandling 

    Et lyskebrokk hos barn skal alltid opereres. Men før kirurgi vil for eksempel fastlege forsøke å dytte brokkinnholdet tilbake. Ofte kan dette gjøres uten problemer. Dersom barnet er upåvirket og det ikke har oppstått andre problemer, kan barnet bli sendt hjem i påvente av operasjon.

    Dersom allmenntilstanden er nedsatt, eller brokket er rødt, smertefullt eller vanskelig å dytte på plass, skal pasienten henvises til sykehus for operasjon øyeblikkelig.

    Lyskebrokk kan være smertefullt. og barnet må derfor smertelindres før man forsøker å dytte det på plass. Noen ganger kan det ta opp mot 20 minutter, med jevnt trykk mot brokket før det går tilbake.

    Det er ikke alltid at man kan se eller kjenne brokket. Dersom legen allikevel tror at det er snakk om et lyskebrokk skal barnet henvises til vurdering for operasjon.

    Hos voksne så vil operasjon alltid vurderes, men ikke alltid at det trengs grunnet lav risiko for inneklemming av brokket.

    Selve operasjonen kan gjøres på forskjellige måter. Det kan gjøres ved hjelp av kikkehullskirurgi eller som en åpen operasjon.

  • Blod i urinen – Oversikt

    Innledning

    Blod i urinen kalles også hematuri. Definisjonen på hematuri er tilstedeværelse av et forhøyet antall røde blodceller i urinen. Man skiller mellom synlig hematuri (makroskopisk) og ikke-synlig hematuri (mikroskopisk). Ikke-synlig blod i urinen kan kun påvises ved en urinanalyse og kan ikke sees med det blotte øye.

    Hematuri er svært vanlig. Omtrent 10% av befolkningen har ikke-synlig hematuri uten symptomer og uten påvisbar årsak. Tilfeldig påvist ikke-synlig hematuri fører svært sjelden til funn av alvorlig sykdom, men skal utredes.

    Det er tilstrekkelig at det er observert blod i urinen én gang. Da skal du oppsøke lege.

    Øvre urinveier består av nyrer, nyrebekken og urinledere. Nedre urinveier består av blære og urinrøret.

    Synlig hematuri viser seg som rød eller brun urin og kan inneholde koagler. Så lite som 1mL blod kan farge 1 L urin.Synlig blod i urinen er ofte et tegn på sykdom. Det er tilstrekkelig at det er observert blod én gang.

    Dessverre kan det ta lang tid før pasienter oppsøker lege. Den viktigste årsaken til dette er at hematurien kan komme og gå. Dette gjør ofte at pasienten ikke tar symptomet på alvor. Dessverre kan dette gjøre at blære- og nyrekreft oppdages for sent. Rask utredning er avgjørende for prognosen.

    Årsaker til blod i urinen hos voksne

    Man skiller mellom øvre urinveier, som inkluderer nyrer, nyrebekken og urinledere, og nedre urinveier som består av blære og urinrør. Blod i urinen kan komme fra hele urinveiene. Årsaken til hematuri varierer med alder og kjønn. Av og til vil ikke ikke legen finne noen forklaring på hvorfor pasienten har hematuri. Dette gjelder spesielt dersom pasienten har ikke-synlig hematuri. Det viktigste for legen er å utelukke farlige tilstander.

    De vanligste årsakene til blod i urinen hos voksne er:

    • Infeksjoner som urinveisinfeksjon og pyelonefritt er hyppige årsaker til synlig hematuri. Ofte er dette assosiert med symptomer som økt vannlatingsfrekvens, smerter ved vannlating, blæresmerter, nattlig vannlating og følelsen av å måtte skynde seg for å late vannet
    • Kreft i urinveiene kan ha hematuri som eneste symptom. Trenger ikke være smertefullt. Spesielt vanlig blant menn over 60 år. Blærekreft og annen kreft i urinveiene alltid utelukkes ved synlig hematuri
    • Prostatasykdom som benign prostatahyperplasi eller prostatakreft kan gi synlig hematuri
    • Fysisk anstrengelse som løping og sykling vil kunne gi hematuri
    • Blodfortynnende medisiner
    • Steinsykdom, traume og nyresykdom
    • Andre årsaker kan være blodsykdom, endometriose og annen gynekologisk sykdom, bruk av kateter, gjennomgått strålebehandling, enkelte medisiner, menstruasjon og matvarer som rødbeter og bjørnebær

    Årsaker til blod i urinen hos barn

    Barn med hematuri må utredes for å utelukke nyresykdom. Ofte finner man ikke årsaken til hematuri hos barn. Dette gjelder særlig dersom det er snakk om ikke-synlig hematuri.

    Mulige årsaker til blod i urinen hos barn er:

    • Nyresykdom
    • Misdannelser i urinveiene
    • Godartede svulster i urinveien

    Når bør man oppsøke lege?

    Dersom man oppdager blod i urinen burde man alltid oppsøke lege.

    Hva gjør legen?

    Legen vil stille deg spørsmål som er viktig for å finne ut hvorfor du har blod i urinen. Dette kan være spørsmål som

    • Når hematurien er oppdaget
    • Om hematurien er konstant eller bare av og til
    • Om det er blodkoageler i urinen
    • Om det er smertefullt å late vannet
    • Om du har hatt nye sexualpartnere siste tiden
    • Om du har gjort noe kraftig fysisk aktivitet siste tiden
    • Din tidligere sykehistorie
    • Spørre rundt risikofaktorer som f. eks røyking
    • Om du står på blodfortynnende medisiner eller andre legemidler som kan forårsake hematuri
    • Kvinner vil kunne bli spurt om menstruasjon

    Viktige undersøkelser som kan bli gjort er:

    • Urinstix er ofte den første undersøkelsen som blir gjort på legekontoret. Du tisser i en liten kopp. Ved hjelp av en strimmel som dyppes ned i urinen kan man avlese om det er blod i urinen.
    • Urinmikroskopi kan utføres for å bekrefte at det virkelig foreligger hematuri. Da legger man urinen under et mikroskop, og kan da se små røde blodceller.
    • Blodprøver gjøres for å prøve å finne årsaken til hematurien
    • Dyrkning av urin gjøres for å se etter baktereier
    • Henvisning til urolog. De aller fleste pasienter med synlig hematuri blir henvist til urolog. Ved mistanke om urotelcancer gjøre urologen en cystoskopi og eventuelt en urincytologi
    • Bildeundersøkelser. På sykehuset vil det ofte gjøres et CT-bilde av urinveiene.
  • MR-undersøkelse

    MR-undersøkelse

    Hva er en MR?

    MR står for magnetisk resonanstomografi. MR er en meget god undersøkelse for en rekke tilstander. En MR-maskin består av en stor magnet formet som en stor smultring. Pasienten ligger på et bord som kjøres inn i hullet. Det brukes radiobølger for å skape signaler, som igjen detekteres av en datamaskin. Disse signalene blir behandlet av datamaskinen og kan leses som bilder.

    Når tar man en MR-undersøkelse?

    De største bruksområdene for MR er ved undersøkelse av sentralnervesystemet, lidelser i bevegelsesapparatet og undersøkelse av bekkenet og prostata.  I tillegg brukes ofte MR ved undersøkelse av hjertet, nyrer, lever og milt.

    Hvorfor gjøres MR?

    Det er mange fordeler og ulemper med en MR-undersøkelse. MR kan fremstille en rekke detaljer som man ikke klarer å se ved andre undersøkelsesmetoder. Dessuten vil pasienten ikke bli utsatt for skadelig stråling under en MR-undersøkelse. Blant ulempene er at en MR-undersøkelse kan ta lang tid (ofte 20- 50minutter), det er problematisk om pasienten har metall i kroppen, og det kan for noen pasienter være skremmende å være inni det lange røret i MR-maskinen. Barn må av og til få gjort undersøkelsen i narkose.

  • Cystoskopi

    Ved cystoskopi undersøker man urinrøret og blæren. Man gjør dette ved å føre et tynt, stivt eller bøyelig skop gjennom urinrøret. Legen kan se gjennom cystoskopet, eller det kan være koblet opp mot en TV-skjerm.

    Indikasjon for cystoskopi

    Hos menn så er vanligste årsak problemer med vannlating (urinretensjon). Dette kan ofte skyldes forstørret prostata eller steiner i blæren. Av og til kan man også finne blærekreft. Hos kvinner så er vanligste indikasjon urinveisinfeksjon eller at hun har observert blodig urin.

    Forberedelser

    Du trenger ikke å forberede deg til undersøkelsen. Man får vanligvis god informasjon om hvordan undersøkelsen foregår av lege eller sykepleier. Før undersøkelsen går man på toalettet og tømmer blæren. Noen pasienter har behov for beroligende medisiner.
    Bildet viser mulige funn ved en cystoskopi
    Bilde viser hvordan man med et fleksibelt skop kan inspisere blæren. Klikk for større bilde.

    Hvordan utføres cystoskopi?

    Undersøkelsen foretas mens pasienten ligger på ryggen med beina plassert i beinholdere. Genitalia blir vasket grundig for å hindre mulig bakteriespredning inn i urinveiene og blæren. Det blir gitt lokalbedøvelse, i form av lidokaingel som blir presset inn i urinrøret. Man venter deretter rundt 5 minutter til lokalbedøvelsen har fått effekt. Deretter går man forsiktig inn i urinrøret med skopet. Skopet er som regel fleksibelt og har en tupp som kan styres. Dette gjør at legen kan navigere for å få best mulig oversikt. Når tuppen av skopet kommer inn i blæren, sprøyter man inn saltvann for å utspile blæren og dermed få oversikt. Kameraet i tuppen av skopet kan vris rundt så legen får se hele innsiden av blæren. Det er mulig å ta vevsprøver med skopet dersom dette skulle være nødvendig. Vevsprøvene tas så man kan kikke etter vevsforandringer i mikroskop.

    Etter undersøkelsen

    For å motvirke risikoen for infeksjon er det viktig å drikke rikelig for å skylle gjennom urinveiene etter undersøkelsen. Dersom du skulle få symptomer som feber, rask puls, frysninger etter undersøkelsen er det viktig at du kontakter klinikken. Dette kan være tegn på at man har hatt en infeksjon i urinveiene og at bakterier har kommet over i blodet.

    Ventetid for undersøkelse

    Ventetiden på cystoskopi varierer mellom sykehusene. Se ventetid på cystoskopi ved å velge ditt lokalsykehus

    Ofte stilte spørsmål

  • Urinmikroskopi

    Urinmikroskopi gjøres av lege ved mistanke om sykdom i urinveier eller i nyren. Man sentrifugerer urinen og mikroskoperer bunnfallet. Ut ifra antall, form og type celler man ser kan man skille mellom en rekke akutte og kroniske nyre- og urinveissykdommer.

  • Vondt i magen

    Vondt i magen

    Å ha vondt i magen er et vanlig symptom og kan skyldes en rekke tilstander. Man skiller mellom akutte og kroniske magesmerter. Det kalles for akutte magesmerter når smertene har vart i under én uke. Ved akutte magesmerter vil man også ofte være kvalm, ha diaré og ha nedsatt allmenntilstand.

    Hvor i magen har du vondt?

    Ofte vil man kunne si noe om årsaken til smertene ut fra hvor i magen de er lokalisert. Enkelte tilstander, som for eksempel blindtarmsbetennelse gir typisk smerter i høyre side av magen, betent utposning på tykktarmen til ofte smerter nede til venstre i magen, magesår og refluks gjør ofte vondt øverst i magen og tilstander i underlivet vil ofte gi smerter nederst i magen. Mange tilstander vil også kunne gi diffuse smerter i hele magen.

    Andre viktige faktorer er blant annet om smertene har kommet raskt, om det er smerteustråling, om smertene er konstante, om smertene er relatert til matinntak og om avføringen er normal.

    Klikk for større bilde. Figuren illustrerer hvor ulike tilstander ofte gir smerter.

    Vanlige årsaker

    • Luftsmerter
      • Krampeaktige smerter som kan opptre hvor som helst i magen
      • Oppblåsthet
      • Midlertidig bedring av smerter ved luftavgang
    • Psykisk belastninger er en svært vanlig årsak til magesmerter. Barn er spesielt utsatt for å få magesmerter ved belastende hendelser
    • Irritabel tarm
      • Vondt i magen. Ofte diffuse smerter.
      • Enten forstoppelse eller løs avføring
      • Følelse av å være oppblåst
      • Lindring av smertene ved avføring eller luftavgang
    • Tarminfeksjon (gastroenteritt) er spesielt hyppig hos barn, og forekommer hyppigst i vintermånedene
      • Magesmerter, kvalme, diaré, oppkast
      • Kan ha lav feber
    • Urinveisinfeksjon er en veldig vanlig tilstand, spesielt hos kvinner i alderen 20 – 40 år. Hos menn forekommer det sjeldnere.
      • Vondt nederst i magen
      • Hyppig vannlatingstrang
      • Svie ved vannlating
      • Av og til blod i urinen
    • Halsbrann (refluks)
      • Vondt øverst i magen
      • Sure oppstøt, halsbrann og svie i brystet.
      • Symptomene kommer ofte etter inntak av sterk mat, krydder, cola, alkohol, røyk, kaffe, betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) og kolesterolsenkende medisiner (statiner)
    • Blindtarmsbetennelse
      • Starter ofte med diffuse smerter sentralt i magen. Smertene vandrer typisk etter hvert nedover til nedre høyre del av magen
      • Ofte kvalme og oppkast

    Andre årsaker til at man får vondt i magen

    • Gallestein
      • Kraftige, krampeaktige smerter i øvre, høyre del av magen
      • Smertene kommer i anfall
      • Ofte kvalme og oppkast
      • Smertene starter ofte 1-4 timer etter et måltid
    • Inflammatorisk tarm (IBD)
      • inkluderer sykdommene Morbus Crohn og ulcerøs kolitt, som begge er kjennetegnet ved:
      • Magesmerter, diaré og generell sykdomsfølelse
      • Plagene kan opptre i perioder, og være måltidsrelaterte
    • Matvareintoleranse/-allergi
      • Vondt i magen, vekslende avføring og symptomer som kommer og går
      • Typiske matvarer pasienten kan reagere på er melk, frukt, grønnsaker, egg, sjokolade, fisk og korn
    • Nyrestein forekommer hyppigst i alderen 30 – 50 år. Hyppigere hos menn enn hos kvinner.
      • Ofte kraftige, takvise smerter som kan sitte i siden eller i ryggen.
      • Smertene kan stråle mot lysken
      • Ofte kvalme og oppkast
      • Man kan ha blod i urinen
    • Betent utposning i tykktarm (divertikulitt)
      • Vondt i magen, oftest i nedre venstre del. Kan også forekomme smerter på høyre side av magen.
      • Smertene blir ofte verre etter at man har spist og bedre etter å hatt avføring eller luftavgang
      • Ofte endringer i avføringskonsistens
      • Man kan ha oppblåsthet
      • Man kan ha blod i avføringen
    • Magesår (ulcus ventriculi)
      • Vondt i magen, oftest sentralt i øvre del av i magen.
      • Ofte blir plagene bedre ved inntak av mat
    • Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
      • Vondt i magen. Oftest moderat til alvorlige, konstante smerter i øvre del av magen
      • Smertene kan føles som et strammende belte i øvre del av magen
      • Smertene kan stråle til ryggen
      • Ofte oppkast, kvalme og feber
    • Inneklemt brokk
      • Kraftige smerter i brokket
      • Kvalme og oppkast
      • Et brokk som ikke lar seg dytte på plass
    • Leverbetennelse (hepatitt)
      • Vondt i magen, oftest i øvre høyre del.
      • Sykdomsfølelse
      • Gulskjær i huden og i det hvite i øyet (gulsott)
      • Tretthet og vekttap
    • Miltskade kan oppstå etter støt mot venstre side av magen.
      • Smerter i venstre side av magen
      • Kan være utstrålende smerter mot venstre skulder/arm
      • Ofte er pasienten kvalm og uvel
    • Laktoseintoleranse betyr nedsatt evne til å fordøye laktose. Mat og drikke som inneholder laktose vil derfor kunne gi ubehag.
      • Mye luft i magen
      • Diaré og løs avføring
      • Noen blir kvalme
      • Symptomene kommer gjerne fra 15 minutter til 6 timer etter matinntak
    • Cøliaki fører til at mat som inneholder gluten lager en betennelsesreaksjon i tynntarmen.
      • Vondt i magen. Ofte diffuse magesmerter
      • Diaré
      • Mye luft i magen
      • Ofte tretthet og vekttap
    • Betente lymfeknuter i magen (mesenteriell lymfadenitt) har ofte samme type symptomer som ved blindtarmsbetennelse. Tilstanden kommer ofte i etterkant av en luftveisinfeksjon
      • Smerter i nedre høyre del av magen
      • Kvalme og oppkast
      • Ofte lett feber
    • Ileus er når det oppstår et passasjehinder i fordøyelsessystemet som gjør at tarminnholdet ikke kan passere.
      • Manglende eller redusert luftavgang og avføring
      • Utspilt mage
      • Kvalme og oppkast
    • Tarmslyng (volvulus) er når tarmen roterer rundt seg selv slik at tarminnhold ikke kan passere. Noen ganger kan også blodtilførselen til tarmen bli forhindret. Dette er en sjelden tilstand som oftest sees hos spedbarn og eldre.
      • Krampeaktige magesmerter
      • Utspilt mage
      • Forbigående avføringsvansker
    • Hjerteinfarkt vil som regel gi brystsmerter, men kan i enkelte tilfeller gi magesmerter
      • Som regel sitter magesmertene da øverst i magen
      • Smertene kan stråle til hals, kjeve/tenner og arm
      • Kan være ledsaget av oppkast, kvalme og tungpust
    • Sirkulasjonsstans i tarm (mesenteriell iskemi)
      • Plutselig innsettende magesmerter
      • Smertene kan ofte bli bedre i løpet av noen timer
      • Ofte vil man også få oppkast og diaré
      • Etter hvert vil tarmen dø på grunn av mangel på blodforsyning. Dette kan føre til at det blir hull på tarmen og kraftig betennelse. Dette gir sterke smerter, en spent buk, feber og blodforgiftning.

    Spesielt for kvinner

    • Cyste på eggstokkene trenger ikke gi symptomer, men kan bli smertefulle dersom de blir store eller dersom de sprekker.
      • Smerter i nedre del av magen, ofte på én side.
      • Smertene kan bli verre under eller etter samleie
      • Ofte oppblåsthet og hyppig vannlating
      • Endring i menstruasjonssyklus
      • Dersom en cyste sprekker vil det kunne føre til akutte smerter
    • Spontanabort
      • Smerter i nedre del av magen og korsryggen. Ofte likner smertene på menstruasjonssmerter
      • Blødning, klumper og utflod som kommer ut av skjeden
    • Svangerskap utenfor livmoren (ektopisk graviditet) forekommer hyppigere  ved tidligere graviditet utenfor livmoren, tidligere betennelse i eggleder og hos tidligere mage- og bekkenopererte.
      • Smerter nederst i magen, ofte på én side
      • Ofte uteblitt menstruasjon
      • Ofte blødning
      • Positiv graviditetstest
    • Bekkeninfeksjon skyldes vanligvis seksuelt overførebare sykdommer.
      • Smerter i nedre del av magen
      • Smerter og eventuelt blødning under eller etter samleie
      • Unormal utflod
      • Unormalt sterke menstruasjonssmerter
      • Feber
      • Kvalme
    • Endometriose er en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren.
      • Smerter nederst i magen
      • Smertene kan bli sterkere ved menstruasjon, seksuell omgang eller ved avføring

    Spesielt for menn

    • Overfylt urinblære (urinretensjon) er en tilstand der pasienten ikke får tømt blæren. Dette forekommer langt hyppigere blant menn.
      • Vil som regel gi sterke smerter nederst i magen.
    • Betennelse i blærehalskjertelen (prostatitt)
      • Sterke smerter nederst i magen og ofte utstråling til testikler
      • Ofte feber
    • Vridd testikkel (testistorsjon) er hyppigst blant unge menn.
      • Ofte kraftige smerter nederst i magen og ut i testiklene
      • Hoven testikkel

    Spesielt for barn og nyfødt

    De vanligste årsakene til at barn får vondt i magene er forstoppelse, tarminfeksjon og kolikk. Hos små barn kan magesmerter også være tegn på infeksjon et annet sted i kroppen, som for eksempel ørebetennelse.

    Mer sjeldne tilstander hos barn

    • Tarminvaginasjon er en tilstand som oftest rammer barn mellom 3 måneder og 3 år.
      • Kraftige smertefanfall med fullstendig fullstendig mellom anfallene
      • Det kan forekomme feber og kvalme
      • Det kan komme blodig slim ut fra barnets endetarm («bringebærgelé»)
    • Meckels divertikkel er en utposning på tynntarmen som forekommer hos ca 1% av befolkningen. For noen så vil dette kunne gi betennelse og blødning og skape problemer for tarmpassasjen. Hyppigst hos barn under 2 år. Kan gi et diffust symptombilde
      • Smerter i nedre, høyre del av magen
      • Noen har oppkast, feber og oppblåst mage
      • Mange er forstoppet

    Når ta kontakt med lege?

    Dersom du har vondt i magen, burde du ta kontakt med lege dersom smertene er akutt innsettende og kraftig. Dersom du har hatt vondt i magen i lang tid er det særlig viktig å ta kontakt med legen dersom du opplever:

    • Vektnedgang
    • Tap av matlyst
    • Sykdomsfølelse
    • Kvalme/oppkast
    • Blod eller slim i avføringen
    • Endret avføringsmønster

    Hva kan legen gjøre?

    Når du har vondt i magen og kommer til legen vil legen være opptatt av å skille mellom om det foreligger en farlig eller en ufarlig tilstand. Det er også avgjørende for legen å vite om det er en akutt oppstått situasjon, eller om smertene har vart over lengre tid.

    For å finne ut av hvorfor du har vondt i magen kan legen kunne stille spørsmål om:

    • Når smertene startet
    • Hvor brått smertene startet
    • Lindrende eller forverrende faktorer
    • Hvor smertene sitter og om det er utstråling
    • Hvor kraftige smertene er
    • Om smertene er konstante eller takvise
    • Om smertene kommer i forbindelse med mat
    • Om du ofte har hatt vondt i magen tidligere
    • Tidligere sykdommer eller kirurgi i magen
    • Hvilke medisiner du bruker
    • Arvelige tilstander
    • Bruk av alkohol og tobakk
    • Ditt kosthold

    Legen vil også kunne gjøre en klinisk undersøkelse. Dette kan blant annet innebære at legen kjenner og lytter på magen din, ser etter blod i endetarmen og tar blodprøver og eventuelt avføringsprøver. For kvinner kan det være aktuelt med en gynekologisk undersøkelse. Man kan også bli henvist til sykehus for å ta CT-bilder, ultralyd eller gjøre andre undersøkelser.

    For å lese mer om magesmerter og hvorfor man får vondt i magen kan du gå inn på helsenorge sine nettsider.

  • Prostatakreft

    Hva er prostatakreft?

    Prostatakreft (cancer prostatae) er en ondartet svulst i blærehalskjertelen. Prostata er en kjertel som ligger rundt urinrøret i nedkant av blæren. Kreftformen er vanligvis svært saktevoksende. Sykdommen kan utvikle seg i flere tiår før man får symptomer. Menn er de eneste som får denne sykdommen da kvinner ikke har prostata. Overlevelsen ved prostatakreft har økt de siste tiårene. Grunnen til dette er at sykdommen ofte blir avdekket tidligere og fordi det i dag er bedre individuelle behandlingsmetoder. 

    Symptomer

    • Prostatakreft er ofte ikke symptomgivende i tidlig fase. Det kan gå opp til 20 år før kreftformen gir symptomer. 
    • Vannlatingsproblemer skyldes oftest godartet forstørrelse av prostata (benign prostatahyperplasi). Men er også et symptom ved langtkommen prostatakreft.
    • Blod i urin og sæd.
    • Hvis sykdommen har spredt seg til lymfeknuter eller skjelett vil det kunne føre til  smerter, tretthet og nedsatt matlyst. 

    Diagnostikk og utredning

    Prostata kan undersøkes ved at legen føler med en finger i endetarmen. Legen kan da kjenne på konsistens og størrelse på prostata. Ved mistanke om prostatakreft skal pasienten henvises til pakkeforløp. Her vil man starte med å ta en MR-bildeundersøkelse. Det kan også tas en vevsprøve fra prostata. Det finnes også andre typer bildeundersøkelser som kan gjøres dersom man mistenker spredning til lymfeknuter eller skjellet. 

    Prostataspesifikt antigen (PSA) er en tumormarkør som kan måles i en blodprøve. PSA-måling kan gjøres dersom det er klinisk mistanke om kreft i prostata, eller ved kontroll av pasienter med kjent prostatakreft. En del menn over 50 år ønsker å måle PSA som del av en generell helsesjekk. Det er viktig at pasienten vet at prøven er svært usikker og derfor kanskje ikke egner seg til screening av pasienter uten symptomer. Foruten prostatakreft så vil man også ofte kunne se forhøyede verdier av PSA ved en rekke godartede tilstander som betennelsestilstander i prostata, godartet prostataforstørrelse og urinveisinfeksjon. Dersom pasienten virkelig har prostatakreft så vil PSA-konsentrasjonen i blodet ofte gjenspeile tumorens størrelse. Dette vil si at en stor tumor vil gi høy konsentrasjon av PSA. PSA kan også være i normal konsentrasjon til tross for at pasienten har prostatakreft. 

    Behandling av prostatakreft

    Det vil være flere behandlingsalternativer som kan være aktuelle. Behandlingsmåten vil avhenge av hvor aggressiv kreften er, alder på pasienten og om det foreligger spredning. Generelt sett finnes det to typer behandling som har som mål å fjerne kreften fullstendig. Dette er kirurgisk behandling og strålebehandling. Mange får også behandling med hormoner eller cellegift. I og med at prostatakreft som regel vokser sakte, så er det en del eldre, syke pasienter der «vent og se» er et behandlingsalternativ. Dette er fordi mange eldre aldri vil få noen plager fra sin prostatakreft før de dør av andre årsaker. 

    Du kan lese mer på Kreftforeningen sine nettsider.