Rask puls (takykardi)

Takykardi betyr at hjertet slår over 100 slag i minuttet i hvile. Les om årsaker til rask puls, rytmeforstyrrelser, faretegn og behandling.

EKG som viser takykardi

Takykardi, eller rask puls, betyr at hjertet slår mer enn 100 slag i minuttet i hvile. Det er normalt ved trening, feber og stress, men kan også skyldes en hjerterytmeforstyrrelse. De fleste typer takykardi er ufarlige, men noen krever rask behandling. Her får du vite hva som gir rask puls, hvilke symptomer du skal ta på alvor, og hvordan takykardi behandles.

Kort fortalt om takykardi

  • Vanligste årsaker: fysisk aktivitet, stress, feber, koffein, alkohol og enkelte legemidler.
  • Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og gir uregelmessig, ofte rask puls.
  • Ring 113 ved rask puls sammen med brystsmerter, besvimelse eller besvimelsesfølelse, eller tung pust. Ikke kjør selv.
  • Bestill time hos fastlegen hvis du ofte kjenner at hjertet slår fort eller uregelmessig.

Innledning: hva er takykardi?

Hjertet styres av elektriske signaler fra sinusknuten, hjertets naturlige pacemaker i høyre forkammer. Takykardi kan oppstå enten fordi sinusknuten sender signaler raskere enn vanlig (sinustakykardi), eller fordi elektriske signaler oppstår på feil sted i hjertet (en rytmeforstyrrelse, arytmi).

Normal puls i ulike aldersgrupper

Hos voksne er normal hvilepuls 60–100 slag i minuttet. Veltrente voksne kan ha hvilepuls godt under 60. Barn har høyere puls jo yngre de er, og en puls over 100 kan være normal hos små barn. Hva som er normalt for akkurat deg, avhenger også av kjønn, kondisjon og medisiner.

Illustrasjon av hjertets anatomi med forkamre og hjertekamre
Hjertets anatomi. Klikk for større bilde

Årsaker til rask puls

Sinustakykardi

Ved sinustakykardi er rytmen normal, men raskere. Dette er kroppens naturlige svar på økt behov for blod og oksygen, og den vanligste formen for takykardi. Typiske årsaker:

  • Fysisk aktivitet
  • Stress, angst og uro
  • Feber og infeksjoner
  • Koffein, alkohol, nikotin og narkotika
  • Høyt eller lavt blodtrykk, for eksempel ved væsketap eller blødning
  • Endret saltbalanse i kroppen
  • Lav blodprosent (anemi)
  • For høyt stoffskifte (hypertyreose)
  • Bivirkninger av legemidler, for eksempel enkelte astmamedisiner

Ved sinustakykardi behandles årsaken, ikke selve pulsen.

Hjerterytmeforstyrrelser som gir takykardi

Takykardi som skyldes en rytmeforstyrrelse, deles inn etter hvor i hjertet den starter.

Supraventrikulære takykardier

Disse starter over hjertekamrene (ventriklene), i forkamrene eller i overgangen mellom forkammer og hjertekammer:

  • Atrieflimmer: den vanligste rytmeforstyrrelsen i Norge. Kaotiske elektriske signaler i forkamrene gir rask og helt uregelmessig puls. Forekomsten øker med alderen, og over 10 prosent av personer over 75 år har det. Høyt blodtrykk, overvekt, diabetes, røyking, alkohol og høyt stoffskifte øker risikoen.
  • Atrieflutter: ligner atrieflimmer, men signalene er mer organisert og pulsen ofte regelmessig, gjerne rundt 150. Mange med atrieflutter har også episoder med atrieflimmer.
  • Atrietakykardi: et unormalt område i forkammeret sender raske signaler.
  • Nodal takykardi (AV-nodal reentrytakykardi): en elektrisk «kortslutning» rundt AV-knuten. Sammen med takykardi fra en medfødt ekstra ledningsbane (WPW-syndrom) utgjør dette det som ofte kalles SVT. Anfallene starter og stopper brått, pulsen er ofte 140–200, og de rammer også friske barn og unge.

Ventrikulære takykardier

Disse starter i hjertekamrene. Den raske rytmen gjør at kamrene ikke rekker å fylle seg og pumpe ut nok blod. De kan vare sekunder eller lenger, og kan være livstruende:

  • Ventrikkeltakykardi: rask, regelmessig rytme fra hjertekamrene, ofte over 200. Oppstår oftest hos personer med hjertesykdom, for eksempel arr etter hjerteinfarkt. Et langvarig anfall er en akutt nødsituasjon.
  • Ventrikkelflimmer: kaotiske signaler gjør at hjertekamrene bare dirrer uten å pumpe. Dette er hjertestans og den vanligste årsaken til plutselig hjertedød.
  • Langt QT-syndrom: en arvelig eller ervervet forstyrrelse i hjertets elektriske system, ofte som bivirkning av legemidler. Den gir ingen symptomer i seg selv, men øker risikoen for farlige rytmeforstyrrelser.

Symptomer ved takykardi

Noen merker ikke takykardi i det hele tatt, særlig ved atrieflimmer som kommer og går. Andre får tydelige plager, fordi et hjerte som slår for fort ikke alltid klarer å pumpe ut nok blod:

  • Hjertebank (palpitasjoner), en følelse av at hjertet slår hardt eller fort
  • Uregelmessig puls
  • Svimmelhet
  • Besvimelse eller nesten-besvimelse
  • Tung pust
  • Brystsmerter
  • Redusert yteevne og uvanlig slitenhet

Når bør man oppsøke lege ved takykardi?

Ring 113 hvis du har rask puls sammen med

Ikke kjør selv til legevakt eller sykehus.

Hvis noen mister bevisstheten og ikke puster normalt

  1. Ring 113.
  2. Start hjerte-lunge-redning (HLR). HLR holder blodsirkulasjonen i gang til et elektrisk støt (defibrillering) kan gis.
  3. Be noen hente en hjertestarter hvis det finnes en i nærheten. Sett på elektrodene og følg stemmeinstruksjonene.

Kontakt legevakten (116 117) eller fastlegen

Ta kontakt samme dag ved første anfall med rask puls i hvile uten kjent årsak, eller hvis et anfall varer lenger eller er mer plagsomt enn før. Bestill time hos fastlegen hvis du ofte kjenner hjertebank eller uregelmessig puls. Mange med hyppig hjertebank har en ufarlig årsak, men det kan også være tegn på atrieflimmer.

Undersøkelse ved takykardi

Legen spør hvordan anfallene starter og stopper, hvor lenge de varer, hva som utløser dem, og om medisiner, koffein og alkohol. Deretter undersøkes hjerte, lunger og blodtrykk. Viktige undersøkelser er:

  • EKG: den viktigste undersøkelsen. Tas helst mens du har anfall.
  • Langtids-EKG (Holter): registrerer hjerterytmen over ett eller flere døgn.
  • Blodprøver: blant annet blodprosent, stoffskifte og salter.
  • Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi): viser om det finnes hjertesykdom.

Behandling av takykardi

  • Sinustakykardi: behandle årsaken, for eksempel feber, væsketap, anemi eller høyt stoffskifte.
  • SVT: mange kan stoppe anfall selv med vagusmanøvre (se under). Kateterablasjon, der de unormale ledningsbanene brennes bort, helbreder mer enn 90 prosent av de vanligste formene. Medisiner kan forebygge anfall.
  • Atrieflimmer og atrieflutter: medisiner som senker pulsen, elektrisk støt for å få tilbake normal rytme (elektrokonvertering) eller ablasjon. Mange trenger blodfortynnende medisiner for å redusere risikoen for hjerneslag.
  • Ventrikkeltakykardi: behandles på sykehus. Noen får innoperert en hjertestarter (ICD) som gir støt ved farlig rytme.
  • Ventrikkelflimmer: HLR og hjertestarter umiddelbart.

Hva kan du gjøre selv ved rask puls?

  • Valsalva-manøver ved kjent SVT: press som om du skal ha avføring i omtrent 15 sekunder, legg deg ned og løft bena. Omtrent halvparten får stoppet anfallet. Andre tiltak er å holde pusten en stund.
  • Sett deg eller legg deg ned hvis du blir svimmel.
  • Mål pulsen på håndleddet i 30 sekunder og gang med to, eller bruk en blodtrykksmåler eller pulsklokke. Skriv ned om den er regelmessig.
  • Merker du sammenheng med koffein, alkohol, energidrikk eller nikotin, kutt ned.

Risikofaktorer for takykardi

  • Høy alder
  • Hjertesykdom, som tidligere hjerteinfarkt, hjertesvikt eller klaffefeil
  • Høyt blodtrykk
  • Familiehistorie med rytmeforstyrrelser eller plutselig død i ung alder
  • Usunn livsstil med røyking, mye alkohol og overvekt
  • Diabetes, høyt stoffskifte, KOLS og kronisk nyresykdom

Komplikasjoner ved takykardi

Hvilke komplikasjoner som kan oppstå, avhenger av hva som er årsaken, hvor raskt og lenge hjertet slår, og om det finnes underliggende hjertesykdom:

  • Besvimelse (synkope) eller nær-besvimelse (nærsynkope)
  • Blodpropp og hjerneslag: risikoen er høyest ved atrieflimmer, som står bak 20–30 prosent av hjerneslag forårsaket av blodpropp.
  • Hjertesvikt: hjertet klarer ikke å pumpe ut nok blod. Langvarig rask puls kan i seg selv svekke hjertemuskelen.
  • Plutselig død: risikoen er høyest ved ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer.

Forebygging av takykardi

Mange typer takykardi kan ikke forebygges, men du kan redusere risikoen for hjertesykdom og atrieflimmer. Har du allerede en hjertesykdom, følg legens råd om kontroller og behandling.

  • Sunt kosthold: mye frukt, grønnsaker og grove kornprodukter, lite salt, sukker og mettet fett.
  • Regelmessig fysisk aktivitet, gjerne minst 30 minutter daglig.
  • Hold blodtrykket under kontroll
  • Slutt å røyke
  • Begrens alkohol og koffein
  • Begrens stress
  • Hold en stabil og sunn vekt

Ofte stilte spørsmål om takykardi

Hva regnes som for høy puls i hvile?

Hos voksne regnes hvilepuls over 100 slag i minuttet som takykardi. Rask puls etter aktivitet eller ved feber er normalt.

Er takykardi farlig?

Oftest ikke. Rask puls med brystsmerter, besvimelse eller tung pust kan være farlig, ring da 113.

Kan angst gi rask puls?

Ja, stress og angst er den vanligste årsaken til hjertebank. Legen kan likevel ta EKG for å utelukke rytmeforstyrrelse.

Hvordan stopper jeg et anfall med rask puls?

Ved kjent SVT kan Valsalva-manøver stoppe anfallet hos omtrent halvparten. Ved første anfall eller ukjent årsak, kontakt lege.

Hva er forskjellen på takykardi og atrieflimmer?

Takykardi betyr bare rask puls. Atrieflimmer er en rytmeforstyrrelse som gir uregelmessig og ofte rask puls.

Oppsummering

Rask puls er oftest kroppens svar på aktivitet, stress eller feber, men kan skyldes rytmeforstyrrelser som atrieflimmer og SVT, som ofte behandles godt med medisiner eller ablasjon. Hyppig hjertebank bør sjekkes med EKG. Les også om brystsmerter og sliten hele tiden.


Kilder:

Sist oppdatert 5. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.

Annonse – Legevakta.no

Trenger du å snakke med en lege?

Få legetime på video eller telefon hos Legevakta.no for 390 kr. Legen vurderer plagene dine og om du trenger videre oppfølging.

Bestill legetime – 390 kr

Les også

  • Tungpust

    Tungpust

    Tungpust kan skyldes alt fra dårlig form og angst til astma, KOLS og hjertesvikt. Les om årsaker, undersøkelser og når du må ringe 113.

  • Brystsmerter

    Brystsmerter

    Det kan være mange årsaker til smerter i brystet, alt fra ufarlige tilstander som muskelspenninger og angst til alvorlig sykdom i hjertet eller lunger