Rask puls (takykardi)

Innledning

Rask puls, også kalt takykardi, vil si at hjertet slår raskere enn normalt. Hva som er normalt avhenger blant annet av alder, kjønn og om man er veltrent.

Normal puls i ulike aldersgrupper

• Spedbarn opp til 1 måned 70 – 190
• 1 – 11 måneder 80 – 160
• 1 til 4 år 80 – 130
• 5 til 9 år 70 – 115
• Over 10 år og voksne personer 60 – 100
• Veltrente voksne personer 45-60

Hjerterytmeforstyrrelser

I enkelte tilfeller skyldes den raske pulsen en underliggende tilstand i hjertet. Man kan dele inn årsakene til rask puls etter hvilken del av hjertet som forårsaker den raske hjertefrekvensen.

Supraventrikulære takykardier

Supraventrikulær takykardi vil si at hjerterytmeforstyrrelen skyldes elektriske signaler som oppstår ovenfor hjertekamrene (ventriklene). Man skiller mellom:

• Atrieflimmer. Er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i Norge. Kaotiske elektriske signaler fra hjertets forkamre (atriene) forårsaker en rask og uregelmessig hjerterytme

• Atrieflutter. Ligner atrieflimmer, men hjerteslagene er mer organisert og mindre kaotiske. Pasienter med atrieflutter vil også ofte kunne ha opplevd episoder med atrieflimmer

• Atrietakykardi

• Nodal takykardi

Ventrikulære takykardier

Disse typene av hjerterytmeforstyrrelser starter lenger ned i hjertet, i hjertekamrene (ventriklene). Den raske hjerterytmen gjør at det blir vanskeligere for hjertekamrene og fylle seg opp og pumpe ut nok blod til kroppen. Ventrikulære takykardier kan være kortvarige og gå over i løpet av sekunder, eller de kan vare over lengre tid og være livstruende.

• Ventrikkelflimmer. En livstruende tilstand forårsaket av kaotiske elektriske signaler som fører til at hjertekamrene (ventriklene) ikke trekker seg ordentlig sammen, men heller blir stående i flimmer. Ventrikkelflimmer er vanligste årsak til plutselig hjertedød

• Ventrikkeltakykardi

• Langt QT-syndrom

Symptomer

Når hjerte slår for raskt, så er det ikke sikkert det klarer å pumpe ut nok blod til resten av kroppen. Dette vil i så fall kunne føre til at organer og vev ikke får nok oksygentilførsel.

Generelt sett kan takykardi føre til:

• Følelsen av at hjertet slår hardt (palpitasjoner)
• Brystsmerter
• Besvimelse eller nesten-besvimelse
• Tungpust
• Uregelmessig puls

Ikke alle pasienter med takykardi får symptomer.

Når burde man oppsøke lege?

Som beskrevet over, så er det mange ulike årsaker til at man får raskt puls (takykardi). Dersom du føler at hjertet ditt slår uregelmessig eller for fort, avtal en time hos din lege.

Søk umiddelbart legehjelp dersom du får brystsmerter, blir tungpustet, får følelsen av å besvime eller blir svimmel.

Enkelte, farlige typer takykardi, kan føre til at man mister bevisstheten, at hjertet slutter å slå og at man slutter å puste. Dersom man ser at noen mister bevisstheten og slutter å puste:

• Ring 113

• Start hjertelungeredning. Hjertelungeredning kan opprettholde blodsirkulasjonen inntil man får gitt et elektrisk støt mot hjertet (defibrillering)

• Dersom det er en automatisk hjerstarter i nærheten, be noen hente denne. Sett på elektrodene som anvist og følg de innebygde instruksjonene fra hjertestarteren.

Risikofaktorer

Vanlige risikofaktorer for å utvikle høy og uregelmessig puls er blant annet:

• Høy alder
• Familiehistorie med uregelmessig puls
• Usunn livsstil

Komplikasjoner

Hvilke komplikasjoner som kan oppstå avhenger av:

• Hva som er bakenforliggende årsak til den raske pulsen
• Hvor raskt hjertet slår og hvor lenge man har rask puls
• Om det er underliggende hjertesykdom

Noen potensielle komplikasjoner ved rask puls

• Besvimelse (synkope) eller følelsen av å holde på og besvime (nærsynkope)
• Blodpropp. Risikoen vil være høyest ved atrieflimmer.
• Hjertesvikt. Hjertet klarer ikke å pumpe ut nok blod til kroppens vev og organer
• Plutselig død. Risikoen vil være høyest ved tilstander som ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer

Forebygging

Den enkleste måten å forebygge takykardier er å opprettholde en sunn hjertehelse. Dersom du allerede har fått en hjertesykdom burde du følge legens råd om kontroller og behandling.

Livsttilsforandringer kan redusere risikoen for å få hjertesykdom. Noen enkle råd du kan følge er:

• Sunn diett. Spis frukt og grønnsaker, lite fett, velg grovt brød og fullkort. Begrens salt, koffein sukker, alkohol og transfett.
• Regelmessig trening. Prøv å være i aktivitet minst 30 minutter hver dag.
• Ha blodtrykket under kontroll
• Slutt å røyke
• Begrens stress
• Oppsøk din fastlege for jevnlig kontroll
• Oppretthold en stabil og sunn vekt