Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Kul på halsen

En kul på halsen er som regel ufarlig, men i noen tilfeller kan det være snakk om alvorlig sykdom.
Kul på halsen

Innledning

Å oppdage at man har fått en kul på halsen er ikke helt uvanlig. En del friske barn og voksne kan oppdage en kul på halsen, som kan komme å gå, eller som er der permanent.

Kulene kan sitte på siden av halsen, i midtlinjen, langs kjeven og under haken. En kul på halsen kan være i alle størrelser – store nok til at man kan se og føle de, eller de kan være veldig små.

De fleste tilfeller av kuler på halsen skyldes ufarlige tilstander som ved en halsbetennelse eller godartede forandringer. Kreft og annen alvorlig sykdom er relativt sjelden, men det er allikevel viktig å utelukke dette.

Hva er årsaken til kulen på halsen?

Å få en kul på halsen er relativt vanlig og kan han en rekke forskjellige årsaker. Det kan være snakk om vanlige og mindre farlige årsaker eller sjeldne og mer alvorlige årsaker.

Vanlige og mindre farlige årsaker til kul på halsen:

  • Betente, hovne lymfeknuter (lymfadenitt). Er svært vanlig, og kommer ofte etter en virus- eller bakterieinfeksjon. Områder som kan være betente er øre, bihuler, tannrøtter, hals eller skjoldbruskkjertel. Infeksjoner vil typisk føre til hovne lymfeknuter på halsen, under haka eller under kjevevinklene. Dersom klumpen i halsen skyldes en infeksjon, skal den forsvinne fullstendig etter at infeksjonen er over.
  • Halscyste (mediane og latererale). Ikke uvanlig. Kan være medfødt eller oppstå hos barn.
  • Godartet svulst. Finnes en rekke forskjellige godartede svulster som kan oppstå på halsen.
    • Lymfangiom (godartet svulst utgått fra lymfeårer)
    • Lipom (godartet svulst utgått fra fettvev)
    • Aterom (cyste fylt med hudtalg)
    • Nervinom godartet svulst utgått fra nerveskjede)
    • Glomus caroticum-tumor (svært sjelden svulst utgått fra en spesiell type celler som omgir blodkar)
  • Forstørret skjoldbruskkjertel
    • Forandret stoffskifte (for høyt eller for lavt)
    • Godartede knuter
    • Betennelse
    • Jodmangel
    • Hormonelle endringer ved graviditet
  • Forandringer i spyttkjertel
    • Betennelser
    • Godartede svulster
  • Abcess
  • Arrdannelse etter skade

Uvanlige og alvorlige årsaker til kul på halsen:

  • Kreft i spyttkjertel eller skjoldbruskkjertel
  • Blod- og lymfekreft
  • Sarkoidose
  • Tuberkulose
  • HIV

Risikofaktorer for alvorlig sykdom

  • Lang røykehistorie
  • Stort forbruk av alkohol over tid
  • HPV-infeksjon i hals
  • Høy alder
  • Tidligere hode-eller halskreft

Symptomer og tegn som øker risiko for alvorlig sykdom

  • Klumpen varer lengre enn 3 uker
  • Klumpen vokser raskt
  • Lymfeknuter med større størrelse enn 1.5 cm
  • Klumpen blir mindre, men den går ikke helt bort
  • Stemmeforandringer
  • Problemer eller smerter ved svelging
  • Smerter i svelg eller nakke
  • Uforklarlig vekttap
  • Problemer med å puste
  • Neseblødning
  • Oppkast av blod
  • Tetthet i ene neseboret

Diagnostikk

Legen vil kunne gjøre flere ting for å finne ut hvorfor du har en kul på halsen. En fastlege vil kunne spørre deg spørsmål og gjøre en klinisk undersøkelse. Dersom fastlegen ønsker videre utredning kan du bli henvist til undersøkelser på sykehus eller hos en privat-praktiserende øre-nese-hals-lege.

Opplysninger som legen vil være interessert i:

  • Din alder og ditt kjønn
  • Hvor lenge kulen har vært der
  • Om kulen har vokst raskt
  • Om du har hatt andre tilleggssymptomer som svelgeproblemer, heshet eller problemer med å snakke
  • Om du har vondt i halsen eller øret
  • Om du er tett i nese
  • Om du har hatt vekttap
  • Nattesvette
  • Sykdomsfølelse

Klinisk undersøkelse. Legen vil undersøke halsen og hevelsen for å finne ut:

  • Hvor på halsen kulen sitter
  • Hvor stor kulen er
  • Om overliggende hud er normal
  • Om den er avgrenset
  • Hva slags konsistens den har
  • Om den er smertefull
  • Om man har generell lymfeknuteforstørrelse (mange lymfeknuter som er for store)

Supplerende undersøkelser som kan være relevante avhenger av situasjonen, men det kan være:

  • Finnålsbiopsi (ta en vevsprøve med en tynn nål)
  • Endoskopisk undersøkelse (tynn slange med kamera, som blir ført gjennom nesen. Gjør at legen kan se ned i svelget)
  • Blodprøver
  • CT eller MR-undersøkelse

Behandling

Behandlingen vil avhenge av hva som er årsaken til at du har en kul på halsen. Legen din vil lage en plan så fort man har funnet årsaken.

Når skal man oppsøke lege?

Utgangspunktet er at man skal ha lav terskel for å oppsøke lege dersom du oppdager en kul på halsen. Dette gjelder spesielt om kulen har vart lenger enn 2-3 uker, eller dersom du er usikker på hvor lenge kulen har vært der. Til tross for at de fleste av kulene på halsen ikke er farlige, er det viktig at legen får gjort en vurdering. Dette er for å fange opp de kulene på halsen som skyldes alvorlige årsaker.

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

  • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
  • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
  • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
    • Hvorfor har jeg fått en kul på halsen?
    • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
    • Er tilstanden arvelig?
    • Hvilke undersøkelser trengs for å finne årsaken?
    • Hva er behandlingsmuligheter?
    • Hva er videre plan?

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.