Hva er øresus?

Øresus, også kalt tinnitus, er en svært vanlig tilstand som rammer opp mot 15 % av den voksne befolkningen. Tinnitus er en subjektiv oppfatning av lyd som ikke stammer fra pasientens omgivelser. Lyden kan være i form av suselyder, piping, knatring eller annet.

Tinnitus er spesielt vanlig blant eldre mennesker. Blant pasienter med nedsatt hørsel vil et flertall ha opplevd tinnitus. Imidlertid kan tinnitus også forekomme ved normal hørsel. Dersom man plasserer helt friske mennesker som til daglig ikke opplever øresus i fullstendig stille omgivelser, vil et flertall av disse også ha øresus. 1% av befolkningen opplever at de lider av alvorlig tinnitus.

Hva er årsaken til øresus?

Årsakene til tinnitus er mange. Det kan skyldes sykdom i indre øret (labyrinten), hørselsnerven eller i hjernen. Typiske årsaker kan være ørevoks eller støyskade. Men kan også i mer sjeldne tilfeller skyldes forandringer i blodkar i hodet. Mange har også tinnitus uten at man finner noen forklaring på det. Det finnes også sykdommer andre steder enn i øret som kan gi øresus.

Andre sykdommer som kan gi øresus: 

• Høyt blodtrykk (hypertensjon)
• Stoffskiftesykdommer
• Blodmangel (anemi)
• Diabetes
• Bivirkning av medikamenter.
• Nakke-/kjeveleddsproblemer
• Ernæringssvikt: Zink-, jern- og vitamin B12-mangel.
• Psykiske årsaker, depresjon eller stress

Hvordan behandles øresus?

Behandlingen rettes mot den underliggende lidelsen, og kan ofte avklares hos din egen lege. I litteraturen finnes det beskrevet utallige former for terapi av både skolemedisinsk og alternativ type. Noen av behandlingsalternativene som har vist seg å ha god effekt mot tinnitus er:

Hva er TRT og NBM ?

Tinnitus Retreatment Therapy (TRT) er en behandlingsform som blir benyttet for å behandle pasienter med tinnitus. Denne terapiformen ble patentert av gruppen som utviklet den, og kan ikke brukes av andre behandlere uten ”oppfinnerens” godkjennelse. Derfor har andre behandlingsgrupper utviklet behandlingsformer bygd på samme prinsipp, men som avviker noe fra den opprinnelige TRT.

Disse kalles for Nevrofysiologisk Basert Mestring (NBM) og vil bli grunnlaget for den norske behandlingsmodellen. Behandlingseffekten for TRT og NBM synes å være den samme. NBM er en ny måte å betrakte tinnitus på. Årsakene til tinnitus kan være mange, men uansett årsak vil NBM kunne ha virkning.

Snille og farlige lyder

Teorien bak er at hjernen oppfatter øresusen som et faresignal. Fra barnsben av er hjernen opplært til å skille mellom ”snille” og ”farlige” lyder. De ”snille” lydene lever vi med  daglig uten å ta notis av dem, selv om de kan være ganske sterke. Pen musikk, suset fra vinden og bølgeskvulp er eksempler på dette. Når man slår opp teltet ved en brusende foss som man synes er vakker og idyllisk, kan man sovne, selv om støyen fra fossen er temmelig sterk. Prøver man derimot å sove inntil en motorvei med samme lydstyrke vil resultatet være et annet.

Når man arbeider ved en datamaskin kan støyen fra viften være temmelig sterk, men legges som regel ikke merke til. Dette gjelder en rekke lyder i dagliglivet som omgir oss. De ”slemme” lydene setter oss i alarmberedskap, fordi de varsler at noe er galt. En brannbilsirene, en løve som brøler langt borte eller en fiende som nærmer seg. Vi er fra naturens side laget slik at vi skal reagere når en fare nærmer seg, slik at vi våkner og kan beskytte oss når det knekker i en kvist om natten og et dyr eller en fiende nærmer seg.

Lyder som ikke er kjent fra barndommen må hjernen lære inn som enten ”snille” eller ”farlige”. Øresus er et typisk eksempel. Måten hjernen oppfatter denne lyden på er helt avgjørende for hvilke plager den gir. Dersom øresusen kommer i kategorien ”farlig” vil en rekke kroppsfunksjoner tre i kraft; blodtrykket stiger, pulsen stiger, stresshormoner skilles ut og det skapes angstreaksjon. Selve lyden oppfattes også langt sterkere enn andre ufarlige lyder. Blir øresusen imidlertid satt i kategorien ”snill”, vil susen oppfattes langt svakere, og kanskje etter hvert bli helt borte. Den framkaller heller ingen angst eller annen ubehagelig reaksjon hos pasienten.

Hvordan blir øresus en ”farlig” lyd?

Når man hører øresusen første gang kan man for eksempel ta dette som et uttrykk for at man han fått en alvorlig sykdom, eller at hørselen er i ferd med å bli alvorlig svekket. Dette er forestillinger som får hjernen umiddelbart til å sette lyden i den ”farlige” båsen. Senere vil man til stadighet sjekke lyden om den er blitt sterkere eller svakere.

Hvordan kan hjernen hjelpes til å oppfatte hjernen som en ”snill” lyd?

For det første er det viktig med en grundig legeundersøkelse for å avkrefte sykdom. Senere er det viktig at pasienten får grundig informasjon slik at han forstår grunnen til at han har sin øresus, hvordan hjernen arbeider og skiller mellom ”snille og ”farlige” lyder. Videre er det viktig at man lærer sin egen hjerne til å omprogrammere susen fra en ”farlig” til ”snill” lyd. Dette alene er ofte nok til å få susen til å svekkes eller bli borte helt.

For å hjelpe hjernen til dette kan det være riktig å prøve å ”dempe” susen noe ved å ta inn mer lyd utenfra. Når vi kommer inn i et mørkt rom, vil et tent stearinlys naturligvis virke svært framtredende. Når lyset slås på i rommet vil imidlertid stearinlyset virke langt mer dempet. På samme måte er øresusen verst når det er stille i rommet, og dette er jo selvfølgelig uheldig når man skal forsøke å sove.

Noen, som i utgangspunktet har nedsatt hørsel, bruker høreapparat, som tar inn mer lyd utenfra. Noen bruker en radio på nattbordet med dempet musikk.

NBM tar i bruk lydgeneratorer, apparater som ligner høreapparater, men som avgir en suselyd i øret. Lignende apparater er tidligere brukt en årrekke av tinnitus-pasienter. Erfaringen har imidlertid vært dårlig. Nytt med NBM er imidlertid at susen fra apparatet ikke skal maskere susen fullstendig som tidligere, men bare delvis, slik at apparatsusen og øresusen blandes. Hjernens ubevisste del vil således etter hvert oppfatte øresusen som en naturlig lyd, som inngår i dagliglivets bakgrunnsstøy. Lydgeneratorer bæres minimum 6 timer daglig i inntil 2 år av pasientene, og lyden justeres av pasientene. Audiografer, som arbeider ved hørselslaboratorier foretar tilpasningen av lydgeneratorer og følger opp brukere av disse sammen med audiopedagoger.

Hvorfor varierer tinnitus i styrke?

Det er en alminnelig erfaring at øresusen varierer i styrke. Dette skyldes nok at hjernen periodevis er mer mottagelig. Særlig når man er sliten, har sovet lite, eller har hatt en livskrise oppfattes øresusen sterkere. Psykolog eller psykiater kan også inngå i behandlingen.

Noen lever i en tilstand av anspenthet forårsaket av for eksempel stress i arbeidssituasjonen og trenger hjelp av fysioterapeuter for å lære avspenningsteknikker. En egen spesialitet innenfor fysioterapi som heter psykomotorisk fysioterapi er spesielt egnet for dette.

Hvilken effekt kan forventes av NBM?

NBM forutsetter at du forstår og aksepterer den informasjonen som gis deg. Dersom du fortsetter å tro et øresusen er et tegn på en alvorlig sykdom, vil hjernen også fortsette å oppfatte susen som ”farlig” og behandlingen vil ikke virke. 

Resultatene som er publisert viser en behandlingseffekt hvor 75% blir helt bra eller mye bedre, og dette er langt bedre enn andre behandlingsformer. Behandlingstiden strekker seg opp til 2 år.

Hjelp til selvmestring 

Du kan lese mer om  øresus –  særlig anbefales  nettsidene til Hørselhemmedes Landsforbund. Det er også utgitt intstruksjonsbøker i egenmestring av øresus. Videre kan du laste ned en app med bakgrunnslyder egnet for øresuspasienter til din smartelefon: søk på Phonac – tinnitus eller øresus.