Barn

  • Tett nese hos barn

    Tett nese hos barn

    Om

    Det er relativt normalt for barn å ha tett nese. De minste barna (barn under seks måneder), kan ha neselyder uten at det foreligger forkjølelse. Når barn blir fra litt større, er det svært vanlig at de blir forkjølet. Dette kan gi midlertidige søvnvansker, da barnet sover dårligere fordi det må puste med åpen munn.


    Les også artikkel om tett nese hos voksne

    Nesens funksjon

    Nesen filtrerer, fukter og varmer opp luften vi puster inn. Hvis nesen er tett har vi heldigvis munnen å puste med, men luftkvaliteten som når lungene blir vesentlig dårligere ved munnpusting. Tett nese fører til at man begynner å puste med munnen som vil tørke ut slimhinner i munn og svelg.

    Nesen har en naturlig syklus der den ene siden er mer åpen enn den andre. Vekslingen skjer ca. hver 4. time og er et normalfenomen. Ved forkjølelse vil man merke dette ekstra godt, da slimhinnene i nesen blir hovne og gjør at nesen blir tettere. Nesen kan bli trangere i liggende stilling på grunn av høyere vevstrykk i flatt leie.

    Byggestenene i nesen er slimhinne, brusk og ben. Disse tre komponentene kan alle bidra til å gjøre nesen tett. Neselimhinnene kan alene gi tett nese ved at de hovner opp, enten midlertidig ved f.eks forkjølelse  eller bihulebetennelse, eller mer varig som ved allergi.

    Brusken som skiller de to neseborene (skilleveggen) kan bli skjev. Dette vil kunne føre til tett nese. Skilleveggen består av brusk fortil og ben i bakre del. Skilleveggen er sjelden helt rett, og får seg ofte en trøkk under fødselen.

    Nesens anatomi sett fra siden. Klikk for større bilde.

    Vanlige tilstander

    Det er flere årsaker som kan føre til tett nese hos barn. De vanligste er:

    • Forkjølelse. Vanlige symptomer er vondt i halsen, nysing og rennende nese. Hodepine og frysninger er ikke uvanlig. Små barn kan få feber. Virusinfeksjoner går tilbake av seg selv og skal ikke behandles med antibiotika. Dersom det er snakk om en bakteriell infeksjon vil det i noen tilfeller være nødvendig med antibiotika.
    • Fremmedlegeme. Ikke rent sjeldent kan barn få fremmedlegemer som for eksempel perler, skumgummi eller deler av leketøy. Man kan forsøke å holde for de ene neseboret, å få barnet til å blåse med nesen. Dersom dette ikke går, bør man oppsøke lege. Man skal være svært forsiktig med å bruke pinsett for å fjerne fremmedlegeme selv, da man ofte kan dyttet gjenstanden lenger inn.
    • «Barnepolypp» i nesesvelgrommet. Over området for drøvelen sitter nesesvelgmandelen, som også kalles falsk mandel eller barnepolypp. Denne er ofte forstørret hos barn og er en svært vanlig årsak til tett nese hos små barn. Operativ fjerning av denne er et av verdens vanligste inngrep.

    Sjeldne tilstander

    Koanalatresier
    Sjeldent. Hos nyfødte barn kan medfødte benede sammenvoksninger i bakre del av nesen være årsaken og dette krever en akutt operasjon, fordi nyfødte barn er avhengig av nesen for å få puste.

    Hva kan man gjøre selv?

    Hvis barnet har vansker med å suge melk på grunn av nesetetthet, kan man forsøke å dryppe saltvannsdråper i neseborene på barnet før måltidene. Man kan også tørke bort snørr med en klut, bruke et nesesug eller ballongsprøyte for å få ut snørr. 

    Det kan da være lurt å heve hodeenden av barnesengen ca. 10-20 cm. Det kan også være lurt å dryppe med saltvannsdråper morgen og kveld

    Når bør man oppsøke lege?

    Nesetetthet hos barn går oftest over av seg selv, men dersom du opplever å ha kronisk tett nese, eller tett nese i lang tid (mer enn 1-2 uker) med kraftige symptomer, bør du kontakte din lege. Er barnet alltid tett i nesen, kan det nemlig dreie seg om noe mer alvorlig enn et typisk forkjølelsesvirus, hvilket krever særskilt behandling. Oppsøk lege ved:

    Tett nese og samtidig snorking, munnpusting, nasal stemme eller langvarige øreplager. Barnet burde undersøkes av øre-nese-hals-lege. Dette er for å utelukke at barnet har «barnepolypper»

    Ved ensidig nesetetthet hos barn. Det er da sannsynlig at barnet kan ha fått et fremmedlegeme inn i nesen eller det kan være en nesepolypp.

    Ved puss eller blodig sekret fra nesen. Det er da sannsynlig at barnet kan ha fått et fremmedlegeme inn i nesen, men kan også for eksempel skyldes en bihulebetennelse

    Ved betydelig eller vedvarende rennende nese bør barnet undersøkes av lege for å finne underliggende årsak

    Ved påvirket allmenntilstand eller problemer med å ta til seg morsmelk/næring bør barnet undersøkes av lege

  • Vannbrokk (hydrocele testis)

    Vannbrokk (hydrocele testis)

    Hva er vannbrokk?

    Vannbrokk, også kalt hydrocele testis, er en ansamling av væske i den tynne hinnen som omslutter en testikkel. Vannbrokk er relativt vanlig hos nyfødte og vil som regel forsvinne uten behandling innen ett års alder.

    Eldre barn og menn kan utvikle vannbrokk på grunn av andre underliggende tilstander som infeksjoner eller andre sykdommer.

    Symptomer og tegn?

    Vannbrokk er vanligvis ikke smertefullt. Ofte kan eneste tegn være at pungen blir stor og hoven. Men det kan hos noen føre til en ubehagelig tyngdefølelse i testiklene.

    Når burde man oppsøke lege?

    Man burde oppsøke lege dersom du eller ditt barn har hovne testikler.

    Det er viktig å utelukke andre årsaker som trenger behandling.

    Som regel vil hydrocele hos barn forsvinne innen ett års alder. Dersom hydrocelet fortsatt er til stede etter ett års alder bør man oppsøke lege.

    Ved plutselig innsettende hevelse og/eller smerter i testiklene bør man oppsøke lege umiddelbart. I noen tilfeller kan dette være tegn på testistorsjon som må behandles innen få timer for at testikkelen ikke skal gå tapt.

    Årsaker til vannbrokk

    Nyfødte

    Vannbrokk er en vanlig tilstand hos nyfødte gutter. Omtrent 5% har vannbrokk ved fødsel. Vannbrokket utvikles før fødselen finner sted. For tidlig fødte barn har høyere risiko for å utvikle vannbrokk. De fleste vannbrokk lukker seg selv innen barnet når ett års alder.

    Voksne menn

    Vannbrokk hos eldre menn vil typisk utvikles etter infeksjoner, skader og betennelser.

    Diagnosen

    Legen vil spørre deg spørsmål rundt dine symptomer og vil også gjøre en undersøkelse der han eller hun:

    • Inspiserer pung og testikler
    • Kjenner etter hevelse, kuler og ømme punkter
    • Lyser gjennom pungen med en lommelykt. Et vannbrokk vil være fylt med vann, og lyset fra lommelykten vil derfor vise klar væske som ligger rundt testikkelen

    Det vil også normal sett bli tatt

    • Blodprøver.
      • CRP og hvite blodceller kan vise tegn på infeksjon.
      • HCG og AFP kan vise tegn på testikkelkreft
    • Ultralyd kan utelukke andre tilstander

    Behandling

    Vanligvis trengs ingen behandling hos nyfødte og babyer med hydrocele. Tilstanden vil som regel gå over av seg selv innen ett års tid. Men det er viktig at lege kontaktes dersom man finner vannbrokk, for i noen tilfeller kan tilstanden være assosiert med andre sykdommer i pung eller testikler.

    Dersom vannbrokket ikke går tilbake av seg selv kan det være nødvendig med kirurgisk behandling.

  • Koanal atresi

    Koanal atresi

    Hva er koanal atresi?

    Koanal atresi er en sjelden, medfødt tilstand der barnet vil ha problemer med å puste gjennom nesen grunnet lukking av det ene eller begge neseborene bak mot svelget. Nyfødte barn er avhengige av å kunne puste gjennom nesen, og koanal atresi kan derfor være livstruende om begge nesebor er tette og det ikke oppdages. De fleste er kun tette på ene siden.

    Over halvparten av barna med koanal atresi har en eller flere misdannelser, og hos noen av barna så er tilstanden relatert til det såkalte CHARGE-syndromet, som også blant annet vil kunne gi utslag i hjertesykdom, øredeformiteter, nedsatt vekst og underutviklet kjønnsorgan

    Symptomer og tegn 

    Dersom begge neseborene er tette vil tilstanden være åpenbar straks etter fødselen, da barnet har problemer med å puste. Hos barn med kun ett tett nesebor vil tilstanden ofte ikke oppdages før etter 1-2 år. Ofte vil barnet da ha rennende sekret/slim fra ene neseboret. Ikke uvanlig vil også spedbarnet har problemer med å amme, da respirasjon gjennom nesen er svært viktig for å klare å ta til seg næring gjennom munnen.

    Undersøkelser og diagnostikk 

    Sykehistorien vil være avgjørende. Ved mistanke om koanal atresi vil det utføres en (kameraundersøkelse gjennom nesen) nasal endoskopi og CT for å planlegge operasjon.

    Behandling 

    Dersom begge neseborene er tette, så vil barnet opereres innen få dager etter fødselen. Dersom kun det ene neseboret er tett, så vil operasjonen gjerne gjøres ved 5-6 års alder. Tilstanden har i seg selv god prognose.

    Test deg selv i Quiz om koanal atresi

  • Nevroblastom

    Nevroblastom

    Hva er et nevroblastom?

    Nevroblastom er en svært sjelden, ondartet svulst, som kan opptre hos små barn og spedbarn. I Norge har vi ca. 8 nye tilfeller hvert år. Til sammen utgjør nevroblastom omtrent 4% av alle tilfellene med barnekreft. Nevroblastom sees typisk hos barn som er yngre enn fem år gamle.

    Svulsten utgår fra det som kalles det sympatiske nervesystemet, som går som en streng fra hals til bekken. Binyrene tilhører også dette systemet. Svulsten kan derfor utgå fra både bekken, buk/ binyrer, brystområdet og hals. Vanligste utgangspunkt for svulsten er i buken eller binyrer.

    Symptomer

    Symptomer vil variere fra person til person og etter hvor svulsten sitter. Blant vanlige symptomer og tegn som kan oppstå er:

    • Slapphet
    • Blekhet
    • Svetting
    • Vekttap
    • Lilla knuter/kuler i huden
    • Langvarig uforklarlig feber
    • Høyt blodtrykk
    • Horners syndrom (liten pupille, hengede øyelokk, ingen svetting på ene siden av ansikt)

    Diagnostikk

    Ofte kan legen få mistanke om sykdommen basert på symptomene pasienten presenterer eller etter et tilfeldig funn (for eksempel ultralyd i fosterlivet). For å stille den endelige diagnosen tas ofte:

    • Urinprøve der man måler urinens innhold av katekolaminer (hormoner som adrenalin og noradrenalin)
    • MIBG-scintigrafi (kjemisk forbindelse som ligner hormonet adrenalin). Stoffet brukes ved bildeundersøkelser for å fremstille enkelte typer svulster)
    • CT- og MR-undersøkelse

    Behandling

    Behandlingen vil variere etter hvor svulsten sitter og om det er spredning. I noen tilfeller vil legene avvente situasjonen, da tilstanden kan gå over av seg selv. Ofte vil det være nødvendig med kirurgisk behandling. Det kan også være aktuelt med kjemoterapi (cellegift), strålebehandling og/- eller injisering av et radioaktivt materiale inn i svulsten.

    Prognose

    Prognosen vil avhenge av en rekke ting, blant annet hva slags undergruppe av svulst man har, om det er spredning og hvor i kroppen svulsten sitter.

  • Pulled elbow, albueskade hos barn

    Innledning

    Pulled elbow er en vanlig type skade hos små barn. Gjennomsnittsalder er 2 år, og sees sjelden hos barn over 7 år. Skaden opptrer ofte etter drag i armens lengderetning, for eksempel dersom når foreldre skal dra barnet med seg. Dette fører til at underarmsbeinet, radius delvis faller ut av leddbåndet som holder det fast i albuen.

    Symptomer og funn

    Vanligste symptomer er:

    • Sterke smerter i skadeøyeblikket, men som ofte vil avta etter hvert. Barnet vil nekte å bruke armen i etterkant, og holde armen inntil kroppen
    • Smerter hvis man forsøker å vri i underarmen (supinere og pronere), kan også være vondt å bevege i albueleddet (flektere og ekstendere).
    • Normalt sett ingen hevelse eller ytre tegn på skade

    Behandling

    Ofte vil underarmen hoppe på plass av seg selv innen man har nådd legevakten. Dersom den ikke har gjort dette vil legen forsøke å samtidig bøye og rotere i underarmen. Av og til kan det høres et lite klikk, som i at den hoppet på plass. Deretter vil barnet bli smertefritt i løpet av kort tid.

    Prognose og oppfølging

    Er vanligvis ikke nødvendig. Mange barn som har fått tilstanden en gang vil ofte få den igjen. Tilstanden er helt ufarlig, og alle barn vil vokse den av seg.

  • Hofteleddsdysplasi

    Hofteleddsdysplasi

    Innledning

    Hofteleddsdysplasi er en medfødt tilstand som skyldes at leddskålen i hoften (acetabulum) er for grunn. Årsaken til at noen kan få tilstanden er sammensatt, men ved 16 uker er bruskanlegget for hoften ferdig utviklet, og anatomiske forhold i livmoren kan da føre til hofteleddsdysplasi. Barn som blir født med setefødsel har også høyere risiko. Det finnes mange grader av hofteleddsdysplasi. Tilstanden forekommer hos omtrent 1-2% av alle nyfødte, og rammer oftest jenter. 

    Symptomer og tegn

    Dersom tilstanden ikke oppdages like etter fødselen, gir den typisk en haltende og unormal gange. Og kan føre til forkorting av benet som er affisert.

    Undersøkelser 

    Norge blir alle nyfødte undersøkt for hofteleddsdysplasi. Undersøkelsen som blir gjort kalles en Ortolanis test, og gjøres av lege. Dersom man mistenker hofteleddsdysplasi etter å ha gjort testen, eller det foreligger mange risikofaktorer vil det gjøres en ultralydundersøkelse. Dersom man skal gjøre diagnostikk av barn etter 3-månedersalder gjøres en røntgenundersøkelse av bekkenet.

    Behandling 

    Det er svært viktig at tilstanden oppdages tidlig. Behandling som igangsettes raskt etter fødselen er enkel og smertefri. Dersom barnet er yngre enn 3 måneders behandles hofteleddsdysplasi med Frejkas pute. Dette er en pute som spriker beina for å presse hodet i hoftebenet inn i leddskålen i hoften. Behandlingen varer i omtrent to til tre måneder og kurerer tilstanden i 95% av tilfellene.

    Dersom diagnosen blir satt etter 3 måneders levesalder, blir behandlingen mer komplisert. I 3-6-måneders alder behandles barnet med en såkalt LIC-ortose. Dette er en en hard anretning som omslutter barnets bekken og hofter, sprer beina og presser hodet i hofte benet inn i leddskålen i hoften. Dersom hoften har gått ut av ledd, må den settes på plass i narkose, før det legges gips rundt hele hoften og beinet, som bæres i omtrent 6 måneder.

    Etter 6-måneders alder kreves i de fleste tilfeller kirurgisk behandling der man reposisjonerer hofte, kan endre vinkler og gjøre andre korreksjoner. Mange av de som får sen behandling vil kunne få hofteproblemer senere i livet og kan av og til måtte få hofteprotese.

  • Blindtarmsbetennelse (akutt appendisitt)

    Blindtarmsbetennelse (akutt appendisitt)

    Om

    Blindtarmen, eller appendix som den kalles på legespråket, er en liten utvekst som utgår fra nederste delen av tykktarmen, omtrent der tynntarmen munner ut i tykktarmen. Man vet ikke hvorfor noen utvikler blindtarmsbetennelse, men mye tyder på at stillestående avføring i blindtarmen gir gode vekstvilkår for bakterier som dermed fører til betennelse og pussdannelse.

    Symptomer

    Typisk for blindtarmsbetennelse er smerter som kan starte som som diffuse magesmerter, men som etter hvert vil vandre nedover mot nedre, høyre del av magen. Det er viktig å vite at blindtarmsbetennelse kan gi forskjellige symptomer fra person til person, men ofte vil man ha en eller flere av følgende symptomer i tillegg til magesmerter i nedre høyre del:

    • Nedsatt matlyst
    • Kvalme/oppkast
    • Vondt å ta på nedre høyre del av magen
    • Smerter ved bevegelse
    • Lindring hvis man ligger i ro
    • Feber
    • Nedsatt allmenntilstand
    Smertene ved blindtarmsbetennelse kan ofte være diffuse eller midt i magen i starten, men etter en stund vil de ofte vandre ned til nedre, høyre del av magen.

    Diagnostikk

    For å diagnostisere blindtarmsbetennelse så vil legen spørre deg en rekke spørsmål, gjøre en undersøkelse av magen din og ta blodprøver. Hos kvinner vil man også ofte gjøre en gynekologisk undersøkelse, og hos en del menn vil man undersøke testiklene for å utelukke andre årsaker til magesmertene. Blant de vanligste undersøkelsene man kan gjøre i utredningen av blindtarmsbetennelse er:

    • Ultralyd
    • Diagnostisk lapraskopi (kikkehullsundersøkelse i magen)
    • CT-undersøkelse av magen
    • Det finnes også flere forskjellige kalkulatorer som sier noe om sannsynligheten for at magesmertene skyldes blindtarmsbetennelse. Et eksempel på en slik kalkulator er Alavarado skår.

    Behandling

    Mange tilfeller av blindtarmsbetennelse skal behandles kirurgisk, men i noen tvilstilfeller ønsker legen å avvente kirurgi og heller se an om pasienten blir bedre av seg selv. Dersom man skal gjøre kirurgi, gjøres det stort sett som en kikkehullsoperasjon i narkose. I enkelte tilfeller må man gå over til åpen operasjon, det vil si at man må lage et snitt i bukveggen.

    Etter operasjon

    De fleste pasienter som blir operert for blindtarmsbetennelse kan reise hjem i løpet av 0-2 dager etter operasjonen. Noen skal også ha en kortvarig antibiotikakur. Pasienter som er over 50 år skal normalt sett gjøre en rutinemessig tykktarmsundersøkelse (koloskopi), 6-8 uker etter å ha fjernet blindtarmen.

    • Smerter. Det er ikke uvanlig å kjenne smerter første uken etter operasjon. Som regel er det nok med Paracet som smertestillende. Noen vil ha bruk for sterkere smertestillende som Tramadol eller Paralgin forte. Legen som skriver deg ut fra sykehuset eller fastlegen vil kunne skrive ut disse medisinene ved behov
    • Kost. Det er viktig å drikke rikelig, minst 1.5 liter per dag og å spise fiberrik mat. Dette gjør at tarmfunksjonen kommer i gang og motvirker forstoppelse. Ved hard avføring eller forstoppelse kan Laktulose mikstur kjøpes på apoteket
    • Aktivitet er bra og fører til bedre sirkulasjon. Gå turer, men unngå løft over 5 kg de første to ukene dersom du har gjort kikkehullsoperasjon og fire uker dersom du har gjort en åpen operasjon (laparotomi). Dette er viktig for å unngå arrbrokk
    • Sår. Dersom såret ditt ble sydd med resorberbar tråd, så vil tråden løse seg opp av seg selv. Dersom du har blitt sydd med vanlig tråd, så skal stingene fjernes hos fastlege etter en ukes tid. Hvis såret er tørt skal du ikke skifte bandasje hver dag.
    • Observer selv. Ta kontakt med lege dersom du skulle få feber, nedsatt allmenntilstand, rødme, hevelse eller puss fra såret
    • Dersom du lurer på noe annet. Ta kontakt med sykehuset der du ble operert, eller bestill en time hos fastlegen

  • Vondt i pungen/testiklene

    Vondt i pungen/testiklene

    Det kan være mange årsaker til man får vondt i pungen eller testiklene. Ofte er årsaken helt ufarlig, mens andre ganger kreves det umiddelbar behandling. Smertene kan oppstå i løpet av minutter eller kan komme snikende over dager og uker. Det er viktig å finne årsaken til nyoppståtte smerter i pung/testikler fordi mange tilstander er avhengig av rask behandling.

    Anatomi

    Testiklene er to eggformede strukturer som er omtrent 3-5 cm lange, 3cm brede og 3 cm dype. Testiklene henger ned og er separert av en skillevegg inne i pungen. Rett i overkant av hver testikkel er det en avlang liten kjertel kalt bitestikkelen (epididymis). Testiklene har som oppgave å produsere sædceller og det mannlige kjønnshormonet testosteron.

    Symptomer

    Smerter i testiklene kan oppstå akutt eller de kan komme snikende. Man kan ha smerter i den ene eller begge testiklene. Det er ikke uvanlig at smerter i pungen kan vare i både timer og dager. Smertene i testiklene kan også komme fra andre steder i kroppen, som for eksempel lysken eller magen. I så fall kalles smertene refererte smerter. Det er ikke uvanlig at man kan få svært vondt i pungen, da testiklene har svært mange føle-nerver. Andre symptomer som kan oppstå samtidig som smerter er:

    • Blåmerker. Dersom du har skadet testiklene.
    • Kvalme og oppkast
    • Hovne testikler
    • Feber
    • Vannlatingsproblemer. Nyrestein kan føre til hyppigere vannlating, blod i urinen eller brennende smerter ved urinering.

    Risikofaktorer

    Gutter og menn i alle aldere kan få vondt i pungen. Men man har høyere risiko dersom man driver med full-kontakt-idrett eller tungt fysisk arbeid.

    Årsaker

    Vanlige årsaker til at man får vondt i pungen/testiklene

    • Testistorsjon. Testistorsjon er et resultat av vridning av testikkelstrengen, og fører til nedsatt blodtilførsel til testikkelen. Tilstanden sees oftest i tenårene, men kan ramme alle aldersgrupper. Typisk får man akutt innsettende smerter, ofte ensidig hevelse og en oppheist testikkel. Barn kan ofte referere tilstanden som «vondt i magen». Ofte er testistorsjon ledsaget av kvalme, og barn kan fremtre som syke. Tilstanden skal behandles med kirurgi umiddelbart da testikkelen vil kunne dø innen 4-6 timer dersom ingen ting blir gjort
    • Kroniske smerter eller uten kjent årsak. Noen ganger er det ikke mulig å finne én spesifikk årsak til testikkelsmertene. Noen vil ha vondt i pungen over lang tid, der man selv etter bred utredning ikke klarer å finne en forklaring til hva som gir smerter.
    • Torsjon av appendix testes. Er en tilstand som er vanligst i før-pubertal alder. Symptomene er ofte like som ved testistorsjon, det vil si akutt innsettende smerter, og ofte kvalme og oppkast. I tidlig fase etter at smertene har oppstått kan det ofte kjennes og sees en smertefull blåsvart kul som sees gjennom huden i pungen. Etter hvert vil det komme hevelse i pungen. Sykdommen er selvbegrensende og smertene vil avta etter hvert, men behandles ofte med betennelsesdempende medisiner (NSAIDS).
    • Spermatocele. En tilstand der det dannes væskefylte lommer i tilknytning til bitestikkelen. Tilstanden er relativt vanlig, er ikke ondartet og som regel ikke smertefull. Dersom spermatocelet blir stort kan det forårsake smerter. Tilstanden er ufarlig, og det er sjelden behov for behandling.
    • Hydrocele. Kan forekomme dersom det bygges opp væske rundt testiklene. Tilstanden er relativt vanlig og kan av og til bli smertefull. I noen tilfeller kan det også dannes infeksjon i hydrocelet.
    • Varikocele. Et varicocele er en ansamling av unormalt store vener som ligger tilknyttet til testikkelen. Disse store venene kan forårsake ubehag i testiklene, særlig i forbindelse med fysisk aktivitet. Smertene vil ofte lindres av å ligge ned. I noen tilfeller kan varikoceler gjøre det vanskeligere å få barn, og vil av og til bli behandlet kirurgisk.
    • Traume. Slag mot pungen kan føre til ekstremt sterke smerter og gangvansker. Tilstanden trenger vanligvis ikke behandling utover smertestillende og eventuelt bruk av susp ved stor hevelse.
    • Lyskebrokk eller lårbrokk. Skyldes en utposning gjennom et svakt sted i bukveggen. Lyskebrokk er vanligst hos gutter, mens lårbrokk er vanligst blant voksne, ofte overvektige kvinner.
    • Epidydemitt. Epididymitt er en betennelse i bitestikkelen. Epidydemitt forekommer blant menn i alle aldersgrupper. Hos unge er tilstanden ofte assosiert med kjønnssykdommer, mens hos eldre menn er tilstanden oftest assosiert med urinveisproblematikk og forstørret prostata. Tilstanden utvikler seg ofte over flere dager. Ofte har pasienten feber og nedsatt allmenntilstand.
    • Orkitt. Sjelden tilstand som skyldes betennelse av en eller begge testikler. Kan være forårsaket av infeksjon (bakterier eller virus).
    • Nyrestein. Nyrestein er en relativt vanlig tilstand som ofte er svært smertefull. Tilstanden forekommer oftere når man er dehydrert. Steiner kan sette seg fast i urinlederne (rørene som drenerer urin fra nyre til blære). Tilstanden kan føre til at man får vondt i pungen, nederst i rygge og i lysken.
    • Akutt idiopatisk skrotalt ødem. En tilstand som er vanligst hos små barn. Ofte preget av svært hovne testikler, uten at barnet har veldig vondt i pungen. Tilstanden går som regel over av seg selv innen noen dager.

    Uvanlige årsaker til at man får vondt i pungen/testiklene

    • Testikkelkreft. Normalt sett vil man finne en uøm kul i pungen, men smerter kan også forekomme.
    • Fournier´s gangren. Er en sjelden tilstand med høy dødelighet. Skyldes en svært aggeresiv infeksjon i underlivsområdet.

    Når burde jeg oppsøke lege?

    Dersom du plutselig får vondt i pungen/testiklene eller du har smerter som ikke går over burde du oppsøke lege. Oppsøk alltid lege dersom du har en kul eller klump i pungen.

    Diagnostikk

    Det er viktig for legen å ta en god sykehistorie og å gjøre en god klinisk undersøkelse for å finne ut hvorfor du har vondt i pungen. Blant de viktigste undersøkelsene er ultralyd av testiklene. Ved testistorsjon vil legen i noen tilfeller være så sikker på diagnosen at man går direkte til operasjonsbordet for å unngå forsinkelsen en ultralydundersøkelse vil gi.

    Møtet med legen

    For å få mest mulig ut av møtet med legen kan det ofte være lurt å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

    • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
    • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
    • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
      • Hva kan årsaken være?
      • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
      • Hvilke undersøkelser trengs?
  • Calvé-Legg-Perthes sykdom

    Calvé-Legg-Perthes sykdom

    Hva er Calvé-Legg-Perthes sykdom?

    Calvé-Legg-Perthe er en sykdom som oppstår på grunn av nedsatt blodtilførsel til hofteleddet. Tilstanden har ingen kjent årsak. Tilstanden fører til at den øvre, kuleformede delen av lårbenet (caput femoris) kollapser. Reperasjonsmekanismer vil gjøre at beinet bygges opp igjen, men på en deformert måte.

    Tilstanden er vanligst blant gutter i 5-10-årsalder. Hos omtrent 15% av de som får sykdommen vil begge hofteledd bli rammet. I noen tilfeller vil ikke sykdommen bli diagnostisert før i voksen alder.

    Klinikk 

    Tilstanden gir gradvis innsettende symptomer med økende halting eller smerter i hofte eller kne. Etter hvert kan det utvikles redusert bevegelighet, muskelsvinn og beinlengdeforskjell. Alvorlighetsgraden varierer fra knapt merkbare symptomer til så kraftige problemer at pasienten må sitte i rullestol.

    Undersøkelser 

    Ved mistanke om Calvé-Legg-Perthes sykdom vil legen spørre spørsmål rundt symptomene, gjøre en klinisk undersøkelse av hofteleddet og ta røntgenbilder av bekken og hofter. Ofte vil man også kunne gjøre en ultralydundersøkelse.

    Behandling 

    En rekke behandlinger har vært forsøkt mot Calvé-Legg-Perthes sykdom, men dessverre ofte med dårlig resultat. Som regel blir tilstanden behandlet med avlastning, behandling hos fysioterapaut og smertestillende. Av og til kan det likevel bli nødvendig å lage en kirurgisk korreksjon av lårbenets hoftekule. For noen kan det også være aktuelt med medisiner kalt osteoklasthemmere. Dette er medisiner som hemmer nedbrytningen av ben.

    Hofteprotese er ikke noe alternativ hos barn, da lårbenet skal vokse, og protesen settes inn der knokkelen skal vokse mest. Kirurgisk behandling i voksen alder, der hofteleddet på ulike måter rekonstrueres, kan imidlertid være aktuelt.

    Prognose 

    Hos flertallet av barn er prognosen god, spesielt dersom barnet er yngre enn 6 år ved symptomdebut.

  • Pylorusstenose

    Pylorusstenose

    Pylorus er en ringformet lukkemuskel mellom magesekk og tolvfingertarmen. Stenose betyr at noe er for trangt. Pylorusstenose skyldes at lukkemuskelaturen er fortykket (hypertrofisk). Dette hindrer mageinnholdet å passere videre til tarmen. Omtrent 1 av 500 barn har medfødt pylorusstenose.

    Årsaker til pylorusstenose

    Omtrent halvparten av alle tilfeller av pylorusstenose har helt ukjent årsak. Man vet midlertidig at arvelighet spiller en rolle. Det er også økt forekomst blant barn som er født for tidlig (premature), barn som har blitt født med keisersnitt og ved førstefødte guttebarn. Det er også økt hyppighet blant skandinaviske barn.

    Magens anatomi. Pylorusstenose sees som en liten innsnevring i overgangen mellom magesekk og tolvfingertarm.

    Symptomer på pylorusstenose

    Ofte vil barna ha gulpet mye helt fra fødselen av. Gulpingen vil ofte bli verre med tiden. Fra 4-6 leveuke vil barna begynne å kaste opp, gjerne sprutoppkast, og gjerne rett etter at de har spist. Barna er ofte konstant sultne.

    Dersom barna kaster opp over lang tid vil det føre til elektrolyttforstyrrelser og tap av væske. Dette kan gjøre at barna blir dehydrert og svært medtatte.

    Diagnostikk

    Legen vil spørre spørsmål rundt symptomene barna har, om barnet har normal vektøkning, få en beskrivelse av hvordan barnet kaster opp og om barnet har tørre bleier. Legen vil også se etter tegn på dehydrering, redusert allmenntilstand, innsunken fontanelle, blekhet og rask puls. Det vil også høre med å ta blodprøver av barnet for blant annet å se etter elektrolyttforstyrrelser.

    Behandling av pylorusstenose

    I startfasen er det viktig med å komme i gang med væskebehandling og påfyll av elektrolytter. Barna vil ofte få en sonde gjennom nesen (nasogastrisk sonde). Ofte vil barna trenge litt tid til å komme seg. Etter hvert vil det kunne gjøres et kirurgisk inngrep. Dette inngrepet gjøres stort sett på et større sykehus.

    Det kirurgiske inngrepet: Kirurgen går som regel inn rett over navelen, lager et lite snitt, og fisker ut delen av tolvfingertarmen der pylorus sitter. Man spalter deretter muskelfibre, helt til tarmen får bedre plass. Dette gjør at mageinnholdet lettere kan gå gjennom. Hudarret blir som regel veldig fint. Prognosen er veldig god, med det er vanlig at barnet kaster opp i noen dager etter operasjonen. Barnet vil få smertestillende behandling etter operasjonen.

    Når burde man oppsøke lege?

    Gå til legen hvis babyen

    • Har sprutoppkast etter måltider
    • Er mindre aktiv og blir lettere irritert
    • Tisser mindre
    • Ikke øker i vekt eller går ned i vekt

    Møtet med legen

    Når du som forelder kommer inn på sykehuset vil du gjerne få inforamasjon av sykepleier eller lege. Det kan være en stressende situasjon å ha et lite barn på sykehus. Det er viktig at du som forelder får informasjon om forventet forløp, rutinene i avdelingen, forberedelser til operasjon, hva som gjøres under operasjonen og hva slags utstyr barnet vil ha på seg, og smertebehandling etter operasjonen. Pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

    • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
    • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
    • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
      • Hvordan foregår operasjonen?
      • Hvor lenge må barnet være på sykehus?

    Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

  • Kikhoste

    Kikhoste

    Kikhoste, også kalt pertussis, er en svært smittsom luftveisinfeksjon forårsaket av kikhostebakterien Bordetella pertussis. Sykdommen kommer som regel i epidemier med noen års mellomrom og kan ramme både voksne og barn. Tilstanden er mest alvorlig for spedbarn.

    Vaksine

    Vaksine mot kikhostebakterien er en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Alle barn får tilbud om å ta vaksinen. Vaksinen vil ofte vare noen år, før effekten etter hvert begynner å avta. Personer som har vært smittet av kikhostebakterien vil som regel være immune mot sykdommen i noen år, før også denne effekten begynner å avta.

    Gravide kvinner er anbefalt å ta ny vaksine, for å redusere faren for smitte til spedbarnet.

    Symptomer på kikhoste 

    Infeksjonen starter ofte med forkjølelsessymptomer med feber og rennende nese. Etter hvert utvikles en karakteristisk hoste med en typisk hvesende innpust (kiking). Kiking er mindre normalt hos voksne og hos vaksinerte.

    Hosten er ofte verst om natten. Av og til er hosten så kraftig at man begynner å blø neseblod eller får oppkast. Noen barn kan bli blårøde i ansiktet under hosteanfallene.

    Hoste kan være fraværende hos spedbarn, men spedbarn kan oftere få korte pustestans. Dette er et alvorlig symptom og kan i verste fall være livstruende. Kikhoste-symptomene vedvarer ofte over lang tid. Av og til i opp til tre måneder, før de gradvis avtar.

    Diagnostikk 

    Bakterien kan påvises tidlig i forløpet ved hjelp av en nese-hals-prøve.

    Behandling 

    Barn som er påvirket og har alvorlig hoste, skal innlegges på isolat på sykehus. Behandling gjøres med antibiotika (erytromycin). Behandlingen må komme i gang så fort som mulig for at den skal ha god effekt. Også barnets nære familie skal ha antibiotikabehandling for å unngå at de også blir syke.

    Kikhoste defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom. Behandling og undersøkelser er derfor gratis.

  • Feber hos barn

    Feber hos barn

    Om feber hos barn

    Feber er i nesten alle tilfeller et symptom på en pågående infeksjon i kroppen. Feber er definert som kroppstemperatur 38°C eller mer (målt i endetarmen).

    Feber er immunforsvarets respons på blant annet virus og bakterier som kommer inn i kroppen. Når temperaturen går opp så virker immunapparatet bedre, og bakterier og virus trives dårligere. Feber er i utgangspunktet en sunn reaksjon, og man skal ikke forsøke å senke feberen med mindre barnet er utilpass, har vondt eller har problemer med å få i seg væske.

    Feber er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på en sykdom som bekjempes i kroppen. Feber hos barn er en vanlig problemstilling på legekontoret. Barn får lettere feber enn voksne, og det er ikke unormalt for barn å ha opp mot 40 i feber ved en vanlig forkjølelse.

    Er feber hos barn farlig?

    Hvor høy feberen er, er mindre relevant hos barn enn hos voksne, da antall grader henger dårlig sammen med sykdommens alvorlighetsgrad. Hos barn som er eldre enn noen måneder så bryr man seg ikke så mye om hvor høy feberen er. Imidlertid er dette relevant hos de aller minste barna.

    Hos barn er det viktigere å vurdere allmenntilstanden enn selve feberen. De viktigste parameterene for å vurdere allmenntilstand er:

    • Gir barnet god kontakt?
    • Klarer barnet å få i seg drikke?
    • Er matlysten god?
    • Puster barnet normalt?

    Generelt er feber hos barn mer bekymringsfullt jo yngre barnet er, og dersom febernedsettende legemidler ikke har effekt, er det også en mulighet for mer alvorlig sykdom.

    Barn med alvorlig underliggende sykdom har økt risiko for å utvikle alvorlige infeksjoner.

    Når burde man ta kontakt med lege?

    Kontakt lege ved feber hos barn dersom:

    • Barnet er tre måneder eller yngre
    • Har nedsatt allmenntilstand
    • Barnet har feberkramper
    • Barnet har annen alvorlig underliggende sykdom
    • Stiv i nakken eller små punktformede blødninger i huden
    • Du er usikker eller redd

    Hva kan årsaken til feber hos barn være?

    Feber hos barn er i nesten alle tilfeller et symptom på en pågående virus- eller bakterieinfeksjon. Men kan i sjeldnere tilfeller skylles andre tilstander.

    • Infeksjon med virus. Selvbegrensende virusinfeksjon er den hyppigste årsaken.
    • Infeksjon med bakterier. Ved feber og nedsatt allmenntilstand hos barn må man mistenke infeksjon i enten øvre luftveier, nedre luftveier, urinveier, magen eller i sjeldne tilfeller i hjernehinnene. Bakterielle infeksjoner behandles som regel med antibiotika. Eventuelt også med kirurgisk behandling ved for eksempel blindtarmsbetennelse.
    • Feber uten Infeksjon. Er mer sjeldent, men kan skyldes en rekke tilstander som for eksempel enkelte ledd-og bindevevssykdomer, eller i svært sjeldne tilfeller kreft.

    Hva kan man gjøre selv?

    • Vekk barnet i løpet av natten. Sjekk om barnet gir god kontakt
    • Gi rikelig med drikke. Når temperaturen er høy, trenger barnet mere væske
    • La barnet være lett påkledd
    • Mål temperaturen i endetarmen. Det er ikke mulig å avgjøre om barnet har feber ved å kjenne på huden. Rektal måling regnes som den mest nøyaktige målemetoden. Ved oral måling må en legge til en halv grad.Bruk av digitalt termometer kan være upålitelig hos barn
    • Det er vanligvis ikke nødvendig med febernedsettende medisin. Men dersom feberen gjør at barnet ikke klarer å ta til seg drikke kan man gi Paracetamol. Det finnes som tabletter, stikkpiller, smeltetabletterv eller mikstur. Hvis barnet er så plaget at det har behov for paracetamol utover to-tre dager, bør du kontakte lege.

    Referanser

  • Feberkramper

    Feberkramper

    Innledning

    Feberkramper er epileptiske anfall som kan forekomme hos barn med feber (kroppstemperatur over 38 °C). Tilstanden forekommer hos omtrent 5% av barn og er vanligst blant barn i ett til tre års alder.

    Tilstanden kan oppleves som svært dramatisk for foreldre, men er som regel helt ufarlig.

    Årsaker

    Oftest er årsaken til feberen en uskyldig øvre luftveisinfeksjon, som regel forårsaket av virus.

    Barns hjerne er umoden og vil lettere få epileptiske anfall i forbindelse med feber som kommer raskt. Man vet ikke hvorfor bare noen barn blir rammet

    Barn som har hatt feberkramper tidligere, har økt sannsynlighet for å få tilstanden igjen. Dersom flere i familien har vært rammet er det større sannsynlighet for at barna i familien skal få det.

    Sykdomstegn

    Barnet kan plutselig gi dårligere kontakt, øynene kan rulle bakover i hodet og kroppen stivner til. Barnet vil ofte utvikle kramper etterhvert. Av og til kan det se ut som om barnet ikke får luft, men barnet kveles ikke. Anfallene går som regel over av seg selv innen to til tre minutter. Barnet vil som regel være svært utmattet etterpå.

    Hva kan du gjøre?

    Dersom barnet ikke har hatt feberkramper tidligere burde man ta med barnet til lege, sykehus eller ringe 113 for videre instruksjon. Andre ting du kan gjøre:

    • Ta tiden på hvor lenge anfallet varer
    • Kle av barnet
    • Legg på våte kluter på barnet
    • Legg barnet på siden og tørke bort eventuell oppkast fra munn for å sikre luftveier

    Som regel varer krampeanfallene i to til tre minutter. Dersom anfallet ikke går over innen fem minutter kan foreldre som har barn som tidligere har hatt anfall gi krampestillende medisin (stesolid). Foreldrene skal ha fått instruksjoner om hvordan dette gjøres.

    Etter krampeanfallet kan man gi febernedsettende legemidler til barnet.

    Når skal jeg kontakte lege?

    Ved førstegangsanfall med feberkramper kan man ringe 113.

    Til tross for at tilstanden som regel er helt ufarlig skal barn med førstegangs-feberkramper legges inn på sykehus. Dette er blant annet for å utrede årsakene til krampeanfallet, og fordi situasjonen kan oppleves som skummel for foreldrene.

    Dersom barnet tidligere har hatt feberkramper og anfallet går raskt over, kan man oppsøke fastlege eller legevakt.

    Dersom barnet har krampeanfall som varer over lengre tid eller ikke gir seg etter behandling med krampestillende medisin, bør man ringe 113.

    Forløp

    Omtrent en av tre barn som har hatt ett anfall med feberkramper får flere anfall ved en senere anledning. De aller fleste barn får ingen varige plager, epilepsi eller skader etter å ha hatt feberkramper.

  • Lyskebrokk

    Lyskebrokk

    Hva er et lyskebrokk?

    Definisjonen av et brokk er en utposning fra magehulen der indre strukturer kan passere gjennom en svakhet i bukveggen.

    Det kan oppstå forskjellige typer brokk, for eksempel lyskebrokk, lårbrokk, navlebrokk. Lyskebrokk er den vanligste formen for brokk.

    Hvorfor oppstår lyskebrokk?

    Lyskebrokk skyldes manglende lukking av en kanal i lysken som heter processus vaginalis. Det er i denne kanalen at testiklene vandrer ned til pungen. Vanligvis tilbakedannet denne kanalen i fosterlivet. Når kanalen ikke lukkes som den skal kan det føre til at tarm kan presses inn i lyskekanalen og eventuelt helt ned i pungen hos gutter eller de store kjønnsleppene hos jenter.

    Hvem får lyskebrokk?

    Tilstanden forekommer hos omtrent 2 av 100 barn, men sannsynligheten er minst 10 ganger høyere hos barn som er født for tidlig. Gutter rammes fire ganger oftere enn jenter. Hos 15% av de som har lyskebrokk, er tilstanden til stede på både høyre og venstre side.

    Lyskebrokk kan også oppstå hos eldre personer.

    Symptomer

    Ofte oppdages tilstanden ved at det sees en kul i lysken, som eventuelt strekker seg helt ned i pungen eller de store kjønnsleppene. Kulen kan komme å gå, og være uten symptomer. Men den kan også føre til akutte smerter, rødhet og eventuell stopp i tarmpassasjen.

    Diagnose

    Ofte kan kulen komme til syne hvis pasienter hoster, står eller presser ut magen. Lyskebrokk kan av og til være vanskelig å skille fra lårbrokk.

    Av og til kan det være nødvendig med MR eller ultralyd for å diagnostisere tvilstilfeller.

    Behandling 

    Et lyskebrokk hos barn skal alltid opereres. Men før kirurgi vil for eksempel fastlege forsøke å dytte brokkinnholdet tilbake. Ofte kan dette gjøres uten problemer. Dersom barnet er upåvirket og det ikke har oppstått andre problemer, kan barnet bli sendt hjem i påvente av operasjon.

    Dersom allmenntilstanden er nedsatt, eller brokket er rødt, smertefullt eller vanskelig å dytte på plass, skal pasienten henvises til sykehus for operasjon øyeblikkelig.

    Lyskebrokk kan være smertefullt. og barnet må derfor smertelindres før man forsøker å dytte det på plass. Noen ganger kan det ta opp mot 20 minutter, med jevnt trykk mot brokket før det går tilbake.

    Det er ikke alltid at man kan se eller kjenne brokket. Dersom legen allikevel tror at det er snakk om et lyskebrokk skal barnet henvises til vurdering for operasjon.

    Hos voksne så vil operasjon alltid vurderes, men ikke alltid at det trengs grunnet lav risiko for inneklemming av brokket.

    Selve operasjonen kan gjøres på forskjellige måter. Det kan gjøres ved hjelp av kikkehullskirurgi eller som en åpen operasjon.

  • Søvnforstyrrelser

    Søvnforstyrrelser

    Innledning

    Søvnforstyrrelser er en gruppe sykdommer som er kjennetegnet ved forstyrret evne til å sovne inn, sove uavbrutt eller at man sover for lenge.

    Det er ikke klargjort hva søvn egentlig er eller hvorfor man trenger det. Allikevel så vil behovet for søvn regulere døgnrytmen og atferden vår på dagen. Gjennom natten vil man gjennom flere sykluser gjennomgå søvnfasene non-REM-søvn og REM-søvn. REM-søvn (rapid eye movment-søvn) er kjennetegnet ved fullstendig paralyse av alle muskler i kroppen, bortsett fra øynene, som vil bevege seg.

    REM-søvn er viktig for å integrere hukommelsesinntrykk og læring. Non-REM-søvn deles inn i lett og dyp søvn. Dyp søvn kalles også for delta-søvn, og det er denne søvnen som er viktig for å føle seg uthvilt dagen etter.

    Forekomst av søvnforstyrrelser

    Rundt en tredjedel av befolkningen oppgir at de tidvis plages med søvnvansker. Hyppigheten øker med alder. Kvinner rammes oftere av søvnforstyrrelser enn menn.

    De vanligste søvnforstyrrelsene

    Den vanligste søvnforstyrrelsen kalles insomni, som vil si søvnløshet. Søvnforstyrrelsen insomni varierer fra person til person. Noen sliter med innsovning, noen sliter med hyppige oppvåkninger og andre sliter med at de våkner for tidlig om morgenen uten å få sove igjen. Det finnes også mange andre søvnforstyrrelser, hvor mange av de er sjeldne og vil ikke omtales nærmere.

    • Dyssomnier
      • Insomni (søvnløshet)
      • Hypersomni (konstant trøtthet og uimotståelige søvnanfall)
    • Parasomnier
      • Søvngjengeri (gå i søvne)
      • Nattskrekk (plaget med mareritt)
      • Andre atferdsforstyrrelser under søvn
    • Søvnapné (Midlertidige opphør av respirasjon under søvn)

    Insomni

    Man skiller mellom primær og sekundær insomni. Ved primær insomni, som er vanligst, er det ingen åpenbar årsak til søvnforstyrrelsen. Sekundær insomni er søvnforstyrrelser på grunn av en eller flere underliggende årsaker. Dette kan være bruk av medisiner, stress, psykisk eller fysisk sykdom. Medisiner som av og til kan føre til søvnproblemer er blant annet bronkodilatatorer (medisiner som åpner luftveier ved astma),  SSRI (en type antidepressiva) og tyroksin (medisin brukt ved stoffskiftesykdom).

    Stress og underliggende psykisk eller fysisk sykdom kan også føre til sekundær insomni. Depresjon er den vanligste årsaken til sekundær insomni. Fysiske sykdommer som astma, smerter og hjertesvikt er også kjent for å kunne føre til sekundær insomni.

    Behandling av søvnforstyrrelser

    I behandlingen av søvnforstyrrelser finnes flere gode verktøy. Behandlingen vil være ulik for de forskjellige typene av søvnforstyrrelser.

    • Primære søvnforstyrrelser: Førstevalget vil være ikke-medisinsk behandling. Dersom ikke medisinske tiltak hjelper kan kortvarig behandling med innsovningsmedisin være et alternativ.
    • Sekundære søvnforstyrrelser: Behandlingen vil rette seg mot den underliggende tilstanden som gjør at man har dårlig søvn. Dette kan gjøres gjennom behandling av eventuell depresjon/angst og ved å optimalisere medisinering og behandling for underliggende tilstander. Personer med sekundære søvnforstyrrelser vil også ha god effekt av ikke-medisinske tiltak for å bedre søvn.

    Ikke-medisinske tiltak:

    Videobehandling ved søvnforstyrrelser

    Vi kan anbefale video-selvhjelpsprogrammene for personer med søvnvansker utviklet av psykolog Magnus Nordmo. Det finnes et program for deg som har slitt med dårlig søvn i en kort periode, og for deg som har hatt søvnproblemer i lang tid.

    Selvhjelpsprogram for langvarige søvnvansker

    Selvhjelpsprogram for kortvarige søvnvansker

  • Vondt i magen

    Vondt i magen

    Å ha vondt i magen er et vanlig symptom og kan skyldes en rekke tilstander. Man skiller mellom akutte og kroniske magesmerter. Det kalles for akutte magesmerter når smertene har vart i under én uke. Ved akutte magesmerter vil man også ofte være kvalm, ha diaré og ha nedsatt allmenntilstand.

    Hvor i magen har du vondt?

    Ofte vil man kunne si noe om årsaken til smertene ut fra hvor i magen de er lokalisert. Enkelte tilstander, som for eksempel blindtarmsbetennelse gir typisk smerter i høyre side av magen, betent utposning på tykktarmen til ofte smerter nede til venstre i magen, magesår og refluks gjør ofte vondt øverst i magen og tilstander i underlivet vil ofte gi smerter nederst i magen. Mange tilstander vil også kunne gi diffuse smerter i hele magen.

    Andre viktige faktorer er blant annet om smertene har kommet raskt, om det er smerteustråling, om smertene er konstante, om smertene er relatert til matinntak og om avføringen er normal.

    Klikk for større bilde. Figuren illustrerer hvor ulike tilstander ofte gir smerter.

    Vanlige årsaker

    • Luftsmerter
      • Krampeaktige smerter som kan opptre hvor som helst i magen
      • Oppblåsthet
      • Midlertidig bedring av smerter ved luftavgang
    • Psykisk belastninger er en svært vanlig årsak til magesmerter. Barn er spesielt utsatt for å få magesmerter ved belastende hendelser
    • Irritabel tarm
      • Vondt i magen. Ofte diffuse smerter.
      • Enten forstoppelse eller løs avføring
      • Følelse av å være oppblåst
      • Lindring av smertene ved avføring eller luftavgang
    • Tarminfeksjon (gastroenteritt) er spesielt hyppig hos barn, og forekommer hyppigst i vintermånedene
      • Magesmerter, kvalme, diaré, oppkast
      • Kan ha lav feber
    • Urinveisinfeksjon er en veldig vanlig tilstand, spesielt hos kvinner i alderen 20 – 40 år. Hos menn forekommer det sjeldnere.
      • Vondt nederst i magen
      • Hyppig vannlatingstrang
      • Svie ved vannlating
      • Av og til blod i urinen
    • Halsbrann (refluks)
      • Vondt øverst i magen
      • Sure oppstøt, halsbrann og svie i brystet.
      • Symptomene kommer ofte etter inntak av sterk mat, krydder, cola, alkohol, røyk, kaffe, betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) og kolesterolsenkende medisiner (statiner)
    • Blindtarmsbetennelse
      • Starter ofte med diffuse smerter sentralt i magen. Smertene vandrer typisk etter hvert nedover til nedre høyre del av magen
      • Ofte kvalme og oppkast

    Andre årsaker til at man får vondt i magen

    • Gallestein
      • Kraftige, krampeaktige smerter i øvre, høyre del av magen
      • Smertene kommer i anfall
      • Ofte kvalme og oppkast
      • Smertene starter ofte 1-4 timer etter et måltid
    • Inflammatorisk tarm (IBD)
      • inkluderer sykdommene Morbus Crohn og ulcerøs kolitt, som begge er kjennetegnet ved:
      • Magesmerter, diaré og generell sykdomsfølelse
      • Plagene kan opptre i perioder, og være måltidsrelaterte
    • Matvareintoleranse/-allergi
      • Vondt i magen, vekslende avføring og symptomer som kommer og går
      • Typiske matvarer pasienten kan reagere på er melk, frukt, grønnsaker, egg, sjokolade, fisk og korn
    • Nyrestein forekommer hyppigst i alderen 30 – 50 år. Hyppigere hos menn enn hos kvinner.
      • Ofte kraftige, takvise smerter som kan sitte i siden eller i ryggen.
      • Smertene kan stråle mot lysken
      • Ofte kvalme og oppkast
      • Man kan ha blod i urinen
    • Betent utposning i tykktarm (divertikulitt)
      • Vondt i magen, oftest i nedre venstre del. Kan også forekomme smerter på høyre side av magen.
      • Smertene blir ofte verre etter at man har spist og bedre etter å hatt avføring eller luftavgang
      • Ofte endringer i avføringskonsistens
      • Man kan ha oppblåsthet
      • Man kan ha blod i avføringen
    • Magesår (ulcus ventriculi)
      • Vondt i magen, oftest sentralt i øvre del av i magen.
      • Ofte blir plagene bedre ved inntak av mat
    • Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
      • Vondt i magen. Oftest moderat til alvorlige, konstante smerter i øvre del av magen
      • Smertene kan føles som et strammende belte i øvre del av magen
      • Smertene kan stråle til ryggen
      • Ofte oppkast, kvalme og feber
    • Inneklemt brokk
      • Kraftige smerter i brokket
      • Kvalme og oppkast
      • Et brokk som ikke lar seg dytte på plass
    • Leverbetennelse (hepatitt)
      • Vondt i magen, oftest i øvre høyre del.
      • Sykdomsfølelse
      • Gulskjær i huden og i det hvite i øyet (gulsott)
      • Tretthet og vekttap
    • Miltskade kan oppstå etter støt mot venstre side av magen.
      • Smerter i venstre side av magen
      • Kan være utstrålende smerter mot venstre skulder/arm
      • Ofte er pasienten kvalm og uvel
    • Laktoseintoleranse betyr nedsatt evne til å fordøye laktose. Mat og drikke som inneholder laktose vil derfor kunne gi ubehag.
      • Mye luft i magen
      • Diaré og løs avføring
      • Noen blir kvalme
      • Symptomene kommer gjerne fra 15 minutter til 6 timer etter matinntak
    • Cøliaki fører til at mat som inneholder gluten lager en betennelsesreaksjon i tynntarmen.
      • Vondt i magen. Ofte diffuse magesmerter
      • Diaré
      • Mye luft i magen
      • Ofte tretthet og vekttap
    • Betente lymfeknuter i magen (mesenteriell lymfadenitt) har ofte samme type symptomer som ved blindtarmsbetennelse. Tilstanden kommer ofte i etterkant av en luftveisinfeksjon
      • Smerter i nedre høyre del av magen
      • Kvalme og oppkast
      • Ofte lett feber
    • Ileus er når det oppstår et passasjehinder i fordøyelsessystemet som gjør at tarminnholdet ikke kan passere.
      • Manglende eller redusert luftavgang og avføring
      • Utspilt mage
      • Kvalme og oppkast
    • Tarmslyng (volvulus) er når tarmen roterer rundt seg selv slik at tarminnhold ikke kan passere. Noen ganger kan også blodtilførselen til tarmen bli forhindret. Dette er en sjelden tilstand som oftest sees hos spedbarn og eldre.
      • Krampeaktige magesmerter
      • Utspilt mage
      • Forbigående avføringsvansker
    • Hjerteinfarkt vil som regel gi brystsmerter, men kan i enkelte tilfeller gi magesmerter
      • Som regel sitter magesmertene da øverst i magen
      • Smertene kan stråle til hals, kjeve/tenner og arm
      • Kan være ledsaget av oppkast, kvalme og tungpust
    • Sirkulasjonsstans i tarm (mesenteriell iskemi)
      • Plutselig innsettende magesmerter
      • Smertene kan ofte bli bedre i løpet av noen timer
      • Ofte vil man også få oppkast og diaré
      • Etter hvert vil tarmen dø på grunn av mangel på blodforsyning. Dette kan føre til at det blir hull på tarmen og kraftig betennelse. Dette gir sterke smerter, en spent buk, feber og blodforgiftning.

    Spesielt for kvinner

    • Cyste på eggstokkene trenger ikke gi symptomer, men kan bli smertefulle dersom de blir store eller dersom de sprekker.
      • Smerter i nedre del av magen, ofte på én side.
      • Smertene kan bli verre under eller etter samleie
      • Ofte oppblåsthet og hyppig vannlating
      • Endring i menstruasjonssyklus
      • Dersom en cyste sprekker vil det kunne føre til akutte smerter
    • Spontanabort
      • Smerter i nedre del av magen og korsryggen. Ofte likner smertene på menstruasjonssmerter
      • Blødning, klumper og utflod som kommer ut av skjeden
    • Svangerskap utenfor livmoren (ektopisk graviditet) forekommer hyppigere  ved tidligere graviditet utenfor livmoren, tidligere betennelse i eggleder og hos tidligere mage- og bekkenopererte.
      • Smerter nederst i magen, ofte på én side
      • Ofte uteblitt menstruasjon
      • Ofte blødning
      • Positiv graviditetstest
    • Bekkeninfeksjon skyldes vanligvis seksuelt overførebare sykdommer.
      • Smerter i nedre del av magen
      • Smerter og eventuelt blødning under eller etter samleie
      • Unormal utflod
      • Unormalt sterke menstruasjonssmerter
      • Feber
      • Kvalme
    • Endometriose er en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren.
      • Smerter nederst i magen
      • Smertene kan bli sterkere ved menstruasjon, seksuell omgang eller ved avføring

    Spesielt for menn

    • Overfylt urinblære (urinretensjon) er en tilstand der pasienten ikke får tømt blæren. Dette forekommer langt hyppigere blant menn.
      • Vil som regel gi sterke smerter nederst i magen.
    • Betennelse i blærehalskjertelen (prostatitt)
      • Sterke smerter nederst i magen og ofte utstråling til testikler
      • Ofte feber
    • Vridd testikkel (testistorsjon) er hyppigst blant unge menn.
      • Ofte kraftige smerter nederst i magen og ut i testiklene
      • Hoven testikkel

    Spesielt for barn og nyfødt

    De vanligste årsakene til at barn får vondt i magene er forstoppelse, tarminfeksjon og kolikk. Hos små barn kan magesmerter også være tegn på infeksjon et annet sted i kroppen, som for eksempel ørebetennelse.

    Mer sjeldne tilstander hos barn

    • Tarminvaginasjon er en tilstand som oftest rammer barn mellom 3 måneder og 3 år.
      • Kraftige smertefanfall med fullstendig fullstendig mellom anfallene
      • Det kan forekomme feber og kvalme
      • Det kan komme blodig slim ut fra barnets endetarm («bringebærgelé»)
    • Meckels divertikkel er en utposning på tynntarmen som forekommer hos ca 1% av befolkningen. For noen så vil dette kunne gi betennelse og blødning og skape problemer for tarmpassasjen. Hyppigst hos barn under 2 år. Kan gi et diffust symptombilde
      • Smerter i nedre, høyre del av magen
      • Noen har oppkast, feber og oppblåst mage
      • Mange er forstoppet

    Når ta kontakt med lege?

    Dersom du har vondt i magen, burde du ta kontakt med lege dersom smertene er akutt innsettende og kraftig. Dersom du har hatt vondt i magen i lang tid er det særlig viktig å ta kontakt med legen dersom du opplever:

    • Vektnedgang
    • Tap av matlyst
    • Sykdomsfølelse
    • Kvalme/oppkast
    • Blod eller slim i avføringen
    • Endret avføringsmønster

    Hva kan legen gjøre?

    Når du har vondt i magen og kommer til legen vil legen være opptatt av å skille mellom om det foreligger en farlig eller en ufarlig tilstand. Det er også avgjørende for legen å vite om det er en akutt oppstått situasjon, eller om smertene har vart over lengre tid.

    For å finne ut av hvorfor du har vondt i magen kan legen kunne stille spørsmål om:

    • Når smertene startet
    • Hvor brått smertene startet
    • Lindrende eller forverrende faktorer
    • Hvor smertene sitter og om det er utstråling
    • Hvor kraftige smertene er
    • Om smertene er konstante eller takvise
    • Om smertene kommer i forbindelse med mat
    • Om du ofte har hatt vondt i magen tidligere
    • Tidligere sykdommer eller kirurgi i magen
    • Hvilke medisiner du bruker
    • Arvelige tilstander
    • Bruk av alkohol og tobakk
    • Ditt kosthold

    Legen vil også kunne gjøre en klinisk undersøkelse. Dette kan blant annet innebære at legen kjenner og lytter på magen din, ser etter blod i endetarmen og tar blodprøver og eventuelt avføringsprøver. For kvinner kan det være aktuelt med en gynekologisk undersøkelse. Man kan også bli henvist til sykehus for å ta CT-bilder, ultralyd eller gjøre andre undersøkelser.

    For å lese mer om magesmerter og hvorfor man får vondt i magen kan du gå inn på helsenorge sine nettsider.

  • Akutt mellomørebetennelse

    Akutt mellomørebetennelse

    Om

    Akutt mellomørebetennelse, også kalt akutt otitis media, er en svært vanlig tilstand som de fleste barn har gjennomgått innen skolealder. Tilstanden er vanligst blant barn i 1-års alder. Både bakterier og virus kan forårsake en akutt mellomørebetennelse. Mellomørebetennelsen oppstår ofte etter en luftveisinfeksjon fordi infeksjonen kan spre seg fra bakre del av svelget til mellomøret via en kanal. Når smitten når mellomøret kan det føre til betennelse med pussdannelse og smerter. Siden trommehinnen ikke får vibrere fritt på grunn av pussansamlingen gjør dette at man får midlertidig redusert hørsel. Voksne kan i tillegg ha følelsen av å ha et vakuum i øret, og en del opplever også svimmelhet.  

    Hvem får sykdommen?

    Alle kan få mellomørebetennelse, men det er hyppigst hos barn.

    Symptomer 

    • Ofte forutgående forkjølelse
    • Sterke smerter fra øret. Barnet kan ofte ta seg til øret
    • Urolig og dårlig nattesøvn
    • Ofte feber
    • Dersom det går hull på trommehinnen vil puss kunne renne ut i øregangen. Dette gjør ofte at smertene forsvinner på grunn av mindre trykk i mellomøret

    Forløp

    En mellomørebetennelse går som regel over av seg selv i løpet av noen dager. Dersom trommehinnen sprekker, eller øre-nese-hals-lege lager hull på trommehinnen, vil pusset renne ut og smertene forsvinne. En sprukket trommehinne vil normalt gro av seg selv i løpet av noen dager. Hørselen vil som regel bedre seg i løpet av 3-4 uker. For noen vil en akutt mellomørebetennelse kunne utvikle seg til en kronisk mellomørebetennelse. I sjeldne tilfeller kan en akutt mellomørebetennelse føre til betennelse i benet bak øret (mastoiditt).

    Tiltak og råd

    • Paracet eller Ibux gir smertelindring
    • Nesedråper ved tett nese
    • Hevet hodeleie 

    Burde jeg gå til lege?

    Dersom man har smerter i øret burde man oppsøke lege. 

    Diagnostisering

    Legen stiller diagnosen på bakgrunn av sykehistorie og undersøkelser. Legen kan undersøke trommehinnen med et otoskop som er et instrument for å undersøke øregangen og trommehinnen. Dersom det er gått hull på trommehinnen og det er puss i mellomøret, kan legen sende inn prøver av pussmaterialet for å finne ut hvilken type bakterie eller virus som forårsaker ørebetennelsen.

    Behandling

    For de fleste så vil en akutt mellomørebetennelse gå over av seg selv i løpet av noen dager. Smertestillende medisiner kan også bidra til å senke feberen i tillegg til å senke smertene. En øre-nese-hals-lege vil også kunne punktere trommehinnen (paracentese), som vil gjøre at smertene fra øret lindres umiddelbart. Som regel vil det ikke være nødvendig med antibiotika hos barn, men i noen tilfeller kan det likevel være nødvendig. Dette gjelder særlig hos de minste barna. Voksne skal alltid ha antibiotika som en del av behandlingen. 

    Det anbefales at følgende barn skal ha antibiotika ved akutt ørebetennelse:

    • Barn med langt sykeforløp

    • Barn under 1 år

    • Sekresjon fra mellomøret i mer enn to dager

    • «Ørebarn». Det vil si tre eller flere akutte mellomørebetennelser på et halvt år eller minst fire i løpet av ett år

    • Barn som er utsatt for komplikasjoner

    Du kan også lese informasjon fra Folkehelseinstituttet om mellomørebetennelse