Øre-nese-hals

  • Vondt å svelge

    Vondt å svelge

    Mange tilstander kan føre til at det blir vondt å svelge. De vanligste årsakene er virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa. Ofte vil symptomene gå over av seg selv ut at man trenger noen form for behandling. Men av og til kreves antibiotika eller annen mer avansert behandling.

    Symptomer

    Symptomene vil variere etter utløsende årsak. Men vanlige symptomer kan være:

    • Vondt å svelge mat og drikke
    • Vondt å svelge sitt eget spytt

    Vanlige symptomer som kan komme i tillegg når det er vondt å svelge er:

    Årsaker

    De vanligste årsakene til at det gjør vondt å svelge er:

    • Forkjølelse. Som regel blir vi forkjølet flere ganger i løpet av året. Vanlige symptomer er:
      • Vondt i halsen, tett nese og snørrete
      • Hodepine og frysninger
      • Hoste. Kan være tørrhoste eller med slim
      • Mange får muskelømhet
      • Enkelte får lav feber. Små barn kan få høyere feber
    • Koronavirus. Symptomene vil ofte kunne variere mye fra person til person. Vaksinerte har ofte mildere symptomer enn uvaksinerte. De typiske forløpene er:
      • Mildt forløp (Gjelder de aller fleste): Milde forkjølelsesaktige symptomer som ikke trenger behandling
      • Moderat forløp: Ofte milde symptomer første dagene, deretter lungebetennelse, tungpust og høy feber. Mange må innlegges på sykehus
      • Alvorlig forløp: Langvarige og alvorlige symptomer. Krever innleggelse på sykehus og av og til intensivavdeling
    • Influensa. Influensa fører ofte føre til kraftigere symptomer enn ved forkjølelsesvirus. Ikke uvanlig vil man også ha:
      • Høy feber
      • Muskelsmerter
      • Hodepine
    • Streptokokk halsinfeksjon. Fører ofte til vondt i halsen og nedsatt allmenntilstand. Andre vanlige symptomer og tegn er:
      • Ømme hovne lymfeknuter på halsen
      • Fravær av hoste
      • Feber
      • Puss på mandlene i svelget
    • Halsbrann. Skyldes magesyre som kommer opp fra magen og irriterer spiserøret. Vanlige symptomer er:
      • Vondt øverst i magen
      • Sure oppstøt, halsbrann og svie i brystet.
      • Symptomene kommer ofte etter inntak av sterk mat, krydder, cola, alkohol, røyk, kaffe, betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) og kolesterolsenkende medisiner (statiner)
    • Smerter etter å ha spist eller drukket. Enkelte matvarer kan virke irriterende i svelg og spiserør. Dette gjelder særlig sterke alkoholholdige drikker, fiskebein som setter seg fast, eller annen mat som kan skjære eller kutte.
    • Kyssesyken. Er en virussykdom som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer:
      • Slapphet
      • Øyelokkshevelse
      • Halsbetennelse
      • Forstørrede mandler
      • Utslett
    • Allergi. En rekke forskjellige allergier kan føre til sårhet i hals og gjøre at det er vondt å svelge.
    • Tørrhet. Tørr luft, dehydrering eller sykdommer som fører til at man får mindre spyttproduksjonen, tørr hals og gjøre at det blir vondt å svelge. 
    • Øreinfeksjoner. Enkelte opplever at det er vondt å svelge når de har betennelser i øret.

    Sjeldne årsaker

    • Svulster. Godartede og ondartede svulster i tunge, svelg og strupen kan føre til sår hals. Andre medfølgende symptomer kan være:
    • Epiglotitt. Er en sjelden infeksjon som fører til  hovenhet av strupelokket og dets omgivelser. Tilstanden forekommer svært sjelden etter at HiB-vaksinen ble med i barnevaksinasjonsprogrammet. Tilstanden kan føre til blokkering av luftveier og kan være livstruende ubehandlet.
    • Sjeldne infeksjoner. I sjeldne tilfeller kan sår hals og influensa-lignende symptomer være blant de første symptomene på HIV-infeksjon.

    Komplikasjoner

    I sjeldne tilfeller kan tilstander som fører til at det er vondt å svelge føre til komplikasjoner dersom det ikke gis behandling. Eksempler på dette er:

    • Utvikling av underliggende sykdomsprosesser
    • Forverring av infeksjoner i hals og svelg
    • Tungpust

    Når bør man kontakte lege?

    Oppsøk lege dersom det er vondt å svelge og du opplever:

    • At det er vanskelig å ta til seg mat og drikke
    • Ser en synlig hevelse i svelget
    • Har hostet opp blod
    • Symptomene varer lenger enn én uke
    • Du er hes og hesheten varer lenger enn to uker
    • Du har fått utslett
    • Du føler deg dårlig

    Ring altid din lege dersom du er usikker eller redd!

    Oppsøk lege umiddelbart dersom det er vondt å svelge og samtidig:

    • Det er vanskelig å åpne munnen
    • Sterke smerter i halsen som blir stadig verre
    • Du synes det har blitt tyngre å puste
    • Har hostet opp blod

    Ring 113 om det står om liv og helse

    Undersøkelser og diagnostikk

    Når du oppsøker din lege vil legen spørre deg en rekke spørsmål og kan gjøre flere forskjellige undersøkelser. Det er viktig at du forteller legen om alle symptomene du har opplevd. Dette gjør det lettere for legen å stille riktig diagnose.

    Vanlige spørsmål legen kan stille er:

    Legen kan for eksempel spørre om: 

    • Hvilke symptomer har du? 
    • Hvor vondt er det å svelge?
    • Klarer du å svelge mat og drikke?
    • Når startet symptomene dine?  
    • Har du hatt gått ned i vekt?  
    • Har du hatt feber eller nattesvette? 
    • Føler du deg syk? 
    • Hvilke medisiner bruker du? 
    • Har du gjort noen endringer i mediene dine? 
    • Er det noen andre rundt deg som er syke?
    • Røyker du? Eller har du røkt tidligere? 

    Blant de vanligste fysiske undersøkelsene som kan gjøres er:

    • Ta temperatur, oksygenmetning i blodet, blodtrykk og puls
    • Inspisere hals og svelg
    • Kjenne på hals
    • Lytte på lunger
    • Blodprøver
    • Streptokokk- og kyssesyke hurtigtest
    • CRP-undersøkelse
    • Bakterie – og virusprøver
    • MR og CT
    • Røntgen av spiserør. Er en undersøkelse der man svelger en spesiell type kontrastvæske som lyser opp på røntgen. På denne måten kan man fremstille et tydelig bilde av spiserør på røntgenbildet.

    Behandling hos lege

    Behandlingen vil avhenge av underliggende årsak. Som regel vil en sår hals gå over av seg selv. Dersom det er vondt å svelge fordi du har en bakteriell infeksjon kan det bli nødvendig å gi antibiotika. I noen tilfeller kreves det mer avansert behandling hos spesialist.

    Hva kan du gjøre selv?

    Det finnes flere ting du kan gjøre selv for å lette på symptomene dine dersom du har sår hals.

    • Drikke mye vann
    • Drikk varme drikker som te med honning
    • Drops og halstabletter kan virke lindrende på såre halser
    • Unngå matvarer og drikker som irriterer halsen
    • Holdt deg i ro og unngå hard trening. En sår hals på grunn av infeksjon er et symptom på at du er syk, da bør du holde deg i ro inntil du blir bedre

    Forberedelse til time

    Du bør oppsøke din fastlege dersom du har spørsmål eller ønsker en sjekk. Her er litt informasjon for å forberede deg til legetimen: 

    • Skriv ned en liste over alle dine symptomer, plager og spørsmål. Skriv ned dine symptomer. Dette kan for eksempel være hvor lenge det har vært vondt å svelge, om du har følt deg syk, har hatt feber, frostrier osv. Av og til kan symptomene være relevante selv om de er milde og kan virke ubetydningsfulle.  
    • Skriv ned dine medisiner og tidligere sykdommer. Dersom du skal til et nytt legekontor eller til sykehus kan det være lurt å ha med seg en medisinliste og en liste over tidligere sykdommer. Skriv også ned helsekostpreparater som du bruker 

    Her er noen spørsmål du kan stille til legen under konsultasjonen: 

    • Hvorfor gjør det vondt å svelge? 
    • Hva slags behandling anbefaler du? 
    • Hva kan være underliggende årsak? 
    • Kan det være andre underliggende årsaker som fører til mine symptomer? 
    • Hvor lang tid vil det ta før jeg føler meg bedre? 
    • Hva slags tester skal dere gjøre? 
    • Hva skal jeg gjøre om jeg ikke føler meg bedre? 
    • Hvordan kan jeg motvirke at dette skjer igjen? 
    • Har du noe skriftlig informasjon om denne tilstanden? 

  • Kløe i halsen

    Kløe i halsen

    Om

    Kløe i halsen er noe de aller fleste kan kjenne på fra tid til annen. Som regel går plagene over av seg selv, men av og til kreves det behandling hos lege. Ofte vil kløe i halsen og hoste kunne komme samtidig. Det er heller ikke uvanlig at det også klør i ganen og munnen. Kløe i halsen er sjelden et symptom på alvorlig sykdom, men det kan være plagsomt og irriterende om man har det over lenger tid.

    Årsaker

    Kløe i halsen kan forårsakes av flere forskjellige tilstander. De vanligste er:

    Allergiske reaksjoner

    • Oralt allergisyndrom er en betegnelse på kløe, svie og hevelse i lepper, svelg og munn. Symptomene oppstår kort tid etter inntak av enkelte matvarer, ofte råe frukter og grønnsaker. Tilstanden forekommer hyppig hos pollenallergikere. Kan i sjeldne tilfeller føre til allergisk sjokk.
    • Allergisk sjokk (anafylaksi) er en alvorlig tilstand som skyldes en kraftig allergisk respons. Vanlige symptomer er blekhet, tungpust, hovenhet i ansikt og svelg. Tilstanden trenger rask behandling da den kan være livstruende.
    • Høysnue (allergisk rhinitt). Skyldes allergi mot små partikler i luften, som typisk kan komme fra pollen, dyrehår, muggsopp eller sengemidd. Ofte har man også rennende nese, nysing og kløe i øyne.

    Andre årsaker

    • Virusinfeksjoner. Er blant de vanligste årsakene til kløe i halsen. Betennelser forårsaket av virus skal ikke ha antibiotikabehandling.
    • Bakterieinfeksjoner. Av og til kan bakterielle infeksjoner i svelg og hals føre til kløende symptomer i halsen. Dersom du har «streptokokkhals» vil tilstanden som regel være ledsaget av feber, halssmerter, fravær av hoste og ømme lymfeknuter på halsen.
    • Bivirkninger av medisiner. En rekke medisiner kan føre til munntørrhet og nedsatt produksjon av spytt. Dette kan være med å gi kløe i halsen.
    • Tørste. Når man er dehydrert vil man ofte bli tørr i munnen. Dette kan gi symptomer som følelsen av å han sandpapir og kløe i halsen. Dersom man er dehydrert vil man også ofte ha mørk urin og være tørr i munnen.

    Hva kan du gjøre selv?

    • Dersom man mistenker allergi som årsak til at det klør i halsen, så bør man forsøke å minske eksponering mot det som gir allergisk reaksjon.
    • Ved mistanke om matvareallergi bør man systematisk loggføre det man spiser for å finne ut hvilke matvarer som forårsaker symptomene.
    • Dersom man har pollenallergi bør man skylle nesen og vaske ansiktet og når man kommer inn.

    Når bør man oppsøke lege?

    Som regel vil kløe i halsen gå over av seg selv og trenger ikke behandling av lege. Dersom du har vedvarende kløe i halsen bør du oppsøke lege for en sjekk. Dersom du opplever noen av følgende symptomer bør du oppsøke lege med en gang:

    • Vansker med å svelge eller gape opp
    • Ved kraftig halsbetennelse
    • Høy feber

    I disse situasjonene kan det bli nødvendig med antibiotikabehandling, behandling mot allergisk sjokk eller at du får henvisning til en undersøkelse av svelget.

    Ring 113 dersom du har noen av disse symptomene:

    • Vansker med å puste
    • Dersom du hovner opp i ansikt, lepper og i hals.

    Behandling

    Som regel går kløe i halsen over av seg selv uten at man trenger noen form for behandling. Men av og til vil medisinsk behandling være nødvendig. Behandlingen vil avhenge av årsak. Blant behandlingsalternativene er:

    • Allergimedisiner. Antihistaminer er medisiner som blokkerer virkningen av histaminer, et stoff i kroppen, som er en av pådriverne ved allergiske reaksjoner. Antihistaminer (øyedråper, nesespray og tabletter) kan kjøpes reseptfritt på apotek. Ved allergi bør man forsøke å unngå det man er allergisk mot så godt det lar seg gjøre.
    • Betennelse i hals og svelg. De fleste betennelser skyldes virus, og skal ikke behandles med antibiotika. I enkelte tilfeller skyldes halsbetennelsen bakterier og det kan bli nødvendig med en antibiotikakur.
    • Væske. Dersom du er dehydrert så vil kroppen produsere mindre spytt. Dette kan føre til at du blir tørr i halsen og munnen.
    • Luftfukter og luftrenser. Om du har slitt med kløe i halsen over lengre tid kan man forsøke å kjøpe en luftfukter og en luftrenser. Disse vil gjøre luften mer fuktig og filtrere luften for partikler som fører til irritasjon i halsen eller allergi.
    • Harde drops og honning. Virker ofte symptomlindrende på såre halser.
    • Syrenøytraliserende medisiner. Prøves ofte dersom man tror årsaken er relatert til oppgulp av syre fra magesekken.

    Forberedelser til legetime

    Du bør oppsøke din fastlege dersom du har spørsmål eller ønsker en sjekk. Her er litt informasjon du kan bruke for å forberede deg til legetimen:

    • Skriv ned en liste over alle dine symptomer, plager og spørsmål du har. Skriv ned alt av informasjon om dine symptomer du har hatt i tillegg til kløe i halsen. Dette kan for eksempel være om du har følt deg syk, har hatt feber, frostrier, vektforandringer, nedsatt matlyst eller vondt i halsen. Skriv ned alle symptomer. Av og til kan symptomene være relevante selv om de er milde og kan virke lite betydningsfulle. 
    • Skriv ned en liste på mulige årsaker til allergi. Hva har du spist? Vært i kontakt med dyr? Har du andre allergier? Andre i familien som reagerer?
    • Skriv ned dine medisiner og tidligere sykdommer. Dersom du skal til et nytt legekontor kan det være lurt å ha med seg en medisinliste og en liste over tidligere sykdommer. Skriv også ned helsekostpreparater som du bruker.

    Her er noen spørsmål du kan stille til legen under konsultasjonen:

    • Hvorfor har jeg fått disse symptomene?
    • Hva slags behandling anbefaler du?
    • Hva kan være underliggende årsak?
    • Kan det være andre underliggende årsaker som fører til mine symptomer?
    • Hvor lang tid vil det ta før jeg føler meg bedre?
    • Hva slags tester skal dere gjøre?
    • Hva skal jeg gjøre om jeg ikke føler meg bedre?
    • Hvordan kan jeg motvirke at dette skjer igjen?
    • Har du noe skriftlig informasjon om denne tilstanden?

    Hva kan man forvente legen skal gjøre?

    Legen vil mest sannsynlig spørre deg flere spørsmål for å finne ut mest mulig om din tilstand. Legen kan for eksempel spørre om:

    • Hvilke symptomer har du?
    • Når startet symptomene dine? 
    • Har du gapesperre eller smerter i halsen?
    • Har du svelgevansker?
    • Har du hatt feber eller nattesvette?
    • Føler du deg syk?
    • Hvilke medisiner bruker du?
    • Har du gjort noen endringer i mediene dine?
    • Har du nylig reist?
    • Røyker du? Eller har du røkt tidligere?
  • Dermoid cyste

    Dermoid cyste

    Hva er en dermoid cyste?

    En dermoid cyste er en type svulst som inneholder flere typer vev. Svulsttypen kalles gjerne «tvillingsvulst» på folkemunne. En dermoid cyste kan inneholde tenner, hår, nerver, brusk og andre typer vev. De vil ofte være til stede allerede ved fødsel. Cystene er som regel ufarlige, men vil oftest bli fjernet med kirurgisk behandling.

    Symptomer og tegn

    En dermoide cyste kan oftest sees på halsen, under haken i midtlinjen. Men de kan også finnes i eggstokker, langs ryggsøylen eller andre steder på kroppen. Svulsten er ofte bløt og bevegelig.

    Diagnostikk

    Diagnosen bekreftes som regel med ultralyd og en vevsprøve.

    Behandling

    Tumor øker sakte i størrelse. Den fjernes derfor kirurgisk. På grunn av faren for at svulsten kan komme tilbake, må svulsten fjernes fullstendig.

  • Hoven drøvel

    Hoven drøvel

    Hva er hoven drøvel og hva er uvulitt?

    Drøvelen, uvula, er en tappformet forlengelse i øvre, midtre del av munnhulen. Drøvelen er med å dytte mat bakover og å lukke bakre neseåpning når vi svelger. Uvulitt vil si betent drøvel.

    Årsaker til hoven drøvel

    Det kan være mange årsaker til at man får en hoven drøvel. Ofte skyldes det allergi eller halsbetennelse.

    Symptomer på uvulitt

    Typiske kjennetegn på uvulitt er

    • Rød, irritert og hoven drøvel
    • Svelgvansker
    • Vondt i halsen
    • Kløe eller brennende følelse i svelget
    • I sjeldne tilfeller kan en svært hoven drøvel føre til at det blir vanskelig å puste

    Når skal jeg ta kontakt med lege?

    Som regel vil en hoven drøvel gå tilbake av seg selv. Ta kontakt med lege ved dårlig allmenntilstand. Sliter du med å puste eller nyoppstått tungpust ring 113.

  • Sinus Morgagni-cyste

    Sinus Morgagni-cyste

    Hva er en sinus Morgagni-cyste?

    Skyldes tilstopping av utførselsganger fra kjertler i sinus Morgagni. Dette fører til cystedannelse som kan buker seg ut ovenfor stemmebåndene. I enkelte tilfeller fører dette til at stemmebåndene forhindres fra å lukkes fordi cysten ligger mellom dem. Eldre kvinner rammes oftest.

    Symptomer og tegn

    De vanligste symptomene med sinus Morgagni-cyste er langsomt progredierende heshet og klumpfølelse i halsen (globulus). Det forekommer ikke smerter. I enkelte tilfeller vil ikke cysten oppdages før pasienten er blitt tungpusten.

    Undersøkelser og diagnostikk 

    Når du undersøkes for heshet vil øre-nese-hals-legen kikke bak i halsen din. Dette gjøres med laryngoskopi eller stroboskopi.

    Behandling 

    Dersom du får påvist sinus Morgagni-cyste så vil kirurgisk fjerning av cysten føre til umiddelbar normalisering av stemme og pust.

  • Koanal atresi

    Koanal atresi

    Hva er koanal atresi?

    Koanal atresi er en sjelden, medfødt tilstand der barnet vil ha problemer med å puste gjennom nesen grunnet lukking av det ene eller begge neseborene bak mot svelget. Nyfødte barn er avhengige av å kunne puste gjennom nesen, og koanal atresi kan derfor være livstruende om begge nesebor er tette og det ikke oppdages. De fleste er kun tette på ene siden.

    Over halvparten av barna med koanal atresi har en eller flere misdannelser, og hos noen av barna så er tilstanden relatert til det såkalte CHARGE-syndromet, som også blant annet vil kunne gi utslag i hjertesykdom, øredeformiteter, nedsatt vekst og underutviklet kjønnsorgan

    Symptomer og tegn 

    Dersom begge neseborene er tette vil tilstanden være åpenbar straks etter fødselen, da barnet har problemer med å puste. Hos barn med kun ett tett nesebor vil tilstanden ofte ikke oppdages før etter 1-2 år. Ofte vil barnet da ha rennende sekret/slim fra ene neseboret. Ikke uvanlig vil også spedbarnet har problemer med å amme, da respirasjon gjennom nesen er svært viktig for å klare å ta til seg næring gjennom munnen.

    Undersøkelser og diagnostikk 

    Sykehistorien vil være avgjørende. Ved mistanke om koanal atresi vil det utføres en (kameraundersøkelse gjennom nesen) nasal endoskopi og CT for å planlegge operasjon.

    Behandling 

    Dersom begge neseborene er tette, så vil barnet opereres innen få dager etter fødselen. Dersom kun det ene neseboret er tett, så vil operasjonen gjerne gjøres ved 5-6 års alder. Tilstanden har i seg selv god prognose.

    Test deg selv i Quiz om koanal atresi

  • Eksostose

    Eksostose

    En eksostose er en godartet utvekst på utsiden av en knokkel. Tilstanden er vanlig å få i den benete ytre øregangen grunnet eksponering for kaldt vann som ved surfing eller svømming. 

    Symptomer og tegn

    Tilstanden kan være uten symptomer, men dersom øregangen blir veldig forsnevret kan pasienten være disponert for nedsatt hørsel og betennelse i øregangen. Så lenge det er åpning inn til trommehinnen vil hørselen være upåvirket.


    Behandling 

    Dersom tilstanden gir symptomer kan kirurgisk fjerning vurderes.

    Statpearls –

  • Sudden deafness

    Sudden deafness

    En fellesbetegnelse for en lang rekke tilstander med akutt innsettende nevrogent hørselstap. Nevrogent hørselstap vil si skade i det indre øret, hørselsnerven eller ledningsbanene inn til hjernen. Tilstanden forekommer oftest på ett øre og rammer gjerne mennesker i alderen 40-55 år.

    Hva er årsaken?

    Ofte kan man ikke på vise en sikker utløsende årsak. Men ofte kan virusinfeksjoner, skade på blodkar eller autoimmune årsaker mistenkes, selv om man ofte ikke finner fasiten.

    Symptomer og tegn

    Ofte vil man i tillegg til hørselstapet ha øresus og svimmelhet. Symptomene kan være til stede i kort tid, eller de kan være langvarige


    Diagnostikk 

    Blant de viktigste undersøkelsene som gjøres er:

    • Otoskopi
    • Audiometri
    • Tympanometri
    • MR
    • Otonevrologisk- og elektrofysiologiske undersøkelser for testing av hørsel-og balansenerven

    Behandling 

    Alle pasienter med idiopatiske tilfeller tilbys prednisolon allerede før MR er tatt. Ellers behandles spesifikke årsaker, dersom disse kan påvises. 50% av pasienter har spontan remisjon, men prognosen forverres ved store eller bilaterale hørselstap. Tinnitus er ikke en prognostisk faktor.

  • Tett nese hos voksne

    Tett nese hos voksne

    Innledning

    Tett nese er noe de fleste vil ha fra tid til annen. For de fleste vil en tett nese skyldes forkjølelse eller allergi, og gå over i løpet av kort tid. Andre vil oppleve langvarig nesetetthet som går ut over livskvalitet og funksjonen i hverdagen.

    Les også vår artikkel om tett nese hos barn.

    Nesens funksjon

    Nesen filtrerer, fukter og varmer opp luften vi puster inn. Hvis nesen er tett har vi heldigvis munnen å puste med, men luftkvaliteten som når lungene blir vesentlig dårligere ved munnpusting. Tett nese fører til at man begynner å puste med munnen som vil tørke ut slimhinner i munn og svelg.

    Nesen har en naturlig syklus der den ene siden er mer åpen enn den andre. Vekslingen skjer ca. hver 4. time og er et normalfenomen. Ved forkjølelse vil man merke dette ekstra godt, da slimhinnene i nesen blir hovne og gjør at nesen blir tettere. Nesen kan bli trangere i liggende stilling på grunn av høyere vevstrykk i flatt leie.

    Nesens oppbygning

    Byggestenene i nesen er slimhinne, brusk og ben. Disse tre komponentene kan alle bidra til å gjøre nesen tett.

    Nesens anatomi sett fra siden. Klikk for større bilde.

    Slimhinnene

    Neselimhinnene kan alene gi tett nese ved at de hovner opp, enten midlertidig ved f.eks forkjølelse  eller bihulebetennelse, eller mer varig som ved allergi.

    Slimhinnene kler alle strukturer innvendig i nesen og kommuniserer med bihulene gjennom trange kanaler til kjeve og pannebihuler. Slimhinnene har et svampaktig vev, hvor blodgjennomstrømningen reguleres av nervesystemet. Dette vevet er ikke ulikt det man finner i kjønnsorganene.


    I slimhinnene er det hårceller (cilier) som er knyttet til små muskelceller som aktivt beveger seg i en bestemt retning for å transportere ut overskudd av slim, støvpartikler, virus og bakterier som vi puster inn.

    Nesens skillevegg

    Brusken som skiller de to neseborene (skilleveggen) kan bli skjev. Dette vil kunne føre til tett nese. Skilleveggen består av brusk fortil og ben i bakre del. Skilleveggen er sjelden helt rett, og får seg ofte en trøkk under fødselen. Senere i livet kan skilleveggen vokse seg mer skjev, eller bli slått skjev ved harde støt eller skader. 

    Nesemuslingene

    Beinet i nesemuslingene kan være forstørret, og føre til tett nese.
    På sideveggene i nesen er det tre par, såkalte nesemuslinger (concha). Nesemuslingene gjør at sideveggene i nesen får samme funksjon, og ser ut ut som overflaten på en radiator. Ved å øke overflaten vil mest mulig luft komme i kontakt med slimhinnene.

    Symptomer

    Tett nese er et svært vanlig symptom også i den voksne befolkningen. Alle opplever fra tid til annen å bli tett i nesen i forbindelse med forkjølelse. Men for noen så vil tett nese være et langvarig problem som går ut over livskvalitet. Det er da viktig å oppsøke lege for å finne mulige underliggende årsaker.

    Målet med all behandling er å få åpnet nesen, men samtidig skal ikke nesen være for åpen. Nesen skal være passelig trang slik at lufta møter motstand, som skaper turbulens. Dersom neseåpningene blir for åpne vil lufta passere hurtig og rett fram som i et rør og gi tørrhet og problematisk skorpedannelse som resultat. 

    Så langt man kan prøver man å behandle tett nese uten operasjon.

    For å finne ut hva årsaken til den tette nesen kan være tar man utgangspunkt i flere spørsmål:

    Hvor lenge har du hatt tett nese?
    • Kortvarig – tyder på forkjølelse
    • Langvarig,v konstant – tyder på mekanisk obstruksjon
    • Langvarig, kommer og går – kan ofte være allergisk betinget

    Samtidige tegn på luftveisinfeksjon?
    Dersom du er tett i nesen samtidig som noen av de underlistede symptomene kan det tyde på at du har en pågående forkjølelse/luftveisinfeksjon.
    Snørr, nysing, hoste, øyekatarr.

    Puss eller blodig sekret fra nesen?
    Skyldes ofte bihulebetennelse

    Vanlige årsaker

    • Forkjølelse. Vanlige symptomer er vondt i halsen, nysing og rennende nese. Hodepine og frysninger er ikke uvanlig. Virusinfeksjoner går tilbake av seg selv og skal ikke behandles med antibiotika. Dersom det er snakk om en bakteriell infeksjon vil det i noen tilfeller være nødvendig med antibiotika.

    • Bihulebetennelse, akutt. Typiske symptomer opptrer raskt og er typisk nesetetthet, rennende nese. Pressende smerter i hode/ansikt og reduksjon av luktesans. Skyldes i 95% av tilfellene virusinfeksjon i nese-bihuleslimhinner. Dette fører til at passasjen mellom bihuler og nesen tettes. Tilstanden behandles med smertestillende medisiner og slimhinneavsvellende behandling. Antibiotika kan vurderes ved varighet over en uke, kraftige symptomer eller puss fra nesen.

    • Bihulebetennelse, kronisk. Typiske symptomer er rennende nese, vondt i ansiktet, tett nese og tap av luktesans. Kroniske bihulebetennelser kan forplante seg og føre til slimhinnehevelse i nesa. Tilstanden vedlikeholdsbehandles ofte med steroidnesespray. Annen behandling som kan være aktuelt er saltvannsskylling, steroidtabletter eller kirurgi. Tannrøtter som stikker opp i bihulene kan bli betente og således kan tannlege være nødvendig for å behandle en tett nese. 

    • Allergi. Skyldes en overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor stoffer man ikke tåler. Typiske symptomer er kroniske plager med sesongvariasjon ved høysnue. Ved astma vil støvpartikler og pollen føre til lokal irritasjon og tett nese. Ofte vil man i tillegg også ha milde allmennsymptomer og rennende øyne. Ofte vil også andre i familien være rammet. Undersøkelser hos legen inkluderer allergitesting og en undersøkelse av nese og hals. Beste behandling er å unngå eksponering mot det man ikke tåler, som for eksempel støv eller kjæledyr. Effektiv behandling kan gjøres med tabletter kalt antihistaminer, kortisonholdig nesespray og eventuell allergivaksinering, men dette krever lang behandlingstid (flere år).

    • Ikke allergisk rhinitt. Kan skyldes en rekke årsaker. Felles for de fleste typene er at medikamentell behandling sjelden har særlig effekt. Livsstilsråd er det viktigste en kan bidra med. Steroidholdig spray eller pulver til inhalasjon kan prøves, det kan også intranasale antihistaminer og ipratropium. Slimhinneavsvellende spray bør brukes ved akutte forverrelser, f.eks. ved forkjølelse, spesielt hos pasienter som plages med residiverende sinusitter Hormonindusert, som ved graviditet.


    • Nesepolypper som kan oppstå av forskjellige grunner kan ofte også behandles effektivt ved kortisinholdig nesespray, eller operativ fjerning. Lokale steroidholdige preparat kan være effektive

    • Overforbruk av avsvellende nesespray. (rhinitis medicamentosa) En nokså vanlig årsak til tett nese. Viktig å slutte å bruke nesesprayen med en gang. eventutelt bruk av kortison og eller slimhinneavsvellende tabletter. Man skal ikke bruke avsvellende nesespray mer enn 10 dager i strekk.

    • Skjev neseskillevegg er en vanlig årsak til tett nese. Man opplever tett nese fordi skilleveggen kan bli så skjev at det ene neseløpet blokkeres. Dette kan vanligvis korrigeres med et inngrep hvor skilleveggen løsnes og flyttes mot  midten. Dette er et rutineinngrep ved alle øre-nese-halsavdelinger. Resultatene etter slik kirurgi er gode, og bedre jo  skjevere utgangspunktet er. 

    • Storrøykere vil svært ofte oppleve kronisk tett nese.

    Sjeldne årsaker


    • Enkelte medisiner. Hjertemedisiner som betablokkere, enkelte typer medisiner brukt ved depresjon (trisykliske antidepressiva), og betennelsesdempende medisiner (NSAIDS) kan i enkelte tilfeller bidra til tett nese

    • Godartede og ondartede svulster. Som ellers i kroppen kan det også oppstå godartede eller ondartede svulster utgått fra nese eller bihuler,  spesielt er man oppmerksom på dette ved oppstått ensidig tetthet.

    • Forstørrede nesemuslinger. Nesemuslingenes benede kjerne være forstørret, eller være som som små ballonger, som kan åpnes eller reduseres i størrelse ved et inngrep.

    • Andre sjeldne sykdommer som: Sarkoidose, Granulomatøs polyangiitt (Wegeners granulomatose), Eosinofil granulomatose med polyangiitt  (Churg- Strauss syndrom)

    Hva du kan gjøre selv

    Det finnes flere tiltak man kan gjøre selv for å holde nesen åpen. Blant de viktigste tingene du kan gjøre er:

    • Slutt å røyke
    • Drikk mye vann. Dette hjelper med å fortynne slimet i nesen.
    • Kjøp en luftfukter. Å øke luftfuktigheten hjemme gjør at slimhinner i nese og bihuler blir mindre irritere. Dessuten kan slimet i nesen bli tynnere som gjør at det er lettere å blåse nesen. Dersom neseslimhinnene blir for tørre vil dette føre til betennelse og økt irritasjon som gjør nesen enda tettere.

    Tett nese og søvn

    Tett nese kan føre til at man sover dårligere om natten, som gjør at man blir trøtt på dagtid. Tips for å sove bedre er:

    • Pusse nesen rett før du skal legge deg
    • Sov med hodet hevet
    • Nesebøyler/nesestrips
    • Litt kaldt soverom. 19–20 grader er ideelt
    • Bygg opp med puter for å heve hodet og overkroppen. Dette kan særlig være til hjelp dersom man også har problemer med snorking.
    • Ligge på siden i senga, med det tette neseboret øverst. Da vil det tette neseboret ofte åpne seg, men ikke langvarig. Man må derfor ofte snu seg frem og tilbake til man faller i søvn.
    • Ta allergimedisinene på kvelden

    Nesedråper

    Det finnes to forskjellige typer nesedråper, slimhinneavsvellende- og saltvannsnesedråper.

    • Saltvannsdråper kan brukes til å skylle bort eller fjerne slim og skorper i nesen. Hos mange kan dette være tilstrekkelig for å bedre en tett nese. Denne typen nesedråper kan brukes så mye man vil og bør alltid prøves først.
    • Slimhinneavsvellende nesedråper inneholder virkestoffene xylometazolin eller
      oxymetazolin. Disse nesedråpene motvirker at neseslimhinnene sveller ut. Dermed dannes det også mindre slim. Man burde ikke bruke slimhinneavsvellende nesedråper lengre enn 5 dager i strekk. Og det bør gå minst 14 dager mellom hver periode man bruker de. Overforbruk kan være skadelig å føre til kronisk nesetetthet. Barn og voksne bruker forskjellige styrke. Les alltid pakningsvedlegg før bruk. Bør ikke brukes av barn yngre enn 6 år uten samråd med lege.

    Når oppsøke lege?

    Nesetetthet går oftest over av seg selv, men dersom du opplever å ha kronisk tett nese, eller tett nese i lang tid (gjerne i mer enn 1-2 uker) med kraftige symptomer, bør du kontakte din lege. Føler du at du alltid er tett i nesen, kan det nemlig dreie seg om noe mer alvorlig enn et typisk forkjølelsesvirus, hvilket krever særskilt behandling. Oppsøk også lege:

    • Dersom du er tett på bare ett nesebor. Ved ensidig nesetetthet burde man undersøkes av en øre-nese-hals-lege. Dette for å utelukke kreft, selv om det ofte bare kan være snakk om en skjev nesevegg.

    • Dersom du har slått nesen. Ved slag mot nesen kan neseskilleveggen ta skade. Det er da viktig å oppsøke lege

    • Ved påvirket allmenntilstand

    • Ved betydelig eller vedvarende rennende nese

    • Ved puss eller blodig sekret fra nesen

  • Preaurikulær fistel

    Innledning

    I mange tilfeller familiær disposisjon, kommer ofte på begge sider og kan være ledd i et syndrom. Fistelen, som er en slags rørformet kanal, danner ofte en liten utgang som åpner seg i huden foran øret.

    Det kan også forekomme «ekte fistler» som kan lage ganger til øregangen, kinnet eller halsen.

    Behandling

    Behandlingen vil sees an i hvert tilfelle, men innebærer ofte kirurgi. Man er i noen tilfeller forsiktig med kirurgi, da det kan være fare for skade på facialis-nerven.

  • Vestibularisnevritt

    Vestibularisnevritt

    Innledning

    Vestibularisnevritt skyldes en akutt betennelse i den åttende hjernenerven kalt nervus vestibularis. Nervus vestibularis kalles på norsk balansenerven. Skader på nerven kan føre til svimmelhet og balanseforstyrrelser. Årsaken til at noen utvikler vestibularisnevritt kan være virus som fører til midlertidige lammelser av nerven. Mange av dem som utvikler tilstanden har hatt en øvre luftveisinfeksjon i forkant. Det er heller ikke uvanlig at flere personer i samme miljø eller omgangskrets kan få tilstanden samtidig. 

    Symptomer

    Ofte kan tilstanden oppstå veldig akutt. Vanlige symptomer som kan oppstå er:

    • Svimmelhet som utvikler seg over en periode på timer. Svimmelheten varer gjerne noen timer, og vil som regel gå over i løpet av noen uker, men kan vedvare i flere måneder
    • Kvalme og oppkast
    • Balanseproblemer

    Undersøkelser og diagnostikk

    Dersom det mistenkes at pasienten har en vestibularisnevritt vil legen kunne gjøre en rekke undersøkelser. Ofte er det allmennleger som gjør første undersøkelse for deretter å henvise pasienten videre til enten øre-nese-hals-lege eller nevrolog for videre utredning. Før legen begynner å gjøre undersøkelser vil det være nyttig å få så mye relevant informasjon fra pasienten som mulig. Dette kan være hvor raskt symptomene oppsto, om pasienten har hatt lignende symptomer før, hvor lenge symptomene har vart og så videre.

    Blant de vanlige undersøkelsene som gjøres er:

    • Nevrologisk undersøkelse
    • Hodeimpulstest (Undersøkelse der legen holder hodet ditt mellom hendene, og gjør raske bevegelser av hodet, mens man har blikket festet på et fast punkt)
    • Kalorisk prøve (varmer opp øregangen med enten kald eller varm luft eller væske)
    • MR-eller CT-undersøkelse av hodet kan være indisert for å se etter andre årsaker som kan føre til lignendene symptomer

    Behandling

    Behandling med kortison vil ofte forkorte forløpet, lindre symptomer og gi mindre sannsynlighet for langtidsskader. Ofte er det også aktuelt med kvalmestillende medisiner. Oppfølgning hos fysioterapeut eller balanseterapeut der man trener opp balansen kan være til svært god hjelp for enkelte.

    Prognose

    De fleste pasientene får normal funksjon i balanseorganet, men en del pasienter vil oppleve tilbakevendende svimmelhet og balanseproblemer over lengre tid.  

  • Kul på halsen

    Kul på halsen

    Innledning

    Å oppdage at man har fått en kul på halsen er ikke helt uvanlig. En del friske barn og voksne kan oppdage en kul på halsen, som kan komme å gå, eller som er der permanent.

    Kulene kan sitte på siden av halsen, i midtlinjen, langs kjeven og under haken. En kul på halsen kan være i alle størrelser – store nok til at man kan se og føle de, eller de kan være veldig små.

    De fleste tilfeller av kuler på halsen skyldes ufarlige tilstander som ved en halsbetennelse eller godartede forandringer. Kreft og annen alvorlig sykdom er relativt sjelden, men det er allikevel viktig å utelukke dette.

    Hva er årsaken til kulen på halsen?

    Å få en kul på halsen er relativt vanlig og kan han en rekke forskjellige årsaker. Det kan være snakk om vanlige og mindre farlige årsaker eller sjeldne og mer alvorlige årsaker.

    Vanlige og mindre farlige årsaker til kul på halsen:

    • Betente, hovne lymfeknuter (lymfadenitt). Er svært vanlig, og kommer ofte etter en virus- eller bakterieinfeksjon. Områder som kan være betente er øre, bihuler, tannrøtter, hals eller skjoldbruskkjertel. Infeksjoner vil typisk føre til hovne lymfeknuter på halsen, under haka eller under kjevevinklene. Dersom klumpen i halsen skyldes en infeksjon, skal den forsvinne fullstendig etter at infeksjonen er over.
    • Lateral halscyste. En lateral halscyste sees som en velavgrenset utposning på siden ab halsen, like foran den skrå halsmuskelen,  musculus sternocleidomastoideus. Den blir ofte først synlig i yngre voksenalder da den kan bli betent ved en øvre luftveisinfeksjon. Tilstanden krever kirurgisk fjerning.
    • Godartet svulst. Finnes en rekke forskjellige godartede svulster som kan oppstå på halsen.
      • Lymfangiom (godartet svulst utgått fra lymfeårer)
      • Lipom (godartet svulst utgått fra fettvev)
      • Aterom (cyste fylt med hudtalg)
      • Nervinom godartet svulst utgått fra nerveskjede)
      • Glomus caroticum-tumor (svært sjelden svulst utgått fra en spesiell type celler som omgir blodkar)
    • Forstørret skjoldbruskkjertel
      • Forandret stoffskifte (for høyt eller for lavt)
      • Godartede knuter
      • Betennelse
      • Jodmangel
      • Hormonelle endringer ved graviditet
    • Forandringer i spyttkjertel
      • Betennelser
      • Godartede svulster
    • Abcess
    • Arrdannelse etter skade

    Uvanlige og alvorlige årsaker til kul på halsen:

    • Kreft i spyttkjertel eller skjoldbruskkjertel
    • Blod- og lymfekreft
    • Sarkoidose
    • Tuberkulose

    Risikofaktorer for alvorlig sykdom

    • Lang røykehistorie
    • Stort forbruk av alkohol over tid
    • HPV-infeksjon i hals
    • Høy alder
    • Tidligere hode-eller halskreft

    Symptomer og tegn som øker risiko for alvorlig sykdom

    • Klumpen varer lengre enn 3 uker
    • Klumpen vokser raskt
    • Lymfeknuter med større størrelse enn 1.5 cm
    • Klumpen blir mindre, men den går ikke helt bort
    • Stemmeforandringer
    • Problemer eller smerter ved svelging
    • Smerter i svelg eller nakke
    • Uforklarlig vekttap
    • Problemer med å puste
    • Neseblødning
    • Oppkast av blod
    • Tetthet i ene neseboret

    Diagnostikk

    Legen vil kunne gjøre flere ting for å finne ut hvorfor du har en kul på halsen. En fastlege vil kunne spørre deg spørsmål og gjøre en klinisk undersøkelse. Dersom fastlegen ønsker videre utredning kan du bli henvist til undersøkelser på sykehus eller hos en privat-praktiserende øre-nese-hals-lege.

    Opplysninger som legen vil være interessert i:

    • Din alder og ditt kjønn
    • Hvor lenge kulen har vært der
    • Om kulen har vokst raskt
    • Om du har hatt andre tilleggssymptomer som svelgeproblemer, heshet eller problemer med å snakke
    • Om du har vondt i halsen eller øret
    • Om du er tett i nese
    • Om du har hatt vekttap
    • Nattesvette
    • Sykdomsfølelse

    Klinisk undersøkelse. Legen vil undersøke halsen og hevelsen for å finne ut:

    • Hvor på halsen kulen sitter
    • Hvor stor kulen er
    • Om overliggende hud er normal
    • Om den er avgrenset
    • Hva slags konsistens den har
    • Om den er smertefull
    • Om man har generell lymfeknuteforstørrelse (mange lymfeknuter som er for store)

    Supplerende undersøkelser som kan være relevante avhenger av situasjonen, men det kan være:

    • Finnålsbiopsi (ta en vevsprøve med en tynn nål)
    • Endoskopisk undersøkelse (tynn slange med kamera, som blir ført gjennom nesen. Gjør at legen kan se ned i svelget)
    • Blodprøver
    • CT eller MR-undersøkelse

    Behandling

    Behandlingen vil avhenge av hva som er årsaken til at du har en kul på halsen. Legen din vil lage en plan så fort man har funnet årsaken.

    Når skal man oppsøke lege?

    Utgangspunktet er at man skal ha lav terskel for å oppsøke lege dersom du oppdager en kul på halsen. Dette gjelder spesielt om kulen har vart lenger enn 2-3 uker, eller dersom du er usikker på hvor lenge kulen har vært der. Til tross for at de fleste av kulene på halsen ikke er farlige, er det viktig at legen får gjort en vurdering. Dette er for å fange opp de kulene på halsen som skyldes alvorlige årsaker.

    Møtet med legen

    For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

    • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
    • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
    • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
      • Hvorfor har jeg fått en kul på halsen?
      • Hvor raskt burde jeg bli utredet?
      • Er tilstanden arvelig?
      • Hvilke undersøkelser trengs for å finne årsaken?
      • Hva er behandlingsmuligheter?
      • Hva er videre plan?

  • Fremmedlegeme i øret

    Fremmedlegeme i øret

    Fremmedlegeme i øret rammer oftest små barn som putter noe i øret, men kan også oppstå hos voksne. Ofte kan det da være rester av q-tips. En sjelden gang kan man se innsekter som har krøpet inn i øret.

    Symptomer

    Tilstanden gir umiddelbart irritasjon, kløe og ofte smerter. Dersom gjenstanden ikke fjernes raskt, oppstår normalt en kraftig betennelse og pussdannelse i øregangen. Fremmedlegemer i øret vil dessuten ofte gi hørselsnedsettelse.

    Behandling

    Fjerning av fremmedlegemet gjøres oftest av en øre-nese-hals-lege, med tang eller sug. Først må fremmedlegemet identifiseres ved otoskopi, som er en visuell inspeksjon av øret. Dersom legen ser tegn på infeksjon gis det ofte dråper med antibiotika og steroider etter fjerning av fremmedlegemet.

  • Brudd i kjeven

    Om

    Brudd i kjeven (mandibula), er en av de vanligste bruddskadene i ansiktet. Kjeven kan brekke på flere forskjellige steder, og bruddet vil få navn etter hvor det oppstår.

    Årsaker til brudd i kjeven

    Ofte skade etter fall, vold eller sportsulykke

    Klinikk 

    Ved brudd i kjeven så kan

    • Gape- og tyggeevnen kan være nedsatt og gi smerter
    • Tannkjøtt og tenner være skadet
    • Man kan få underbitt eller annen feilstilling av over- og underkjeve
    • Redusert følelse i underleppen grunnet skade på nervus mentalis

    Diagnostikk 

    Legen vil ofte

    • Kjenne på hele kjevepartiet og ansiktsskjelettet ditt
    • Gjøre en undersøkelse av bittet ditt
    • Sjekke om du har normal følelse i ansikt og lepper
    • Den endelige diagnose stilles med en CT-undersøkelse

    Det vil også være svært viktig for legen å utelukke andre typer skader. Generelt er ansiktsskader ofte en del av mer alvorlige skader, og ansiktskirurgi kommer i siste rekke, da dette sjelden er livstruende.

    Behandling 

    Behandlingen av kjevebrudd gjøres nesten alltid kirurgisk. Dette gjøres ved at kjeven blir dratt i riktig stilling og fiksert. Av og til får også pasienten antibiotikabehandling for å motvirke fremtidige infeksjoner i bruddområdet.

    Enkelte kjevebrudd kan behandles uten kirurgi, men heller med bløt kost og forsiktig bruk av kjeven i 2-3 uker.

    Dersom pasienten har flere brudd i kjeven, kan det føre til at kjeven får tilbakefall og ufrie luftveier. Isåfall må man ofte sikre luftveiene ved å intubere (legge et plastrør ned i luftveiene) eller anlegge en tracheotomi ( legge et plastrør gjennom et snitt i halsen)

  • Brukket nese

    Brukket nese

    Innledning

    Brukket nese, også kalt nesefraktur, utgjør 60% av alle ansiktsfrakturene, og er en av de hyppigste bruddskadene hos mennesker. De vanligste årsakene til brukket nese er vold, idrettsskader og fallskader. Personer med brukket nese kan ha en nese som står i normal stilling, eller den kan være ute av stilling. Sideforskyvning eller nedpressing av nesebeinet er den vanligste feilstillingen.

    Symptomer og funn

    Symptomene og funn ved brukket nese er smerter, neseblødning, tett nese, skjev og deformert nese.

    Diagnostikk ved brukket nese

    I de fleste tilfeller kan diagnosen stilles ved en klinisk undersøkelse. Legen vil gjøre en fremre rhinoskopi for å utelukke blødning i neseskilleveggen (septumhematom).

    Det er viktig for legen å kartlegge skademekanismen og om det kan foreligge andre skader. Eksempler på skader man ønsker å utelukke er

    I de fleste tilfeller trengs ikke røntgenbilde for å stille diagnosen brukket nese, men av og til må man ta et CT-bilde for å dokumentere skaden dersom det skulle være snakk om en voldssak.

    Behandling ved brukket nese

    Dersom man kommer svært raskt til øre-nese-hals-lege etter skaden kan legen ofte dra nesen på plass (reponere nesen) før det rekker å komme hevelse. Hevelsen vil ofte komme etter få timer.

    Dersom det kommer hevelse før nesen blir reponert, vil man som regel vente noen dager inn til hevelsen har gått ned. Normalt sett vil man reponere nesen innen fem dager. Selve reponeringen gjøres med lokalbedøvelse.

    Dersom man har fått blødning i neseskilleveggen (septumhematom), så vil dette behandles med en gang. Behandlingen vil da bestå av å drenere vekk blødningen. Dersom dette ikke gjøres vil det ofte bli infeksjon med påfølgende ødeleggelse av neseskilleveggen, som igjen kan føre til sadelnese.

    Behandling av brukket nese hos barn

    Hos barn vil det ofte være nødvendig å sette nesen tilbake i normal stilling raskere enn hos eldre. Grunnen til dette er at bruddet gror raskere hos barn og må derfor korrigeres hurtigere for å unngå feilstilling.

    Nesens anatomi. Klikk for større bilde.

    Prognose

    De fleste brudd i nesen vil gro fint dersom bruddene reponeres skikkelig. Dersom tilstanden ikke behandles kan nesen få et deformert utseende.

    Når burde man oppsøke lege?

    • Man mistenker at man kan ha brukket eller skadet nesen
    • Man er usikker eller redd
    • Man opplever sterke smerter
  • Otosklerose

    Otosklerose

    Om

    Otosklerose er en knokkelsykdom som fører til unormal benvekst i mellomøret. Denne benveksten kan finne sted på ett eller flere steder i mellomøret. 

    Knoklene i mellomøret (stigbøylen, ambolten og hammeren) har som funksjon å overføre energi fra trommehinnen til det indre øret. Ved otosklerose vil overgangen mellom disse knoklene bli mindre bevegelige og det skal derfor mer energi til for å få normal bevegelse i knokkelkjeden. Spesielt hyppig ses denne nydannelsen av ben rundt stigbøylen. Dette gjør derfor at man får dårligere hørsel. 

    Hvem får otosklerose?

    I Europa er det omtrent på 0,4 % av befolkningen som har sykdommen. Kvinner får oftere tilstanden enn menn (2:1). Vanligvis debuterer sykdommen fra 20 til 40 års alder. Symptomene debuterer sjeldent i barnealder.

    ørets anatomi
    Ved otosklerose så vil det dannes nytt knokkelvev i knoklene i mellomøret, særlig omkring stigbøylens fotplate, som er det siste leddet i knokkelbroen.

    Hva er årsaken?

    Årsaken til at den unormale benveksten er fortsatt ukjent. Man vet at familiær disposisjon spiller en rolle. Dette vil si at personer med mange nære slektninger med otosklerose har større sannsynlighet for å få sykdommen. Meslingevirus kan muligens også å spille en rolle i sykdomsutviklingen. 

    Symptomer

    • Det vanligste symptomet er langsomt progredierende hørselsnedsettelse. Ofte starter dette ensidig, men blir hos de fleste tosidig med tiden
    • Tinnitus og svimmelhet er nokså vanlig 

    Diagnostikk

    Ved mistanke om otosklerose vil du bli henvist til en øre-nese-hals-lege. For å bekrefte eller avkrefte om pasienten har sykdommene, vil øre-nese-hals-legen gjøre en klinisk undersøkelse og spørre spørsmål rundt symptomer og eventuell opphopning av otosklerose i familien. Blant undersøkelsene legen kan gjøre er:

    • Stemmegaffel-undersøkelse av hørsel
    • Otoskopi og tympanometri (kikke inn i ørene og se på bevegelighet av trommehinner)
    • Audiometri (hørselsundersøkelse)

    Behandling


    Det kan utføres operasjon (stapedotomi) eller behandling med høreapparat. Etter mange år med sykdommen forekommer nesten alltid et kombinert mekanisk og sensorinevralt hørselstap (problemer i det indre øret og i hørselsnerven). Ved slike tilfeller kan man kunne behandle med cochleaimplantat.

    Prognose

    Ubehandlet vil sykdommen kunne føre til fullstendig hørselstap og døvhet. Prognosen er god blant pasienter som blir behandlet og mange får tilbake god hørselsfunksjon.

  • Dottfølelse i øret

    Hva er dottfølelse i øret?

    «Dottfølelse» i øret er en opplevelse mange har og som ikke alltid kan forklares. Disse pasienten blir ofte henvist fra fastlegen til øre-nese- halsspesialist. I første omgang er det da aktuelt for øre-nese-hals-legen å undersøke øretubens funksjon. Øretuben går fra nesesvelgrommet til  mellomøret, og sørger for at det kan slippe til luft til mellomøret, gjerne når  man gaper eller gjesper.

    Hva kan forårsake dottfølelse i øret?

    Noen er skapt med en litt trang øretube, dette man medføre at det kan dannes undertrykk som kan gi dottfølelse i øret. Dette kan enkelt påvises med en måling av mellomøretrykket. 

    Andre årsak til dottfølelse i øret kan være trykkendringer, som ved dykking eller flyturer. Dette kan også føre til forbigående øresmerter, men kan også utvikle seg videre til mellomørebetennelse. 

    Noen, gjerne svært tynne pasienter kan ha en for åpen øretube. Lyden man lager når man snakker, puster eller spiser går da  «snarveien» til mellomøret og oppfattes som høy og ubehagelig. Typisk er at dette fenomenet forsvinner om man legger seg ned på sofaen. Dette skjer på grunn av trykkøkning i slimhinnen i øretuben, som gjør at øretuben lukker seg. 

    Mange pasienter har langvarige plager med dottfølelse uten at legen finner noen forklaring. Det er likevel viktig med en grundig undersøkelse før man avskriver at det kan dreie seg om underliggende sykdom. Selv om det nesten alltid er helt uskyldig, finnes det sjeldne, men og av og til alvorlige tilstander som må utelukkes.

  • Vondt i øret

    Vondt i øret

    Om øresmerter

    Smerter i øret vil ofte ha en årsak som er kjent for den det gjelder. Som hovedregel er årsaken mer innlysende jo sterkere smerten er. 

    Lavgradig, mer langvarig ubehag kan være vanskeligere å finne ut av og krever legeundersøkelse, ofte blir man henvist til spesialist. 

    Hvorfor har du vondt i øret?

    Den vanligste årsaken til at man har vondt i øret er en eller annen form for ørebetennelse. Ørebetennelse gir ofte betydelig smerte og kan være lokalisert i ulike deler av øret.

    Man skiller mellom øregangsbetennelse og mellomørebetennelse. Skillet går ved trommehinnen. Man kan også ha vondt i øret på grunn av mer sjeldne tilstander som blir beskrevet lenger ned i teksten.

    ørets anatomi

    Ørets anatomi. Øret består av ytre øret, mellomøret og indre øret. Hos mange av de som har vondt i øret, så er årsaken betennelse i øregangen eller i mellomøret.

    Øregangsbetennelse

    Øregangsbetennelse kan være svært smertefullt, øregangen kan hovne opp slik at hørselen svekkes. Smertene forverres typisk hvis man trekker i ørebrusken. Mange tilfeller av øregangsbetennelse forutgås av øregangseksem. Eksemet er ofte igangsatt og vedlikeholdt av pirking i  øregangen. Q-tips eller andre gjenstander fjerner beskyttende ørevoks og lager små sår og rifter som kan danne inngangsport for bakterier.

    Generelt advares det mot å pirke i øregangen, heller ikke med fingrene. Ørevoksen utgjør et beskyttende lag som motvirker betennelse i øret. Det er  en misforståelse at øregangen skal renses for «skitt». Barne-TV-onkel  Viggo Torgersen uttalte riktig og pedagogisk at det minste man kan putte inn i øregangen er albuen.

    Øregangsbetennelse kan behandles med antibiotika- og kortisonholdige øredråper, eventuelt med gjentatt mekanisk oppreising hos spesialist. Antibiotika i tablettform er sjelden nødvendig. 

    Mellomørebetennelse

    Mellomørebetennelse kommer ofte i forbindelse med forkjølelser, og skyldes da oftest bakterier som kommer opp fra nesesvelgrommet via øretuben. Tilstanden fører til at man får vondt i øret.

    Hvis det går hull på trommehinnen, bedres smertene ofte momentant og det kommer puss ut av øret. Dette er naturens egen måte å behandle betennelsen på, og kan ofte være tilstrekkelig. Det kan også oppstå mellomørebetennelse med spredning av bakterier fra øregangen dersom det er hull på trommehinnen.

    Dersom man derimot har vedvarende, sterke smerter, feber og allmennsymptomer, er antibiotika ofte nødvendig. Etter en ferdigbehandlet mellomørebetennelse kan mellomøret være fylt av væske i flere uker. Dette kan gi en plagsom hørselssvekkelse, men går nesten alltid tilbake av seg selv.

    Øresmerter fra andre organer

    Øreregionen er et slags oppsamlingsted for smerte som ikke trenger å ha noe med øret å gjøre. Det kan dreie seg om en årsak som egentlig springer ut fra tenner, bihuler, spyttkjertler, hals eller kjeveledd.  

    Sjeldne årsaker til øresmerter

    Det finnes også en rekke sjeldne årsaker som gjør at man kan få vondt i øret. Dette kan være nervesmerter (f. eks helvetestild), smerter fra betennelse i  blodkar,  svulster av godartet eller ondartet type.

    Langvarige øresmerter

    Langvarige øresmerter bør  alltid utredes. Dette gjelder selv om  smertene er lavgradige. I først omgang  bør  en allmennlege eller eventuelt en  tannlege kontaktes. Allmennlegen eller tannlegen vil da kunne vurdere om det trengs videre henvisning  til øre-nese-hals-spesialist. 

    Øresmerter hos barn

    Øresmerter hos barn er svært vanlig. Mange foreldre opplever at barna våkner og tar seg til ørene og skriker om  natta. Dette kan skyldes væske i mellomøret, eventuelt en begynnende ørebetennelse, men ofte vil legen ikke finne noen sikker årsak i øret. Tannframbrudd kan gi lignende symptomer.

    Mellomørevæske uten infeksjon (kalles sekretorisk otitt eller  mellomørekatar) er svært vanlig hos barn, særlig i vinterhalvåret. Barnet  er  som regel  lite plaget, men får nedsatt hørsel som er merkbart  hjemme og i  barnehagen. Det kan være nødvendig med operasjon, hvor væsken tappes ut og det legges inn et lite rør (trommehinnedren).  

    Referanser

  • Følelse av klump i halsen

    Følelse av klump i halsen

    Hva er klump i halsen?

    Å ha følelsen av å ha en klump i halsen, også kalt globus pharyngeus på legespråket, er et svært vanlig symptom. Opp mot halvparten av befolkningen oppgir å ha kjent på følelsen av å ha en klump i halsen i alle fall én gang i livet. Mange opplever det som om noe sitter fast I halsen, men de kan fortsatt spise og drikke.

    Tilstanden er hyppigst hos pasienter i 50-60 årene, er like hyppig blant både menn og kvinner, men kvinner tar oftere kontakt med legen for problemet. 

    Klumfølelsen i halsen vil gjerne kunne vare over lang tid, kan være vanskelig å behandle og vil ofte kunne komme tilbake. Som regel er tilstanden helt ufarlig, men en sjelden gang kan det skyldes alvorlig sykdom. Dersom du opplever at det er vanskelig å svelge, kan det peke i retning av en mer alvorlig underliggende tilstand.

    Symptomer

    Oppleves som en klumpfornemmelse i halsen i høyde med strupehodet. Mange beskriver det som at det er et fremmedlegeme i halsen, en innsnevring eller kvelende følelse. Plagene er ofte kraftigst utenom måtidene. Det er også typisk at symptomene kan komme og gå. Klumpen kan ikke kjennes fysisk fra utsiden, og det er ikke smerter ved svelging av mat. Mange opplever det også som at de har kombinert følelse av slim og en klump i halsen.

    Det er ikke uvanlig at tilstanden er assosiert med kronisk hoste, heshet og harking.

    Hyppige årsaker

    Årsaken til at noen får en følelse av klump i halsen kan være forskjellig fra pasient til pasient. Ofte finner man ikke årsaken.

    • Sure oppstøt. Den hyppigste årsaken til klumpfølelse i halsen er sure oppstøt (refluks). Refluks av surt mageinnhold kan irritere og skape betennelse i spiserøret.  
    • Luftveisinfeksjon. Det er heller ikke uvanlig at plagene oppstår etter en luftveisinfeksjon der man har harket og hostet mye. Eksempler på dette kan være gjennomgåtte betennelser i mandler, bihuler eller bak i svelget
    • Angst og psykiske plager. Psykiske plager kan også spille en rolle. Det har vært en økning av pasienter som melder om stressende livssituasjoner i foranledning til at plagene oppsto. Opp mot 96% av pasienter med klumpfølelse i halsen rapporterer at de får forverring av sine symptomer under stress.

    Sjeldne årsaker

    Det finnes en rekke mer sjeldne årsaker som kan føre til klumfølelse i halsen. 

    • Sjeldne betennelsestilstander i hals/ spiserør
    • Sykdom i skjoldbruskkjertel
    • Forstørret tungerot (tungebasishypertrofi)
    • Kreft i bakre del av svelget

    Utredning

    Tilstanden vil først bli utredet av fastlege. Ofte vil symptomet gå over av seg selv uten at man gjøre noen behandling eller videre diagnostikk. Men dersom tilstanden ikke går over, bør det utredes videre hos spesialist. Du bør da få en henvisning til spesialist i øre-nese-hals-sykdommer. Dette er primært for å utelukke alvorlig sykdom. Øre-nese-hals legen vil stille deg en rekke spørsmål rundt dine plager og vil også gjøre en klinisk undersøkelse.

    Hos noen vil det være riktig med nærmere utredning med blodprøver, røntgen, CT- eller MR-undersøkelse eller en undersøkelse av spiserøret. Omtrent 4% av konsultasjonene hos øre-nese-hals-legen skyldes pasienter som kommer med disse plagene.

    Behandling

    Behandlingen vil avhenge av hva man finner i undersøkelsene. Av og til finner man ingen årsak til plagene. Da kan det i noen tilfeller være mulig å forsøke behandling med en magesyredempende medisin.

    Hva du selv kan gjøre

    Forskerene vet ikke årsaken til at mange har følelsen av å ha en klump i halsen. Det er derfor ikke alltid mulig å si hvordan man skal forebygge plagene. På grunn av dette er det viktig å ta vare på halsen sin så godt man kan.

    Følg disse rådene for å unngå nye episoder med følelse av å ha en klump i halsen:

    • Forsøke å unngå all unødig harking og kremting
    • Unngå sigarettrøyking og alkohol
    • Forsøk å kutte ut eller trappe ned på kaffen
    • Drikk rikelig med vann
    • Hvil stemmen når du er syk
    • Unngå syrerefluks. Mange personer som plages med følelsen av å ha en klump i halsen vil også være plaget med surt mageinnhold som kommer i retur opp i spiserøret. Man antar at syrerefluks kan forverre eller kanskje skape følelsen av å ha en klump i halsen. Det vil derfor være hensiktsmessig å forsøke å unngå syreproblmeatikk ved å:
      • Vente 3 timer fra du har spist til du legger deg
      • Unngå sterk eller fet mat
      • Prøv å gå ned i vekt dersom legen din anbefaler dette.

    Når burde man gå til legen?

    Gå til legen dersom du er usikker på hva årsaken kan være eller er redd. Det er særlig viktig å gå til legen dersom plagene er ledsaget av svelgvansker, dersom du har en kul på halsen, smerter, eller utstråling til en side på halsen eller mot øret, eller røyker.

  • Øresus

    Øresus

    Hva er øresus?

    Øresus, også kalt tinnitus, er en svært vanlig tilstand som rammer opp mot 15 % av den voksne befolkningen. Tinnitus er en subjektiv oppfatning av lyd som ikke stammer fra pasientens omgivelser. Lyden kan være i form av suselyder, piping, knatring eller annet.

    Tinnitus er spesielt vanlig blant eldre mennesker. Blant pasienter med nedsatt hørsel vil et flertall ha opplevd tinnitus. Imidlertid kan tinnitus også forekomme ved normal hørsel. Dersom man plasserer helt friske mennesker som til daglig ikke opplever øresus i fullstendig stille omgivelser, vil et flertall av disse også ha øresus. 1% av befolkningen opplever at de lider av alvorlig tinnitus.

    Hva er årsaken til øresus?

    Årsakene til tinnitus er mange. Det kan skyldes sykdom i indre øret (labyrinten), hørselsnerven eller i hjernen. Typiske årsaker kan være ørevoks eller støyskade. Men kan også i mer sjeldne tilfeller skyldes forandringer i blodkar i hodet. Mange har også tinnitus uten at man finner noen forklaring på det. Det finnes også sykdommer andre steder enn i øret som kan gi øresus.

    Andre sykdommer som kan gi øresus: 

    • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
    • Stoffskiftesykdommer
    • Blodmangel (anemi)
    • Diabetes
    • Bivirkning av medikamenter.
    • Nakke-/kjeveleddsproblemer
    • Ernæringssvikt: Zink-, jern- og vitamin B12-mangel.
    • Psykiske årsaker, depresjon eller stress

    Hvordan behandles øresus?

    Behandlingen rettes mot den underliggende lidelsen, og kan ofte avklares hos din egen lege. I litteraturen finnes det beskrevet utallige former for terapi av både skolemedisinsk og alternativ type. Noen av behandlingsalternativene som har vist seg å ha god effekt mot tinnitus er:

    Hva er TRT og NBM ?

    Tinnitus Retreatment Therapy (TRT) er en behandlingsform som blir benyttet for å behandle pasienter med tinnitus. Denne terapiformen ble patentert av gruppen som utviklet den, og kan ikke brukes av andre behandlere uten ”oppfinnerens” godkjennelse. Derfor har andre behandlingsgrupper utviklet behandlingsformer bygd på samme prinsipp, men som avviker noe fra den opprinnelige TRT.

    Disse kalles for Nevrofysiologisk Basert Mestring (NBM) og vil bli grunnlaget for den norske behandlingsmodellen. Behandlingseffekten for TRT og NBM synes å være den samme. NBM er en ny måte å betrakte tinnitus på. Årsakene til tinnitus kan være mange, men uansett årsak vil NBM kunne ha virkning.

    Snille og farlige lyder

    Teorien bak er at hjernen oppfatter øresusen som et faresignal. Fra barnsben av er hjernen opplært til å skille mellom ”snille” og ”farlige” lyder. De ”snille” lydene lever vi med  daglig uten å ta notis av dem, selv om de kan være ganske sterke. Pen musikk, suset fra vinden og bølgeskvulp er eksempler på dette. Når man slår opp teltet ved en brusende foss som man synes er vakker og idyllisk, kan man sovne, selv om støyen fra fossen er temmelig sterk. Prøver man derimot å sove inntil en motorvei med samme lydstyrke vil resultatet være et annet.

    Når man arbeider ved en datamaskin kan støyen fra viften være temmelig sterk, men legges som regel ikke merke til. Dette gjelder en rekke lyder i dagliglivet som omgir oss. De ”slemme” lydene setter oss i alarmberedskap, fordi de varsler at noe er galt. En brannbilsirene, en løve som brøler langt borte eller en fiende som nærmer seg. Vi er fra naturens side laget slik at vi skal reagere når en fare nærmer seg, slik at vi våkner og kan beskytte oss når det knekker i en kvist om natten og et dyr eller en fiende nærmer seg.

    Lyder som ikke er kjent fra barndommen må hjernen lære inn som enten ”snille” eller ”farlige”. Øresus er et typisk eksempel. Måten hjernen oppfatter denne lyden på er helt avgjørende for hvilke plager den gir. Dersom øresusen kommer i kategorien ”farlig” vil en rekke kroppsfunksjoner tre i kraft; blodtrykket stiger, pulsen stiger, stresshormoner skilles ut og det skapes angstreaksjon. Selve lyden oppfattes også langt sterkere enn andre ufarlige lyder. Blir øresusen imidlertid satt i kategorien ”snill”, vil susen oppfattes langt svakere, og kanskje etter hvert bli helt borte. Den framkaller heller ingen angst eller annen ubehagelig reaksjon hos pasienten.

    Hvordan blir øresus en ”farlig” lyd?

    Når man hører øresusen første gang kan man for eksempel ta dette som et uttrykk for at man han fått en alvorlig sykdom, eller at hørselen er i ferd med å bli alvorlig svekket. Dette er forestillinger som får hjernen umiddelbart til å sette lyden i den ”farlige” båsen. Senere vil man til stadighet sjekke lyden om den er blitt sterkere eller svakere.

    Hvordan kan hjernen hjelpes til å oppfatte hjernen som en ”snill” lyd?

    For det første er det viktig med en grundig legeundersøkelse for å avkrefte sykdom. Senere er det viktig at pasienten får grundig informasjon slik at han forstår grunnen til at han har sin øresus, hvordan hjernen arbeider og skiller mellom ”snille og ”farlige” lyder. Videre er det viktig at man lærer sin egen hjerne til å omprogrammere susen fra en ”farlig” til ”snill” lyd. Dette alene er ofte nok til å få susen til å svekkes eller bli borte helt.

    For å hjelpe hjernen til dette kan det være riktig å prøve å ”dempe” susen noe ved å ta inn mer lyd utenfra. Når vi kommer inn i et mørkt rom, vil et tent stearinlys naturligvis virke svært framtredende. Når lyset slås på i rommet vil imidlertid stearinlyset virke langt mer dempet. På samme måte er øresusen verst når det er stille i rommet, og dette er jo selvfølgelig uheldig når man skal forsøke å sove.

    Noen, som i utgangspunktet har nedsatt hørsel, bruker høreapparat, som tar inn mer lyd utenfra. Noen bruker en radio på nattbordet med dempet musikk.

    NBM tar i bruk lydgeneratorer, apparater som ligner høreapparater, men som avgir en suselyd i øret. Lignende apparater er tidligere brukt en årrekke av tinnitus-pasienter. Erfaringen har imidlertid vært dårlig. Nytt med NBM er imidlertid at susen fra apparatet ikke skal maskere susen fullstendig som tidligere, men bare delvis, slik at apparatsusen og øresusen blandes. Hjernens ubevisste del vil således etter hvert oppfatte øresusen som en naturlig lyd, som inngår i dagliglivets bakgrunnsstøy. Lydgeneratorer bæres minimum 6 timer daglig i inntil 2 år av pasientene, og lyden justeres av pasientene. Audiografer, som arbeider ved hørselslaboratorier foretar tilpasningen av lydgeneratorer og følger opp brukere av disse sammen med audiopedagoger.

    Hvorfor varierer tinnitus i styrke?

    Det er en alminnelig erfaring at øresusen varierer i styrke. Dette skyldes nok at hjernen periodevis er mer mottagelig. Særlig når man er sliten, har sovet lite, eller har hatt en livskrise oppfattes øresusen sterkere. Psykolog eller psykiater kan også inngå i behandlingen.

    Noen lever i en tilstand av anspenthet forårsaket av for eksempel stress i arbeidssituasjonen og trenger hjelp av fysioterapeuter for å lære avspenningsteknikker. En egen spesialitet innenfor fysioterapi som heter psykomotorisk fysioterapi er spesielt egnet for dette.

    Hvilken effekt kan forventes av NBM?

    NBM forutsetter at du forstår og aksepterer den informasjonen som gis deg. Dersom du fortsetter å tro et øresusen er et tegn på en alvorlig sykdom, vil hjernen også fortsette å oppfatte susen som ”farlig” og behandlingen vil ikke virke. 

    Resultatene som er publisert viser en behandlingseffekt hvor 75% blir helt bra eller mye bedre, og dette er langt bedre enn andre behandlingsformer. Behandlingstiden strekker seg opp til 2 år.

    Hjelp til selvmestring 

    Du kan lese mer om  øresus –  særlig anbefales  nettsidene til Hørselhemmedes Landsforbund. Det er også utgitt intstruksjonsbøker i egenmestring av øresus. Videre kan du laste ned en app med bakgrunnslyder egnet for øresuspasienter til din smartelefon: søk på Phonac – tinnitus eller øresus.