Hjerte og kar

  • Arbeids-EKG (AEKG)

    Arbeids-EKG (AEKG) er en test som brukes ved mistanke om hjertesykdom. Testen foregår ved at pasienten utsettes for belastning samtidig som han eller hun er koblet til en EKG-maskin, som består av flere elektroder som overvåker hjertet.

    Som regel foregår testen på en spinningsykkel, men kan i noen tilfeller også foregå på en tredemølle. Man vil starte rolig, for deretter å øke belastningen underveis.

    Hvorfor gjøres undersøkelsen?

    Undersøkelsen gjøres for å se hvordan hjertet påvirkes av fysisk aktivitet. Hjertemuskelen er forsynet med blod gjennom blodkar kalt kransarterier. Når man er i fysisk aktivitet vil hjertemuskelen trenge mer blod. Hvis man har tette kransarterier vil blodårene ikke levere nok blod til hjertet når man er i fysisk aktivitet, og pasienten vil ofte kunne kjenne symptomer som brystsmerter eller tungpust. Når hjertemuskelen får for lite blod vil dette registreres på EKG-maskinen.

    Forberedelser

    Det kreves ingen spesielle forberedelser, men det kan være lurt å ta med seg shorts eller en treningsbukse.

    Er arbeids-ekg farlig?

    Undersøkelsen gjøres av trenet helsepersonell under kontrollerte betingelser. For de aller fleste er undersøkelsen helt ufarlig. Enkelte pasienter, som har alvorlig underliggende hjertesykdom kan få fremprovosert symptomer og i sjeldne tilfeller få hjerteinfarkt.

  • Hjerteinfarkt

    Hjerteinfarkt

    Om

    Et hjerteinfarkt oppstår når en blodåre som ernærer hjertemuskelen (kranspulsåre) blir tett og dermed ikke får levert så mye blod som den skal. Hvis blodåren er tett i flere minutter vil muskelvevet i hjertet begynne å ta skade.

    Symptomer

    Symptomene som oppstår ved et hjerteinfarkt vil typisk kunne utarte seg som:

    • Brystsmerter som oppleves klemmende. Ofte er smertene sentrert midt i brystet.
    • Utstrålende smerte til arm(er), mellom skulderblad, hals og kjeve
    • Plutselig innsettende tungpust
    • Kvalme og oppkast
    • Kaldsvette

    Symptomene ved hjerteinfarkt kan i enkelte tilfeller også være mer uspesifikke. Særlig hos eldre og pasienter med diabetes.

    Undersøkelser

    Ved mistenkt hjerteinfarkt vil det ofte gjøres EKG-undersøkelse i ambulansen. Resultatet av undersøkelsen kan bli sendt til sykehus for vurdering. Ofte vil man ved mistanke om hjerteinfarkt starte med medisinsk behandling i ambulansen. Medisinene man får vil hindre videre blodpropp-dannelse i hjertet.

    Når man kommer på sykehus vil lege spørre en rekke spørsmål om hvordan smertenes karakter, når de startet, tidligere sykehistorie og hvilke risikofaktorer pasienten har for å få hjerteinfarkt. I tillegg vil legen gjøre en rekke undersøkelser, blant annet:

    • EKG (undersøkelse av hjertets elektriske system)
    • Blodprøver (høye verdier av troponiner kan tyde på hjerteinfarkt)
    • Ekkokardiografi (ultralyd av hvordan hjertet slår)
    • Koronar angiografi (undersøkelse der man ved hjelp av røntgen og kontastvæske kan fremstille utseende av blodkarene som forsyner hjertet med blod)

    Dersom man får mistanke om at brystsmertene skyldes en annen tilstand enn hjerteinfarkt vil legen kunne gå videre med andre typer undersøkelser.

    Behandling

    Som nevnt tidligere vil man ved mistenkt hjerteinfarkt kunne starte behandlingen allerede i ambulansen. Ofte gis smertestillende medisiner, tilførsel av oksygen og eventuelle medikamenter for å stoppe videre dannelse- eller løse opp blodproppen.

    På mange sykehus vil man kunne åpne tette blodkar rundt hjertet med såkalt PCI (utblokking). Det kan også gis blodproppoppløsende medisin, eller man kan gjøre en kombinasjon av begge to.

    I enkelte tilfeller må legene gjøre en bypass-operasjon. Dette er åpen hjertekirurgi der man henter blodårer fra andre steder på kroppen for deretter å lede blodet forbi den trange blodåren som forsyner hjertemuskelen med blod.

    Komplikasjoner

    Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som i noen tilfeller kan være livstruende. Hjertet kan ta skade, som gjør at det ikke klarer å opprettholde et adekvat blodtrykk, eller det kan oppstå hjerterytmeforstyrrelser som gjør at hjertet stanser. Det er derfor viktig at pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt overvåkes på sykehus.

    Overlevelsen har blitt langt høyere etter hjerteinfarkt de siste tiårene. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av bedre behandling, mindre røyking i befolkningen og raskere transport til sykehus.

  • Ekstra hjerteslag (ekstrasystole)

    Ekstra hjerteslag (ekstrasystole)

    Inndeling

    En ekstrasystole er ett ekstra hjerteslag som kommer utenom den normale hjerterytmen. Man skiller mellom supraventrikulære ekstrasysoler (SVES) og ventrikulære ekstrasystoler (VES). Tilstandene forekommer hyppig hos både friske og hjertesyke mennesker. Røyking, alkohol og koffein øker forekomsten.

    Symptomer

    Som regel vil man ikke få symptomer, men noen kan ha følelse av ujevn hjerterytme eller svimmelhet.

    Behandling

    Som regel trengs ingen behandling med mindre det er fare for at det foreligger annen hjertesykdom eller man har svært mange ekstraslag.

    Hos pasienter med mye symptomer kan det forsøkes å gis betablokker.

  • Atrieflutter

    Atrieflutter

    Bakgrunn

    Atrieflutter er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som forekommer hos omtrent 1-2 prosent av befolkningen. Tilstanden er vanligst blant pasienter over 60 år. Mange av de som har atrieflutter har også annen hjertesykdom- eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

    Sykdommen forårsakes av elektriske sirkelstrømmer i hjertets forkamre (atriene).

    Klinikk

    • Tungpust
    • Hjertebank
    • Besvimelse eller nærbevimelse
    • Klam

    Diagnostikk

    For å sette diagnosen atrieflutter vil legen gjøre en EKG-undersøkelse. På sykehuset vil det også tas blodprøver, og ofte kan det være nødvendig med andre undersøkelser som ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) og kontinuerlig hjerteovervåkning.

    Behandling

    Tilstanden krever akutt innleggelse på sykehus. Mange pasienter vil trenge medisiner som roer ned hjerterytmen. På sykehus vil man kunne forsøke å konvertere atrieflutteren til normal hjerterytme ved bruk av el-konvertering (støt som gis i narkose) eller medisiner.

    Pasienter med stadige gjentagende atrieflutter kan behandles med ablasjon, som er en behandlingsmetode der man ødelegger de områdene i hjertets forkamre som er årsak atrieflutteren.

    Mange pasienter som har atrieflutter eller atrieflimmer vil bli satt på blodfortynnende medisiner. Dette er fordi disse hjerterytmeforstyrrelsene gir økt risiko for slag.

  • Rask puls (takykardi)

    Rask puls (takykardi)

    Innledning

    Rask puls, også kalt takykardi, vil si at hjertet slår raskere enn normalt. Hva som er normalt avhenger blant annet av alder, kjønn og om man er veltrent.

    Normal puls i ulike aldersgrupper

    • Spedbarn opp til 1 måned 70 – 190
    • 1 – 11 måneder 80 – 160
    • 1 til 4 år 80 – 130
    • 5 til 9 år 70 – 115
    • Over 10 år og voksne personer 60 – 100
    • Veltrente voksne personer 45-60

    Årsaker til rask puls

    Sinustakykardi

    I mange tilfeller vil det være normalt å ha rask puls, som for eksempel ved fysisk trening, bruk av enkelte legemidler, ved feber eller dersom man er stresset. Dette vil bare si at den normale hjertefrekvensen er økt. Andre utløsende årsaker av rask puls kan være:

    • Alkohol
    • Koffein
    • Høyt- eller lavt blodtrykk
    • Endret saltbalanse i kroppen
    • Bruk av narkotika
    • Bivirkninger av medisiner

    Hjertets anatomi. Klikk for større bilde

    Hjerterytmeforstyrrelser

    I enkelte tilfeller skyldes den raske pulsen en underliggende tilstand i hjertet. Man kan dele inn årsakene til rask puls etter hvilken del av hjertet som forårsaker den raske hjertefrekvensen.

    Supraventrikulære takykardier

    Supraventrikulær takykardi vil si at hjerterytmeforstyrrelen skyldes elektriske signaler som oppstår ovenfor hjertekamrene (ventriklene). Man skiller mellom:

    • Atrieflimmer. Er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i Norge. Kaotiske elektriske signaler fra hjertets forkamre (atriene) forårsaker en rask og uregelmessig hjerterytme
    • Atrieflutter. Ligner atrieflimmer, men hjerteslagene er mer organisert og mindre kaotiske. Pasienter med atrieflutter vil også ofte kunne ha opplevd episoder med atrieflimmer
    • Atrietakykardi
    • Nodal takykardi

    Ventrikulære takykardier

    Disse typene av hjerterytmeforstyrrelser starter lenger ned i hjertet, i hjertekamrene (ventriklene). Den raske hjerterytmen gjør at det blir vanskeligere for hjertekamrene og fylle seg opp og pumpe ut nok blod til kroppen. Ventrikulære takykardier kan være kortvarige og gå over i løpet av sekunder, eller de kan vare over lengre tid og være livstruende.

    • Ventrikkelflimmer. En livstruende tilstand forårsaket av kaotiske elektriske signaler som fører til at hjertekamrene (ventriklene) ikke trekker seg ordentlig sammen, men heller blir stående i flimmer. Ventrikkelflimmer er vanligste årsak til plutselig hjertedød
    • Ventrikkeltakykardi
    • Langt QT-syndrom

    Symptomer

    Når hjerte slår for raskt, så er det ikke sikkert det klarer å pumpe ut nok blod til resten av kroppen. Dette vil i så fall kunne føre til at organer og vev ikke får nok oksygentilførsel.

    Generelt sett kan takykardi føre til:

    • Følelsen av at hjertet slår hardt (palpitasjoner)
    • Brystsmerter
    • Besvimelse eller nesten-besvimelse
    • Tungpust
    • Uregelmessig puls

    Ikke alle pasienter med takykardi får symptomer.

    Når burde man oppsøke lege?

    Som beskrevet over, så er det mange ulike årsaker til at man får raskt puls (takykardi). Dersom du føler at hjertet ditt slår uregelmessig eller for fort, avtal en time hos din lege.

    Søk umiddelbart legehjelp dersom du får brystsmerter, blir tungpustet, får følelsen av å besvime eller blir svimmel.

    Enkelte, farlige typer takykardi, kan føre til at man mister bevisstheten, at hjertet slutter å slå og at man slutter å puste. Dersom man ser at noen mister bevisstheten og slutter å puste:

    • Ring 113
    • Start hjertelungeredning. Hjertelungeredning kan opprettholde blodsirkulasjonen inntil man får gitt et elektrisk støt mot hjertet (defibrillering)
    • Dersom det er en automatisk hjerstarter i nærheten, be noen hente denne. Sett på elektrodene som anvist og følg de innebygde instruksjonene fra hjertestarteren.

    Risikofaktorer

    Vanlige risikofaktorer for å utvikle høy og uregelmessig puls er blant annet:

    • Høy alder
    • Familiehistorie med uregelmessig puls
    • Usunn livsstil

    Komplikasjoner

    Hvilke komplikasjoner som kan oppstå avhenger av:

    • Hva som er bakenforliggende årsak til den raske pulsen
    • Hvor raskt hjertet slår og hvor lenge man har rask puls
    • Om det er underliggende hjertesykdom

    Noen potensielle komplikasjoner ved rask puls

    • Besvimelse (synkope) eller følelsen av å holde på og besvime (nærsynkope)
    • Blodpropp. Risikoen vil være høyest ved atrieflimmer.
    • Hjertesvikt. Hjertet klarer ikke å pumpe ut nok blod til kroppens vev og organer
    • Plutselig død. Risikoen vil være høyest ved tilstander som ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer

    Forebygging

    Den enkleste måten å forebygge takykardier er å opprettholde en sunn hjertehelse. Dersom du allerede har fått en hjertesykdom burde du følge legens råd om kontroller og behandling.

    Livsttilsforandringer kan redusere risikoen for å få hjertesykdom. Noen enkle råd du kan følge er:

    • Sunn diett. Spis frukt og grønnsaker, lite fett, velg grovt brød og fullkort. Begrens salt, koffein sukker, alkohol og transfett.
    • Regelmessig trening. Prøv å være i aktivitet minst 30 minutter hver dag.
    • Ha blodtrykket under kontroll
    • Slutt å røyke
    • Begrens stress
    • Oppsøk din fastlege for jevnlig kontroll
    • Oppretthold en stabil og sunn vekt
  • Mitralstenose

    Hva er mitralstenose?

    Mitralklaffsstenose – også kalt mitralstenose – er en innsnevring av hjertets mitralklaff. Innsnevringen fører til at klaffen ikke åpner som den skal, og vil derfor blokkere normal blodstrøm inn til venstre hjertekammer (venstre ventrikkel).

    Tilstanden er sjelden i den vestlige verden. Tidligere var giktfeber en hyppig årsak til mitralstenose, men det har blitt langt mindre vanlig i Norge de siste 30 år. Mitralstenose er fortsatt relativt vanlig i enkelte u-land.

    Bilde som viser hjerteklaffer. Mitralstenose vil si at mitralklaffen er trang

    Vanlige årsaker

    Mitralstenose skyldes oftest en infeksjonssykdom kalt revmatisk feber (giktfeber). Revmatisk feber starter ofte som en halsinfeksjon med streptokokk-bakterier, som i løpet av få uker kan utvikle seg til en betennelse i hjertet, samt føre til symptomer fra hud og ledd. Mange av pasientene vil etter flere år utvikle sykdom i hjerteklaffene.

    Det kan ta mange år fra man har giktfeber til man utvikler mitralstenose. Revmatisk hjertesykdom er svært sjeldent i Norge. De fleste av tilfellene kommer som importsykdom fra land i Asia og sør for Sahara. Andre årsaker til mitralstenose kan være medfødte forandringer, forkalkning av hjerteklaffen eller utvikling av svulster rundt hjerteklaffen.

    Symptomer

    Ved mitralstenose vil det bygges opp trykk i venstre forkammer, som forplanter seg tilbake til lungene. Dette fører til at det dannes væske i lungene (lungestuvning). Tilstanden utvikler seg gjerne over tid, symptomene blir ofte gradvis verre over mange år. Dette kan føre til at diagnosen ikke stilles før etter lang tid.

    De vanligste symptomene og tegnene ved mitralstenose er:

    • Tungpust ved anstrengelse eller når man legger seg ned.
    • Slitenhet
    • Hovne føtter
    • Brystsmerter / ubehag i brystet
    • Svimmelhet eller følelsen av å besvime
    • Hoste blod
    • Hjertebank
    • Ujevn hjerterytme

    Generelt sett blir symptomene verre når hjertet slår fortere, som ved fysisk aktivitet. Men også andre årsaker som infeksjoner, graviditet eller stress kan forverre symptomene.

    Diagnostikk

    Legen vil spørre deg en rekke spørsmål rundt dine symptomer og din sykehistorie. Ellers kan legen gjøre en rekke undersøkelser som:

    • Lytte på hjertet med stetoskop (hører ofte en spesiell type bilyd)
    • EKG (undersøkelse som måler de elektriske signalene i hjertet)
    • Ekkorkardiografi (ultralyd av hjertet) er gullstandard

    Behandling 

    Behandlingen vil variere ut fra hvilke symptomer, alder og sykehistorie. Blant de mest aktuelle behandlingsalternativene er:

    • Blodfortynnende medisiner
    • Vanndrivende medisiner
    • Ballongutvidelse av trang hjerteklaff
    • Kirurgisk behandling med bytting av hjerteklaff
  • Takotsubo kardiomyopati

    Takotsubo kardiomyopati

    Hva er Takotsubo kardiomyopati?

    Takotsubo kardiomyopati, også kalt «broken heart syndrome» er en stressindusert hjertesvikt som kan oppstå etter svært kraftige emosjonelle reaksjoner. Sykdommen er klart vanligst blant kvinner.

    Tilstanden fører til enn utposning av hjertespissen som kan sees på ultralyd. Mekanismen for hvorfor dette skjer er uklar. Tilstanden kan også gi forandringer på EKG.

    Vanlige symptomer ved Takotsubo kardiomyopati er:

    Tilstanden kan føre til hjertesvikt, uregelmessig hjerterytme, tungpust og lungeødem. De fleste vil få en normalisering av hjertefunksjonen innen noen uker.

    Behandling

    Behandlingen kan variere, men behandles ofte med hjertesviktmedisinering.

  • Venstre grenblokk

    Venstre grenblokk

    Om

    • QRS -komplekset > 120ms
    • Dominant S bølge V1, ofte formet som W
    • Bred R-bølge i V5-V6, ofte formet som M
    • For å diagnostisere hjerteinfarkt hos pasienter med venstre grenblokk, bruk Sgarbossa-kriteriene

    Symptomer

    Venstre grenblokk er i seg selv asymptomatisk. Det er ingen tegn eller symptomer foruten det karakterisktiske preget på EKG

    Fysiologi

    • Forsinket ledning til venstre ventrikkel gjør at QRS-komplekset blir større enn 120ms
    • Ledningsimpulsen går via høyre ledningsbunt til høyre ventrikkel, deretter til venstre ventrikkel via septum.

    Årsaker

    Selv om venstre grenblokk ofte er assosiert med alvorlig hjertesykdom, så kan det også i noen tilfeller sees hos pasienter uten sykdom eller skader på hjertet. Blant hjertesykdom som kan føre til venstre grenblokk er:

    • Trange hjerteklaff til hovedpulsåren (aortastenose)
    • Hjerteinfarkt eller annen iskemisk hjertesykdom
    • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
    • Dilatert kardiomyopati
    • Hyperkalemi
    • Digoxin-toksisiet

    Behandling

    Handler vanligvis om å behandle underliggende årsak.

  • Lungeemboli (blodpropp i lungene)

    Lungeemboli (blodpropp i lungene)

    Lungeemboli skylde ofte en blodpropp som løsner fra blodkar i beina eller i bekken og som blir med blodstrømmen og setter seg fast i blodårene i lungene.

    Årsaker til lungeemboli

    • Genetiske defekter som forårsaker defekter i blodlevringen
    • Røyking
    • Overvekt
    • Kreft
    • Hormonbehandling
    • Nylig gjennomgått kirurgi
    • Langvarig sengeleie eller lange flyturer
    • Infeksjoner

    Symptomer og kjennetegn

    Symptomene ved lungeemboli kan variere etter som hvor i lungene blodproppen setter seg fast. De vanligste symptomene er:

    • Tungpustethet
    • Brystsmerter, ofte med stikkende smerter, som ofte forverres når man puster
    • Blodtrykksfall
    • Raskere puls
    • Noen kan få blodtilblandet hoste
    • Noen kan ha hatt symptomer på en blodpropp i foten forut for lungeembolien

    Diagnostikk

    Legen vil spørre spørsmål rundt symptomene du har og gjøre en klinisk undersøkelse der man undersøker puls, blodtrykk, temperatur, respirasjonsfrekvens (hvor fort du puster) og oksygenmetning i blodet. I tillegg vil blodprøven D-dimer spille en sentral rolle i diagnostikken. Ofte vil det også gjøres en CT-undersøkelse av lungene.

    Behandling av lungeemboli

    Behandlingen går ut på å gi blodfortynnende medisiner som Heparin. Dette er medisiner som både har som oppgave å forebygge blodpropp, men også å bryte ned blodpropper som allerede har blitt dannet.

    Når burde man oppsøke lege?

    Lungeemboli er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand som skal behandles raskt. Oppsøk lege raskt eller ring 113 dersom:

    • Du har plutselig innsettende tungpust eller brystsmerter
    • Du har hoster blod

    Møtet med legen

    Når du som som pasient kommer inn på sykehuset vil du få informasjon av sykepleier eller lege om hva som skal skje videre. Det kan være en stressende situasjon å plutselig blir lagt inn på et sykehus. Pasienter eller pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

    • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
    • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
      • Hvordan foregår operasjonen?
      • Hvor lenge må barnet være på sykehus?

    Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

  • Aortastenose

    Aortastenose

    Om

    Hjertet har fire forskjellige hjerteklaffer. Ved en alvorlig aortastenose kan man sette inn en ny klaff.

    Hjertet har fire klaffer som sørger for at blodet ikke renner «feil vei». Ved aortastenose så vil den ene klaffen, aortaklaffen, ikke fungere som den skal. Ofte skyldes dette kalkavleiringer i og rundt klaffen, som gjør at klaffen fungerer dårligere.

    Du kan lese om hvordan hjertet er bygget opp i denne artikkelen.

    Aortastenose er den vanligste typen klaffesykdom. I de fleste tilfeller oppstår sykdommen hos eldre, gjerne i 70-90-årsalderen, men kan i noen tilfeller oppstå hos yngre mennesker.

    Noen få prosent av befolkningen har en aortaklaff som er annerledes formet, noe som øker risikoen for å få aortastenose i ung alder, gjerne i 50-60 års alder. Dette kalles for «bikuspid aortaklaff».

    En svært sjelden årsak til aortastenose er giktfeber, som kan gi aortastenose hos pasienter helt ned i 30 års alder.  

    Årsaker til aortastenose

    Innsnevret og dårlig fungerende aortaklaff. Foto: Dr. Edwin P. Ewing,Wikimedia Commons

    Vanligste årsak til aortastenose er kalkavleiringer i aortaklaffen. Dette gjør at klaffen ikke åpner og lukker seg som den skal, og at overflaten av klaffen minsker.

    Når aortaklaffen ikke fungerer som den skal danner den et hinder mot normal blodstrøm. Dette fører til at hjertet må slå hardere for at blodstrømmen skal opprettholdes. Når hjertet slår hardere over tid, øker hjertemuskelen i størrelse. I startfasen gir sykdommen ofte få eller ingen symptomer, men etter hvert som klaffen blir i gradvis dårligere forfatning gir dette seg utslag i symptomer som tungpust, brystsmerter og mer.

    Risikofaktorer for aortastenose

    Risikofaktorer for å utvikle aortastenose er omtrent de samme som for andre hjerte-og karsykdommer. Det vil si:

    • Høyt blodtrykk
    • Diabetes
    • Høyt kolesterol
    • Røyking
    • Inaktivitet
    • Overvekt
    • Kronisk nyresykdom
    • Genetikk

    Symptomer og funn

    De vanligste symptomene på aortastenose er:

    • Kortpust
    • Slitenhet
    • Besvimelse
    • Brystsmerter som utløses ved fysisk aktivitet

    Ofte oppdages tilstanden tilfeldig hos legen før man har fått symptomer. Grunnen til dette er at det kan ta tid fra sykdommen begynner å utvikle seg til sykdommen begynner å gi symptomer.

    Diagnostikk

    For å finne ut om du har aortastenose vil legen vil legen stille deg noen spørsmål. Det kan for eksempel være:

    • Spørsmål om dine symptomer
    • Om din sykehistorie
    • Hvilke medisiner du bruker
    • Sykdommer i familien

    Legen vil også undersøke deg. Ofte vil man starte på fastlegekontoret, men dersom legen får mistanke om aortastenose kan man bli henvist til hjertespesialist for videre undersøkelser. Blant undersøkelsene som kan gjøres er:

    • Lytte med stetoskop: En av de enkleste måtene legen kan diagnostisere sykdommen er ved å lytte på hjertet med et stetoskop. Aortastenose gir en karakteristisk bilyd på hjertet, som ofte stråler ut til halskarene.
    • EKG: Undersøkelse av hjertets elektriske aktivitet. Dette er en enkel undersøkelse som ofte kan gjøres på fastlegekontoret.
    • Ekkokardiografi (EKKO-cor): Ultralydundersøkelse av hjertet. Gjøres vanligvis av en hjertelege.
    • Koronar angiografi: Undersøkelse av blodårene rundt hjertet
    • Blodprøver

    Behandling

    Dersom du har en liten aortastenose må den følges opp, da den ofte blir mer alvorlig med tiden.

    Dersom du har symptomer eller er plaget av din aortastenose vil dette ofte være en grunn til å sette inn en ny klaff. Det finnes to alternativer dersom man skal sette inn en ny aortaklaff. Begge disse metodene har sine fordeler og ulemper.

    Åpen kirurgi

    Åpen kirurgi er et relativt stort inngrep, men gir ofte gode resultater. Her går kirurgen inn i brystkassen og setter inn en ny enten mekanisk eller biologisk hjerteklaff.

    En mekanisk klaff er ofte førstevalget hos pasienter yngre enn 65 år. Fordelen med denne klaffen er at den i utgangspunktet er evigvarende. Ulempen er blant annet at man må bruke blodfortynnende medisiner livet ut, at det vil kunne ta flere måneder å komme seg etter inngrepet, og at man vil kunne høre en klikkelyd fra hjertet. Klikkelyden blir svakere etter hvert som tiden går.

    En biologisk klaff er ofte førstevalget hos relativt spreke pasienter over 65 år. En av fordelene med denne klaffen er at man slipper å bruke blodfortynnende medisiner resten av livet. Ulempen er at det er begrenset levetid på klaffen. Det vil på samme måte som ved innsetting av en mekanisk hjerteklaff kunne ta lang tid å komme seg fullstendig etter operasjonen.

    TAVI (transcatheter aortic valve implantation)

    Et stadig mer populært alternativ, da det er et langt mindre inngrep og dermed langt mer skånsomt enn åpen kirurgi. Ved dette inngrepet går man inn i en blodåre i lysken med et kateter. Dette kateteret føres opp til hjertet, hvor man setter en ny klaff over den gamle. Dette er førstevalget hos pasienter eldre enn 75 år, hvor man ønsker å unngå åpen operasjon. Det har også blitt stadig flere yngre pasienter som ønsker dette alternativet.

    Prognose

    Det er svært dårlig prognose ved ubehandlet alvorlig aortastenose.

    En operasjon vil kunne bedre symptomene til nesten alle pasienter betraktelig. Mange pasienter blir symptomfrie etter operasjonen. Imidlertid er en operasjon ikke ufarlig, og omtrent 1 av 50 overlever ikke den første måneden etter operasjonen.

    Forebygging

    Sunn livsstil kan forebygge både aortastenose og annen hjertesykdom. Personer som har hatt aortastenose vil være i en høyrisikogruppe for å få ny hjertesykdom. Det er derfor svært viktig å prøve å forebygge med en sunn livsstil. Viktige tiltak man kan gjøre selv er:

    • Fysisk aktivitet
    • Kutte ut røyk
    • Sunt kosthold
    • Ha en sunn vekt
    • Passe på blodtrykket
  • Tungpust

    Tungpust

    Hva er tungpust?

    Tungpust, eller kortpust, kalles dyspné på medisinsk fagspråk. Med tungpust så mener man en subjektiv opplevelse av å ikke få tilstrekkelig med luft. 
     
    Det er normalt med tungpust for eksempel ved tung fysisk aktivitet eller dersom man oppholder seg i høyden, og de fleste har opplevd å få tungpust når de for eksempel løper fort, spiller fotball eller går på ski. 

    Kortpust vil også forekomme lettere blant personer som er dårlig trent eller er overvektige. Hyppigheten av tungpust er økende ved økende alder. 

    Ved mange sykdommer i hjertet og lunger er anstrengt pust et viktig symptom. Imidlertid kan tungpust også opptre ved en rekke andre sykdommer.  Pusteproblemer som har oppstått akutt er mer alvorlig enn gradvis økende eller kronisk tungpust.   Anstrengt pust er et symptom som krever oppfølging hos lege.  

    Ved nylig innsatte pusteproblemer uten kjent årsak ring 113 

    Symptomer

    Når man er tungpustet kan det være normalt å oppleve:

    • Trykk i brystet
    • Vanskeligheter med å puste dypt
    • Følelse av å ikke få puste (kvelning)

    Hva er årsaken til tungpust?

    Pustevansker vil i rundt 90% av tilfellene skyldes sykdom i luftveier eller i sirkulasjonssystemet (hjerte og blodkar). 

    Alder har stor betydning for diagnosen. Hos barn er bakenforliggende astma eller luftveisinfeksjon nesten alltid årsaken til tungpusten. Hos unge og middelaldrende er den hyppigste årsaken psykiske lidelser og astma. Blant de eldste så er kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) og hjertesvikt vanligste årsak. 

    I oversikten nedenfor finner du mulige årsaker til tungpust. Listen inneholder mange av de vanligste årsakene til pustevansker, men listen er ikke utfyllende. 

    Sykdom i lunger og luftveier

    • Astma 
      • Pipende pust
      • Tetthet i brystet
      • Hoste
      • Tungpust
    • Lungebetennelse
      • Hoste, feber og nedsatt allmenntilstand
      • Ofte oppspytt fra lungene
    • Bronkiolitt: Svært vanlig blant barn. Skyldes som regel virus og forekommer oftest i vinterhalvåret. Svært smittsom tilstand. Starter som regel med mildere forkjølelsesymptomer.
      • Kraftig forkjølelse
      • Rennende nese
      • Hoste og pipelyder
    • Falsk krupp: Hos barn mellom 6 måneder og 3-4 år. Skyldes virus. Det er typisk at barnet utvikler:
      • Anstrengt pust
      • Gjøende hoste
      • Rask pustefrekvens
      • Allmenntilstanden er ofte bra
    • Epiglottitt er en sjelden tilstand hos barn etter innføring av vaksinering mot bakterien H. influenzae.
      • Høy feber
      • Svelgvansker
      • Nedsatt allmenntilstand
      • Vanskelig å puste inn
    • Fremmedlegeme i luftveier
      • Kan føre til alt fra akutte pusteproblemer til milde luftveissymptomer. Hva slags symptomer man får avhenger av størrelsen på fremmedlegemet og hvor i luftveiene det setter seg fast
    • Lungekreft er kreft i lunger eller luftveier. Ca 90% av tilfellene skyldes sigarettrøyking
      • Hoste
      • Blodig oppspytt
      • Pusteproblemer 
      • Brystsmerter
      • Vektnedgang
    • Punktert lunge (pneumothorax)
      • Plutselige innsettende brystsmerter og tungpustethet
      • Brystsmertene varierer ved inn- og utpust
      • Smertene oppstår oftest ensidig
    • Blodpropp i lungen (lungeemboli)
      • Ofte akutt innsettende ensidige smerter i brystet
      • Ofte hoste
      • Ofte anstrengt pust
      • Smertene forverres ofte når man puster dypt
    • Vann i lungene (lungeødem) vil si utsiving av væske fra de minste blodårene (kapillærer) i lungekretsløpet. Oppstår oftest i forbindelse med hjertesykdom.
      • Nyoppstått eller økende tungpust
      • Blåfargede lepper
      • Blodtilblandet eller skummende oppspytt
    • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Symptomene utvikler seg sakte over flere år. Ofte skyldes sykdommen tobakksrøyking.
      • Anstrengt pust og hoste ved mindre anstrengelser
      • Økt slimproduksjon

    Sykdommer i hjertet

    • Hjertesvikt
      • Tungpust som forverres ved anstrengelse
      • Slitenhet
      • Hovne bein
      • Vektendring
    • Hjerteinfarkt
      • Trykkende, ofte vedvarende smerter sentralt i brystet
      • Ofte tungpust
      • Typisk gradvis økende smerter
      • Ofte utstrålende smerter til en arm, hals eller kjeve/tenner
      • Smertene blir som regel ikke verre av å puste
      • Smertene ofte ledsaget av kvalme og oppkast
      • Blek, kald, svett
      • Kvinner, eldre og personer med diabetes kan ha mer diffuse symptomer med følelse av uvelhet og tungpust
    • Angina er brystsmerter som oppstår i forbindelse med fysisk anstrengelse eller emosjonelt stress. Tilstanden skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.
      • Smerter sentralt i brystet
      • Utløses av fysisk aktivitet 
      • Ved såkalt ustabil angina så vil smertene kunne utløses også i hvile, men da er pasienten som regel kjent med at han har angina
      • Oftest kortere varighet enn 15 minutter. Som regel varer smertene bare noen få minutter
      • Smertene kan ha utstråling til hals, kjeve/tenner og arm
      • Smertene avtar som regel ved bruk av nitroglyserin
    • Atrieflimmer
      • Ofte hjertebank eller uregelmessig hjerterytme
      • Ofte tungpust
      • Svimmelhet eller besvimelse

    Andre årsaker

    • Angstanfall
    • Diabetes ketoacidose
      • En svært alvorlig tilstand som kan forekomme hos diabetikere, der mangelen på insulin gjør at kroppens celler ikke får tatt opp glukose. Dette fører til lav pH i blodet.
      • Fortrinnsvis hos type 1-diabetikere 
      • Tørste og hyppig vannlating
      • Tungpust
      • Kvalme
    • Intoksikasjon (forgiftning)
    • Medisiner
    • Sykdommer i sentralnervesystemet
    • Nevromuskulære årsaker kan være årsak til tungpust ved at det fører til nedsatt muskelstyrke i muskler som man bruker til å puste. Eksempler er:
      • Myastenia gravis er en sjelden autoimmun sykdom der immunsystemet angriper egen muskulatur.
      • Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) er en sykdom som rammer nervecellene knyttet til viljestyrt muskulatur

    Diagnostikk

    I utredningen av tungpust så vil legen kunne bruke flere verktøy for å finne bakenforliggende årsak. Blant de viktigste er:

    • Finne ut av sykehistorien til pasienten
    • Pulsoksymeter (måler oksygenmetning i blodet)
    • EKG
    • Røntgen av lunger og hjerte
    • Blodprøver
    • Lungefunksjonstester

    Behandling av tungpust

    Behandlingen av tungpust avhenger av bakenforliggende årsak. Dersom man for eksempel har astma så vil man kunne bruke inhalasjonsmedisiner. Ved angst kan man gjøre avspenningsøvelser. Dersom man har en bakteriell infeksjon i lungene kan man gi antibiotika. Pasienter med akutt innsettende tungpust kan ofte bli innlagt på sykehus for utredning og eventuell rask behandling dersom tungpusten har oppstått på grunn av alvorlig sykdom.

    Når skal man ta kontakt med lege?

    Tungpust er et symptom man skal ta på alvor.

    • Ring 113 ved:
      • Plutselig innsettende tungpust
      • Tungpust med brystsmerter, kvalme eller besvimelsestendens
    • Ta kontakt med lege dersom du i tillegg til tungpust også har
      • Hovne føtter/ankler
      • Pipelyder når du puster
      • Feber og hoste
      • Dårlig allmenntilstand
      • Eller dersom du er bekymret
  • Atrieflimmer

    Atrieflimmer

    Innledning

    Atrieflimmer, også kalt hjerteflimmer, er vår vanligste hjerterytmeforstyrrelse. Tilstanden skyldes ukontrollerte elektriske utladninger fra hjertets forkamre, og fører til at hjertet begynner å slå uregelmessig, og som regel raskere. Anfall kan vare fra minutter til flere dager. Atrieflimmer øker sannsynlighet for slag, hjertesvikt og andre hjerterelaterte komplikasjoner.

    Anfall kan komme å gå, eller man kan utvikle atrieflimmer som ikke går bort uten medisinsk behandling. Selv om atrieflimmer sjelden er livsfarlig i seg selv, så er det en alvorlig tilstand som i enkelte tilfeller krever akutt behandling.

    Atrieflimmer er relativt normalt. Omtrent 3% av personer over 60 år har atrieflimmer. Tilstanden er uvanlig før fylte 50 år. Mange tusen nordmenn går rundt med atrieflimmer uten at de vet det selv.

    Symptomer og tegn

    Noen mennesker har atrieflimmer uten å ha symptomer, og er derfor ikke klar over at de har tilstanden. Ikke rent sjelden blir flimmeren først oppdaget ved en rutinekontroll hos fastlegen. De som opplever å ha symptomer kan ha:

    Diagnostikk

    For å diagnostisere tilstanden, vil legen ofte spørre om dine symptomer, tidligere sykdommer og utføre en klinisk undersøkelse. Blant de viktigste testene og undersøkelsene legen kan gjøre er:

    • Undersøke om du har uregelmessig puls
    • Elektrokardiogram (EKG)
    • Holter-registrering (måle hjerterytmen i 24 -72 timer)
    • Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet)
    • Blodprøver
    • Røntgen av hjertet og lunger
    • Arbeids-EKG (undersøkelse av hjertet under fysisk belastning)
    ekg med atrieflimmer
    EKG som viser atrieflimmer. Klikk for større bilde

    Behandling

    Atrieflimmer som har oppstått i løpet av de siste 48 timene skal legges inn på sykehus for øyeblikkelig behandling. Man vil da forsøke å konvertere den uregelmessige hjerterytmen tilbake til normal hjerterytme. Dette kan gjøres ved å gi hjertet et lite strømstøt (elektrokonvertering). Dette gjøres i narkose, og pasienten merker ingen ting. Konvertering kan også gjøres med medisiner.

    Dersom flimmeren har stått i mer en 48 timer må man stå på blodfortynnende medisiner i minst tre uker før man kan konvertere den uregelmessige hjerterytmen.

    Behandling av en kronisk atrieflimmer som ikke skal konverteres på sykehus er i de aller fleste tilfeller antikoagulasjon, som er det samme som blodfortynnende medisiner.

    Eksempler på blodfortynnende medisiner er Pradaxa, Xarelto og Eliquis. Tidligere ble Warfarin mye brukt, som også er en blodfortynnende medisin, men dette er ikke lenger førstevalg.

    Klassifisering

    • Atrieflimmer som kommer og går. Dette kalles for paroxysmal atrieflimmer
    • Persisterende atrieflimmer vil si at den normale hjerterytmen din ikke går tilbake av seg selv, men må behandles med enten strømstøt eller medisiner
    • Langvarig persisterende atrieflimmer er flimmer som er kontinuerlig og har vart lengre enn 12 måneder
    • Permanent atrieflimmer er flimmer som ikke kan konverteres tilbake til normal rytme. Det kreves medisinsk behandling for å ha kontroll på hjerterytmen

    Hjertets anatomi

    Hjertet har som funksjon å pumpe blodet rundt i kroppen. Hjertet består av fire kammer. To forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). I hvile pumper blodet omtrent fem liter med blod rundt i kroppen hvert minutt.

    De elektriske impulsene i hjertet startes fra sinusknuten, som ligger i høyre forkammer. Ved atrieflimmer fungerer ikke sinusknuten som den skal. Dette fører til at de elektriske impulsene blir sendt ut uregelmessig og ofte alt for fort. Dette fører til at hjertet får dårligere pumpefunksjon.

    Årsaker og risikofaktorer

    De fleste tilfeller av atrieflimmer oppstår uten kjent årsak. Men det finnes mange sykdommer som kan øke sannsynligheten for å utvikle til atrieflimmer

    • Annen hjertesykdom
    • Høy alder
    • Mannlig kjønn
    • Høyt stoffskifte (hypertyreose)
    • Fedme
    • Diabetes
    • Nyre- og lungesykdom
    Hjertets anatomi. Klikk for større bilde.

    Hvem skal ha blodfortynnende medisin?

    Dersom man får atrieflimmer, skal mange begynne med blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon). I mange tilfeller vil det være gunstig å starte på blodfortynnende, til tross for at dette kan øke blødningsfaren. For å finne ut hvem som trenger blodfortynnende medisiner beregner legene hvor stor sannsynlighet det er for at pasienten skal få slag. Dette gjør de blant annet basert på følgende kriterier.

    Når burde man oppsøke lege?

    Dersom du tror du har symptomer som ved atrieflimmer bør du ta kontakt med din lege. Dersom du har brystsmerter bør du kontakte lege umiddelbart, da det kan være tegn på alvorlig sykdom.

  • Brystsmerter

    Brystsmerter

    Hva er brystsmerter?

    Med brystsmerter menes alle typer smerter som man opplever fra bryst og brysthule. Brystsmerter er en vanlig problemstilling på både allmennlegekontoret, legevakt og sykehus.

    De fleste mennesker vil før eller siden oppleve smerter i brystet, som for de flestes vedkommende vil være av uskyldig årsak. Det er vanlig å bli redd for alvorlig sykdom når man får brystsmerter, og særlig er mange redd for hjertesykdom. Bare 15% av de som kommer til fastlege med brystsmerter viser seg å ha hjertesykdom. Men brystsmerter skal allikevel betraktes som et alvorlig symptom inntil årsaken er klarlagt. 

    Hva er årsaken?

    En lang rekke lidelser kan forårsake brystsmerter. I vårt moderne samfunn, preget av mye stress og høyt arbeidstempo, er angst, anspenthet og muskelspenninger i brystkassen den hyppigste årsaken til brystsmerter. Listen som følger under er en kort oversikt over mulige årsaker til brystsmerter.

    Muskelsmerter i brystveggen (interkostalmyalgi)

    Den aller vanligste årsaken til brystsmerter. Dette er en ufarlig tilstand som vil gå over av seg selv.  

    Vanlige symptomer:

    • Stikkende, spisse smerter, ofte kortvarige
    • Smertene oppstår oftest når man er i ro
    • Smertene forverres ofte når man puster inn 
    • Musklene mellom ribbeina er ømme når man presser på de

    Psykiske årsaker

    En svært vanlig årsak til brystsmerter. Kan ofte være relatert til en belastende hendelse, depresjon eller angst. Brystsmerter er en tilstand som ofte utløser mye angst, og angst kan igjen føre til mer brystsmerter.

    • Brystsmerter relatert til angst er ofte kortvarige og tilstede i hvile

    Angina

    Angina pectoris er brystsmerter som oppstår i forbindelse med fysisk anstrengelse eller emosjonelt stress. Tilstanden skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.

    Typiske symptomer: 

    • Brystsmerter sentralt i brystet
    • Utløses av fysisk aktivitet 
    • Ved såkalt ustabil angina så vil smertene kunne utløses også i hvile, men da er pasienten som regel kjent med at han har angina
    • Oftest kortere varighet enn 15 minutter. Som regel varer smertene bare noen få minutter
    • Smertene kan ha utstråling til hals, kjeve og arm
    • Smertene avtar som regel ved bruk av nitroglyserin

    Punktert lunge (pneumothorax)

    Tilstand der luft samles i brysthulen. Ofte så skyldes dette at det har gått hull på små blærer som har dannet seg på overflaten av lungene. Luften som samles i brysthulen vil forstyrre lungefunksjonen. Tilstanden er vanligst blant unge, ofte slanke og høye menn. Røyking og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) disponerer.

    Typiske symptomer:

    • Plutselige innsettende brystsmerter
    • Tungpust
    • Smertene oppstår oftest ensidig

    Hjerteinfarkt

    Et hjerteinfarkt skyldes at en blodåre som forsyner hjertemuskelen med blod har gått tett. Dette fører til at hjertemuskelen ikke får blodforsyning. Disponerende faktorer er blant annet overvekt, røyking og opphopning av hjertesykdom i familien

    Typiske symptomer:

    • Trykkende, ofte vedvarende brystsmerter sentralt i brystet
    • Ofte tungpust
    • Typisk gradvis økende smerter
    • Ofte utstrålende smerter til en arm, hals eller kjeve
    • Smertene blir som regel ikke verre av å puste
    • Smertene ofte ledsaget av kvalme og oppkast
    • Blek, kald, svett

    Blodpropp i lunge (lungeemboli)

    Blodpropp i en av blodårene i lungene. Kan typisk forekomme i dagene etter fødsel, eller dersom du har hatt en dyp venetrombose (blodpropp i beinet). Andre ting som disponerer er immobilitet (for eksempel etter lang flyreise), fedme, røyking, høy alder og bruk av p-piller.

    Typiske symptomer:

    • Ofte akutt innsettende smerter
    • Ofte hoste
    • Ofte tungpust
    • Smertene forverres ofte når man puster dypt

    Sure oppstøt (gastroøsofageal reflukssykdom)

    Surt mageinnhold som kommer opp i spiserøret og lager skader.

    Typiske symptomer:

    • Brystbrann som vanligvis opptrer i de første timene etter et måltid
    • Smertene forverres ofte når man bøyer seg fremover eller legger seg ned
    • Det kan forekomme nattlig hoste, svelgeproblemer og heshet

    Magesår (ulcus pepticum)

    Magesår og sår i tolvfingertarmen kan føre til brystsmerter. Magesår utvikles ved tilstedeværelse av magesyre og en eller flere faktorer som fører til nedsatt forsvar av slimhinnen. Disponerende faktorer er høy alder, at man er mann, bruk av non-steroid antiinflammatorisk medisin (NSAIDS) eller acetylsalicylsyre (ASA).

    Typiske symptomer kan være:

    • Magesmerter som kommer og går og varierer i intensitet
    • Smertene lindres ofte av å spise
    • Noen kan ha halsbrann, kvalme og nedsatt matlyst

    Hjertehinnebetennelse (perikarditt)

    Betennelse i hinnen som omslutter hjertet. Relativt sjelden tilstand.

    • Brystsmerter som forverres ved dype innpust
    • Ofte feber og infeksjonstegn
    • Ofte unge pasienter uten risikofaktorer for hjertesykdom

    Lungebetennelse (pneumoni)

    Lungebetennelse og betennelse i lungehinnen (pleura) kan gi brystsmerter. En lungebetennelse er en infeksjon i lungevevet. 

    • Smertene forverres ofte ved hoste og når man puster dypt
    • Ofte frostrier og feber
    • Sykdomsfølelse
    • Hoste
    • Tungpust

    Ribbeinsbrudd (costafraktur)

    Ribbeinsbrudd forekommer hyppig, også ved beskjedne traumer hos eldre. Hos barn er ribbeinsbrudd sjeldent og skjer ofte på grunn av større traumer.

    Typiske symptomer:

    • Smertefullt å puste og å hoste
    • Ofte økende smerter i 2 uker før det blir bedre

    Rift i hovedpulsåre (aortadisseksjon)

    En aortadisseksjon vil si at det har dannet seg en sprekk i veggen på hovedpulsåren. Dette fører til at den normale blodforsyningen i blodkaret blir forstyrret.

    Typiske symptomer:

    • Akutt oppståtte smerter sentralt i brystet 
    • Ofte utstråling til rygg og mellom skulderblader, hals eller armer

    Gallestein

    Gallesten er svært vanlig. Gallesten kan ligge i galleblæren eller i gallegangene. Dersom steinen ligger i gallegangen vil det ofte gi symptomer. Disponerende faktorer er overvekt og kvinnelig kjønn.

    Typiske symptomer:

    • Takvise smerter i øvre høyre del av magen, og av og til utstråling til bryst og høyre skulder
    • Bevegelsestrang
    • Ofte ledsaget av kvalme og oppkast

    Skal jeg kontakte lege?

    Dersom du er usikker burde du alltid kontakte legen din. Det er alltid lurt å finne ut av årsaken til smertene. Dette gjelder særlig dersom du er overvektig, røyker, har hjerte- og karsykdom i familien eller har høyt kolesterol eller høyt blodtrykk.  

    Ring alltid 113 ved mistanke om alvorlig sykdom, så får du videre instruksjoner av kvalifisert helsepersonell.

    Hva kan legen gjøre?

    For å finne riktig diagnose så vil legen spørre deg spørsmål rundt hvordan smertene føles, hvor lenge de har vart, om du har hatt lignende plager tidligere, om det er utstrålende smerter og om det er familiehistorikk. Videre kan man undersøke deg ved å ta et EKG, røntgenbilde, blodprøver og annet.

    Ofte kan man bli henvist til sykehus eller spesialist for å gjøre videre undersøkelser dersom fastlegen ikke finner årsak til dine brystsmerter. 

    Hva kan jeg gjøre?

    • Skyldes smertene ømme brystmuskler kan regelmessig mosjon hjelpe
    • Røykeslutt og begrensning av kaffeinntaket vil raskt skape fredeligere forhold i magen og motvirke eller redusere plager fra magesår og sure oppstøt
    • Snakk med din lege om forebyggende tiltak som for eksempel røykeslutt, kostholdsforandring og vektnedgang for å forhindre hjerte- og karsykdom
    • Dersom noen i nærheten faller om, mister bevisstheten eller slutter å puste, ring øyeblikkelig 113 for å få videre instruksjoner

    Møtet med legen

    For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

    • Hva er ditt viktigste problem. Sorter dine problemer i det som er viktig og det som er mindre viktig. Ta opp det viktigste først.
    • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en
    • Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 
    • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

    Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

    Du kan få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer ved å besøke siden til Nasjonalforeningen for folkehelsen.

  • Hjertesvikt

    Hjertesvikt

    Hva er hjertesvikt?

    Det er omtrent 100 000 som lever med hjertesvikt i Norge i dag. Hjertesvikt kan defineres som at hjertet ikke klarer å opprettholde kroppens krav til blodforsyning. Tilstanden kjennetegnes ved at hjertet ikke klarer å pumpe unna blodet fra venene i høy nok grad, og dette fører til et høyere trykk i venesystemet (altså blodkarene som fører blodet tilbake til hjertet). Når blodtrykket i venene blir høyt kan det føre til at væske lekker ut av blodårene og man får væskeansamlinger i kroppen, typisk i ben eller lunger.

    Man skiller mellom hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon og hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon. Ved hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon trekker ikke hjertet seg godt nok sammen for å pumpe blodet ut. Ved hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon er hjertet stivt og fylles dårlig, men pumper ut normal andel blod for hvert slag.

    Hvorfor får man det?

    Nesten enhver hjerte- og karsykdom kan føre til hjertesvikt. Hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, myokarditt (betennelse i hjertemuskelen), ledningsforstyrrelser i hjertet og hjerteklaffsykdom er typiske sykdommer som kan føre til et sviktende hjerte.

    Hva er typiske symptomer?

    Ved mild sykdom vil man typisk bare få symptomer ved fysisk anstrengelse, mens ved mer langtkommen sykdom vil man også få symptomer i hvile. Typiske symptomer er:

    Behandling

    Behandlingen vil avhenge av hvor alvorlig svikt hjertet har. Milde tilfeller behandles hos fastlegen, mens mer alvorlige tilfeller må behandles på sykehus. Målet for behandlingen vil alltid være å minske symptomer og å bedre livskvaliteten.

    Tilstanden kan behandles med medisiner og livsstilsendringer. En rekke forskjellige medisiner kan brukes og har som hensikt å begrense skade på hjertemuskelen, kontrollere hjertefrekvensen og fjerne væskeansamling i kroppen.

    Les mer om tilstanden på Landsforeningen for hjerte- og lungesyke sine nettsider.

  • Hjertekrampe (stabil angina pectoris)

    Hjertekrampe (stabil angina pectoris)

    Hva er angina?

    Hjertekrampe (stabil angina pectoris), er brystsmerter som oppstår under eller etter fysisk aktivitet eller stress. Dette fører til at hjertet trenger mer oksygen fordi det slår hardere og fortere. Brystsmertene oppstår på grunn av mangelfull blodtilførsel til hjertemuskelen.

    Som regel skyldes angina åreforkalkning som gjør at blodårene er innsnevrede og det er for dårlig passasje for blodet til å strømme gjennom på normal måte. Anginasmerter varer som regel kortere enn 15 minutter.

    Det er viktig å skille mellom stabil og ustabil angina. Ustabil angina er en alvorlig tilstand som krever rask sykehusinnleggelse. Ustabil angina er nyoppstått eller raskt forverret angina, angina ved minimal fysisk aktivitet eller anginasmerter i hvile. Det er vanskelig å skille mellom ustabil angina og et hjerteinfarkt.

    Stabil angina er en relativt godartet tilstand, men er et symptom på hjerte-og karsykdom. Angina utvikler seg gjerne sakte gjennom flere år. Stabil angina er oftest forutsigbar fordi smertene kommer ved fysisk aktivitet og går bort i løpet av rask tid når man stopper den fysiske aktiviteten eller tar anginamedisiner (nitroglyserin).

    En stabil angina er en tilstand man kan leve med i mange år, men det kan være ubehagelig og minske livskvaliteten. Av og til så kan sykdommen endre karakter raskt, og bli til en ustabil angina. Man burde derfor kjenne til symptomene og forløpet, da ustabil angina krever umiddelbar legehjelp.

    Disponerende faktorer

    De viktigste risikofaktorene for hjerte-og karsykdom og angina er:

    • Høyt blodtrykk
    • Forhøyet kolesterol
    • Røyking
    • Diabetes
    • Arvelige tilstander
    • Kjønn (mann)
    • Høy alder

    Symptomer på Stabil angina pectoris

    • Brystsmerter av trykkende eller klemmende karakter
    • Utløses av fysisk aktivitet eller stress
    • Lindres av hvile eller nitroglyserin.

    Skal jeg kontakte lege?

    Kontakt straks lege dersom:

    • Brystsmertene er ekstra sterke. Dette gjelder spesielt dersom du samtidig blir klam, kaldsvett eller kvalm
    • Smertene ikke forsvinner etter inntak av nitroglyserin og hvile i 15 minutter
    • Anfallene er mer intense eller kommer oftere enn før
    • Anfallene kommer i hvile eller om natten (ustabil angina)

    Disse symptomene kan bety at sykdommen har blitt mer alvorlig eller at det er snakk om et begynnende hjerteinfarkt. I så fall bør du ringe 113. Dersom du er i tvil så bør du kontakt din lege, ta kontakt med legevakt eller sykehus.

    Hvordan undersøker legen?

    Legen vil ta en sykehistorie og i tillegg kunne gjøre en klinisk undersøkelse. I de fleste tilfeller er det mulig å stille en sikker diagnose ut fra sykehistorien alene, men kliniske undersøkelser kreves ofte for å bekrefte diagnosen og bedømme alvorlighetsgraden av den underliggende sykdommen.  Et elektrokardiogram (EKG) er en av de viktigste undersøkelsene for å utrede hjerte- og karsykdom. Dette kan tas i hvile eller et såkalt arbeids-EKG der man sykler på en spinningsykkel mens man måler den elektriske aktiviteten i hjertet. Andre tester som kan gjøres på sykehuset er blant annet koronar angiografi, CT, blodprøver, MR og ekkokardiografi.

    Behandling

    Det aller første som må gjøres i behandlingen, er endring av livsstil og reduksjon av risikofaktorer. Dette inkluderer røykeslutt, vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet. Noen pasienter kvier seg for å være fysisk aktive fordi de tror dette er skadelig for hjertet, og det er da viktig å forklare nytten av anstrengelse opp til (men ikke forbi) smertegrense, som ikke skader hjertet men derimot stimulerer utvikling av nye blodkar til hjertet.

    Behandling med medisiner

    Formålet med medikamentell behandling av stabil angina pectoris er å bedre livskvaliteten, bedre prognosen og minske symptomene til pasienten.

    For å gjøre dette kan det gis flere forskjellige medikamenter.

    • Medisiner mot blodpropp (antitrombotika)
    • Kolesterolsenkende medisiner (statiner)
    • Nitroglyserin (utvider blodårene). Kan gis som både akutt behandling og med langtidsvirkende effekt. Nitroglyserin med kortvarig effekt gir effektiv og rask smertelindring ved anfall med angina.
    • Betablokkere reduserer hjertefrekvensen og blodtrykket og bidrar til å redusere oksygenbehovet til hjertet
    • Kalsiumantagonister (utvider blodårer, senker hjertefrekvens og demper kraften på hjerteslagene)

    ACB-operasjon og Utblokking (PCI)

    Det finnes to veletablerte metoder for å bedre blodtilførselen i blodkar som er åreforkalket. Det kan gjøres kirurgisk ved en såkalt bypassoperasjon eller det kan gjøres ved å tre ett kateter inn i og blokkere ut den tette hjertekransåren (PCI).

    Perkutan koronar intervensjon (PCI)

    gjøres ved det trange område i blodkaret blir åpnet med en ballong. Deretter blir det satt inn et rør som skal holde blodkaret åpent. PCI gjøres oftest dersom det er ett eller to blodkar rundt hjertet som har trange partier. De vanligste akutte komplikasjonene ved PCI er trombedannelse og okklusjon, eller koronar disseksjon, som oppstår i 2-5% av tilfeller og ofte kan behandles med en ny stent. Den vanligste langtidskomplikasjonen er restenosering,

    ACB-operasjon 

    Gjøres ved å sette på en ny blodåre som leder blodet forbi området med åreforkalkning. Dette gjør at 90% av pasienter er uten angina etter 1 år, og 60% etter 5 år. Bypassoperasjon er spesielt relevant for pasienter med åreforkalkning i mange av hjertets blodkar. Antall bypassoperasjoner er synkende grunnet økt bruk av PCI.

    Hva kan jeg gjøre?

    • Få bedre kosthold
    • Mosjonere
    • Unngå overvekt
    • Røykestopp

    Du kan lese mer om angina på Nasjonalforeningen for folkehelsen sine hjemmesider.