Hva er brystsmerter?
Med brystsmerter menes alle typer smerter som man opplever fra bryst og brysthule. Brystsmerter er en vanlig problemstilling på både allmennlegekontoret, legevakt og sykehus.
De fleste mennesker vil før eller siden oppleve smerter i brystet, som for de flestes vedkommende vil være av uskyldig årsak. Det er vanlig å bli redd for alvorlig sykdom når man får brystsmerter, og særlig er mange redd for hjertesykdom. Bare 15% av de som kommer til fastlege med brystsmerter viser seg å ha hjertesykdom. Men brystsmerter skal allikevel betraktes som et alvorlig symptom inntil årsaken er klarlagt.
Hva er årsaken?
En lang rekke lidelser kan forårsake brystsmerter. I vårt moderne samfunn, preget av mye stress og høyt arbeidstempo, er angst, anspenthet og muskelspenninger i brystkassen den hyppigste årsaken til brystsmerter. Listen som følger under er en kort oversikt over mulige årsaker til brystsmerter.
Muskelsmerter i brystveggen (interkostalmyalgi)
Den aller vanligste årsaken til brystsmerter. Dette er en ufarlig tilstand som vil gå over av seg selv.
Vanlige symptomer:
- Stikkende, spisse smerter, ofte kortvarige
- Smertene oppstår oftest når man er i ro
- Smertene forverres ofte når man puster inn
- Musklene mellom ribbeina er ømme når man presser på de
Psykiske årsaker
En svært vanlig årsak til brystsmerter. Kan ofte være relatert til en belastende hendelse, depresjon eller angst. Brystsmerter er en tilstand som ofte utløser mye angst, og angst kan igjen føre til mer brystsmerter.
- Brystsmerter relatert til angst er ofte kortvarige og tilstede i hvile
Angina
Angina pectoris er brystsmerter som oppstår i forbindelse med fysisk anstrengelse eller emosjonelt stress. Tilstanden skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.
Typiske symptomer:
- Brystsmerter sentralt i brystet
- Utløses av fysisk aktivitet
- Ved såkalt ustabil angina så vil smertene kunne utløses også i hvile, men da er pasienten som regel kjent med at han har angina
- Oftest kortere varighet enn 15 minutter. Som regel varer smertene bare noen få minutter
- Smertene kan ha utstråling til hals, kjeve og arm
- Smertene avtar som regel ved bruk av nitroglyserin
Tilstand der luft samles i brysthulen. Ofte så skyldes dette at det har gått hull på små blærer som har dannet seg på overflaten av lungene. Luften som samles i brysthulen vil forstyrre lungefunksjonen. Tilstanden er vanligst blant unge, ofte slanke og høye menn. Røyking og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) disponerer.
Typiske symptomer:
- Plutselige innsettende brystsmerter
- Tungpust
- Smertene oppstår oftest ensidig
Hjerteinfarkt
Et hjerteinfarkt skyldes at en blodåre som forsyner hjertemuskelen med blod har gått tett. Dette fører til at hjertemuskelen ikke får blodforsyning. Disponerende faktorer er blant annet overvekt, røyking og opphopning av hjertesykdom i familien
Typiske symptomer:
- Trykkende, ofte vedvarende brystsmerter sentralt i brystet
- Ofte tungpust
- Typisk gradvis økende smerter
- Ofte utstrålende smerter til en arm, hals eller kjeve
- Smertene blir som regel ikke verre av å puste
- Smertene ofte ledsaget av kvalme og oppkast
- Blek, kald, svett
Blodpropp i lunge (lungeemboli)
Blodpropp i en av blodårene i lungene. Kan typisk forekomme i dagene etter fødsel, eller dersom du har hatt en dyp venetrombose (blodpropp i beinet). Andre ting som disponerer er immobilitet (for eksempel etter lang flyreise), fedme, røyking, høy alder og bruk av p-piller.
Typiske symptomer:
- Ofte akutt innsettende smerter
- Ofte hoste
- Ofte tungpust
- Smertene forverres ofte når man puster dypt
Sure oppstøt (gastroøsofageal reflukssykdom)
Surt mageinnhold som kommer opp i spiserøret og lager skader.
Typiske symptomer:
- Brystbrann som vanligvis opptrer i de første timene etter et måltid
- Smertene forverres ofte når man bøyer seg fremover eller legger seg ned
- Det kan forekomme nattlig hoste, svelgeproblemer og heshet
Magesår (ulcus pepticum)
Magesår og sår i tolvfingertarmen kan føre til brystsmerter. Magesår utvikles ved tilstedeværelse av magesyre og en eller flere faktorer som fører til nedsatt forsvar av slimhinnen. Disponerende faktorer er høy alder, at man er mann, bruk av non-steroid antiinflammatorisk medisin (NSAIDS) eller acetylsalicylsyre (ASA).
Typiske symptomer kan være:
- Magesmerter som kommer og går og varierer i intensitet
- Smertene lindres ofte av å spise
- Noen kan ha halsbrann, kvalme og nedsatt matlyst
Hjertehinnebetennelse (perikarditt)
Betennelse i hinnen som omslutter hjertet. Relativt sjelden tilstand.
- Brystsmerter som forverres ved dype innpust
- Ofte feber og infeksjonstegn
- Ofte unge pasienter uten risikofaktorer for hjertesykdom
Lungebetennelse (pneumoni)
Lungebetennelse og betennelse i lungehinnen (pleura) kan gi brystsmerter. En lungebetennelse er en infeksjon i lungevevet.
- Smertene forverres ofte ved hoste og når man puster dypt
- Ofte frostrier og feber
- Sykdomsfølelse
- Hoste
- Tungpust
Ribbeinsbrudd (costafraktur)
Ribbeinsbrudd forekommer hyppig, også ved beskjedne traumer hos eldre. Hos barn er ribbeinsbrudd sjeldent og skjer ofte på grunn av større traumer.
Typiske symptomer:
- Smertefullt å puste og å hoste
- Ofte økende smerter i 2 uker før det blir bedre
Rift i hovedpulsåre (aortadisseksjon)
En aortadisseksjon vil si at det har dannet seg en sprekk i veggen på hovedpulsåren. Dette fører til at den normale blodforsyningen i blodkaret blir forstyrret.
Typiske symptomer:
- Akutt oppståtte smerter sentralt i brystet
- Ofte utstråling til rygg og mellom skulderblader, hals eller armer
Gallestein
Gallesten er svært vanlig. Gallesten kan ligge i galleblæren eller i gallegangene. Dersom steinen ligger i gallegangen vil det ofte gi symptomer. Disponerende faktorer er overvekt og kvinnelig kjønn.
Typiske symptomer:
- Takvise smerter i øvre høyre del av magen, og av og til utstråling til bryst og høyre skulder
- Bevegelsestrang
- Ofte ledsaget av kvalme og oppkast
Skal jeg kontakte lege?
Dersom du er usikker burde du alltid kontakte legen din. Det er alltid lurt å finne ut av årsaken til smertene. Dette gjelder særlig dersom du er overvektig, røyker, har hjerte- og karsykdom i familien eller har høyt kolesterol eller høyt blodtrykk.
Ring alltid 113 ved mistanke om alvorlig sykdom, så får du videre instruksjoner av kvalifisert helsepersonell.
Hva kan legen gjøre?
For å finne riktig diagnose så vil legen spørre deg spørsmål rundt hvordan smertene føles, hvor lenge de har vart, om du har hatt lignende plager tidligere, om det er utstrålende smerter og om det er familiehistorikk. Videre kan man undersøke deg ved å ta et EKG, røntgenbilde, blodprøver og annet.
Ofte kan man bli henvist til sykehus eller spesialist for å gjøre videre undersøkelser dersom fastlegen ikke finner årsak til dine brystsmerter.
Hva kan jeg gjøre?
- Skyldes smertene ømme brystmuskler kan regelmessig mosjon hjelpe
- Røykeslutt og begrensning av kaffeinntaket vil raskt skape fredeligere forhold i magen og motvirke eller redusere plager fra magesår og sure oppstøt
- Snakk med din lege om forebyggende tiltak som for eksempel røykeslutt, kostholdsforandring og vektnedgang for å forhindre hjerte- og karsykdom
- Dersom noen i nærheten faller om, mister bevisstheten eller slutter å puste, ring øyeblikkelig 113 for å få videre instruksjoner
Møtet med legen
For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:
- Hva er ditt viktigste problem. Sorter dine problemer i det som er viktig og det som er mindre viktig. Ta opp det viktigste først.
- Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en
- Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere
- Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen
Du kan få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer ved å besøke siden til Nasjonalforeningen for folkehelsen.