Pasient med vann i kroppen

Vann i kroppen (ødem)

Vann i kroppen vil ofte samles nederst i armer og i beina. Mange underliggende tilstander kan føre til overskudd av vann i kroppen.

| Oppdatert

Oversikt

Vann i kroppen, eller ødem som det også kalles, er overskudd av væske som kan samles opp i de forskjellige delene av kroppen. Væsken vil ofte vandre til det laveste punktet, som vil si armer og bein når man står, og ryggen når man ligger.

Overskudd av væske oppstår når det er problemer med én eller flere av kroppens mekanismer for å regulere væskebalansen.

I denne artikkelen vil vi se på vanlige symptomer og årsaker til at det kan oppstå overskudd av vann i kroppen.

Symptomer

Vanlige tegn og symptomer på at du har et overskudd av vann i kroppen er:

  • Hovne ankler, legger, hender, armer eller ansikt
  • Huden etterlater et søkk etter at man presser den inn
  • Økt omfang rundt magen
  • Strukket og skinnende hud
  • Vektoppgang
  • Stivhet i ledd
  • Tungpust

Hva kan årsaken være?

Hjerte, blodkar, nyrer, lymfesystemet og hormoner er alle med å regulere kroppens væskenivåer. Dersom det skulle oppstå sykdom eller skade i noen av disse systemene vil det kunne føre til overskudd av vann i kroppen.

Ødem oppstår når de tynne blodårene i kroppen (kapillærer) lekker væske. Ødem kan skyldes alt fra ufarlige tilstander til livstruende sykdommer som krever rask behandling. Blant de vanligste årsakene til overskudd av vann i kroppen er:

  • Høy inntak av salt mat. Salter trekker til seg væske. Dersom du spiser mye salt vil det føre til at væske holdes i kroppen.
  • Alvorlig underskudd av proteiner i kosten. Albumin er et protein som er med å regulere væskebalansen i kroppen. Ved proteinmangel vil det lettere kunne lekke ut væske fra de små blodårene i kroppen.
  • Nedsatt funksjon i vener i beina. Hvis blodårene som frakter blodet tilbake fra beina ikke fungerer som de skal vil dette kunne føre til at du blir hoven i beina.
  • Hjertesvikt. Hjertet pumper blod rundt i kroppen og er med å holde blodtrykket intakt. Ved nedsatt pumpefunksjon i hjertet vil dette føre til at blodtrykket forandres. Forandret blodtrykk kan føre til hevelse og væskeopphopning i bein, armer og lunger. Dersom store mengder væske samles i lungene vil det bli vanskeligere å puste. Tilstanden kalles lungeødem og kan være livstruende dersom man ikke får behandling.
  • Blodpropp. Blodpropper i beina eller i armene (dyp venetrombose, DVT) vil føre til at blodet ikke kan fraktes tilbake til hjertet. Beinet eller armen ofte bli stort, hovent, rødt og smertefullt. Tilstanden krever behandling hos lege. I noen tilfeller vil blodproppen etter hvert kunne forlate beinet eller armen og bli med opp til lungene. Da kalles tilstanden en lungeemboli som er en farlig tilstand.
  • Nedsatt lymfedrenasje. Lymfesystemet frakter overskuddsvæske vekk fra vevene i kroppen. Ved skader på lymfesystemet vil det hope seg opp væske ute i vevene. I enkelte tilfeller kan det være en blokkering, f.eks en svulst eller infeksjon, som fører til at lymfedrenasjen stopper opp. Dette vil kunne føre til væskeopphopning i både armer, ben og magen.
  • Infeksjon. Immunsystemet har som oppgave å forsvare kroppen mot blant annet virus og bakterier. Immunforsvaret vil sette i gang en betennelsesprosess for å bekjempe de uønskede mikroorganismene. Når det oppstår betennelse vil kroppen frigjøre histamin. Histamin gjør at det lekker væske ut av de små blodårene og ut i vevet. Dette kan føre til midlertidig opphopning av væske i området der infeksjonen sitter.
  • Leversvikt. Leveren produserer proteiner. Ved alvorlig skade på leveren vil dette kunne føre til at det blir produsert mindre av proteinet albumin. Albumin er med å regulere væskebalansen i kroppen. For lite albumin kan føre til at det hopes opp væske i kroppen.
  • Fysisk inaktivitet og overvekt. Når man er oppe og går vil blodsirkulasjonen i beina bli bedre. Overvektige personer kan oppleve at de hovner opp på grunn av at de bærer på ekstra vekt. Overvekt og inaktivitet fører også til høyere risiko for å utvikle høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom som igjen kan føre til at man hovner opp.
  • Nyresykdom. Nyrene har blant annet som oppgave å filtrere blodet for avfallstoffer og balansere væskebalansen i kroppen. Dersom nyrene ikke fungerer som de skal, vil de ikke kunne skille ut overskuddsvæske. Dette kan føre til opphopning av vann i kroppen.
  • Graviditet. Under graviditet vil kroppen holde på mer vann enn vanlig. Dette kan føre til hevelser i armer, bein og i ansiktet. Hevelsene blir ofte større ved varmt vær eller hvis man står oppreist lenge.
  • Medisiner. Mange medisiner kan føre til at det hopes opp vann i kroppen:
    • Enkelte medisiner som brukes mot høyt blodtrykk. F.eks kalsiumblokkere som amlodipin og felodipin.
    • Betennelsesdempende medisiner som NSAIDS
    • Steroider
    • Enkelte prevensjonsmidler som inneholder østrogener
    • Enkelte diabetesmedisiner (glitiazoner)
    • Enkelte medisiner som brukes i behandling av epilepsi ellersmerter. F.eks Gabapentin.
  • Hormonelle årsaker. Mange hormonelle årsaker kan føre til at man får mer vann i kroppen:
    • Menstruasjon: Hormonforandringer før og under menstruasjon vil kunne føre til at man blir mer hoven.
    • Stoffskifte: Pasienter med ubehandlet lavt stoffskifte (hypotyreose) vil kunne bli hovne i ansikt, armer og bein.
    • Cushing’s syndrom: Cushings syndrom er en gruppe symptomer og funn som er relatert til at man har for mye kortisol i kroppen (hyperkortisolisme). Vanligste årsak er langvarig kortisonbruk. Pasienter med Cushings får ofte et særpreget utseende med måneansikt, tyrenakke, tynne armer og bein, fedme over magen og hovenhet i armer og bein.

Når burde man oppsøke lege?

Dersom du har fått nyoppstått hevelse i kroppen bør du oppsøke lege for å finne mulig underliggende årsak.

Ta kontakt med din fastlege dersom:

  • Du har hovne ankler, legger, hender, armer eller ansikt
  • Huden etterlater et søkk etter at man presser den inn

Ring 113 dersom du i tillegg har:

Dette kan være symptomer på lungeødem, som krever umiddelbar behandling.

Behandling

Som regel vil problemer med vann i kroppen gå over av seg selv uten behandling. Dersom man har en underliggende tilstand som fører til at man blir hoven, så kan denne tilstanden ofte behandles. Behandlingen vil avhenge av årsaken. Bruk av vanndrivende medisiner er et av flere mulige behandlingsalternativer.

| Publisert

| Oppdatert