Infeksjon

Vanlige infeksjonssykdommer og sjeldne tilstander. Lær mer om symptomene og behandling ved å klikke under

  • Hovne lymfeknuter

    Hovne lymfeknuter

    Oversikt

    Hovne lymfeknuter oppstår typisk ved bakterie- eller virusinfeksjon. I sjeldne tilfeller kan hovne lymfeknuter i halsen være forårsaket av kreft.

    Lymfeknutene spiller en viktig rolle for kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Lymfeknutene har også en filterfunksjon ved å gjøre det vanskeligere for mikroorganismer som virus og bakterier å infisere kroppen. Vanlige steder der man kan oppdage hovne lymfeknuter er i halsen, i lysken, under haken og i armhuler.

    Oftest vil hovne lymfeknuter gå over av seg selv, men av og til trengs medisiner for å behandle den underliggende sykdomsårsaken.

    Symptomer

    Hovne lymfeknuter er et tegn på at kroppen er utsatt for noe unormalt. Det vanligste stedet å ha hovne lymfeknuter er i halsen, oftest på grunn av en øvre lufteveisinfeksjon som for eksempel en forkjølelse.

    Hvilke symptomer man har kan ofte være med å fortelle den underliggende årsaken til at du har hovne lymfeknuter:

    SymptomerMistenkt årsak
    Feber, sår hals, rennende nese, hoste, frostrier, sykdomsfølelse, slitenhetInfeksjon
    Smerter og stivhet i ledd, muskelsvakhet, utslettAutoimmun sykdom
    Forstørret lever, uforklarlig vekttap på mer enn 10% av kroppsvekt, nattesvetteLymfom eller spredningskreft
    Hard, smertefri kul som er vanskelig å bevege og vokser rasktKreft
    Hovne lymfeknuter og influensasymptomer omtrent 1-4 uker etter infeksjon. HIV

    Vanlige årsaker

    Lymfeknuter er små bønneformede strukturer som inneholder en rekke type immunceller. Disse spesialiserte cellene er med å filtrere lymfen som dreneres fra hele kroppen. På denne måten kan innkommende bakterier, virus og andre mikroorganismer bekjempes.

    Lymfeknutene er plassert i forskjellige deler av kroppen. Og hver av disse lymfeknltestasjonene drenerer lymfe fra bestemte områder av kroppen.

    Lokalisasjonen der du har hovne lymfeknuter kan si noe om den underliggende årsaken:

    Hovne lymfeknuter i halsen

    Hovne lymfeknuter på halsen er svært vanlig ved øvre luftveisinfeksjon. I enkelte tilfeller kan man ha en kul på halsen som ikke er lymfeknute.

    Hovne lymfeknuter i halsen forekommer ofte ved:

    • Forkjølelse eller influensa. Er den aller vanligste årsaken til at man får hovne lymfeknuter
    • Kyssesyken
    • Bronkitt
    • Halsbetennelse med streptokokker
    • Ørebetennelse
    • Tanninnfeksjoner
    • Infeksjoner i nese, hals eller svelg

    Hovne lymfeknuter foran øret

    Sees ofte ved:

    • Spyttkjertelbetennelse
    • Øregangsbetennelse
    • Øyekatarr (Konjunktivitt)
    • Tanninfeksjon

    Hovne lymfeknuter i lysken

    Ofte vil hovne lymfeknuter i lysken være et tegn på infeksjon eller skader i fot, beinet eller underliv.

    Eksempel på tilstander som kan føre til hovne lymfeknuter i lysken:

    • Urinveisinfeksjon
    • Blærekatarr
    • Gonoré
    • Genital herpes
    • Katteklorefeber
    • Prostatitt
    • Forhudsbetennelse (Balanitt)
    • Soppinfeksjon
    • Hudinfeksjon (Celulitt)

    I sjeldne tilfeller kan hovne lymfeknuter i lysken være tegn på mer alvorlig sykdom. Kreftsykdom i rygg, bekken eller kjønnsorganer kan føre til hovne lymfeknuter i lysken eller i magen. Noen av disse krefttypene er:

    • Føflekkreft (Malignt melanom)
    • Testikkelkreft
    • Kreft i eggstokker

    Hovne lymfeknuter i armhuler

    Det kan være mange årsaker til hovne lymfeknuter i armhulen

    • Infeksjon i hånd, arm bryst eller skulder. Ofte hudinfeksjoner forårsaket av streptokokk-bakterier
    • Mindre betennelser. Som for eksempel etter å ha tatt tattovering.
    • Brystkreft. Ofte én forstørret lymfeknute i armhulen som ikke forsvinner. Andre mulige symptomer kan være kul i brystet, endret brystvorte, hudforandringer eller konturforandringer av brystet
    • Brystbetennelse
    • Vaksinering. Kan føre til hovne lymfeknuter i armhulen på den armen du er blitt vaksinert
    • Halsbetennelse. En kraftig halsbetennelse kan føre til lymfeknutehevelse i lymfeknuter i hals og i armhuler
    • Katteklorfeber
    • Svettekjertelbetennelse (Hidradenitis suppuritiva)

    Sjeldne årsaker til hovne lymfeknuter

    Det finnes mange sjeldne årsaker til at man får hovne lymeknuter:

    • Harepest (Tularemi)
    • Hiv
    • Syfilis
    • Lymfekreft (Lymfom)
    • Toxoplasmose
    • Tuberkulose
    • Lupus
    • Leddgikt
    • Spredningskreft til lymfeknuter
    • Bivirkning av medisiner. Enkelte typer epilepsi-medisiner og forebyggende medisiner mot malaria.
    • Blodkreft (Leukemi)
    • Meslinger

    Hovne lymfeknuter hos barn

    Hovne lymfeknuter hos barn er som regel ufarlig. De vanligste årsakene skyldes infeksjon eller en betennelse for eksempel fra et sår. Dersom lymfeknutene er forstørret mange steder samtidig, for eksempel både på halsen og i armhulene så skyldes dette ofte virusinfeksjon, kun i veldig sjeldne tilfeller kan det være snakk om kreftsykdom.

    Vanlige årsaker til hovne lymfeknuter hos barn:

    • Halsbetennelse
    • Sår eller skade
    • Rosen (Erysipelas)
    • Brennkopper (impetigo)

    Komplikasjoner

    Av og til kan én infeksjon være den underliggende årsak til hovne lymfeknuter. Dersom det er snakk om en bakterieinfeksjon, og den ikke behandles, kan det i enkelte tilfeller dannes en abscess. En abscess er det samme som en pusslomme, som ofte må behandles med drenering og antibiotikabehandling.

    Hva kan du selv gjøre?

    Dersom du har hovne lymfeknuter som er smertefulle kan du prøve:

    • Legge på en varm kompress
    • Slappe av og unngå hard fysisk aktivitet
    • Bruk av reseptfrie smertestillende som paracet og ibux

    Behandling

    Hovne lymfeknuter vil som regel gå over av seg selv. Dersom det er snakk om en virusinfeksjon så vil ikke antibiotika ha noen effekt. Dersom behandling skal gis så vil denne avhenge av underliggende årsak:

    • Infeksjon. Ved bakterieinfeksjoner som forårsaker hovne lymfeknuter kan det ofte være aktuelt å behandle med antibiotika. Dersom det er snakk om virusinfeksjoner så vil ikke antibiotika ha noen effekt. I enkelte tilfeller vil det være sjelden type infeksjon som krever spesiell behandling.
    • Autoimmun årsak. I enktelte tilfeller skyldes lymfeknutehevelse underliggende årsaker der immunapparatet angriper kroppen. Behandlingen vil da rettes mot underliggende autoimmun sykdom.
    • Kreftsykdom.  Dersom du har hovne lymfeknuter grunnet kreftsykdom så må den underliggende kreften behandles. Behandlingen kan innebære blant annet kirurgi, strålebehandling eller cellegift.

    Når oppsøke lege?

    Det er helt normalt å få hovne lymfeknuter i halsen ved forkjølelse eller annen luftveisinfeksjon. Som regel vil hovne lymfeknuter gå tilbake til normal størrelse av seg selv. Dette vil normalt sett skje når immunsystemet har bekjempet den underliggende årsaken.

    Oppsøk lege dersom du er usikker eller redd, eller dersom de hovne lymfeknutene:

    • Fortsetter å vokse eller har vært tilstedeværende i flere uker
    • Ikke lar seg bevege fritt og er harde i konsistensen
    • Du har feber, nattesvette eller ikke-ønsket vekttap.
    • Lymfeknutene har kommet uten at det er noen åpenbar underliggende årsak
    • Dersom én eller flere lymfeknuter har vært hovne i mer enn tre uker uten at det er en åpenbar årsak til det
    • Dersom du er usikker eller redd

    Forberedelser til legetime

    Du bør oppsøke din fastlege dersom du har spørsmål eller ønsker en sjekk. Her er litt informasjon for å forberede deg til legetimen:

    • Skriv ned en liste over alle dine symptomer, plager og spørsmål. Skriv ned alt av informasjon om dine symptomer. Dette kan for eksempel være om du har følt deg syk, har hatt feber, frostrier, vektforandringer, nedsatt matlyst eller sår hals. Skriv ned alle symptomer. Av og til kan symptomene være relevante selv om de er milde og kan virke ubetydningsfulle.
    • Skriv ned en liste på mulige årsaker til infeksjon. Hovne lymfeknuter skyldes ofte infeksjon. Hva som kan ha ført til infeksjon er svært nyttig informasjon for legen. Har du vært og reist, har du hatt luftveissymptomer eller symptomer på urinveisinfeksjon, har du blitt klort av katt, har du en ny seksual-partner eller har hatt ubeskyttet sex?
    • Skriv ned dine medisiner og tidligere sykdommer. Dersom du skal til et nytt legekontor eller til sykehus kan det være lurt å ha med seg en medisinliste og en liste over tidligere sykdommer. Skriv også ned helsekostpreparater som du bruker

    Her er noen spørsmål du kan stille til legen under konsultasjonen:

    • Hvorfor har jeg fått disse symptomene?
    • Hva slags behandling anbefaler du?
    • Hva kan være underliggende årsak?
    • Kan det være andre underliggende årsaker som fører til mine symptomer?
    • Hvor lang tid vil det ta før jeg føler meg bedre?
    • Hva slags tester skal dere gjøre?
    • Hva skal jeg gjøre om jeg ikke føler meg bedre?
    • Hvordan kan jeg motvirke at dette skjer igjen?
    • Har du noe skriftlig informasjon om denne tilstanden?

    Hva kan man forvente legen skal gjøre?

    Legen vil mest sannsynlig spørre deg flere spørsmål for å finne ut mest mulig om din tilstand. Legen kan for eksempel spørre om:

    • Hvilke symptomer har du?
    • Når startet symptomene dine?
    • Har du hatt gått opp eller ned i vekt?
    • Har du hatt feber eller nattesvette?
    • Føler du deg syk?
    • Hvilke medisiner bruker du?
    • Har du gjort noen endringer i mediene dine?
    • Har du nylig reist?
    • Røyker du? Eller har du røkt tidligere?
    • Har du hatt ubeskyttet sex eller fått en ny partner siste tiden?
    • Har du endret vannlating eller avføring?
    • Hvor raskt ble lymfeknutene hovne?
    • Er lymfeknutene smertefulle?
    • Har du svelgvansker?
  • Apekopper

    Apekopper

    Hva er apekopper?

    Apekoppviruset ble først påvist hos mennesker i Kongo i 1970. Sykdommen er mest utbredt i Vest- og Sentral-Afrika. Det har vært få sykdsomtilfeller i Europa frem til nå, men i 2022 ble det rapportert om flere tilfeller av innenlandssmitte i flere land i Europa. Hovedvert for viruset i Afrika er gnagere. Aper blir syke av viruset, men er ikke hovedvert.

    Er apekopper farlig?

    Kun i svært sjeldne tilfeller fører apekopper til alvorlig sykdom eller død.

    Smittemåte

    Viruset kan smitte gjennom nærkontakt med infiserte personer og gjennom spytt eller dråpesmitte. Viruset kan også smitte gjennom sex, eller ved indirekte smitte som ved for eksempel bruk av samme håndklede eller sengetøy. Viruset kan også smitte gjennom kontakt med infiserte dyr eller ved inntak av kjøtt som ikke er gjennomkokt.

    Symptomer

    Ofte vil de første symptomene man får være hodepine, muskelsmerter, hovne lymfeknuter og feber. Etter noen dager utvikles gjerne et kløende utslett, som etter noen dager vil utvikle seg til væskefylte vabler. Disse vil senere tørke inn og det dannes skorper. Utslettet starter ofte i ansiktet eller rundt kjønnsorganet. Etter hvert vil utslettet spre seg til resten av kroppen.

    Behandling

    Sykdommen er selvbegrensende og går over av seg selv. Man kan gi medisiner for å lindre symptomer.

    Når er man smittsom og hvor lenge varer sykdommen?

     Det tar vanligvis mellom 6-13 dager fra man blir smittet til man begynner å få symptomer. Man er smitteførende fra man begynner å få symptomer til skorpene har falt av og det er dannet ny, frisk hud under. Sykdommen varer ofte mellom 2-4 uker.

  • Gonoré

    Gonoré

    Om gonoré

    Gonoré forårsakes av bakterien Neisseria gonorrhoeae. Bakterien kan smitte til både menn og kvinner. Urinrør, skjede, endetarm, hals og øye kan bli infisert. Smittefaren er høyere for en kvinne som har sex med en mann enn omvendt. Sykdommen forekommer hyppigst blant personer i risikogrupper som for eksempel menn som har sex med menn.

    Det tar vanligvis 3 til 8 dager etter samleie før det oppstår symptomer. Gonoré er en meldepliktig sykdom i Norge. Det vil si at legen eller medisinske laboratorier er pliktig til å rapportere sykdommen til myndighetene.

    Smittemåter

    Bakterien smitter som regel ved seksuell kontakt. En annen smittemåte er dersom mor er infisert, og smitter den nyfødte under fødsel. Bakterien kan i prinsippet også smitte ved kyssing, men dette er sjeldent. De vanligste smittemåtene er:

    • Vaginal samleie
    • Analt samleie
    • Oralsex
    • Mor-barn ved fødsel

    Symptomer ved gonoré

    Kvinner. Gir symptomer hos omtrent 30%. Tilstanden vil derfor ofte være udiagnostisert, diagnostiseres tilfeldig eller ved smitteoppsporing. Tilstanden vil ofte kunne feiltolkes som en urinveisinfeksjon, da dette kan gi mange av de samme symptomene. Av de som får symptomer så er følgende vanligst:

    • Smerter ved vannlating
    • Hyppig vannlating
    • Rødme/hovenhet rundt urinrørsåpningen
    • Puss/utflod
    • Forstørrede lymfeknuter i lysken

    Menn. Gir symptomer i omtrent 80% av tilfellene symptomer. De typiske symptomene er:

    • Svie (som å tisse piggtråd) og rikelig tykt og gult utflod ved vannlating. Utfloden kan også være blodtilblandet
    • Rød og hoven urinrørsåpning
    • Forstørrede lymfeknuter i lysken

    Begge kjønn

    • Infeksjon av endetarmen kan forekomme hos både menn og kvinner som har mottatt analsex. Hos kvinner kan infeksjon forekomme uten å ha hatt analt samleie, men ved spredning fra kjønnsorgan. Typiske symptomer er svie, kløe og følelsen av fukt analt. I sjeldnere tilfeller kan det forekomme blod, eller puss. Tilstanden kan også være uten symptomer.
    • Halsbetennelse kan komme etter oralsex. Tilstanden kan gi feber og sår hals, men er ofte asymptomatisk.

    Komplikasjoner

    Uten behandling vil gonoré kunne føre til alvorlige komplikasjoner og nedsatt evne til å få barn. Blant komplikasjonene som kan oppstå er:

    • Bekkeninfeksjon hos kvinner (salpingitt). Tilstanden må behandles raskt hos lege, og kan gi senkomplikasjoner som kroniske underlivssmerter eller vanskeligheter med å få barn. Typiske symptomer som kan oppstå er: smerter nederst i magen, feber, nedsatt allmenntilstand
    • Bitestikkelbetennelse hos menn (epididymitt). Sees hos omtrent 1% av smittede. Tilstanden fører til akutte smerter og hevelse i en testikkel. Dersom begge testiklene blir infisert er infertilitet ofte resultatet
    • Innsnevring av urinrøret hos menn
    • Betennelse i øye. Kan forekomme ved smitte under fødsel. Forekommer oftest i første leveuke, og gir ofte hovne øyelokk, og kraftig pussdannelse fra øyne. Ved manglende behandling kan blindhet være resultatet
    • Disseminert gonoré er sjeldent, og kjennetegnes ved at bakteriene går over i blodet. Dette kan det føre til frostanfall, feber og leddbetennelse og utslett, typisk på overkropp, bein, armer, håndflater og fotsåler

    Diagnostikk

    Gjøres ved PCR pinneprøve fra vagina hos kvinner og ved en urinprøve fra menn. Ved mistanke kan det også tas prøve fra endetarmsåpning og hals. Legen vil også sende inn prøvene til dyrkning for å finne ut hvilken antibiotika som har best effekt. Tidligere var det mer normalt å påvise bakterien i mikroskop.

    Behandling

    Behandlingen som vanligvis gis ved gonoré er antibiotika (ceftriakson 1g). Antibiotikaen settes som en sprøyte i setemuskelen. Deretter tas kontrollprøve etter to uker. Man skal være seksuelt avholden i denne perioden. Smitteoppsporing er viktig. Det er straffbart som pasient, og ikke hjelpe til i smitteoppsporingen. Gjennomløpt infeksjon gir ikke immunitet mot sykdommen. Det finnes heller ingen effektiv vaksine.

    Hvor vanlig er gonoré?

    Det har blitt en økning av pasienter med gonore de siste 10 årene. Økningen har funnet sted både blant heterofile menn og kvinner og menn som har sex med menn.

    ÅRANTALL TILFELLER
    2012445
    2013506
    2014682
    2015851
    20161096
    20171399
    20181659
    20191703

    Kilde: MSIS.no

    Når burde man oppsøke lege?

    Gå til legen dersom du

    • Har symptomer som beskrevet ovenfor
    • Er redd eller usikker
    • Har spørsmål relatert til seksuelt overførbare sykdommer

    Møtet med legen

    Før du møter opp for å snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

    • Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
    • Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en.

    Referanser

    Det norske Legetidsskrift – Gonorè

    NEL – Gonoré

  • Feber hos barn

    Feber hos barn

    Om feber hos barn

    Feber er i nesten alle tilfeller et symptom på en pågående infeksjon i kroppen. Feber er definert som kroppstemperatur 38°C eller mer (målt i endetarmen).

    Feber er immunforsvarets respons på blant annet virus og bakterier som kommer inn i kroppen. Når temperaturen går opp så virker immunapparatet bedre, og bakterier og virus trives dårligere. Feber er i utgangspunktet en sunn reaksjon, og man skal ikke forsøke å senke feberen med mindre barnet er utilpass, har vondt eller har problemer med å få i seg væske.

    Feber er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på en sykdom som bekjempes i kroppen. Feber hos barn er en vanlig problemstilling på legekontoret. Barn får lettere feber enn voksne, og det er ikke unormalt for barn å ha opp mot 40 i feber ved en vanlig forkjølelse.

    Er feber hos barn farlig?

    Hvor høy feberen er, er mindre relevant hos barn enn hos voksne, da antall grader henger dårlig sammen med sykdommens alvorlighetsgrad. Hos barn som er eldre enn noen måneder så bryr man seg ikke så mye om hvor høy feberen er. Imidlertid er dette relevant hos de aller minste barna.

    Hos barn er det viktigere å vurdere allmenntilstanden enn selve feberen. De viktigste parameterene for å vurdere allmenntilstand er:

    • Gir barnet god kontakt?
    • Klarer barnet å få i seg drikke?
    • Er matlysten god?
    • Puster barnet normalt?

    Generelt er feber hos barn mer bekymringsfullt jo yngre barnet er, og dersom febernedsettende legemidler ikke har effekt, er det også en mulighet for mer alvorlig sykdom.

    Barn med alvorlig underliggende sykdom har økt risiko for å utvikle alvorlige infeksjoner.

    Når burde man ta kontakt med lege?

    Kontakt lege ved feber hos barn dersom:

    • Barnet er tre måneder eller yngre
    • Har nedsatt allmenntilstand
    • Barnet har feberkramper
    • Barnet har annen alvorlig underliggende sykdom
    • Stiv i nakken eller små punktformede blødninger i huden
    • Du er usikker eller redd

    Hva kan årsaken til feber hos barn være?

    Feber hos barn er i nesten alle tilfeller et symptom på en pågående virus- eller bakterieinfeksjon. Men kan i sjeldnere tilfeller skylles andre tilstander.

    • Infeksjon med virus. Selvbegrensende virusinfeksjon er den hyppigste årsaken.
    • Infeksjon med bakterier. Ved feber og nedsatt allmenntilstand hos barn må man mistenke infeksjon i enten øvre luftveier, nedre luftveier, urinveier, magen eller i sjeldne tilfeller i hjernehinnene. Bakterielle infeksjoner behandles som regel med antibiotika. Eventuelt også med kirurgisk behandling ved for eksempel blindtarmsbetennelse.
    • Feber uten Infeksjon. Er mer sjeldent, men kan skyldes en rekke tilstander som for eksempel enkelte ledd-og bindevevssykdomer, eller i svært sjeldne tilfeller kreft.

    Hva kan man gjøre selv?

    • Vekk barnet i løpet av natten. Sjekk om barnet gir god kontakt
    • Gi rikelig med drikke. Når temperaturen er høy, trenger barnet mere væske
    • La barnet være lett påkledd
    • Mål temperaturen i endetarmen. Det er ikke mulig å avgjøre om barnet har feber ved å kjenne på huden. Rektal måling regnes som den mest nøyaktige målemetoden. Ved oral måling må en legge til en halv grad.Bruk av digitalt termometer kan være upålitelig hos barn
    • Det er vanligvis ikke nødvendig med febernedsettende medisin. Men dersom feberen gjør at barnet ikke klarer å ta til seg drikke kan man gi Paracetamol. Det finnes som tabletter, stikkpiller, smeltetabletterv eller mikstur. Hvis barnet er så plaget at det har behov for paracetamol utover to-tre dager, bør du kontakte lege.

    Referanser

  • Feberkramper

    Feberkramper

    Innledning

    Feberkramper er epileptiske anfall som kan forekomme hos barn med feber (kroppstemperatur over 38 °C). Tilstanden forekommer hos omtrent 5% av barn og er vanligst blant barn i ett til tre års alder.

    Tilstanden kan oppleves som svært dramatisk for foreldre, men er som regel helt ufarlig.

    Årsaker

    Oftest er årsaken til feberen en uskyldig øvre luftveisinfeksjon, som regel forårsaket av virus.

    Barns hjerne er umoden og vil lettere få epileptiske anfall i forbindelse med feber som kommer raskt. Man vet ikke hvorfor bare noen barn blir rammet

    Barn som har hatt feberkramper tidligere, har økt sannsynlighet for å få tilstanden igjen. Dersom flere i familien har vært rammet er det større sannsynlighet for at barna i familien skal få det.

    Sykdomstegn

    Barnet kan plutselig gi dårligere kontakt, øynene kan rulle bakover i hodet og kroppen stivner til. Barnet vil ofte utvikle kramper etterhvert. Av og til kan det se ut som om barnet ikke får luft, men barnet kveles ikke. Anfallene går som regel over av seg selv innen to til tre minutter. Barnet vil som regel være svært utmattet etterpå.

    Hva kan du gjøre?

    Dersom barnet ikke har hatt feberkramper tidligere burde man ta med barnet til lege, sykehus eller ringe 113 for videre instruksjon. Andre ting du kan gjøre:

    • Ta tiden på hvor lenge anfallet varer
    • Kle av barnet
    • Legg på våte kluter på barnet
    • Legg barnet på siden og tørke bort eventuell oppkast fra munn for å sikre luftveier

    Som regel varer krampeanfallene i to til tre minutter. Dersom anfallet ikke går over innen fem minutter kan foreldre som har barn som tidligere har hatt anfall gi krampestillende medisin (stesolid). Foreldrene skal ha fått instruksjoner om hvordan dette gjøres.

    Etter krampeanfallet kan man gi febernedsettende legemidler til barnet.

    Når skal jeg kontakte lege?

    Ved førstegangsanfall med feberkramper kan man ringe 113.

    Til tross for at tilstanden som regel er helt ufarlig skal barn med førstegangs-feberkramper legges inn på sykehus. Dette er blant annet for å utrede årsakene til krampeanfallet, og fordi situasjonen kan oppleves som skummel for foreldrene.

    Dersom barnet tidligere har hatt feberkramper og anfallet går raskt over, kan man oppsøke fastlege eller legevakt.

    Dersom barnet har krampeanfall som varer over lengre tid eller ikke gir seg etter behandling med krampestillende medisin, bør man ringe 113.

    Forløp

    Omtrent en av tre barn som har hatt ett anfall med feberkramper får flere anfall ved en senere anledning. De aller fleste barn får ingen varige plager, epilepsi eller skader etter å ha hatt feberkramper.

  • Rabies

    Om

    Rabies er en virussykdom som overføres ved spytt eller bitt fra dyr. Mennesker smittes oftest av hunder eller flaggermus. Sykdommen angriper sentralnervesystemet og spyttkjertler. Sykdommen forekommer i hele verden, er svært sjelden, men oftest dødelig når den først rammer.

    Rabiesviruset spres fra bittstedet via nerver til hjernen. På grunn av dette vil faren for sykdom være større jo nærmere hjernen man bites.


    Symptomer og funn

    Før sykdomsdebuten har man ofte en fase på rundt en uke med feber og smerter rundt bittstedet. Dette kommer ofte rundt 1-3 måneder etter bittet. Pasienten kan deretter få kraftig tørste, hallusinasjoner, krampeanfall, sterk engstelighet og aggresjon. Etterhvert får pasienten gradvis økende lammelser som ender opp i koma. Pasienten vil nesten alltid død innen kort tid (1-2 uker) etter at symptomene har startet.

    Diagnostikk

    Vanligvis stilles diagnosen basert på sykehistorie, men det kan også påvises virus med test.

    Behandling

    Dersom man blir bitt av et rabiesinfisert dyr så må bittstedet vaskes grundig. Deretter vil det gjøres en kirurgisk fjerning av vevet hvor bittet har funnet sted. Dette kan forhindre sykdom om det gjøres kort tid etter smitte. Bare et fåtall av pasienter som har utviklet rabiessymptomer har overlevd.

  • Leverbetennelse grunnet infeksjon

    Leverbetennelse grunnet infeksjon

    Om

    Leverbetennelse, også kalt hepatitt, kan ha en rekke årsaker. Som regel skyldes leverbetennelsen en virusinfeksjon. Andre årsaker til hepatitt kan være overforbruk av alkohol, autoimmun sykdom, forgiftning, legemidler eller familiær sykdom. En hepatitt kan oppstå akutt, eller ha et mer snikende forløp.

    Forskjellige typer virus

    Hepatitt A – virus

    • Smitter gjennom avføring, spytt og gjennom mat og drikke
    • Utvikles symptomer på akutt leverbetennelse 3-5 uker etter smitte. Fører sjelden til leversvikt. Tilstanden blir aldri kronisk. Tilstanden gir ofte ingen symptomer hos barn. Det finnes vaksine.

    Hepatitt B – virus

    • Smitte fra mor til barn under fødsel. Seksuell kontakt og forurensede sprøytespisser
    • Kan ta 6 uker til 6 måneder før man får symptomer. Forløpet av sykdommen kan variere fra influensalignende symptomer til leversvikt. Rundt 90% blir helt friske innen 4 måneder. Omtrent 4% blir kroniske bærere av viruset, som gjør det til en av de vanligste årsakene til kronisk leversykdom. Svært utbredt på verdensbasis (omtrent 1 av 3 har vært smittet). Infeksjonen er sjelden i Norge. Det finnes vaksine.

    Hepatitt C – virus

    • Smitter gjennom seksuell kontakt, blodsmitte
    • 80% utvikler kronisk infeksjon. Ubehandlet vil opp mot 30% utvikle skrumplever i løpet av 30år. Det finnes i dag veldig effektiv behandling mot hepatitt C.

    Hepatitt D – virus

    • Smitte fra mor til barn under fødsel. Blodsmitte. Tett kontakt mellom mennesker.
    • Krever tilstedeværelse av hepatitt B-virus. Behandlingen vil derfor rettes mot hepatitt B.

    Hepatitt E – virus

    • Smitte gjennom kontaminert mat og vann
    • Samme symptomer som ved hepatitt A-virus. Sykdommen er som regel selvbegrensende og gir svært sjelden leversvikt. Hos gravide er infeksjonen alvorlig og fører ofte til akutt leversvikt.

    Epstein Barr virus (mononukleose)

    • Kontaktsmitte gjennom spytt er hyppigste smitteform
    • Mononukleose, også kalt kyssesyken. Barn har som regel ingen symptomer. Mens ungdom/voksne typisk kan få slapphet, hodepine, feber, halsbetennelse, forstørrede lymfeknuter, magesmerter og hudutslett. Akutte symptomer går over etter 1-2 uker, mens slitenhet i etterkant av sykdommen kan vare i flere måneder.

    Symptomer

    Akutte hepatitter debuterer ofte med hodepine, muskel- og leddsmerter, feber og kvalme. Innen få dager/uker blir man ofte gul i huden (ikterus), får diaré, mørk urin og blek avføring. Disse symptomene varer ofte rundt en måned.

    Diagnostikk

    For å påvise en leverbetennelse vil legen kunne:

    • Spørre deg en rekke spørsmål rundt dine symptomer og din sykehistorie
    • Klinisk undersøkelse der man undersøker magen og resten av kroppen
    • Blodprøver
    • Ultralyd av lever
    • Vevsprøve fra lever kan av og til være nødvendig

    Behandling

    Behandlingen vil rette seg etter hvilket virus som forårsaker leverbetennelsen.