Å ha vondt i magen er svært vanlig, og de fleste magesmerter skyldes noe ufarlig som går over av seg selv. Men vondt i magen kan også være tegn på sykdom som trenger rask behandling, som blindtarmsbetennelse eller gallestein. Her får du en oversikt over hva magesmertene kan skyldes, hvordan du kan tolke hvor de sitter, og når du bør kontakte lege eller legevakt.
Kort fortalt om vondt i magen
- De fleste som har vondt i magen, har en ufarlig årsak som luft i magen, forstoppelse, omgangssyke eller irritabel tarm.
- Hvor i magen smertene sitter, hvordan de startet og hvordan avføringen er, gir viktige hint om årsaken.
- Akutte magesmerter er smerter som har vart kortere enn omtrent en uke. Sterke, akutte smerter bør som regel vurderes av lege snart.
- Kontakt legevakt på 116 117 ved sterke eller økende smerter, feber, gjentatte oppkast, blod i avføringen eller hvis du kan være gravid.
- Ring 113 ved plutselige, svært sterke smerter, svart eller blodig oppkast, besvimelse, eller smerter sammen med trykk i brystet.
Vondt i magen – akutte og langvarige magesmerter
Magesmerter er en av de vanligste grunnene til at folk oppsøker lege. Omtrent hvert tiende legebesøk gjelder akutte magesmerter, og de er vanligst hos unge voksne. Hos mange finner legen ingen bestemt sykdom, og smertene går over av seg selv. Da kalles det gjerne uspesifikke magesmerter.
Leger skiller mellom akutte og langvarige (kroniske) magesmerter. Smerter som har vart kortere enn omtrent en uke, regnes som akutte. Ved akutte magesmerter er det vanlig å også være kvalm, ha diaré eller føle seg generelt dårlig. Smerter som varer i uker eller måneder, eller som kommer igjen og igjen, kalles langvarige. De skyldes oftere tilstander som irritabel tarm, forstoppelse, matintoleranse eller halsbrann.
Smertene kan komme fra mage og tarm, men også fra lever og galleveier, bukspyttkjertelen, nyrer og urinveier, eggstokker og livmor, store blodårer i magen og til og med hjertet. Derfor kan det være vanskelig å vite selv hva som er årsaken.
Hvor sitter smertene?
Hvor i magen du har vondt, sier ofte noe om hva som kan være årsaken. Les mer i de egne artiklene om hvert område:
- Vondt øverst i magen: Ofte halsbrann (refluks), magesår, irritert magesekk eller gallestein. Hjertesykdom kan også kjennes her.
- Vondt midt i magen: Ofte luft, omgangssyke eller irritabel tarm. Blindtarmsbetennelse starter gjerne her.
- Vondt nederst i magen: Ofte urinveisinfeksjon, forstoppelse, menstruasjonssmerter eller andre tilstander i underlivet.
- Vondt i høyre side av magen: Øverst kan det være gallestein, nederst er blindtarmsbetennelse den viktigste årsaken å tenke på.
- Vondt i venstre side av magen: Nede til venstre er betente utposninger på tykktarmen (divertikulitt) og forstoppelse vanlige årsaker.

Mange tilstander gir også diffuse smerter over hele magen, for eksempel luftsmerter, omgangssyke og irritabel tarm. Smerter som sitter høyt bak i ryggen eller i siden, kan komme fra nyrene.
Andre ting som gir viktige hint
- Kom smertene brått, eller har de utviklet seg gradvis?
- Er smertene konstante, eller kommer de i bølger (takvise eller krampeaktige)?
- Stråler smertene mot ryggen, skulderen eller lysken?
- Har smertene sammenheng med måltider?
- Er avføringen normal, løs, hard, svart eller blodig? Får du luft og avføring ut?
- Har du feber, kvalme, oppkast eller plager når du tisser?
Vanlige årsaker til vondt i magen
Dette er de vanligste grunnene til at voksne og barn får vondt i magen. De fleste er ufarlige, men noen trenger behandling.
Luft i magen og forstoppelse
Luftsmerter er krampeaktige smerter som kan sitte hvor som helst i magen. Du føler deg gjerne oppblåst, og smertene blir midlertidig bedre når du får luft ut.
Forstoppelse betyr hard, treg eller sjelden avføring, og kan gi både vedvarende og akutte magesmerter. Det er særlig vanlig hos barn, kvinner og eldre. Vanlige årsaker er lite fiber i kosten, lite fysisk aktivitet, at man holder seg når man må på do, og enkelte legemidler som sterke smertestillende og jerntabletter.
Omgangssyke (mage-tarminfeksjon)
Omgangssyke, eller gastroenteritt, er en infeksjon i mage og tarm, som oftest forårsaket av virus. Den starter gjerne brått med kvalme, oppkast og magesmerter, etterfulgt av diaré. Noen får lett feber, hodepine og muskelverk. Omgangssyke er vanligst om høsten og vinteren og særlig hyppig hos barn.
Norovirus, den vanligste årsaken, gir symptomer 12–48 timer etter smitte, og hos friske går det vanligvis over i løpet av 1–3 dager. Det viktigste er å drikke nok. Blod i avføringen, høy feber eller sterke magesmerter kan tyde på en bakteriell infeksjon og bør vurderes av lege.
Irritabel tarm (IBS)
Irritabel tarm er svært vanlig og debuterer ofte i ungdommen eller som ung voksen. Typisk er tilbakevendende, ofte diffuse magesmerter, oppblåsthet og en avføring som veksler mellom løs og hard. Plagene blir gjerne bedre når du har hatt avføring eller fått luft ut. Irritabel tarm er plagsomt, men ikke farlig, og øker ikke risikoen for tarmkreft.
Stress og psykiske belastninger
Psykiske belastninger, stress og uro er en svært vanlig årsak til magesmerter. Barn er spesielt utsatt for å få vondt i magen ved belastende hendelser, for eksempel problemer på skolen eller hjemme. Smertene er ekte, selv om legen ikke finner noen sykdom.
Halsbrann (refluks)
Ved refluks kommer magesyre opp i spiserøret. Det gir vondt øverst i magen, sure oppstøt, halsbrann og svie bak brystbeinet. Plagene kommer ofte etter sterk mat, krydder, cola, alkohol, kaffe og røyk, og noen legemidler, som betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs) og kolesterolsenkende medisiner (statiner), kan forverre dem.
Magesår
Magesår gir vanligvis smerter øverst og midt i magen. Smertene blir ofte bedre når du spiser, og kan vekke deg om natten. De fleste magesår skyldes bakterien Helicobacter pylori, mens betennelsesdempende smertestillende og blodfortynnende medisiner er en annen viktig årsak. Et blødende magesår kan gi blodig oppkast eller svart, tjæreaktig avføring, og det er en akutt tilstand.
Urinveisinfeksjon
Urinveisinfeksjon er vanlig, særlig hos kvinner, og sjeldnere hos menn. Den gir vondt nederst i magen, hyppig vannlatingstrang, svie når man tisser og av og til blod i urinen. Får du feber og smerter i siden eller ryggen, kan infeksjonen ha spredt seg til nyrene, og da bør du kontakte lege samme dag.
Blindtarmsbetennelse
Blindtarmsbetennelse (appendisitt) er vanligst i alderen 10–30 år, men kan ramme alle. Smertene starter ofte diffust rundt navlen eller høyt i magen og vandrer i løpet av timer ned mot nedre høyre del av magen. Mange har lite matlyst, kvalme, oppkast og lett feber, og smertene blir verre ved bevegelse. Blindtarmsbetennelse må behandles, og ved mistanke skal du til lege samme dag.
Andre årsaker til magesmerter
Disse tilstandene er sjeldnere, men viktige å kjenne til. Flere av dem trenger behandling, og noen kan være alvorlige.
Gallestein
Gallestein er to til tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn. Det gir anfall av kraftige, krampeaktige smerter øverst til høyre i magen, under ribbeina, som kan stråle mot ryggen eller høyre skulder. Anfallene kommer ofte noen timer etter et måltid, gjerne med kvalme og oppkast. Mellom anfallene er man som regel plagefri. Feber eller gulfarget hud og øyne tyder på komplikasjoner.
Nyrestein
Nyrestein er vanligst i alderen 30–50 år og hyppigere hos menn. Det gir plutselige, svært sterke og bølgevise smerter i siden eller ryggen, som kan stråle mot lysken. Mange er urolige og finner ingen god stilling, og det er vanlig med kvalme, oppkast og blod i urinen.
Betente utposninger på tykktarmen (divertikulitt)
Divertikulitt rammer oftest eldre og gir vanligvis smerter nede til venstre i magen, ofte med feber. Noen får endret avføring, oppblåsthet eller blod i avføringen. Tilstanden kan av og til gi smerter på høyre side.
Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
Akutt pankreatitt skyldes oftest gallestein eller høyt alkoholinntak. Den gir moderate til svært sterke, konstante smerter øverst og midt i magen, som kan kjennes som et strammende belte og stråle mot ryggen. Kvalme, oppkast og feber er vanlig. Tilstanden krever behandling på sykehus.
Kronisk tarmbetennelse (IBD)
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) omfatter Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Begge gir magesmerter, diaré, ofte med blod eller slim, og generell sykdomsfølelse. Plagene kommer gjerne i perioder og kan ha sammenheng med måltider.
Matintoleranse, laktoseintoleranse og cøliaki
Reaksjoner på mat kan gi vondt i magen, vekslende avføring og plager som kommer og går. Typiske matvarer folk reagerer på, er melk, frukt, grønnsaker, egg, sjokolade, fisk og korn. Ved laktoseintoleranse tåler du ikke melkesukker godt, og får luft i magen, diaré og ubehag etter melkeprodukter. Ved cøliaki gir gluten betennelse i tynntarmen, med diffuse magesmerter, diaré, luftplager, tretthet og eventuelt vekttap. Cøliaki kan påvises med en blodprøve.
Leverbetennelse (hepatitt)
Leverbetennelse kan gi smerter øverst til høyre i magen, sykdomsfølelse, tretthet og gulsott, det vil si gulfarget hud og gult i det hvite i øynene.
Betente lymfeknuter i magen (mesenteriell lymfadenitt)
Denne tilstanden rammer særlig barn og unge voksne og kommer ofte i etterkant av en luftveisinfeksjon. Den gir smerter nede til høyre i magen, kvalme og lett feber, og kan derfor være vanskelig å skille fra blindtarmsbetennelse.
Inneklemt brokk
Et brokk er en utbuling i bukveggen, ofte i lysken eller ved navlen. Hvis brokket blir klemt inne, blir det hardt, ømt og kraftig smertefullt og kan ikke lenger dyttes på plass. Kvalme og oppkast er vanlig. Et inneklemt brokk krever akutt behandling.
Sjeldne, men alvorlige årsaker
- Tarmslyng og tarmstopp (ileus): Ved ileus er det et hinder i tarmen, slik at tarminnholdet ikke kommer forbi. Det gir krampeaktige smerter, utspilt mage, oppkast og lite eller ingen luft og avføring. Tarmslyng (volvulus), der tarmen vrir seg rundt seg selv, er en form for dette og sees oftest hos spedbarn og eldre. Risikoen er større hvis du har vært operert i magen tidligere.
- Blodpropp i tarmens blodårer (mesenteriell iskemi): Rammer oftest eldre og gir plutselige, svært sterke magesmerter, av og til med oppkast, diaré eller blødning fra tarmen. Smertene kan bli bedre etter noen timer selv om tilstanden forverres.
- Utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme): Kan gi brå, sterke smerter i magen som stråler mot ryggen, særlig hos eldre med åreforkalkning. Dette er livstruende.
- Hjerteinfarkt: Gir som regel brystsmerter, men kan noen ganger kjennes som smerter øverst i magen, gjerne med kvalme, svetting, tungpust og utstråling mot hals, kjeve eller arm.
- Miltskade: Etter et slag eller støt mot venstre side av magen eller brystkassen kan milten skades. Det gir smerter i venstre side av magen, som kan stråle mot venstre skulder, og man blir ofte kvalm og uvel.
Magesmerter hos kvinner
Hos kvinner kan smerter nederst i magen også komme fra livmoren, eggstokkene og eggleder. Kan du være gravid, skal sterke smerter nederst i magen alltid vurderes av lege raskt, også om du har tatt en negativ graviditetstest hjemme.
- Cyste på eggstokken: Trenger ikke gi plager, men en stor cyste kan gi smerter nederst i magen, ofte på én side, oppblåsthet og hyppig vannlating. Sprekker cysten, kommer smertene akutt, men de går ofte over av seg selv. Vrir eggstokken seg rundt seg selv (ovarietorsjon), gir det plutselige, sterke smerter, og da haster det.
- Spontanabort: Skjer oftest tidlig i svangerskapet og gir smerter nederst i magen og i korsryggen, ofte som kraftige menssmerter, etterfulgt av blødning, gjerne med klumper.
- Svangerskap utenfor livmoren (ektopisk graviditet): Gir smerter nederst i magen, ofte på én side, uteblitt menstruasjon og sparsom blødning. Smertene kan plutselig bli mye verre. Risikoen er høyere etter en tidligere graviditet utenfor livmoren, tidligere eggleder- eller underlivsbetennelse og tidligere operasjoner i bekkenet. Dette er en akutt tilstand.
- Underlivsbetennelse (bekkeninfeksjon): Skyldes oftest en seksuelt overførbar infeksjon og rammer helst unge, seksuelt aktive kvinner. Den gir smerter nederst i magen, smerter eller blødning ved samleie, unormal utflod, kraftige menssmerter, feber og kvalme.
- Endometriose: Vev som ligner livmorslimhinne vokser utenfor livmoren. Det gir smerter nederst i magen, som ofte blir sterkere ved menstruasjon, samleie eller avføring.
Magesmerter hos menn
Noen årsaker til smerter nederst i magen er særlig aktuelle hos menn:
- Overfylt urinblære (urinretensjon): Du får ikke tømt blæren, ofte på grunn av forstørret prostata. Det gir sterke smerter og trykk nederst i magen og trenger rask hjelp.
- Betennelse i prostata (prostatitt): Gir smerter nederst i magen og i bekkenet, ofte med utstråling mot testiklene, plager når du tisser og feber.
- Vridd testikkel (testistorsjon): Er vanligst hos gutter og unge menn. Den gir plutselige, sterke smerter i pungen, ofte også nederst i magen, og hoven testikkel. Noen kjenner smertene mest i magen. Dette haster, fordi testikkelen kan ta varig skade hvis behandlingen blir forsinket. Les mer om vondt i pungen.
Vondt i magen hos barn og nyfødte
Barn har ofte vondt i magen. De vanligste årsakene er forstoppelse, omgangssyke og, hos spedbarn, kolikk. Hos små barn kan magesmerter også være tegn på en infeksjon et annet sted i kroppen, som ørebetennelse, halsbetennelse, lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. Små barn peker nesten alltid på navlen, uansett hvor problemet sitter.
Hos nesten halvparten av barna som kommer til sykehus med akutte magesmerter, går smertene over uten at legene finner en bestemt årsak. Mange barn har også tilbakevendende magesmerter over lengre tid. Hos de aller fleste finner man ingen sykdom, men smertene er ekte og skal tas på alvor.
Ved omgangssyke er uttørking den største faren. Jo yngre barnet er, desto lavere terskel bør du ha for å kontakte lege. Les også om feber hos barn.
Sjeldnere tilstander hos barn
- Blindtarmsbetennelse: Den vanligste årsaken til at barn må opereres for magesmerter, særlig i skolealder. Den er sjelden hos barn under 3 år, men hos små barn kan symptomene være mindre typiske.
- Tarminvaginasjon: En del av tarmen skyves inn i delen som ligger foran, som et teleskop. Det rammer oftest spedbarn og småbarn. Barnet får anfall av kraftige smerter og gråt, blir blekt og trekker beina opp, og er slapt eller tilsynelatende i orden mellom anfallene. Det kan komme oppkast og blodtilblandet, geléaktig slim fra endetarmen («bringebærgelé»). Kontakt legevakt med en gang.
- Tarmslyng hos nyfødte: Viser seg oftest de første dagene etter fødselen med dårlig matlyst og grønt eller gult (gallefarget) oppkast. Det krever akutt operasjon.
- Meckels divertikkel: En medfødt liten utposning på tynntarmen som finnes hos noen få prosent av befolkningen. Den gir som regel ingen plager, men kan gi betennelse som ligner blindtarmsbetennelse, blødning fra tarmen eller hindre tarmpassasjen.
- Vridd testikkel: Gutter med vondt i magen bør alltid få undersøkt pungen, fordi en vridd testikkel kan kjennes som magesmerter.
Når bør du kontakte lege?
Mange magesmerter er milde og går over av seg selv i løpet av timer eller et par dager. Men ved de fleste akutte, sterke magesmerter er det behov for å bli undersøkt av lege ganske raskt. Er du usikker, er det alltid riktig å ringe.
Ring 113 hvis du har
- plutselige, svært sterke magesmerter, særlig hvis de stråler mot ryggen
- oppkast av blod eller noe som ligner kaffegrut, eller store mengder svart eller blodig avføring
- blekhet, kaldsvette, svimmelhet eller besvimelse sammen med magesmerter
- smerter øverst i magen eller i brystet sammen med tungpust, svetting eller utstråling mot arm, hals eller kjeve
- sterke smerter nederst i magen og mulig graviditet, særlig med blødning eller svimmelhet
Kontakt fastlege eller legevakt (116 117) samme dag hvis
- smertene er sterke, blir stadig verre eller flytter seg ned mot høyre side
- du har vondt når du beveger deg, hoster eller går, eller magen er hard og øm å kjenne på
- du har feber sammen med magesmerter
- du kaster opp gjentatte ganger, ikke klarer å holde på væske, eller har tegn på uttørking
- magen er oppblåst og du ikke får ut luft eller avføring
- du har blod i avføringen eller svart avføring
- du har en øm hevelse i lysken eller ved navlen som ikke lar seg dytte inn
- du er gravid og har vondt i magen
- et spedbarn har anfall med kraftig gråt og trekker beina opp, eller et barn må ligge helt i ro på grunn av smertene
- gutter eller menn har smerter i pungen
Eldre kan ha mer vage symptomer selv ved alvorlig sykdom, og bør ha lav terskel for å kontakte lege.
Bestill time hos fastlegen hvis du har langvarige plager med
- vekttap uten at du har prøvd å gå ned i vekt
- nedsatt matlyst eller tidlig metthetsfølelse
- blod eller slim i avføringen
- endret avføringsmønster over flere uker
- magesmerter som vekker deg om natten
- vedvarende kvalme, oppkast eller sykdomsfølelse
- smerter som ikke går over, eller som stadig kommer tilbake
For lettere, langvarige plager eller spørsmål om behandling kan en videokonsultasjon med lege være et alternativ. Ved akutte, sterke smerter må du derimot bli undersøkt fysisk.
Hva kan legen gjøre?
Når du kommer til legen med vondt i magen, er legen først og fremst opptatt av å skille farlige tilstander fra ufarlige, og av om smertene er nyoppståtte eller har vart lenge. Legen vil derfor spørre deg om
- når og hvor brått smertene startet, og hvordan de har utviklet seg
- hvor smertene sitter, og om de stråler noe sted
- hvor sterke de er, og om de er konstante eller kommer i bølger
- hva som gjør smertene bedre eller verre, og om de har sammenheng med mat
- avføringen: om den er løs, hard, slimete, svart eller blodig, og om du får ut luft
- kvalme, oppkast, feber, plager med vannlating og menstruasjon
- tidligere sykdommer og operasjoner i magen, sykdom i familien og hvilke medisiner du bruker
- alkohol, tobakk, kosthold, utenlandsreiser og om andre rundt deg er syke
Deretter undersøker legen magen ved å se på den, lytte med stetoskop og kjenne forsiktig etter ømhet og stramming. Noen ganger er det aktuelt å undersøke endetarmen, gjøre en gynekologisk undersøkelse eller undersøke pungen.
Vanlige prøver er urinprøve, graviditetstest, blodprøver som blodprosent og betennelsesverdi (CRP), og ved langvarige plager avføringsprøver, for eksempel for skjult blod, kalprotektin (et tegn på betennelse i tarmen) eller Helicobacter pylori. Ved behov kan du bli henvist til ultralyd, CT, gastroskopi (kikkertundersøkelse av magesekken) eller koloskopi (kikkertundersøkelse av tykktarmen), eller lagt inn på sykehus for observasjon. Behandlingen avhenger helt av årsaken.
Hva kan du gjøre selv ved vondt i magen?
Er smertene milde, og du ellers er i form, kan du ofte se det an en stund og følge med på utviklingen. Disse rådene kan hjelpe:
- Ta det med ro og følg med på om smertene blir bedre eller verre.
- Drikk nok, særlig ved oppkast og diaré. Drikk litt og ofte. Ved omgangssyke kan væskeerstatning fra apoteket være nyttig, og drikke med mye sukker bør unngås.
- Spis lett mat i små porsjoner når du får matlyst igjen.
- Ved forstoppelse: Spis mer fiber (grove kornprodukter, frukt og grønnsaker), drikk mer vann, vær fysisk aktiv daglig og gå på do når du kjenner trang. Apoteket kan gi råd om reseptfrie avføringsmidler.
- Ved halsbrann: Unngå det som utløser plagene, som sterk mat, alkohol, kaffe og røyk.
- Vær forsiktig med betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs, for eksempel ibuprofen) når du har vondt i magen, særlig øverst, siden de kan irritere slimhinnen og gi magesår.
- Ved irritabel tarm: Regelmessige måltider, en mat- og symptomdagbok og å unngå mat som tydelig gir plager kan hjelpe. Lavt FODMAP-kosthold hjelper mange, men gjøres best med veiledning.
- Ved omgangssyke: Vask hendene grundig med såpe og vann, siden håndsprit virker dårlig mot norovirus. Barn i barnehage bør være hjemme til det har gått 48 timer siden siste oppkast eller diaré.
Blir smertene verre, kommer det nye symptomer, eller går de ikke over i løpet av et par dager, bør du kontakte lege.
Ofte stilte spørsmål om vondt i magen
Vondt i magen – hva kan det være?
De vanligste årsakene er luft i magen, forstoppelse, omgangssyke (mage-tarminfeksjon), irritabel tarm, halsbrann og stress. Urinveisinfeksjon, gallestein, nyrestein og blindtarmsbetennelse er også vanlige. Hvor smertene sitter, hvordan de startet og hvilke andre plager du har, gir legen viktige hint om årsaken.
Når er vondt i magen farlig?
Magesmerter kan være alvorlige hvis de er plutselige og svært sterke, blir stadig verre, eller kommer sammen med feber, gjentatte oppkast, oppblåst og hard mage, blod i oppkast eller avføring, svart avføring eller besvimelse. Kan du være gravid, skal sterke smerter nederst i magen alltid vurderes raskt. Ring 113 ved akutt fare, ellers legevakt på 116 117.
Hvordan vet jeg om det er blindtarmen?
Ved blindtarmsbetennelse starter smertene ofte rundt navlen eller høyt i magen og flytter seg i løpet av timer ned mot høyre side. Smertene blir verre når du beveger deg, hoster eller går, og mange har lite matlyst, kvalme og lett feber. Det er vanskelig å vite sikkert selv, så kontakt lege eller legevakt hvis du kjenner deg igjen.
Hva hjelper mot vondt i magen?
Ved milde smerter hjelper det ofte å hvile, drikke litt og ofte og spise lett mat. Ved forstoppelse hjelper fiber, væske og fysisk aktivitet. Unngå betennelsesdempende smertestillende hvis du har vondt øverst i magen, fordi de kan irritere slimhinnen i magesekken. Blir smertene verre eller går ikke over, bør du kontakte lege.
Kan stress gi vondt i magen?
Ja. Stress, uro og psykiske belastninger er en vanlig årsak til magesmerter, både hos barn og voksne. Stress kan også forverre plager ved irritabel tarm. Det er likevel lurt å snakke med lege hvis smertene er nye, sterke eller ikke går over, slik at andre årsaker kan utelukkes.
Hvorfor har barnet mitt ofte vondt i magen?
Mange barn har tilbakevendende magesmerter, oftest rundt navlen. Hos de fleste finner man ingen sykdom, og smertene skyldes ofte forstoppelse, en sensitiv tarm eller stress. Kontakt lege hvis barnet går ned i vekt, vokser dårlig, våkner av smertene om natten, har feber uten forklaring, blod i avføringen eller vedvarende oppkast.
Oppsummering
Vondt i magen er svært vanlig og skyldes oftest noe ufarlig, som luft, forstoppelse, omgangssyke, irritabel tarm eller stress. Hvor smertene sitter, hvordan de startet og hvilke andre symptomer du har, gir viktige hint. Plutselige, sterke eller økende magesmerter, feber, gjentatte oppkast, blod i oppkast eller avføring og smerter under graviditet skal vurderes av lege raskt. Ring 113 ved akutt fare, og legevakt på 116 117 når du trenger hjelp utenom fastlegens åpningstid.
Vil du vite mer om smerter i et bestemt område, kan du lese om vondt øverst i magen, vondt nederst i magen og blindtarmsbetennelse.
Kilder:
- NHI.no: Akutte magesmerter – hva kan årsaken være?
- NHI.no: Akutte magesmerter – når bør du søke lege?
- NHI.no: Akutte magesmerter hos barn
- NHI.no: Ubehag i øvre del av magen
- NHI.no: Magesår
- NHI.no: Irritabel tarm
- NHI.no: Forstoppelse
- FHI: Omgangssyke forårsaket av norovirus
- Tidsskrift for Den norske legeforening: Akutte magesmerter – de vanlige mistenkte?
- Gastroenterologi og gastrokirurgi (fagkompendium)
- Allmennmedisin (fagkompendium)
- Pediatri (fagkompendium)
Sist oppdatert 5. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.




