Å ha vondt i magen er et vanlig symptom og kan skyldes en rekke tilstander. Man skiller mellom akutte og kroniske magesmerter. Det kalles for akutte magesmerter når smertene har vart i under én uke. Ved akutte magesmerter vil man også ofte være kvalm, ha diaré og ha nedsatt allmenntilstand.

Hvor i magen har du vondt?

Ofte vil man kunne si noe om årsaken til smertene ut fra hvor i magen de er lokalisert. Enkelte tilstander, som for eksempel blindtarmsbetennelse gir typisk smerter i høyre side av magen, betent utposning på tykktarmen til ofte smerter nede til venstre i magen, magesår og refluks gjør ofte vondt øverst i magen og tilstander i underlivet vil ofte gi smerter nederst i magen. Mange tilstander vil også kunne gi diffuse smerter i hele magen.

Andre viktige faktorer er blant annet om smertene har kommet raskt, om det er smerteustråling, om smertene er konstante, om smertene er relatert til matinntak og om avføringen er normal.

Vanlige årsaker

• Luftsmerter
  • Krampeaktige smerter som kan opptre hvor som helst i magen
  • Oppblåsthet
  • Midlertidig bedring av smerter ved luftavgang

• Psykisk belastninger er en svært vanlig årsak til magesmerter. Barn er spesielt utsatt for å få magesmerter ved belastende hendelser

• Irritabel tarm
  • Vondt i magen. Ofte diffuse smerter.
  • Enten forstoppelse eller løs avføring
  • Følelse av å være oppblåst
  • Lindring av smertene ved avføring eller luftavgang

• Tarminfeksjon (gastroenteritt) er spesielt hyppig hos barn, og forekommer hyppigst i vintermånedene
  • Magesmerter, kvalme, diaré, oppkast
  • Kan ha lav feber

• Urinveisinfeksjon er en veldig vanlig tilstand, spesielt hos kvinner i alderen 20 – 40 år. Hos menn forekommer det sjeldnere.
  • Vondt nederst i magen
  • Hyppig vannlatingstrang
  • Svie ved vannlating
  • Av og til blod i urinen

• Halsbrann (refluks)
  • Vondt øverst i magen
  • Sure oppstøt, halsbrann og svie i brystet.
  • Symptomene kommer ofte etter inntak av sterk mat, krydder, cola, alkohol, røyk, kaffe, betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) og kolesterolsenkende medisiner (statiner)

• Blindtarmsbetennelse
  • Starter ofte med diffuse smerter sentralt i magen. Smertene vandrer typisk etter hvert nedover til nedre høyre del av magen
  • Ofte kvalme og oppkast

Andre årsaker til at man får vondt i magen

• Gallestein
  • Kraftige, krampeaktige smerter i øvre, høyre del av magen
  • Smertene kommer i anfall
  • Ofte kvalme og oppkast
  • Smertene starter ofte 1-4 timer etter et måltid

• Inflammatorisk tarm (IBD)
  • inkluderer sykdommene Morbus Crohn og ulcerøs kolitt, som begge er kjennetegnet ved:
  • Magesmerter, diaré og generell sykdomsfølelse
  • Plagene kan opptre i perioder, og være måltidsrelaterte

• Matvareintoleranse/-allergi
  • Vondt i magen, vekslende avføring og symptomer som kommer og går
  • Typiske matvarer pasienten kan reagere på er melk, frukt, grønnsaker, egg, sjokolade, fisk og korn

• Nyrestein forekommer hyppigst i alderen 30 – 50 år. Hyppigere hos menn enn hos kvinner.
  • Ofte kraftige, takvise smerter som kan sitte i siden eller i ryggen.
  • Smertene kan stråle mot lysken
  • Ofte kvalme og oppkast
  • Man kan ha blod i urinen

• Betent utposning i tykktarm (divertikulitt)
  • Vondt i magen, oftest i nedre venstre del. Kan også forekomme smerter på høyre side av magen.
  • Smertene blir ofte verre etter at man har spist og bedre etter å hatt avføring eller luftavgang
  • Ofte endringer i avføringskonsistens
  • Man kan ha oppblåsthet
  • Man kan ha blod i avføringen

• Magesår (ulcus ventriculi)
  • Vondt i magen, oftest sentralt i øvre del av i magen.
  • Ofte blir plagene bedre ved inntak av mat
    

• Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • Vondt i magen. Oftest moderat til alvorlige, konstante smerter i øvre del av magen
  • Smertene kan føles som et strammende belte i øvre del av magen
  • Smertene kan stråle til ryggen
  • Ofte oppkast, kvalme og feber
    

• Inneklemt brokk
  • Kraftige smerter i brokket
  • Kvalme og oppkast
  • Et brokk som ikke lar seg dytte på plass

• Leverbetennelse (hepatitt)
  • Vondt i magen, oftest i øvre høyre del.
  • Sykdomsfølelse
  • Gulskjær i huden og i det hvite i øyet (gulsott)
  • Tretthet og vekttap

• Miltskade kan oppstå etter støt mot venstre side av magen.
  • Smerter i venstre side av magen
  • Kan være utstrålende smerter mot venstre skulder/arm
  • Ofte er pasienten kvalm og uvel

• Laktoseintoleranse betyr nedsatt evne til å fordøye laktose. Mat og drikke som inneholder laktose vil derfor kunne gi ubehag.
  • Mye luft i magen
  • Diaré og løs avføring
  • Noen blir kvalme
  • Symptomene kommer gjerne fra 15 minutter til 6 timer etter matinntak

• Cøliaki fører til at mat som inneholder gluten lager en betennelsesreaksjon i tynntarmen.
  • Vondt i magen. Ofte diffuse magesmerter
  • Diaré
  • Mye luft i magen
  • Ofte tretthet og vekttap

• Betente lymfeknuter i magen (mesenteriell lymfadenitt) har ofte samme type symptomer som ved blindtarmsbetennelse. Tilstanden kommer ofte i etterkant av en luftveisinfeksjon
  • Smerter i nedre høyre del av magen
  • Kvalme og oppkast
  • Ofte lett feber

• Ileus er når det oppstår et passasjehinder i fordøyelsessystemet som gjør at tarminnholdet ikke kan passere.
  • Manglende eller redusert luftavgang og avføring
  • Utspilt mage
  • Kvalme og oppkast

• Tarmslyng (volvulus) er når tarmen roterer rundt seg selv slik at tarminnhold ikke kan passere. Noen ganger kan også blodtilførselen til tarmen bli forhindret. Dette er en sjelden tilstand som oftest sees hos spedbarn og eldre.
  • Krampeaktige magesmerter
  • Utspilt mage
  • Forbigående avføringsvansker

• Hjerteinfarkt vil som regel gi brystsmerter, men kan i enkelte tilfeller gi magesmerter
  • Som regel sitter magesmertene da øverst i magen
  • Smertene kan stråle til hals, kjeve/tenner og arm
  • Kan være ledsaget av oppkast, kvalme og tungpust

• Sirkulasjonsstans i tarm (mesenteriell iskemi)
  • Plutselig innsettende magesmerter
  • Smertene kan ofte bli bedre i løpet av noen timer
  • Ofte vil man også få oppkast og diaré
  • Etter hvert vil tarmen dø på grunn av mangel på blodforsyning. Dette kan føre til at det blir hull på tarmen og kraftig betennelse. Dette gir sterke smerter, en spent buk, feber og blodforgiftning.

Spesielt for kvinner

• Cyste på eggstokkene trenger ikke gi symptomer, men kan bli smertefulle dersom de blir store eller dersom de sprekker.
  • Smerter i nedre del av magen, ofte på én side.
  • Smertene kan bli verre under eller etter samleie
  • Ofte oppblåsthet og hyppig vannlating
  • Endring i menstruasjonssyklus
  • Dersom en cyste sprekker vil det kunne føre til akutte smerter

• Spontanabort
  • Smerter i nedre del av magen og korsryggen. Ofte likner smertene på menstruasjonssmerter
  • Blødning, klumper og utflod som kommer ut av skjeden

• Svangerskap utenfor livmoren (ektopisk graviditet) forekommer hyppigere  ved tidligere graviditet utenfor livmoren, tidligere betennelse i eggleder og hos tidligere mage- og bekkenopererte.
  • Smerter nederst i magen, ofte på én side
  • Ofte uteblitt menstruasjon
  • Ofte blødning
  • Positiv graviditetstest

• Bekkeninfeksjon skyldes vanligvis seksuelt overførebare sykdommer.
  • Smerter i nedre del av magen
  • Smerter og eventuelt blødning under eller etter samleie
  • Unormal utflod
  • Unormalt sterke menstruasjonssmerter
  • Feber
  • Kvalme

• Endometriose er en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren.
  • Smerter nederst i magen
  • Smertene kan bli sterkere ved menstruasjon, seksuell omgang eller ved avføring

Spesielt for menn

• Overfylt urinblære (urinretensjon) er en tilstand der pasienten ikke får tømt blæren. Dette forekommer langt hyppigere blant menn.
  • Vil som regel gi sterke smerter nederst i magen.

• Betennelse i blærehalskjertelen (prostatitt)
  • Sterke smerter nederst i magen og ofte utstråling til testikler
  • Ofte feber

• Vridd testikkel (testistorsjon) er hyppigst blant unge menn.
  • Ofte kraftige smerter nederst i magen og ut i testiklene
  • Hoven testikkel

Spesielt for barn og nyfødt

De vanligste årsakene til at barn får vondt i magene er forstoppelse, tarminfeksjon og kolikk. Hos små barn kan magesmerter også være tegn på infeksjon et annet sted i kroppen, som for eksempel ørebetennelse.

Mer sjeldne tilstander hos barn

• Tarminvaginasjon er en tilstand som oftest rammer barn mellom 3 måneder og 3 år.
  • Kraftige smertefanfall med fullstendig fullstendig mellom anfallene
  • Det kan forekomme feber og kvalme
  • Det kan komme blodig slim ut fra barnets endetarm («bringebærgelé»)

• Meckels divertikkel er en utposning på tynntarmen som forekommer hos ca 1% av befolkningen. For noen så vil dette kunne gi betennelse og blødning og skape problemer for tarmpassasjen. Hyppigst hos barn under 2 år. Kan gi et diffust symptombilde
  • Smerter i nedre, høyre del av magen
  • Noen har oppkast, feber og oppblåst mage
  • Mange er forstoppet

Når ta kontakt med lege?

Dersom du har vondt i magen, burde du ta kontakt med lege dersom smertene er akutt innsettende og kraftig. Dersom du har hatt vondt i magen i lang tid er det særlig viktig å ta kontakt med legen dersom du opplever:

• Vektnedgang
• Tap av matlyst
• Sykdomsfølelse
• Kvalme/oppkast
• Blod eller slim i avføringen
• Endret avføringsmønster

Hva kan legen gjøre?

Når du har vondt i magen og kommer til legen vil legen være opptatt av å skille mellom om det foreligger en farlig eller en ufarlig tilstand. Det er også avgjørende for legen å vite om det er en akutt oppstått situasjon, eller om smertene har vart over lengre tid.

For å finne ut av hvorfor du har vondt i magen kan legen kunne stille spørsmål om:

• Når smertene startet
• Hvor brått smertene startet
• Lindrende eller forverrende faktorer
• Hvor smertene sitter og om det er utstråling
• Hvor kraftige smertene er
• Om smertene er konstante eller takvise
• Om smertene kommer i forbindelse med mat
• Om du ofte har hatt vondt i magen tidligere
• Tidligere sykdommer eller kirurgi i magen
• Hvilke medisiner du bruker
• Arvelige tilstander
• Bruk av alkohol og tobakk
• Ditt kosthold

Legen vil også kunne gjøre en klinisk undersøkelse. Dette kan blant annet innebære at legen kjenner og lytter på magen din, ser etter blod i endetarmen og tar blodprøver og eventuelt avføringsprøver. For kvinner kan det være aktuelt med en gynekologisk undersøkelse. Man kan også bli henvist til sykehus for å ta CT-bilder, ultralyd eller gjøre andre undersøkelser.

For å lese mer om magesmerter og hvorfor man får vondt i magen kan du gå inn på helsenorge sine nettsider.