Lunge og luftvei

Om

Lungeødem er en tilstand forårsaket av at man har for mye vann i lungene. Væsken samles opp i de små luftblærene i lungene og gjør at det blir vanskeligere å puste. Tilstanden forekommer når det siver væske fra de minste i blodårene i lungene og ut i lungevevet.  Vann i lungene er hyppigst forårsaket av hjerteproblemer, men kan også forårsake av for eksempel lungebetennelse, legemidler, eller dersom du har oppholdt deg, eller trent i høyden.

Vann i lungene som utvikler seg i løpet av kort tid kalles akutt lungeødem. Dette er en svært alvorlig tilstand som krever umiddelbar medisinsk behandling. Ved kronisk lungeødem utvikler tilstanden seg over tid.

Symptomer

Vann i lungene kan utvikle seg i løpet av kort- eller lang tid. Symptomene vil variere med hva slags lungeødem du har:

Raskt innsettende lungeødem

• Raskt innsettende tungpust
• Dårligere i pusten av å legge seg ned eller være i fysisk aktivitet
• Kvelningsfornemmelse
• Hoste med blod eller hvitt skum
• Kald og klam i huden
• Engstelse og urolighet
  

Sakte innsettende (kronisk) lungeødem:

• Tungpust ved aktivitet eller når man ligger flatt
• Slitenhet
• Hoste som blir bedre når man reiser jeg opp
• Rask oppgang i vekt
• Hovenhet i beina
• Nyoppstått eller forverring av hoste
  

Oppsøking av lege

Raskt innsettende lungeødem er en livstruende tilstand som krever umiddelbar legehjelp. Ikke kjør til legen selv dersom du mistenker at du har et akutt lungeødem. Ring 113 dersom du opplever noen av følgende symptomer:

• Plutselig innsettende tungpust
• Hoste med blodig eller rosa oppspytt
• Kvelningsfornemmelse
• Plutselig endring der man blir grå i huden
• Nedsatt bevissthet
• Tap av blodtrykk med påfølgende symptomer som svimmelhet, akutt nedsatt allmenntilstand, svetting og muskelsvakhet.

Vanlige årsaker

Det kan være flere årsaker til at man får vann i lungene. Men generelt sett kan man dele inn årsakene i to hovedkategorier:

• Lungeødem forårsaket av hjerteproblemer. Kalles kardiogent lungeødem. Ofte vil det være et underliggende hjerteinfarkt som gjør at hjertet ikke lenger pumper som det skal.
• Ikke-kardiogent lungeødem. Skyldes andre årsaker enn hjerteproblemer. Eksempler på dette er innånding av giftige gasser, hjerneslag, epilepsi eller hodeskade. En annen og mer sjelden tilstand er høydesyke. høydelungeødem kan oppstå dersom man oppholder seg eller trener hardt i store høyder. Symptomene minner om akutt lungeødem. Tilstanden forebygges ved langsom oppstigning og nedstigning er alltid den beste form for behandling.

Riskofaktorer

Underliggende hjertetilstander som hjertesvikt og en del andre sykdommer kan øke risikoen for å utvikle vann i lungene. Noen av de vanligste risikofaktorene er:

• Hjertesvikt
• Uregelmessig hjertrytme (arytmi)
• Annen underliggende hjerte- eller karsykdom
• Diabetes
• Høyt blodtrykk (hypertensjon)
• Søvnapné
• Kronisk lungesykdom
• Hard trening i områder over 2500 meter over havet.

Komplikasjoner

Lungeødem som ikke behandles kan føre til at trykket i blodkarene til lungene blir høyere (pulmonal hypertensjon). Dette vil i igjen kunne føre til at hjertet må jobbe mot høyere motstand. Etter hvert vil dette kunne føre til:

• Væskeopphopning i kroppen (særlig bein, føtter og armer)
• Forverring av tungpust
• Svelling av lever (stuvningslever)
• Væske rundt membranene rundt lungene (pleuraeffusjon)

Tilstanden krever er livstruende og krever umiddelbar behandling.

Undersøkelser

For å stille diagnosen lungeødem så vil legen spørre deg rundt dine symptomer, undersøke deg og utføre flere tester.

Undersøkelsene som blir utført vil avhenge av hvor alvorlige dine symptomer er. Blant de vanligste undersøkelse man vil gjøre for å se om du har vann i lungene er:

• Klinisk undersøkelse. Legen vil ofte lytte med stetoskop på hjertet og lunger samt gjøre en undersøkelse fra topp til tå. Det vil ofte være nødvendig å se om du er hoven i bein og armer.
• Røntgen av brystkasse (røntgen thorax). En enkel undersøkelse der man kan se om du har vann i lungene eller andre tilstander i lungene som fører til tungpust. Røntgen av brystkassen er en svært vanlig undersøkelse å gjøre ved innleggelse på norske sykehus.
• Blodprøver. Ved innleggelse på sykehus vil man ta en rekke blodprøver. Blant de viktigere prøvene er pro-BNP, som kan avsløre om du har hjertesvikt. Hjertesvikt vil ofte kunne være årsak til vann i lungene. Ofte vil legen også bestille blodprøver for å se på funksjonen til de andre organene i kroppen din.
• Pulsoksymetri. Et enkelt måleapparat man fester på fingeren som måler oksygenmetning i blodet. Dersom man har vann i lungene vil ofte oksygenmetningen gå ned.
• Blodgass. En blodgassundersøkelse tas som regel i pulsåren i underarmen. Undersøkelsen forteller hvor mye oksygen du har i blodet, men sier også noe noe om surhetsgraden (pH) og karbondioksid i blodet.
• CT av brystkassen. Undersøkelen vil kunne gi et detaljert bilde av både lunger og hjertet og kan være viktig for å se etter vann i lungene eller annen sykdom i brystkassen.
• Elektrokardiogram (EKG). Er en svært vanlig, smertefri undersøkelse, der man klistrer elektroder på brystkassen for å se på den elektriske aktiviteten i hjertet. Vil ofte brukes for å se etter underliggende hjertesykdom.
• Ekkokardiogram (EKKO). Er en ultralydundersøkelse av hjertet. Undersøkelsen er svært nyttig for å bedømme sykdom i hjertet eller blodkarene rundt hjertet.
• Ultralyd av lunger. Smertefri undersøkelse der man blant annet kan se etter væske i lungene.
• Hjertekateterisering og koronart angiogram. Er avanserte undersøkelser for å undersøke blodforsyningen i hjertet. Brukes ved mistanke om underliggende sykdom i hjertet.
  

Behandling

Behandlingen av lungeødem vil avhenge av hva som er årsaken til at du har vann i lungene. Den viktigste behandlingen er som regel tilførsel av oksygen på en maske eller nesegrime. Ofte brukes også en CPAP-maskin, som er en maske som legges over nese og/eller munnen. Maskinen blåser luft gjennom en slange med en trykkregulator.

Avhengig av hvor alvorlig tilstanden er og hva som er underliggende årsak til at man har vann i lungene vil legen kunne bruke forskjellige medisiner:

• Vanndrivende. (diuretika). Dette er medisiner som driver ut vann av kroppen og gjør at du tisser mer.
• Blodtrykkssenkende medisiner. Kan senke blodtrykket og gjøre at det blir presset ut mindre væske ut i lungevevet.
• Morfin. Roer ned pusten og angst.
• Hjertemedisin. Enkelte hjertemedisiner kan gjøre hjertets pumpefunksjon bedre.
• Nitroglyserin. Virker ved å gi en rask utvidelse av blodårer, og dermed senke trykket som går inn til hjertet.

Behandling av høydelungeødem

Den viktigste behandlingen ved høydelungeødem er å komme seg ned fra høyden og å få oksygen.

Forebygging

For å forebygge utvikling av lungeødem og hjertesykdom er det viktig å følge behandlingsråd dersom du allerede har underliggende sykdom. Det er også mye å tjene på en sunn livstil.

Blant de viktigste tingene du kan gjøre:

• Ta medisinene dine og følg rådene fra din lege
• Gå til årlig kontroll hos din fastlege
• Hold kolesterolet nede. Dette kan du gjøre gjennom å spise mye grønsaker og frukt, og unngå mat usunt fett
• Stump røyken. Røyking er noe av det mest usunne du kan gjøre for hjertet og lunger
• Unngå overvekt
• Hold stressnivået nede
• Drikk mindre alkohol
• Tren regelmessig. Minst 30 minutter fysisk aktivitet daglig.
• Snakk med legen din. Det kan være vanskelig å få til endring alene.

Forløp

Om du skulle ha symptomer som ved akutt lungeødem, vil du som regel bli transportert med ambulanse til ditt nærmeste sykehus. Dersom du har symptomer på lungeødem ring 113.

På sykehuset vil du kunne møte flere forskjellige leger. Om situasjonen er stabil vil du ofte bli møtt av én lege i akuttmottaket. Dersom du skulle være alvorlig syk vil det ofte være flere leger og sykepleiere som tar i mot deg for å starte behandlingen så raskt som mulig. Etter at du har blitt stabilisert vil du ofte få snakke med en lege som spesialiserer seg på enten hjertesykdommer (kardiolog) eller lungesykdommer.

Forberede seg

Dersom du har tid før du kommer til sykehus eller legekontoret kan du forberede deg ved å:

• Ta med en liste over alle medisiner og kosttilskudd du bruker
• Skrive ned symptomer og plager du har. Skriv også ned symptomer du har hatt selv om du ikke tror de er viktige.
• Skrive ned spørsmål du har.
• Ta med et familiemedlem som kan hjelpe deg å huske informasjon når du skal snakke med legen.

Spørsmål du kan stille til legen:

• Hvorfor får jeg disse symptomene?
• Hvilke tester skal jeg ta?
• Hvilke behandlingsalternativer finnes?
• Vil det være bivirkninger av medisinene eller undersøkelsene jeg skal ta?
• Hvilke behandlingsalternativer anbefales?
• Finnes det noe skriftlig informasjon jeg kan få om tilstanden?

Hva spør legen om?

Legen vil være opptatt av å spørre en rekke spørsmål rundt dine symptomer. Vanlige spørsmål kan være:

• Hva slags symptomer har du?
• Når oppsto symptomene?
• Er det noe som gjør symptomene bedre eller verre?
• Har du smerter?
• Har du hatt dette før?
• Har du andre sykdommer?
• Hvilke medisiner bruker du? og har du begynt med noen nye medisiner?
• Hvordan er kostholdet ditt? og hvordan er det med fysisk aktivitet?
• Røyker du?

Hva er empyem?

Empyem betyr at det er puss i pleurahulen. Pleurahulen er hulrommet mellom lungen og brystveggen. Man finner oftest puss kun på en side. Det kan være snakk om små eller store mengder puss. Tilstanden oppstår ofte i etterkant av en bakteriell infeksjon i lungen. Enkelte ganger vil det kunne danne seg tynne vegger/lommer i pusset, som gjør det vanskelig å trekke ut pusset med et dren.

Symptomer og funn

Empyem må alltid mistenkes hos pasienter med gjennomgått lungebetennelse og som har følgende symptomer:

• Vedvarende feber
• Smerter i et avgrenset område i brystkassen
• Ofte bedre å ligge på én side
• Tungpust
• Smerter i skulder
• Nedsatt allmenntilstand

Undersøkelser og diagnostikk

Legen vil spørre deg spørsmål rundt din sykehistorie og dine symptomer. Ved mistanke om empyem vil legen kunne gjøre flere forskjellige undersøkelser. Blant annet:

• Røntgen av brystkassen
• Ultralyd
• CT-undersøkelse
• Drenere ut puss for undersøkelse

Behandling 

Pusset i pleurahulen vil bare forsvinne om infeksjonen behandles med antibiotika og pusset fjernes. Dersom det kun er tyntflytende puss, kan dette fjernes med et dren (pleuradren) og ved å skylle og suge ut pusset fra pleurahulen.

I enkelte tilfeller har pusset blitt tyktflytende og det har dannet seg tynne vegger innad i pusset. Da kreves det ofte kirurgisk behandling.

Innledning

Punktert lunge kalles pneumothorax på fagspråket. Pneumo betyr luft, thorax betyr brystkasse. Ved en pneumothorax har det kommet inn luft mellom lungen og brystveggen. Dette fører til at den berørte lungen ikke beveger seg som den skal.

– En pneumothorax kan oppstå på forskjellige måter:

• Primær spontan pneumothorax oppstår plutselig hos tidligere lungefriske personer

• Sekundær pneumothorax oppstår som et resultat av kjent lungesykdom, oftest KOLS

• Traumatisk pneumothorax oppstår etter et traume/skade

Trykkpneumothorax

I noen tilfeller kan man få utvikle en trykkpneumothorax. Dette er en svært alvorlig komplikasjon til pneumothorax. Hvis lommen med luft som ligger rundt lungen fortsetter å vokse, vil lungen bli klemt sammen, trykket øker og hjertet og de store blodårene som går til hjertet kan bli avklemt. Dette kan i ytterste konsekvens være livstruende. En trykkpneumothorax krever umiddelbar behandling.

En trykkpneumothorax blir også kalt ventilpneumothorax, overtrykkspneumothorax eller tensjonspneumothorax.

Risikofaktorer for punktert lunge

• Underliggende lungesykdom. Særlig KOLS, men også tuberkulose, cystisk fibrose og astma

• Marfans syndrom

• Endometriose kan også i sjeldne tilfeller føre til pneumothorax. Ved endometriose vil pneumothoraxen ofte kunne komme tilbake flere ganger og følger gjerne menstruasjonssyklus

• Ung alder. Opptrer hyppig i 20 til 40 års alder

• Mannlig kjønn gir tre ganger økt risiko

• Høy og hengslete kroppsbygning

• Røyking

• Traume mot brystkasse

Symptomer og funn på punktert lunge

• Akutt debut

• Tungpust

• Brystsmerter som blir verre når man puster

• Blå i huden (cyanose)

• Rask hjerterytme

• Nedsatt bevegelighet av brystkassen på den siden som har pneumothorax

• + flere

Diagnostikk

Dersom det mistenkes at du har en pneumothorax vil du bli sendt til sykehus. Her vil legen spørre deg spørsmål og undersøke deg. Blant de viktigste undersøkelsene som kan gjøres er:

• Røntgen av brystkassen

• Ultralyd

• CT kan også gjøres som ledd i utredning mot underliggende årsak

• EKG for å utelukke andre årsaker til brystsmerter

Behandling av punktert lunge

Behandling vil avhenge av hvor i brystkassen luftlommen ligger, hvor stor luftlommen er og hvor påvirket pasienten er.

• Pasienter som ikke er påvirket av sin pneumothorax og fra før relativt friske, vil ofte bli observert. Som regel vil pneumothoraxen gå tilbake av seg selv

• Dersom pneumothorax-luftlommen er stor eller pasienten er påvirket vil man ofte legge inn et thorax-dren. Dette er en slange som drenerer luften ut av pleurahulen

• Dersom pasienten er svært dårlig og man mistenker en trykkpneumotorax, så kan legen gjøre en avlastende nålepunksjon gjennom brystveggen

• Ved gjentatte tilfeller av pneumothorax kan man gjøre kirurgiske inngrep som pleurodese eller kirurgisk fjerning av bullae

Informasjon

• Rundt 25% av de som får en spontan pneumothorax vil få det igjen på et senere tidspunkt
• Man skal unngå tunge løft i 6 uker etter pneumothorax
• Noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge pneumothorax er: røykeslutt, unngå eksponering for store høyder og å unngå dykking