Kuler og klumper kan dukke opp hvor som helst på kroppen. De aller fleste kuler er helt ufarlige. Men oppsøk lege dersom kulen ikke har forsvunnet innen to uker eller dersom du er usikker eller redd.
De fleste kuler er ufarlige
Når man finner en hoven lymfeknute eller kul i underhuden tror mange umiddelbart at det er snakk om kreft. I de fleste tilfeller er hovne lymfeknuter eller nyoppdagede kuler i huden ufarlige.De aller fleste mennesker får små utvekster i huden eller kuler i underhuden i løpet av livet.
Kulene kan være forskjellige. De kan være:
- Harde eller myke å ta på
- Være på størrelse med en ert eller drue
- Være en kul som ligger under huden, i eller oppå huden
Hva kan det være?
Det kan være mange årsaker til kuler og klumper som man finner rundt på kroppen. Blant de vanligste årsakene til kuler og klumper er:
- Fettkul i huden (lipom)
- Talgcyste (aterom)
- Hoven lymfeknute
- Pusslomme (abscess)
- Ganglion
Når bør jeg oppsøke lege?
Kuler og klumper er blant de vanligste årsakene til at pasienter oppsøker sin fastlege. Som regel er det ingen grunn til bekymring, men ofte er det lurt å oppsøke lege for en sjekk. Som hovedregel bør man oppsøke lege dersom man oppdager en ny kul på kruppen med mindre kulen har en helt åpenbar og ufarlig årsak.
Du skal alltid oppsøke lege dersom:
Du har kuler i kroppen og opplever
- Nattesvette
- Feberfølelse
- Vekttap
Lymfeknuter
Hovne lymfeknuter er et tegn på at kroppen forsøker å nedkjempe sykdom. Den vanligste årsaken til hovne lymfeknuter er forkjølelse og sår hals. Man kan også få hovne lymfeknuter andre steder på kroppen. Det er viktig å oppsøke lege dersom du har:
- Hovne lymfeknuter som varer i over tre uker
- Harde og smertefrie lymfeknuter
- Lymfeknuter som er større en 2 centimeter i størrelse
- Lymfeknuter som vokser raskt i størrelse
Kuler og klumper i underhuden
Kuler og klumper i underhuden er som regel ufarlige. Kun i sjeldne tilfeller kan de være ondartede eller tegn på alvorlig sykdom. Følg med kulen og ta alltid kontakt med lege dersom:
- Kulen vokser eller har endret konsistens
- Dersom kulen sitter dypt eller sitter fast. (prøv å ta tak i kulen og løft den opp)
- Dersom kulen er smertefull
- Om kulen er større enn 2cm
- Kulen kommer igjen etter å ha blitt fjernet
Undersøkelse og diagnose
Når du kommer til legen vil du bli stilt spørsmål og undersøkt.
Dersom legen tror det er nødvendig med videre undersøkelse kan det blant annet bli gjort:
- Vevsprøve. Ofte kan legen ta en vevsprøve som sendes inn til sykehus for videre sjekk. En lege på sykehuset vil da se på vevsprøven i mikroskop for å finne ut hva slags type vev kulen er bygget opp av .
- MR-undersøkelse. Dersom man ønsker å kartlegge kulens utbredelse er ofte MR den beste undersøkelsen.
- CT-undersøkelse. CT brukes ofte dersom MR ikke er tilgjengelig eller dersom pasienten for eksempel har pacemaker.
- Ultralyd. Er en rask og enkel undersøkelse som kan gi mye informasjon om både størrelse og hva slags type kul det er snakk om. Ultralyd tas ofte også for å veilede legen når man skal ta vevsprøve.
