De to neseborene er skilt fra hverandre med en skillevegg i midtlinjen. Den harde ganen separerer nese fra munnen. Til siden for nesehulene er øyehulen (orbita).
I nesehuen har man tre utbukninger, kalt conchae. Disse utbukningene deler nesehulerommet i 4 «kanaler» som kalles
Meatus nasalis inferior
Meatus nasalis medius
Meatus nasalis superior
Recessus spheno-etmoidale
Funksjonen til conchae er å øke overflaten som kommer i kontakt med luften som pustes inn. I neseveggen finner man også en åpning, ductus nasolacrimalis, der det dreneres ut tårer fra øyet til nesehulerommet.
Det finnes svært mange blodårer i neseveggen slik at det kan justere temperatur og fuktighet av luften man puster inn. Hår fanger opp fremmed materiale
Nesens anatomi
Bihuler
Det er flere rom i ansiktsskjelettet som har åpning til nesen. Disse rommene kalles bihuler. Funksjonen til bihulene er ikke sikker, men de har muligens en funksjon når det kommer til resonans. Totalt har vi fire par bihuler
Nyrene, eller renes som de heter på legespråket latin, ligger mot bakerste bukvegg bak bukhinnen på hver side av ryggsøylen. Nyrene er omgitt av en bindevevskapsel og ligger delvis innleiret i en fettkapsel. Mesteparten av nyrene består av kjertelvev.
Anatomisk oppbygning
Nyrenes anatomi. Klikk for større bilde
Nyrebarken
Den ytterste, mørke, delen av nyren kalles nyrebarken. I nyrebarken finner man nyrelegemene, glomerulus, og Bowmans kapsel.
Nyremargen
Den indre, lysere delen av nyren kalles nyremargen. Her finner man Henles sløyfe og samlerørene. Her foregår det blant annet reabsorpsjon av vann og salter. Samlerørene samles pyramideformet og munnet ut i nyrebekkenet som er den øverste delen av urinlederen.
Nyrenes funksjon
Nyrene spiller flere viktig roller i kroppen. Blant annet er de svært viktige i kroppens regulering av salt- og væskebalanse. Blant nyrenes viktigste funksjoner er:
Hypofysen, også kalt hjernevedhenget, er en hormonproduserende kjertel, på størrelse med en klinkekule som ligger rett i underkant av hjernen. Hypofysen ligger nederst i hodeskallen, beskyttet i en liten benet grop som heter cella turcica.
Hypofysen er knyttet til hypothalamus via hypofysestilken. Samspillet mellom hypothalamus og hjernen er viktig for kroppens hormonregulering.
Hypofysen består av en forlapp og en baklapp. I forlappen produseres det syv ulike hormoner. I baklappen skilles det ut to typer hormoner, som har blitt produsert i hypothalamus. Disse hormonene skilles ut i blodbanen og påvirker andre organer i kroppen. Du kan lese om funksjonen til de ulike hypofysehormonene under.
Styrer produksjonen av hormoner i skjoldbruskkjertelen (thyroidea). Skjoldbruskkjertelen produserer tyroksin som er et viktig stoffskiftehormon med virkning på mange av kroppens funksjoner.
Kjønnskjertelstimulerende hormoner: Follikkelstimulerende hormon (FSH) og Luteiniserende hormon (LH)
FSH og LH styrer store deler av funksjonen til eggstokkene og testiklene. FSH og LH er nødvendige for den normale produksjonen av østrogen og utviklingen av egg i eggstokker og dannelsen av testosteron og spermieutvikling i testiklene.
Prolaktin
Prolaktin stimulerer brystkjertlene til vekst og modning.
Veksthormon: Growth hormone (GH)
Veksthormon er viktig for lengdevekst, men har også mange andre funksjoner. Det har blant annet betydning for stoffskifte, muskler, blodsukkernivå og sinnsstemning.
Hormoner produser i baklapp:
Oxytocin
Oxytocin hjelper ammende kvinner med å drive frem melk i brystene.
Vannsparende hormon: Antidiuretisk hormon (ADH)
ADH er et hormon som gjør at kroppens vanntap reduseres. Hormonet stimulerer nyrene til å konsentrere opp urinen.
Hjertet, på latin kalt cor, er pumpen som driver blodet rundt i kroppen. Hjertet består av fire kammer og er på størrelse med en knyttneve. Blodet som hjertet pumper fraktes ut til kroppens vev via blodårer kalt arterier.
Hjertet, som er på størrelse med en knyttneve, ligger i midten av brystkassen, beskyttet bak brystbenet.
For at det ikke skal oppstå friksjon mellom hjertet og de omkringliggende organene, er hjertet omgitt av hjerteposen (pericard). Hjerteposen består av to «lag» med bindevev med et tynt lag av væske mellom. Væsken gjør at det ikke blir friksjon når hjertet beveger seg inni hjerteposen.
Hjertet er en stor muskel, bygget opp av tverrstripet, ikke-viljestyrt muskelvev. Hjertemuskelcellene har tett kontakt, som gjør det mulig med rask signaloverføring fra én celle til en annen.
Hjertets anatomi. Klikk for større bilde
Oppbygning
En skillevegg, septum, deler hjertet i to separate deler: høyre og venstre hjertehalvdel. I hver av hjertehalvdelene er det et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel). Forkammeret står i direkte forbindelse med hjertekammeret, men er adskilt av en hjerteklaff, som fungerer som en enveis-ventil.
Høyre forkammer mottar oksygenfattig blod fra hele kroppen. Dette blodet blir transportert inn i høyre hjertekammer hvor det blir sendt forbi lungeklaffen og ut i lungepulsåren. Herfra går blodet ut i lungene hvor det oksygeneneres.
Etter at blodet har blitt oksygenert i lungene, kommer det tilbake til venstre forkammer, går via venstre hjertekammer, forbi aortaklaffen og blir pumpet ut i hovedpulsåren (aorta). Herfra blir blodet distribuert rundt i hele kroppen via blodårer som kalles arterier.
Veggen i venstre hjertekammer er langt tykkere og sterkere enn veggen i høyre hjertekammer. Grunnen til dette er at venstre hjertekammer skal ha kraft til å pumpe blodet rundt i hele kroppen.
Hjertethar fire klaffer. Dersom disse ikke fungerer som de skal kan man utvikle sykdom. Klikk for større bilde
Hjertets blodkar
Blodkarene som forsyner hjertet med blod kalles kransårer eller koronararterier. Dersom disse karene tettes vil det gjøre at hjertet ikke får nok blodforsyning. Dette kan føre til «hjertekrampe» (angina) eller et hjerteinfarkt.
De to binyrene, glandulae suprarenalis, ligger som en hatt på toppen av hver sin nyre. Binyrene består av en indre del som kalles binyremarg, og en ytre del som kalles binyrebark. Binyrene lager stresshormoner som er viktige for reguleringen av blodtrykket.
Binyrebarken produserer blant annet kortisol og aldosteron.
Kortisol, som er et glukokortikoid, er et stresshormon som har en rekke viktige effekter på energiomsetning, immunfunksjon og hvordan nervene i kroppen fungerer
Aldosteron er et mineralkortikoid og har en sentral oppgave i reguleringen av væske- og saltbalansen.
Binyremargen produserer adrenalin og noradrenalin. Hormonproduksjonen i binyremargen reguleres via det autonome nervesystemet. Stress vil føre til at binyremargen frigjør adrenalin og noradrenalin. Dette fører til at kroppen settes i alarmberedskap og går inn i “fight-or-flight-respons”. I en slik situasjon vil hjertet begynne å pumpe raskere, luftveier åpnes, og blodtilførselen til mage-tarm-kanalen nedsettes for at blodet skal gå til livsviktige funksjoner.
