Nyrestein

Nyrestein gir ofte plutselige, sterke smerter i siden. Les om symptomer, årsaker, behandling og hva du selv kan gjøre for å unngå nye steiner.

Fragmenter av en stor nyrestein (korallstein) som er fjernet fra nyren ved en kikkhulloperasjon

Nyrestein er små, harde klumper av salter og mineraler som dannes i nyrene. Mange har steiner uten å merke det, men når en stein løsner og setter seg fast i urinlederen, kan den gi noen av de kraftigste smertene man kan oppleve. Her får du vite hvordan du kjenner igjen et nyresteinsanfall, hva du kan gjøre selv, og når du må søke hjelp.

Kort fortalt om nyrestein

  • Typisk er plutselige, bølgende smerter i siden eller korsryggen på én side, ofte med utstråling mot lysken.
  • De fleste små steiner går ut med urinen av seg selv i løpet av noen uker.
  • Betennelsesdempende smertestillende er førstevalget ved et anfall, hvis du tåler det.
  • Feber sammen med nyresteinssmerter er en hastesak. Kontakt legevakt på 116 117 med en gang.
  • Nok væske hver dag er det viktigste du kan gjøre for å hindre nye steiner.
Fragmenter av en stor nyrestein (korallstein) som er fjernet fra nyren ved en kikkhulloperasjon

Hva er nyrestein?

Urinen inneholder oppløste salter, blant annet kalsium, oksalat, urinsyre og fosfat. Normalt holdes de oppløst, blant annet fordi urinen også inneholder stoffer som hemmer krystalldannelse, som sitrat. Blir urinen for konsentrert, eller balansen mellom stoffene forskyves, kan saltene krystallisere og vokse til steiner. Fagordet er urolitiasis, som betyr stein i urinveiene.

Steinene dannes i nyren og kan bli liggende der, ofte uten plager. Det er når en stein vandrer ned i urinlederen, det tynne røret som fører urinen fra nyren til blæren, at den kan sette seg fast og gi kraftige smerter. Steiner i selve nyren kan også vokse seg store over tid.

Nyrestein er vanlig. I Norge får omtrent 10–15 av 100 minst ett steinanfall i løpet av livet, og menn har om lag dobbelt så høy risiko som kvinner. Sykdommen rammer oftest personer mellom 30 og 50 år, og den har blitt vanligere de siste tiårene, trolig på grunn av mer overvekt og diabetes.

Ulike typer nyrestein

  • Kalsiumholdige steiner (kalsiumoksalat og kalsiumfosfat) er klart vanligst og utgjør omtrent fire av fem steiner.
  • Urinsyresteiner utgjør en mindre andel. De synes dårlig på vanlig røntgen, men godt på CT og ultralyd.
  • Infeksjonssteiner dannes ved langvarig urinveisinfeksjon med visse bakterier. De kan bli svært store og fylle hele nyrebekkenet (korallstein).
  • Cystinsteiner er sjeldne og skyldes en arvelig stoffskiftefeil. De kan komme allerede i barneårene.

Årsaker og risikofaktorer for nyrestein

Hos mange finner man ingen enkelt årsak. Steindannelse skyldes som regel et samspill mellom arv, kosthold, væskeinntak og andre sykdommer. Dette øker risikoen:

  • For lite væske, eller væsketap ved mye svetting, varmt klima eller langvarig diaré.
  • Mye animalsk protein og salt i kosten.
  • Overvekt, diabetes type 2 og høyt blodtrykk.
  • Nyrestein hos foreldre eller søsken. Det tredobler omtrent risikoen.
  • Urinsyregikt, inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt) og tidligere fedmeoperasjon.
  • For høyt kalsiumnivå i blodet, for eksempel når biskjoldbruskkjertlene på halsen lager for mye hormon (primær hyperparatyreoidisme).
  • Langvarig sengeleie og mye stillesitting.
  • Gjentatte urinveisinfeksjoner og medfødte avvik i urinveiene.
  • Enkelte legemidler, og høye doser tilskudd av vitamin C eller D.

Symptomer på nyrestein

Mange steiner gir ingen symptomer og oppdages tilfeldig ved røntgen eller ultralyd av andre grunner. Plagene kommer først og fremst når steinen beveger seg eller blokkerer urinstrømmen. Et typisk nyresteinsanfall kjennetegnes av:

  • Plutselige, svært sterke smerter i siden eller nederst i ryggen på én side. Smertene kommer gjerne i bølger.
  • Utstråling ned mot lysken, pungen eller de ytre kjønnsorganene.
  • Uro. Mange klarer ikke å ligge stille og går rundt eller vrir seg.
  • Kvalme, oppkast og kaldsvette.
  • Blod i urinen. Urinen kan bli rød eller brun, men oftere ses blodet bare på en urinstiks.
  • Hyppig vannlatingstrang med små mengder, og svie når du tisser. Dette er vanlig når steinen nærmer seg blæren.
  • Feber og frysninger, som kan tyde på at det har gått infeksjon i urinen bak steinen.

Ikke alle får sterke smerter. Noen kjenner bare en murrende verk over nyren. Sitter steinen fast lenge, hoper urinen seg opp, og nyrebekkenet utvides. Det kalles hydronefrose, eller «vann-nyre», og kan over tid skade nyren.

Blir du gradvis smertefri etter lang tid med smerter, betyr det oftest at steinen har gått ut. Det kan likevel også bety at steinen sitter fast og at nyren har sluttet å lage urin. Derfor er oppfølging hos lege viktig selv om smertene gir seg.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt fastlegen eller legevakt på 116 117 samme dag hvis du tror du har nyrestein for første gang, eller hvis du har kjent nyrestein og smertene ikke blir bedre av smertestillende. Er du over 50 år og får slike smerter for første gang, er det ekstra viktig å bli undersøkt, fordi andre alvorlige tilstander kan gi lignende smerter.

Akutte faretegn

Kontakt legevakt på 116 117 med en gang hvis du har nyresteinssmerter og i tillegg:

  • har feber eller frysninger
  • har smerter som ikke lar seg dempe med smertestillende
  • er gravid
  • bare har én fungerende nyre
  • tisser svært lite eller ikke i det hele tatt

Ring 113 hvis du blir slapp, forvirret, får høy feber med frostanfall og rask pust, eller føler deg alvorlig syk. En infeksjon bak en stein som stenger for urinen kan utvikle seg til blodforgiftning (sepsis) og er livstruende.

Undersøkelse ved mistanke om nyrestein

Legen spør om smertene og tidligere steinsykdom, og undersøker magen. Mange er ømme når legen banker lett over nyren på den syke siden. Ved et vanlig nyresteinsanfall er magen ellers myk. Det hjelper legen å skille nyrestein fra andre årsaker til magesmerter.

  • Urinprøve: De fleste har blod i urinen, men en normal prøve utelukker ikke nyrestein. Prøven viser også om det er tegn til infeksjon.
  • Blodprøver: Nyrefunksjon (kreatinin), kalsium og urinsyre.
  • CT uten kontrast: Den sikreste undersøkelsen hos voksne. Det brukes lav stråledose, og nesten alle steiner synes.
  • Ultralyd: Førstevalg hos gravide og barn, for å unngå stråling. Den viser godt om urinen hoper seg opp, men finner små steiner dårligere enn CT.
  • Steinanalyse: Fanger du steinen, kan den analyseres. Det anbefales hos alle som får nyrestein for første gang, fordi typen stein avgjør hvilke forebyggende råd som passer best.

Har du fått nyrestein flere ganger, flere steiner samtidig, eller stein i ung alder, kan du bli henvist til urolog for en grundigere utredning. Den kan blant annet omfatte innsamling av urin i et helt døgn for å se hvilke stoffer som fremmer steindannelsen.

Behandling av nyrestein

Smertelindring

Førstevalget ved et nyresteinsanfall er betennelsesdempende smertestillende (NSAID), for eksempel virkestoffene diklofenak eller ibuprofen. De lindrer like godt som morfinlignende midler, med færre bivirkninger og uten fare for avhengighet. NSAID kan gis som tablett, stikkpille eller sprøyte.

NSAID passer likevel ikke for alle. De kan irritere magesekken og gi sår og blødning, og de kan belaste nyrene. De bør derfor ikke brukes uten avtale med lege hvis du har nedsatt nyrefunksjon, har hatt magesår, bruker blodfortynnende eller er gravid. Er NSAID ikke aktuelt eller ikke nok, kan legen gi paracetamol eller sterkere smertestillende. Krampeløsende midler anbefales ikke.

Vente på at steinen går ut

De fleste steiner er mindre enn 5 millimeter og går ut av seg selv. Omtrent to av tre steiner har passert innen fire uker etter at plagene startet. Steiner som ikke har gått ut etter 4–8 uker, gjør det sjelden av seg selv. Steiner opptil 6–8 millimeter i urinlederen kan vanligvis følges av fastlegen, gjerne med en ny CT etter 2–4 uker.

Ved steiner nederst i urinlederen kan legen i noen tilfeller foreslå et legemiddel som får muskulaturen i urinlederen til å slappe av (en alfablokker, for eksempel virkestoffet tamsulosin). Det kan øke sjansen for at steinen går ut og korte ned tiden det tar. Vanlige bivirkninger er svimmelhet, særlig når du reiser deg raskt, blodtrykksfall og endret sædavgang hos menn. Legemidlet er ikke godkjent spesielt for nyrestein, så legen vurderer nytte og risiko for deg.

Når steinen må fjernes

Store steiner, steiner som ikke går ut, vedvarende smerter eller infeksjon kan gjøre det nødvendig å fjerne steinen. Valg av metode avhenger av steinens størrelse, plassering og type:

  • Sjokkbølgebehandling (ESWL): Trykkbølger rettes mot steinen utenfra og knuser den, slik at bitene kan tisses ut. Brukes mest ved steiner i nyren og øvre del av urinlederen opptil 1,5–2 cm.
  • Ureteroskopi: Et tynt instrument føres opp gjennom urinrøret og blæren. Steinen knuses med laser eller fjernes med en liten kurv.
  • Kikkhulloperasjon gjennom ryggen (perkutan nefrolitotomi): Brukes ved store steiner, som korallsteiner. Kirurgen lager en kanal gjennom huden og inn i nyren.

Har du feber og en stein som stenger for urinen, må nyren avlastes raskt. Det gjøres med et tynt kateter rett inn i nyren gjennom huden eller et rør (stent) opp i urinlederen, sammen med antibiotika. Åpen operasjon er i dag svært sjelden nødvendig.

Legemidler som forebygger nye steiner

Får du nye steiner til tross for gode råd om væske og kosthold, kan forebyggende legemidler være aktuelt. Hvilket middel som passer, avhenger av steintypen og funn i urin- og blodprøver, og det vurderes vanligvis av urolog. Eksempler er vanndrivende tiazider, kaliumsitrat og allopurinol. Alle kan gi bivirkninger, blant annet forstyrrelser i saltbalansen ved tiazider, og behandlingen krever derfor jevnlige blodprøvekontroller.

Hva kan du gjøre selv?

Under et anfall

  • Har du hatt nyrestein før og kjenner igjen smertene, kan du prøve reseptfrie smertestillende etter pakningsvedlegget, hvis du tåler dem.
  • Varme, for eksempel en varmeflaske på magen eller ryggen, kan lindre.
  • Drikk som normalt, men ikke tving i deg store mengder for å skylle ut steinen. Det kan øke trykket og gi mer smerter.
  • Tiss gjennom en sil eller et kaffefilter, slik at du kan fange steinen og levere den til analyse.

Forebygg ny nyrestein

Nyrestein kommer ofte tilbake. Omtrent halvparten får en ny stein i løpet av 5–10 år, men gode vaner kan holde de fleste steinfrie.

  • Drikk nok: Målet er minst 2 liter urin i døgnet. For voksne tilsvarer det ofte 2,5–3 liter drikke, mer når det er varmt eller du svetter. Urinen bør være lys, nesten fargeløs.
  • Velg vann: Litt fersk sitronsaft i vannet kan hjelpe. Begrens brus og sukkerholdig drikke.
  • Mindre salt: Hold deg under 6 gram salt per dag, og vær forsiktig med ferdigmat.
  • Moderat med kjøtt: Spis mer frukt, grønnsaker og fiber, og mindre animalsk protein.
  • Ikke kutt ut kalsium: Et normalt inntak av melk, ost og yoghurt binder oksalat i tarmen og beskytter mot de vanligste steinene.
  • Oksalatrik mat: Har du kalsiumoksalatsteiner, kan det lønne seg å begrense store mengder rabarbra, spinat, nøtter og sjokolade.
  • Vekt og aktivitet: Hold en sunn vekt og vær fysisk aktiv. Ikke ta høydose vitamin C eller D uten å snakke med legen.

Snakk med legen før du gjør store endringer i kostholdet, særlig hvis du vet hvilken type stein du har hatt.

Vanlige spørsmål om nyrestein

Hvor lang tid tar det før en nyrestein går ut?

Små steiner går ofte ut i løpet av dager til noen uker. Omtrent to av tre har passert innen fire uker. Har steinen ikke kommet ut etter fire uker, bør legen vurdere videre behandling.

Er nyrestein farlig?

Selve steinen er sjelden farlig, selv om smertene kan være svært sterke. Det farlige er infeksjon bak en stein som stenger for urinen, fordi det kan gi blodforgiftning. Feber og nyresteinssmerter krever derfor rask legehjelp.

Kan jeg drikke meg fri for en nyrestein?

Store mengder væske under et anfall gir ofte mer smerter og hjelper lite. Drikk som normalt mens anfallet står på, og drikk rikelig i hverdagen etterpå for å forebygge nye steiner.

Hvordan vet jeg at steinen har gått ut?

Mange merker at smertene plutselig forsvinner, og noen ser steinen når de tisser gjennom en sil. Smertene kan også gi seg selv om steinen sitter fast, så legen anbefaler ofte en kontroll med CT etter 2–4 uker.

Bør jeg slutte med meieriprodukter?

Nei. Et normalt inntak av kalsium fra mat beskytter mot de vanligste steinene fordi kalsium binder oksalat i tarmen. Kalsiumfattig kost anbefales ikke.

Kan barn få nyrestein?

Ja, men det er sjeldnere enn hos voksne. Barn med nyrestein bør alltid utredes av lege, og ultralyd brukes vanligvis i stedet for CT.

Oppsummering

Nyrestein gir ofte voldsomme, bølgende smerter i siden, men de fleste små steiner går ut av seg selv med god smertelindring. Feber, smerter som ikke lar seg dempe eller lite urin betyr at du skal kontakte legevakt med en gang. Har du smerter i siden og lurer på andre årsaker, kan du lese mer om vondt i nyrene, blod i urinen og vondt nederst i ryggen.


Kilder:

Bilde: Nyresteinsfragmenter fjernet ved perkutan nefrolitotomi. Foto: Khaladkar SM, Paidlewar S, Julakanti S, Sharma O. Cureus 2024;16(5):e60291, figur 5 (bildeside), CC BY 4.0.

Sist oppdatert 22. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.

Annonse – Legevakta.no

Trenger du å snakke med en lege?

Få legetime på video eller telefon hos Legevakta.no for 390 kr. Legen vurderer plagene dine og om du trenger videre oppfølging.

Bestill legetime – 390 kr

Les også

  • Fimose – Trang forhud

    Fimose er en tilstand der forhuden på penis er for trang til å trekke tilbake, og kan føre til smerte, infeksjoner og problemer med urinering. Behandling kan innebære tøyning, kortisonkremer eller kirurgi,…

  • Kreft i blæren

    Kreft i blæren

    Kreft i blæren er en av de vanligere formene for kreft. Tilstanden rammer hyppigst menn. Det viktigste tegnet på blærekreft er blod i urinen.

  • Nyrestein

    Nyrestein

    Nyrestein, også kalt urolithiasis, er harde klumper, laget av mineraler og salter som kan dannes inni nyrene. Steinene kan sette seg fast på forskjellige steder urinveiene, helt fra nyrene til blæren.

  • Rabdomyolyse

    Rabdomyolyse

    Rabdomyolyse er en tilstand der ødeleggelse av muskelceller fører til at muskelcelleinnholdet lekker ut i blodbanen og kan forårsake akutt nyreskade.