✔️Til helsevesenet og privatpersoner

✔️Diskret levering

✔️Til helsevesenet og privatpersoner

✔️Diskret levering

For å diagnostisere kreft i blæren må man sjekke man for blod i urinen

Kreft i blæren

Kreft i blæren er en av de vanligere formene for kreft. Tilstanden rammer hyppigst menn. Det viktigste tegnet på blærekreft er blod i urinen.

| Oppdatert

Om

Kreft i blæren er en av de vanligste kreftformen hos menn. Omtrent tre av fire av de som får blærekreft er menn. Omtrent 1200-1400 pasienter får påvist blærekreft i Norge årlig. Gjennomsnittsalder for diagnose er 65 år. Antall menn som får blærekreft har vært uendret siden midten av 90-tallet, men har steget for kvinner i samme periode. Noe av grunnen til dette kan være at røyking for noen tiår siden ble vanligere hos kvinner, og at dette fører til kreft i dag. I samme periode har imidlertid behandlingen blitt bedre og prognosen bedret seg for begge kjønn

Risikofaktorer 

Blant de vanligste risikofaktorene for utvikling av kreft i blæren er

  • Høy alder
  • Røyking. Røykeslutt vil også redusere faren for residiv av kreft i blæren
  • Eksponering for ulike kjemikalier eller fargestoffer
  • Stråling mot bekkenet.

Symptomer 

De vanligste symptomene ved kreft i blæren er:

  • Blod i urinen. Omtrent 90% av pasienter med blærecancer har blod i urinen. Dette blodet kan være synlig med det blotte øye, eller kan være kun mulig å detektere ved hjelp av medisinske tester.
  • Hyppig vannlating
  • Svie ved vannlating.

Symptomene ved kreft i blæren kan ofte minne om symptomene ved urinveisinfeksjon. Kreft i blæren kan også disponere for infeksjon, så pasienter med kreft i blæren kan oppleve bedring i symptomer etter antibiotika. Derfor må blod i urinen alltid kontrolleres dersom det er gitt antibiotikabehandling mot antatt urinveisinfeksjon. Urinveisinfeksjon er vanligst hos kvinner, og hos disse pasientene forveksles kreft i blæren dessverre ofte med urinveisinfeksjon. Dette fører til forsinket diagnostikk og behandling.

Diagnostikk og utredning

Normalt sett vil du bli henvist til en urolog dersom du har symptomer som skulle tilsi at du kan ha kreft i blæren. En urolog er en lege som spesialiserer seg på urinveiene. Legen vil stille degn en rekke spørsmål og kan gjøre flere forskjellige undersøkelser. Blant undersøkelsene som kan gjøres er:

  • Cystoskopi.  Ved cystoskopi undersøker man urinblære og urinrør ved å føre et tynt rør inn i urinrøret. Legen kan da inspisere og eventuelt fjerne uønsket vev eller ta vevsprøver som sendes inn for undersøkelse.
  • Urincytologi er mikroskopi av urin, som kan påvise kreftceller. Det trengs ofte en vevsprøve i tillegg for å kunne stille diagnosen.
  • Fotodynamisk cystoskopi (PDC) gjøres ved cystoskopi og samtidig administrasjon av fotoaktive porfyriner, som akkumulerer mer i neoplastisk vev enn i normal slimhinne. Ved blått lys vil disse fluorescere, og tumores vil lyse opp. Dette gjør at alt tumorvev i beste fall kan fjernes ved første intervensjon, som kan redusere faren for residiv.
  • CT-undersøkelse. Brukes for å utelukke svulster lenger opp i urinveiene og for å vurdere størrelse på svulsten i blæren og for å undersøke lymfeknuter.

Klassifisering av blærekreft

Svulstene klassifiseres blant annet etter hva slags vev svulsten er utgått fra, hvor mye den har vokst og om det er spredning til omkringliggende lymfeknuter.

Behandling

Det finnes flere forskjellige behandlingsformer som kan gjøres ved kreft i blæren. Behandlingen ved blærekreft vil avhenge av hva slags svulst det er snakk om ut fra pasientens sykehistorie. Blant behandlingsformene som er aktuelle er:

  • Fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret. Kalles også TUR-B (transuretral blærereseksjon). Denne prosedyren gjøres hos alle pasienter med påvist blærekreft. TUR-B gjøres for å sikre en vevsprøve og for mange vil dette også være eneste kirurgiske behandling. For noen kan TUR-B gjøres for å redusere blødninger og dermed gi mindre symptomer.
  • BCG-installasjon. For å motvirke dannelsen av nye svulster kan det føres inn et kateter gjennom urinrøret til blæren hvor det blir satt inn en BCG-oppløsning inn i blæren. BCG (Bacillus Calmette Guerin) er det samme som vaksinen som brukes mot tuberkulose.
  • Cytostatika-installasjon kan være et alternativ til BCG hos noen pasienter med kreft i blæren, som brukes i samme hensikt.
  • Laserbehandling kan brukes i enkelte tilfeller for å fjerne nyoppståtte, små svulster i blæren.
  • Fjerning av blæren. Gjøres ofte for langtkommende svulster. Hos menn fjernes ofte også prostata. Hos kvinner fjernes ofte livmor, fremre skjedevegg og eggstokker i tillegg. Også omkringliggende lymfeknuter vil bli fjernet. Det finnes flere  løsninger for rekonstruksjon av urinveiene etter fjerning av blæren. De mest brukte er anleggelse av urostomi på bukveggen, også kalt Bricker-avledning eller brickerblære. Man kan også konstruere såkalt Studerblære, som er en ny blære som lages ved hjelp av tynntarmen.
  • Pyelostomi. Urinavledning direkte fra nyrebekkenet. Dette kan være et alternativ ved aggressiv sykdom når det ikke vil være hensiktsmessig for ham å gjennomgå en større operasjon.
  • Strålebehandling er aktuelt hos noen eldre inoperable pasienter med kreft i blæren.
  • Cellegift kan være aktuelt hos noen pasienter.

Forberedelser til legetime

Du bør oppsøke din fastlege dersom du har spørsmål eller ønsker en sjekk. Her er litt informasjon for å forberede deg til legetimen:

  • Skriv ned en liste over alle dine symptomer, plager og spørsmål. Skriv ned alt av informasjon om dine symptomer. Skriv ned alle symptomer. Av og til kan symptomene være relevante selv om de er milde og kan virke ubetydningsfulle. 
  • Skriv ned dine medisiner og tidligere sykdommer.Dersom du skal til et nytt legekontor eller til sykehus kan det være lurt å ha med seg en medisinliste og en liste over tidligere sykdommer. Skriv også ned helsekostpreparater som du bruker.

Her er noen spørsmål du kan stille til legen under konsultasjonen:

Hva slags behandling finnes?

Hva kan være underliggende årsak?

Kan det være andre underliggende årsaker som fører til mine symptomer?

Hva slags tester skal dere gjøre?

Hva skal jeg gjøre om jeg ikke føler meg bedre?

Har du noe skriftlig informasjon om denne tilstanden?

| Publisert

| Oppdatert