Diureserenografi: En viktig undersøkelse av nyrefunksjon
Diureserenografi er en nukleærmedisinsk undersøkelse som brukes for å evaluere nyrefunksjon og urintransport fra nyrene til blæren. Undersøkelsen gir verdifull informasjon om nyrenes evne til å produsere og drenere urin, og brukes ofte ved mistanke om obstruksjon i urinveiene eller ved vurdering av nyrefunksjon hos pasienter med nyresykdom.
Indikasjoner for diureserenografi
Diureserenografi brukes hovedsakelig for å diagnostisere eller utelukke:
- Urinveisobstruksjon, for eksempel forårsaket av nyrestein eller medfødte anomalier som ureteropelvin obstruksjon (UPJ-stenose)
- Vesikoureteral refluks (tilbakestrømning av urin fra blæren til nyrene)
- Evaluering av nyrefunksjon hos pasienter med hydronefrose
- Differensiering mellom obstruktiv og ikke-obstruktiv dilatasjon av nyrebekkenet
- Oppfølging etter kirurgiske inngrep i urinveiene
Hvordan foregår undersøkelsen?
Diureserenografi utføres ved å injisere en liten mengde radioaktivt stoff (vanligvis en Tc-99m-merket radiofarmasøyt) intravenøst. Dette stoffet filtreres gjennom nyrene og gjør det mulig å fremstille bilder av nyrefunksjonen ved hjelp av et gammakamera.
For å vurdere urinavløpet gis en diuretikum (ofte furosemid) under undersøkelsen for å stimulere urinutskillelsen. Dette bidrar til å avdekke eventuelle avløpshinder i urinveiene. Pasienten må vanligvis ligge stille mens bildene tas over en periode på 20-45 minutter.
Tolkning av resultatene
Resultatene av diureserenografi analyseres ved å vurdere både visuelle bilder og tidsaktivitet-kurver som viser hvordan det radioaktive stoffet utskilles fra nyrene over tid. Viktige parametere inkluderer:
- Nyrenes relative funksjon (prosentvis bidrag fra hver nyre)
- Tømmingstiden etter diuretikagivning (halveringstiden av radiofarmasøyten i nyrebekkenet)
- Eventuelle tegn til obstruksjon eller forsinket drenasje
Ved mistanke om obstruksjon kan det være aktuelt med ytterligere utredning eller kirurgisk behandling.
Fordeler og begrensninger
Diureserenografi er en sikker og minimalt invasiv undersøkelse som gir funksjonell informasjon om nyrene, noe som ikke kan oppnås med konvensjonelle røntgen- eller ultralydundersøkelser alene. Stråledosen er lav, og risikoen for bivirkninger er minimal.
Begrensninger inkluderer behovet for god pasientkooperasjon, spesielt hos barn, samt at enkelte anatomiske og fysiologiske faktorer kan påvirke tolkningen av resultatene.
Oppsummering
Diureserenografi er en verdifull undersøkelse for å evaluere nyrefunksjon og urinavløp. Den spiller en viktig rolle i diagnostikk og oppfølging av pasienter med mistenkt obstruksjon eller andre urinveislidelser. Med sin høye sensitivitet og spesifisitet er metoden et essensielt verktøy i moderne nefrologisk og urologisk utredning.
