Symptomer

En fellesbetegnelse for en lang rekke tilstander med akutt innsettende nevrogent hørselstap. Nevrogent hørselstap vil si skade i det indre øret, hørselsnerven eller ledningsbanene inn til hjernen. Tilstanden forekommer oftest på ett øre og rammer gjerne mennesker i alderen 40-55 år.

Hva er årsaken?

Ofte kan man ikke på vise en sikker utløsende årsak. Men ofte kan virusinfeksjoner, skade på blodkar eller autoimmune årsaker mistenkes, selv om man ofte ikke finner fasiten.

Symptomer og tegn

Ofte vil man i tillegg til hørselstapet ha øresus og svimmelhet. Symptomene kan være til stede i kort tid, eller de kan være langvarige

Diagnostikk 

Blant de viktigste undersøkelsene som gjøres er:

• Otoskopi
• Audiometri
• Tympanometri
• MR
• Otonevrologisk- og elektrofysiologiske undersøkelser for testing av hørsel-og balansenerven

Behandling 

Alle pasienter med idiopatiske tilfeller tilbys prednisolon allerede før MR er tatt. Ellers behandles spesifikke årsaker, dersom disse kan påvises. 50% av pasienter har spontan remisjon, men prognosen forverres ved store eller bilaterale hørselstap. Tinnitus er ikke en prognostisk faktor.

Hva er dottfølelse i øret?

«Dottfølelse» i øret er en opplevelse mange har og som ikke alltid kan forklares. Disse pasienten blir ofte henvist fra fastlegen til øre-nese- halsspesialist. I første omgang er det da aktuelt for øre-nese-hals-legen å undersøke øretubens funksjon. Øretuben går fra nesesvelgrommet til  mellomøret, og sørger for at det kan slippe til luft til mellomøret, gjerne når  man gaper eller gjesper.

Hva kan forårsake dottfølelse i øret?

Noen er skapt med en litt trang øretube, dette man medføre at det kan dannes undertrykk som kan gi dottfølelse i øret. Dette kan enkelt påvises med en måling av mellomøretrykket. 

Andre årsak til dottfølelse i øret kan være trykkendringer, som ved dykking eller flyturer. Dette kan også føre til forbigående øresmerter, men kan også utvikle seg videre til mellomørebetennelse. 

Noen, gjerne svært tynne pasienter kan ha en for åpen øretube. Lyden man lager når man snakker, puster eller spiser går da  «snarveien» til mellomøret og oppfattes som høy og ubehagelig. Typisk er at dette fenomenet forsvinner om man legger seg ned på sofaen. Dette skjer på grunn av trykkøkning i slimhinnen i øretuben, som gjør at øretuben lukker seg. 

Mange pasienter har langvarige plager med dottfølelse uten at legen finner noen forklaring. Det er likevel viktig med en grundig undersøkelse før man avskriver at det kan dreie seg om underliggende sykdom. Selv om det nesten alltid er helt uskyldig, finnes det sjeldne, men og av og til alvorlige tilstander som må utelukkes.

Om øresmerter

Smerter i øret vil ofte ha en årsak som er kjent for den det gjelder. Som hovedregel er årsaken mer innlysende jo sterkere smerten er. 

Lavgradig, mer langvarig ubehag kan være vanskeligere å finne ut av og krever legeundersøkelse, ofte blir man henvist til spesialist. 

Hvorfor har du vondt i øret?

Den vanligste årsaken til at man har vondt i øret er en eller annen form for ørebetennelse. Ørebetennelse gir ofte betydelig smerte og kan være lokalisert i ulike deler av øret.

Man skiller mellom øregangsbetennelse og mellomørebetennelse. Skillet går ved trommehinnen. Man kan også ha vondt i øret på grunn av mer sjeldne tilstander som blir beskrevet lenger ned i teksten.

Ørets anatomi. Øret består av ytre øret, mellomøret og indre øret. Hos mange av de som har vondt i øret, så er årsaken betennelse i øregangen eller i mellomøret.

Øregangsbetennelse

Øregangsbetennelse kan være svært smertefullt, øregangen kan hovne opp slik at hørselen svekkes. Smertene forverres typisk hvis man trekker i ørebrusken. Mange tilfeller av øregangsbetennelse forutgås av øregangseksem. Eksemet er ofte igangsatt og vedlikeholdt av pirking i  øregangen. Q-tips eller andre gjenstander fjerner beskyttende ørevoks og lager små sår og rifter som kan danne inngangsport for bakterier.

Generelt advares det mot å pirke i øregangen, heller ikke med fingrene. Ørevoksen utgjør et beskyttende lag som motvirker betennelse i øret. Det er  en misforståelse at øregangen skal renses for «skitt». Barne-TV-onkel  Viggo Torgersen uttalte riktig og pedagogisk at det minste man kan putte inn i øregangen er albuen.

Øregangsbetennelse kan behandles med antibiotika- og kortisonholdige øredråper, eventuelt med gjentatt mekanisk oppreising hos spesialist. Antibiotika i tablettform er sjelden nødvendig. 

Mellomørebetennelse

Mellomørebetennelse kommer ofte i forbindelse med forkjølelser, og skyldes da oftest bakterier som kommer opp fra nesesvelgrommet via øretuben. Tilstanden fører til at man får vondt i øret.

Hvis det går hull på trommehinnen, bedres smertene ofte momentant og det kommer puss ut av øret. Dette er naturens egen måte å behandle betennelsen på, og kan ofte være tilstrekkelig. Det kan også oppstå mellomørebetennelse med spredning av bakterier fra øregangen dersom det er hull på trommehinnen.

Dersom man derimot har vedvarende, sterke smerter, feber og allmennsymptomer, er antibiotika ofte nødvendig. Etter en ferdigbehandlet mellomørebetennelse kan mellomøret være fylt av væske i flere uker. Dette kan gi en plagsom hørselssvekkelse, men går nesten alltid tilbake av seg selv.

Øresmerter fra andre organer

Øreregionen er et slags oppsamlingsted for smerte som ikke trenger å ha noe med øret å gjøre. Det kan dreie seg om en årsak som egentlig springer ut fra tenner, bihuler, spyttkjertler, hals eller kjeveledd.  

Sjeldne årsaker til øresmerter

Det finnes også en rekke sjeldne årsaker som gjør at man kan få vondt i øret. Dette kan være nervesmerter (f. eks helvetestild), smerter fra betennelse i  blodkar,  svulster av godartet eller ondartet type.

Langvarige øresmerter

Langvarige øresmerter bør  alltid utredes. Dette gjelder selv om  smertene er lavgradige. I først omgang  bør  en allmennlege eller eventuelt en  tannlege kontaktes. Allmennlegen eller tannlegen vil da kunne vurdere om det trengs videre henvisning  til øre-nese-hals-spesialist. 

Øresmerter hos barn

Øresmerter hos barn er svært vanlig. Mange foreldre opplever at barna våkner og tar seg til ørene og skriker om  natta. Dette kan skyldes væske i mellomøret, eventuelt en begynnende ørebetennelse, men ofte vil legen ikke finne noen sikker årsak i øret. Tannframbrudd kan gi lignende symptomer.

Mellomørevæske uten infeksjon (kalles sekretorisk otitt eller  mellomørekatar) er svært vanlig hos barn, særlig i vinterhalvåret. Barnet  er  som regel  lite plaget, men får nedsatt hørsel som er merkbart  hjemme og i  barnehagen. Det kan være nødvendig med operasjon, hvor væsken tappes ut og det legges inn et lite rør (trommehinnedren).  

Referanser

Hva er øresus?

Øresus, også kalt tinnitus, er en svært vanlig tilstand som rammer opp mot 15 % av den voksne befolkningen. Tinnitus er en subjektiv oppfatning av lyd som ikke stammer fra pasientens omgivelser. Lyden kan være i form av suselyder, piping, knatring eller annet.

Tinnitus er spesielt vanlig blant eldre mennesker. Blant pasienter med nedsatt hørsel vil et flertall ha opplevd tinnitus. Imidlertid kan tinnitus også forekomme ved normal hørsel. Dersom man plasserer helt friske mennesker som til daglig ikke opplever øresus i fullstendig stille omgivelser, vil et flertall av disse også ha øresus. 1% av befolkningen opplever at de lider av alvorlig tinnitus.

Hva er årsaken til øresus?

Årsakene til tinnitus er mange. Det kan skyldes sykdom i indre øret (labyrinten), hørselsnerven eller i hjernen. Typiske årsaker kan være ørevoks eller støyskade. Men kan også i mer sjeldne tilfeller skyldes forandringer i blodkar i hodet. Mange har også tinnitus uten at man finner noen forklaring på det. Det finnes også sykdommer andre steder enn i øret som kan gi øresus.

Andre sykdommer som kan gi øresus: 

• Høyt blodtrykk (hypertensjon)
• Stoffskiftesykdommer
• Blodmangel (anemi)
• Diabetes
• Bivirkning av medikamenter.
• Nakke-/kjeveleddsproblemer
• Ernæringssvikt: Zink-, jern- og vitamin B12-mangel.
• Psykiske årsaker, depresjon eller stress

Hvordan behandles øresus?

Behandlingen rettes mot den underliggende lidelsen, og kan ofte avklares hos din egen lege. I litteraturen finnes det beskrevet utallige former for terapi av både skolemedisinsk og alternativ type. Noen av behandlingsalternativene som har vist seg å ha god effekt mot tinnitus er:

Hva er TRT og NBM ?

Tinnitus Retreatment Therapy (TRT) er en behandlingsform som blir benyttet for å behandle pasienter med tinnitus. Denne terapiformen ble patentert av gruppen som utviklet den, og kan ikke brukes av andre behandlere uten ”oppfinnerens” godkjennelse. Derfor har andre behandlingsgrupper utviklet behandlingsformer bygd på samme prinsipp, men som avviker noe fra den opprinnelige TRT.

Disse kalles for Nevrofysiologisk Basert Mestring (NBM) og vil bli grunnlaget for den norske behandlingsmodellen. Behandlingseffekten for TRT og NBM synes å være den samme. NBM er en ny måte å betrakte tinnitus på. Årsakene til tinnitus kan være mange, men uansett årsak vil NBM kunne ha virkning.

Snille og farlige lyder

Teorien bak er at hjernen oppfatter øresusen som et faresignal. Fra barnsben av er hjernen opplært til å skille mellom ”snille” og ”farlige” lyder. De ”snille” lydene lever vi med  daglig uten å ta notis av dem, selv om de kan være ganske sterke. Pen musikk, suset fra vinden og bølgeskvulp er eksempler på dette. Når man slår opp teltet ved en brusende foss som man synes er vakker og idyllisk, kan man sovne, selv om støyen fra fossen er temmelig sterk. Prøver man derimot å sove inntil en motorvei med samme lydstyrke vil resultatet være et annet.

Når man arbeider ved en datamaskin kan støyen fra viften være temmelig sterk, men legges som regel ikke merke til. Dette gjelder en rekke lyder i dagliglivet som omgir oss. De ”slemme” lydene setter oss i alarmberedskap, fordi de varsler at noe er galt. En brannbilsirene, en løve som brøler langt borte eller en fiende som nærmer seg. Vi er fra naturens side laget slik at vi skal reagere når en fare nærmer seg, slik at vi våkner og kan beskytte oss når det knekker i en kvist om natten og et dyr eller en fiende nærmer seg.

Lyder som ikke er kjent fra barndommen må hjernen lære inn som enten ”snille” eller ”farlige”. Øresus er et typisk eksempel. Måten hjernen oppfatter denne lyden på er helt avgjørende for hvilke plager den gir. Dersom øresusen kommer i kategorien ”farlig” vil en rekke kroppsfunksjoner tre i kraft; blodtrykket stiger, pulsen stiger, stresshormoner skilles ut og det skapes angstreaksjon. Selve lyden oppfattes også langt sterkere enn andre ufarlige lyder. Blir øresusen imidlertid satt i kategorien ”snill”, vil susen oppfattes langt svakere, og kanskje etter hvert bli helt borte. Den framkaller heller ingen angst eller annen ubehagelig reaksjon hos pasienten.

Hvordan blir øresus en ”farlig” lyd?

Når man hører øresusen første gang kan man for eksempel ta dette som et uttrykk for at man han fått en alvorlig sykdom, eller at hørselen er i ferd med å bli alvorlig svekket. Dette er forestillinger som får hjernen umiddelbart til å sette lyden i den ”farlige” båsen. Senere vil man til stadighet sjekke lyden om den er blitt sterkere eller svakere.

Hvordan kan hjernen hjelpes til å oppfatte hjernen som en ”snill” lyd?

For det første er det viktig med en grundig legeundersøkelse for å avkrefte sykdom. Senere er det viktig at pasienten får grundig informasjon slik at han forstår grunnen til at han har sin øresus, hvordan hjernen arbeider og skiller mellom ”snille og ”farlige” lyder. Videre er det viktig at man lærer sin egen hjerne til å omprogrammere susen fra en ”farlig” til ”snill” lyd. Dette alene er ofte nok til å få susen til å svekkes eller bli borte helt.

For å hjelpe hjernen til dette kan det være riktig å prøve å ”dempe” susen noe ved å ta inn mer lyd utenfra. Når vi kommer inn i et mørkt rom, vil et tent stearinlys naturligvis virke svært framtredende. Når lyset slås på i rommet vil imidlertid stearinlyset virke langt mer dempet. På samme måte er øresusen verst når det er stille i rommet, og dette er jo selvfølgelig uheldig når man skal forsøke å sove.

Noen, som i utgangspunktet har nedsatt hørsel, bruker høreapparat, som tar inn mer lyd utenfra. Noen bruker en radio på nattbordet med dempet musikk.

NBM tar i bruk lydgeneratorer, apparater som ligner høreapparater, men som avgir en suselyd i øret. Lignende apparater er tidligere brukt en årrekke av tinnitus-pasienter. Erfaringen har imidlertid vært dårlig. Nytt med NBM er imidlertid at susen fra apparatet ikke skal maskere susen fullstendig som tidligere, men bare delvis, slik at apparatsusen og øresusen blandes. Hjernens ubevisste del vil således etter hvert oppfatte øresusen som en naturlig lyd, som inngår i dagliglivets bakgrunnsstøy. Lydgeneratorer bæres minimum 6 timer daglig i inntil 2 år av pasientene, og lyden justeres av pasientene. Audiografer, som arbeider ved hørselslaboratorier foretar tilpasningen av lydgeneratorer og følger opp brukere av disse sammen med audiopedagoger.

Hvorfor varierer tinnitus i styrke?

Det er en alminnelig erfaring at øresusen varierer i styrke. Dette skyldes nok at hjernen periodevis er mer mottagelig. Særlig når man er sliten, har sovet lite, eller har hatt en livskrise oppfattes øresusen sterkere. Psykolog eller psykiater kan også inngå i behandlingen.

Noen lever i en tilstand av anspenthet forårsaket av for eksempel stress i arbeidssituasjonen og trenger hjelp av fysioterapeuter for å lære avspenningsteknikker. En egen spesialitet innenfor fysioterapi som heter psykomotorisk fysioterapi er spesielt egnet for dette.

Hvilken effekt kan forventes av NBM?

NBM forutsetter at du forstår og aksepterer den informasjonen som gis deg. Dersom du fortsetter å tro et øresusen er et tegn på en alvorlig sykdom, vil hjernen også fortsette å oppfatte susen som ”farlig” og behandlingen vil ikke virke. 

Resultatene som er publisert viser en behandlingseffekt hvor 75% blir helt bra eller mye bedre, og dette er langt bedre enn andre behandlingsformer. Behandlingstiden strekker seg opp til 2 år.

Hjelp til selvmestring 

Du kan lese mer om  øresus –  særlig anbefales  nettsidene til Hørselhemmedes Landsforbund. Det er også utgitt intstruksjonsbøker i egenmestring av øresus. Videre kan du laste ned en app med bakgrunnslyder egnet for øresuspasienter til din smartelefon: søk på Phonac – tinnitus eller øresus.