Blod i urinen kan være skremmende å oppdage, men årsaken er ofte ufarlig, for eksempel en urinveisinfeksjon eller nyrestein. Likevel skal synlig blod i urinen alltid undersøkes av lege, også om det bare skjer én gang og går over av seg selv. Her får du vite hva som kan ligge bak, når det haster, og hva som skjer når legen undersøker deg.
Kort fortalt om blod i urinen
- Det medisinske navnet er hematuri. Det kan være synlig (rød, rosa eller brun urin) eller bare påvises med urinprøve.
- Vanlige årsaker er urinveisinfeksjon, nyrestein og forstørret prostata. Hos eldre må kreft i urinveiene utelukkes.
- Har du sett blod i urinen én gang, skal du bestille time hos fastlegen, selv om det har gått over.
- Kontakt legevakt (116 117) samme dag ved feber, sterke smerter i siden eller hvis du ikke får tisset. Ring 113 ved store blødninger eller etter en alvorlig ulykke.
Hva er blod i urinen (hematuri)?
Hematuri betyr at det er flere røde blodceller i urinen enn normalt. Blodet kan komme fra hvor som helst i urinveiene. De øvre urinveiene er nyrene, nyrebekkenet og urinlederne. De nedre urinveiene er urinblæren og urinrøret. Hos menn kan blod også komme fra prostata.

Leger skiller mellom to typer:
- Synlig blod i urinen (makroskopisk hematuri): Urinen er rosa, rød eller brun, og det kan være levrer (koagler) i den. Det skal svært lite til. Rundt 1 milliliter blod er nok til å farge en liter urin rød.
- Ikke-synlig blod i urinen (mikroskopisk hematuri): Blodet ses bare på en urinstiks eller i mikroskop. Dette oppdages ofte tilfeldig når du tar en urinprøve av en annen grunn.
Mengden blod sier lite om hvor alvorlig årsaken er. Litt blod kan skyldes noe alvorlig, og mye blod kan ha en ufarlig forklaring. Derfor er det viktig å ikke vente og se når du har sett blod.
Er det egentlig blod?
Rødfarget urin er ikke alltid blod. Rødbeter, enkelte bær og fargestoffer i godis kan gi rød eller rosa urin. Noen legemidler kan også farge urinen rød eller brun. Hos kvinner kan blodet komme fra menstruasjon eller blødning fra skjeden, og blod fra endetarmen kan også forveksles. En enkel urinstiks hos legen avgjør om det er blod i urinen eller ikke.
Årsaker til blod i urinen hos voksne
Det finnes mange mulige forklaringer. Andre plager du har samtidig, gir ofte et hint, men det er legen som må stille diagnosen. De vanligste årsakene er:
- Urinveisinfeksjon (blærekatarr eller nyrebekkenbetennelse): Dette er en av de hyppigste årsakene. Typiske tegn er svie når du tisser, hyppig vannlating, trang til å tisse og eventuelt feber eller smerter i siden.
- Nyrestein og stein i urinveiene: Gir ofte kraftige, bølgende smerter i siden eller ryggen som stråler mot lysken. Les mer om nyrestein.
- Prostatasykdom: Godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi) og prostatakreft kan gi blod i urinen. Forstørret prostata gir ofte svak stråle, hyppig vannlating og at du må opp om natten.
- Kreft i urinveiene: Blærekreft er den viktigste kreftformen å utelukke. Den gir ofte blod i urinen uten smerter eller andre plager. Sjeldnere er årsaken nyrekreft eller kreft i nyrebekken og urinleder.
- Kraftig fysisk aktivitet: Langløp, sykling og andre harde økter kan gi blod i urinen. Dette går som regel over i løpet av kort tid.
- Blodfortynnende legemidler: Disse kan gjøre at en blødning lettere oppstår. Men blodfortynnende behandling forklarer sjelden blødningen alene, og du skal utredes på samme måte som andre.
- Skader: Et slag mot ryggen eller siden, et fall eller en ulykke kan skade nyrene eller urinveiene.
- Nyresykdom: Betennelse i nyrenes filtre (glomerulonefritt) kan gi blod i urinen, ofte sammen med protein i urinen eller høyt blodtrykk.
- Andre årsaker: Urinkateter, tidligere strålebehandling mot bekkenet, enkelte cellegifter, blodsykdommer og endometriose kan også gi blod i urinen.
Hvem har høyest risiko for alvorlig sykdom?
Risikoen for kreft i urinveiene øker med alderen og er høyere hos menn. Røyking er den viktigste kjente risikofaktoren for blærekreft. Andre risikofaktorer er arbeid med visse kjemikalier (aromatiske aminer og benzenforbindelser, for eksempel i gummi- og fargeindustri), tidligere strålebehandling av bekkenet og kreft i urinveiene i familien. Hos voksne som utredes for synlig blod i urinen, finner man blærekreft hos omtrent én av ti til én av fem. Andelen er høyest hos eldre og hos personer med risikofaktorer.
Årsaker til blod i urinen hos barn
Hos barn er blod i urinen ofte ufarlig, men det skal alltid vurderes av lege for å utelukke nyresykdom. Mulige årsaker er:
- urinveisinfeksjon, som er den vanligste årsaken
- nyrebetennelse, for eksempel noen uker etter en halsbetennelse
- arvelige nyresykdommer og misdannelser i urinveiene
- slag eller skader mot magen eller ryggen
- sjeldnere svulster, som oftest godartede
Nyfødte kan få en tegelrød flekk i bleien de første dagene. Det er som regel ikke blod, men salter i urinen (uratkrystaller), og det går vanligvis over av seg selv. Er du usikker, eller ser du blod hos et spedbarn, skal barnet undersøkes. Ofte finner legen ingen sikker årsak hos barn, særlig når blodet bare ses i mikroskop. Da blir barnet fulgt opp med nye urinprøver.
Når bør du oppsøke lege ved blod i urinen?
Har du sett blod i urinen, skal du bestille time hos fastlegen. Det gjelder selv om det bare skjedde én gang og urinen er klar igjen. Blod som kommer og går, er en vanlig grunn til at folk venter for lenge, og det kan forsinke diagnosen hvis årsaken er kreft. Bruker du blodfortynnende legemidler, gjelder de samme rådene.
Kontakt fastlegen eller legevakt (116 117) samme dag hvis du har blod i urinen og:
- feber, frysninger eller føler deg tydelig syk
- sterke smerter i siden, ryggen eller magen, eller du kaster opp
- mye blod eller levrer i urinen, eller du klarer ikke å tisse (urinretensjon)
- blod i urinen etter et slag eller fall mot ryggen eller magen
Ring 113 hvis:
- du har vært utsatt for en alvorlig ulykke, for eksempel trafikkulykke eller fall fra høyde
- du blør mye og blir blek, kaldsvett, svimmel eller uklar
Har legen tilfeldig funnet ikke-synlig blod i en urinprøve, haster det ikke. Legen vil som regel ta nye prøver for å se om funnet vedvarer.
Hva gjør legen ved blod i urinen?
Legen starter med samtalen. Du kan få spørsmål om:
- når du så blodet, og om det kommer og går
- om det var levrer, og om blodet kom i starten, slutten eller hele tiden mens du tisset
- smerter, svie, feber eller endret vannlating
- nylig hard trening, skader, menstruasjon eller nye seksualpartnere
- røyking, yrke, tidligere sykdommer og strålebehandling
- legemidler, særlig blodfortynnende
Deretter undersøker legen magen og kjenner etter ømhet over nyrene. Hos menn kan legen kjenne på prostata gjennom endetarmen, og hos kvinner kan en gynekologisk undersøkelse være aktuell.
Prøver og videre utredning
- Urinstiks: En teststrimmel dyppes i urinen og viser om det er blod. Den er svært følsom og kan slå ut også ved små, ufarlige mengder.
- Urinmikroskopi: Bekrefter at det er røde blodceller, og kan gi hint om blødningen kommer fra nyrene.
- Dyrkning av urinen: Ser etter bakterier ved mistanke om infeksjon.
- Blodprøver: Måler blant annet nyrefunksjon og betennelse.
- Henvisning til urolog: De fleste voksne med synlig blod i urinen henvises til urolog for cystoskopi (kikkertundersøkelse av blæren) og CT av urinveiene.
I Norge skal voksne med synlig blod i urinen som hovedregel henvises i pakkeforløp for blærekreft, slik at utredningen går raskt. Unntak er blant annet kvinner under 50 år med blærekatarr der blodet forsvinner innen fire uker etter behandling, bekreftet steinsykdom der blødningen stopper etter behandling, og blødning rett etter innleggelse eller skifte av urinkateter.
Ikke-synlig blod er mye vanligere og sjelden tegn på kreft. Det regnes først som vedvarende når det påvises i tre prøver med omtrent én måneds mellomrom. Personer over 50 år med plager eller risikofaktorer utredes da med cystoskopi, mens de uten plager og risikofaktorer vanligvis ikke trenger det. Fagmiljøene er ikke helt enige om hvor mye utredning som er riktig her, og legen gjør en individuell vurdering. Viser prøvene tegn på nyresykdom, for eksempel protein i urinen eller nedsatt nyrefunksjon, blir du heller vurdert av nyrelege.
Behandling av blod i urinen
Behandlingen avhenger helt av årsaken. Blod i urinen er et symptom, ikke en sykdom i seg selv.
- Urinveisinfeksjon behandles vanligvis med antibiotika. Blodet forsvinner når infeksjonen går over. Det er lurt å ta en ny urinprøve etterpå for å sjekke at blodet er borte.
- Nyrestein går ofte ut av seg selv. Store steiner kan kreve behandling hos urolog.
- Forstørret prostata kan behandles med legemidler eller operasjon, avhengig av plagene.
- Kreft i urinveiene behandles av spesialister. Jo tidligere den oppdages, desto bedre er mulighetene for vellykket behandling.
- Nyresykdom følges opp av nyrelege, ofte med kontroll av blodtrykk og nyrefunksjon.
Noen ganger finner legen ingen årsak, særlig ved ikke-synlig blod. Da kan det være aktuelt med nye urinprøver senere. Kommer det synlig blod igjen, skal du ta ny kontakt med legen.
Hva kan du gjøre selv?
Du kan ikke behandle blod i urinen på egen hånd, men du kan gjøre utredningen enklere og redusere risikoen for enkelte årsaker:
- Noter når du så blodet, hvor mye det var, og hva du hadde spist, gjort eller tatt av legemidler før.
- Ikke slutt med blodfortynnende legemidler uten å ha snakket med legen først.
- Unngå hard trening de siste dagene før en planlagt urinprøve, siden det kan gi et falskt positivt svar.
- Drikk nok, særlig hvis du har hatt nyrestein tidligere.
- Røyker du, er røykeslutt det viktigste du selv kan gjøre for å redusere risikoen for blærekreft.
Vanlige spørsmål om blod i urinen
Er blod i urinen farlig?
Som regel skyldes det noe ufarlig, som en urinveisinfeksjon eller nyrestein. Men fordi blærekreft og annen alvorlig sykdom kan gi samme symptom, skal synlig blod i urinen alltid undersøkes av lege.
Kan blod i urinen gå over av seg selv?
Ja, blødningen kan stoppe og komme tilbake, også når årsaken er alvorlig. At blodet har forsvunnet, betyr derfor ikke at du kan droppe legebesøket.
Kan trening gi blod i urinen?
Ja, langvarig og hard trening kan gi blod i urinen som går over i løpet av kort tid. Legen vil likevel vite om det, og ofte ta en ny prøve etter noen dager uten hard trening.
Kan rødbeter gjøre urinen rød?
Ja, rødbeter, enkelte bær og fargestoffer kan farge urinen rød eller rosa uten at det er blod. En urinstiks hos legen viser om det faktisk er blod.
Hva betyr det at legen fant blod i urinen jeg ikke kunne se?
Ikke-synlig blod er vanlig og har oftest ingen alvorlig årsak. Legen tar som regel nye prøver, og om det vedvarer, avhenger videre utredning av alder, plager og risikofaktorer.
Oppsummering
Synlig blod i urinen skyldes oftest infeksjon, stein eller prostata, men skal alltid undersøkes fordi blærekreft kan gi samme tegn. Bestill time hos fastlegen selv om blødningen har stoppet, og kontakt legevakt ved feber, sterke smerter eller hvis du ikke får tisset. Les også om vondt i nyrene og nyrestein.
Kilder:
- Helsedirektoratet: Blærekreft – handlingsprogram. Symptomer og indikasjon for utredning
- Helsedirektoratet: Inngang til pakkeforløp for blærekreft
- Tidsskriftet for Den norske legeforening: Retningslinjer i feil retning (om utredning av mikroskopisk hematuri)
- Lægehåndbogen, sundhed.dk: Hæmaturi
- Patienthåndbogen, sundhed.dk: Blod i urinen
- 1177.se: Blod i urinen
- NHS: Blood in urine
- Bolenz C, et al. The Investigation of Hematuria. Dtsch Arztebl Int. 2018;115(48):801–807 (PubMed Central)
Bilde: Illustrasjon av urinveiene fra medisin.no sitt mediearkiv (beholdt fra tidligere versjon av artikkelen).
Sist oppdatert 16. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.




