Cipralex er et reseptbelagt legemiddel med virkestoffet escitalopram, som brukes mot depresjon og flere angstlidelser. Det tilhører gruppen SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere). Escitalopram selges også under andre navn, og virkestoffet er det samme.
Kort fortalt om Cipralex
- Virkestoff: escitalopram (SSRI). Finnes også som andre preparater med samme virkestoff.
- Reseptgruppe: C-preparat – ikke vanedannende, men reseptpliktig. Hva betyr det?
- Vanligste bivirkninger: kvalme og hodepine, ofte de første ukene.
- Viktig: Kontakt lege straks ved selvmordstanker, særlig i starten og hvis du er under 25 år.
- Skal ikke kombineres med MAO-hemmere eller legemidler som påvirker hjerterytmen.
Om Cipralex – hva brukes det mot?
Cipralex er godkjent for voksne ved:
- depresjon
- panikklidelse, med eller uten agorafobi (frykt for steder det er vanskelig å komme seg bort fra)
- sosial angstlidelse (sosial fobi)
- generalisert angstlidelse
- tvangslidelse (OCD)
Ved lettere og moderat depresjon og ved angst er samtaleterapi ofte første tiltak. Legemidler blir viktigere jo mer alvorlige plagene er, og kombinasjonen av samtaleterapi og legemiddel gir best resultat for mange. Cipralex brukes normalt ikke hos barn og ungdom under 18 år.
Hva kan du gjøre selv?
Ved depresjon og angst hjelper det med faste døgnrytmer, regelmessig fysisk aktivitet, et sunt kosthold og måtehold med alkohol og andre rusmidler. Ved angst er det viktig å gradvis oppsøke situasjoner du unngår, fordi unngåelse holder angsten ved like.
Hvordan virker Cipralex?
Escitalopram hemmer opptaket av signalstoffet serotonin tilbake i nervecellene. Dermed blir det mer serotonin tilgjengelig mellom nervecellene i hjernen. Over tid fører dette til endringer som bedrer stemningsleie og demper angst. Escitalopram er den aktive delen av det eldre virkestoffet citalopram.
Effekten kommer ikke med en gang. Mange merker bedring etter 2–4 uker, men full effekt kommer ofte først etter 4–6 uker eller senere, og ved tvangslidelse kan det ta 10–12 uker. I starten kan uro og angst bli forbigående verre.
Noen fakta om Cipralex
- Cipralex finnes som tabletter og dråper. Legen bestemmer dosen – se også pakningsvedlegget.
- Kan tas med eller uten mat.
- Ved bedring anbefales det vanligvis å fortsette i minst 6 måneder for å redusere risikoen for tilbakefall.
- Cipralex er ikke vanedannende slik beroligende midler kan være, men skal likevel trappes ned gradvis.
- Eldre og personer med nedsatt leverfunksjon trenger ofte lavere dose.
Vanlige bivirkninger av Cipralex
Bivirkninger er vanligst de første 1–2 ukene og avtar ofte etter hvert. Opplever du plagsomme bivirkninger, snakk med legen før du endrer eller slutter med behandlingen.
Svært vanlige (flere enn 1 av 10)
- Kvalme
- Hodepine
Vanlige (inntil 1 av 10)
- Diaré, forstoppelse, oppkast og munntørrhet
- Søvnproblemer eller døsighet, svimmelhet og tretthet
- Økt angst eller uro i starten
- Endret appetitt og vektøkning
- Svetting, muskel- og leddsmerter
- Redusert sexlyst, problemer med å få orgasme eller ereksjonsproblemer
Mange opplever også at følelsene blir mer avflatet. Hos noen vedvarer seksuelle bivirkninger etter at behandlingen er avsluttet.
Alvorlige bivirkninger – kontakt lege straks
- Selvmordstanker eller tanker om å skade deg selv
- Uvanlig oppstemthet, svært økt aktivitet eller raske humørsvingninger (tegn på mani)
- Uvanlige blødninger, også fra mage og tarm
- Høy feber, uro, forvirring, skjelving og muskelrykninger (serotonergt syndrom)
- Uregelmessig hjerterytme eller besvimelse
- Krampeanfall
- Gulfarget hud eller øyne
- Uttalt døsighet og forvirring, særlig hos eldre (kan skyldes lavt natrium i blodet)
Forsiktighetsregler ved bruk av Cipralex
Fortell legen før oppstart hvis du har epilepsi, hjertesykdom eller unormal hjerterytme, nedsatt lever- eller nyrefunksjon, diabetes, blødningstendens, grønn stær (glaukom) eller tidligere har hatt mani. Cipralex skal ikke brukes hvis du har medfødt eller påvist forlenget QT-tid (en type rytmeforstyrrelse som ses på EKG). Legen kan ta EKG før oppstart hvis du har hjertesykdom.
Eldre og Cipralex
Eldre over 65 år starter vanligvis på lavere dose. De har høyere risiko for lavt natrium i blodet, særlig sammen med vanndrivende legemidler, og for blødning fra magesekken ved samtidig bruk av betennelsesdempende smertestillende. SSRI er også forbundet med økt risiko for beinbrudd. Uttalt trøtthet, forvirring eller fall bør derfor føre til kontakt med lege.
Cipralex og andre legemidler
- MAO-hemmere (for eksempel moklobemid, selegilin og linezolid) skal ikke brukes samtidig.
- Andre serotonerge legemidler, som tramadol, triptaner mot migrene, litium og johannesurt, øker risikoen for serotonergt syndrom.
- Legemidler som øker blødningsrisikoen, som acetylsalisylsyre, betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs) og blodfortynnende som warfarin.
- Legemidler som påvirker hjerterytmen skal ikke kombineres med escitalopram.
Fortell alltid legen og apoteket om alle legemidler, også reseptfrie og naturmidler.
Cipralex og alkohol
Det er ikke forventet noen direkte vekselvirkning mellom escitalopram og alkohol, men alkohol frarådes under behandlingen.
Cipralex ved graviditet og amming
SSRI ser ikke ut til å øke risikoen for store misdannelser. Brukt sent i svangerskapet kan escitalopram gi forbigående symptomer hos den nyfødte, som pustevansker, uro og vansker med å spise og sove. Det kan også gi litt økt risiko for vedvarende lungehypertensjon hos barnet og for blødning hos mor etter fødselen. Ofte er det tryggest å fortsette effektiv behandling, men dette skal vurderes sammen med legen.
Escitalopram går over i morsmelk i små mengder og regnes som et av de foretrukne antidepressivene ved amming. Ikke slutt brått hvis du blir gravid – kontakt legen.
Cipralex og bilkjøring
Cipralex kan gi døsighet og svimmelhet, særlig i starten. Ikke kjør bil eller bruk maskiner før du vet hvordan legemiddelet påvirker deg. Cipralex er et C-preparat og har ikke de strenge reglene som gjelder for vanedannende legemidler – les mer om A-, B- og C-preparater.
Nedtrapping av Cipralex
Ikke slutt med Cipralex uten å ha snakket med legen. Dosen bør trappes ned gradvis over flere uker. Seponeringssymptomer er vanlige ved brå avslutning, for eksempel svimmelhet, kvalme, irritabilitet, søvnproblemer og ubehagelige «elektriske støt»-følelser. De er oftest milde og går over i løpet av to uker, men kan vare lenger hos noen.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt fastlegen hvis du ikke merker bedring etter noen uker, hvis du får plagsomme bivirkninger, eller hvis du vil slutte. Har du spørsmål om behandlingen, kan du også ta en videokonsultasjon med lege.
Får du tanker om å ta livet ditt, kontakt lege eller legevakt (116 117) med en gang. Ved akutt fare: ring 113. Ring også 113 ved bevisstløshet, kramper eller hevelse i ansikt og hals. Ved mistanke om overdose kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00.
Ofte stilte spørsmål om Cipralex
Er Cipralex vanedannende?
Nei, escitalopram gir ikke avhengighet slik benzodiazepiner gjør. Du kan likevel få seponeringssymptomer hvis du slutter brått, derfor bør dosen trappes ned.
Går man opp i vekt av Cipralex?
Endret appetitt og vektøkning er vanlige bivirkninger og rammer inntil 1 av 10. Snakk med legen hvis vekten endrer seg mye.
Kan jeg drikke alkohol når jeg bruker Cipralex?
Alkohol frarådes under behandlingen, selv om det ikke er forventet noen direkte vekselvirkning mellom escitalopram og alkohol.
Hva er forskjellen på Cipralex og Cipramil?
Cipralex inneholder escitalopram, og Cipramil inneholder citalopram. Escitalopram er den aktive delen av citalopram, og begge er SSRI.
Hvor lenge skal jeg bruke Cipralex?
Ved bedring anbefales det vanligvis å fortsette i minst 6 måneder. Varigheten avtales med legen ut fra hvordan du har det.
Oppsummering
Cipralex (escitalopram) er et SSRI mot depresjon og angstlidelser som virker etter noen uker og ikke gir avhengighet. Kvalme, hodepine og seksuelle bivirkninger er vanlige, og selvmordstanker i starten krever rask kontakt med lege. Les flere artikler om legemidler.
Kilder:
- Felleskatalogen: Cipralex tabletter – pakningsvedlegg
- Norsk legemiddelhåndbok: Escitalopram
- Norsk legemiddelhåndbok: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)
- Norsk legemiddelhåndbok: Angstlidelser
- Psykiatri (fagkompendium)
- Farmakologi (fagkompendium)
Sist oppdatert 5. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.

