Search
Generic filters
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in excerpt

Angst og angstlidelser – En oversikt

Angst, frykt og redsel er normale reaksjoner på hendelser som kan virke skremmende. For noen tar angsten overhånd.

Hva er angst?

Å føle angst er en del av vår naturlige reaksjon på det som er farlig og kan skade oss. Om man går på en sti og ser en slange rett foran føttene sine vil man oppleve en plutselig sterk redsel og man vil hoppe unna. Dersom man innser at det faktisk bare er en pinne som ligger på stien, og ikke en slange, forsvinner angsten.

Instinkter hos mennesket gjør at man kan reagere raskt når det oppstår mulige trusler. Å føle redsel er en beskyttelsesmekanisme for å overleve farlige situasjoner. Det er først når redselen opptrer i situasjoner som egentlig ikke er farlige, eller at frykten er irrasjonell, at man kaller det en angstlidelse.

De vanligste angstlidelsene

Sosial angst

Kjennetegnes av sterk angst for sosiale situasjoner. Personen er ofte redd for å bli redd, og for at andre skal se at man er redd. Dette kalles også angst for angsten. Personer med sosial angst vil ofte være redd for å bli dømt av andre. Ofte føler de seg sjenerte rundt andre mennesker. De som har sosial angst kan ha angst i mange typer situasjoner, men kan være angstfrie i andre situasjoner. Noen får for eksempel bare angst på jobb mens andre bare får det i private sammenhenger.

Det er vanlig for svært mange mennesker å kunne oppleve sjenanse i møte med nye mennesker, eller få hjertebank dersom man skal holde foredrag, men dette kalles ikke sosial angst. Det er først når angsten griper inn i de fleste sosiale situasjoner og fører til nedsatt funksjon og livskvalitet at det kalles for en angstlidelse. Behandlingen for sosial angst går ut på å gradvis eksponere seg for fryktede situasjoner. Man retter fokus utover og forsøker å redusere trygghetssøkende atferd.

Symptomer på sosial angst kan for eksempel være angst og uro i situasjoner der man må være sosial eller står i fare for å bli utsatt for andres kritikk. Andre symptomer er hjertebank, skjelving, svette, følelse av å ha en klump i magen, munntørrhet, følelsen av å miste kontrollen eller at man skal besvime. Det er vanlig å også ha disse symptomene når man tenker på fremtidige situasjoner der man må være sosial eller skal prestere, som for eksempel når man tenker på at man skal holde et foredrag.

Generalisert angst

Personer med generalisert angst er ofte engstelige personer som bruker mye tid på å bekymre seg. Angsten er ofte ubegrunnet og er til stede de fleste dager. Bekymringene kan komme av dagligdagse og trivielle ting, og ofte vokse ut av proporsjoner. Personer med generalisert angstlidelse har ofte vært «bekymret» hele livet og har vanskelig for å kontrollere sine engstelige tanker.

Behandlingen av generalisert angst går blant annet ut på å ta kontrollen over bekymringer og begrense tiden man bruker til bekymring. Typiske symptomer ved generalisert angst er rastløshet, tretthet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og muskelspenninger. Det er også vanlig å ha andre relaterte tilstander som for eksempel søvnforstyrrelser, magetrøbbel og generelle smerter.

Panikkangst

Panikkangst starter som et enkelt panikkanfall. Dette er en episode som kommer «ut av det blå», og der man preges av en intens frykt og angst. Det er vanlig å oppleve panikkanfall, og rundt 50% av befolkningen vil på et visst tidspunkt i livet oppleve et slikt anfall.

Bare 3% av befolkningen vil utvikle en panikkangst-lidelse, som kjennetegnes av gjentatte panikkanfall, vedvarende bekymring for nye anfall og en betydelig atferdsendring som følge av panikkangsten. Typiske symptomer ved et panikkanfall er hjertebank, svette, rask puls, skjelving, følelse av å skulle besvime, brystsmerter, kvalme og en følelse av å ikke være til stede.

Agorafobi

Direkte oversatt betyr agorafobi frykt for åpne plasser. Ofte medfører dette en frykt for å være utenfor hjemmet, og det er vanlig at følelsen forsterkes dersom man er alene. Mange med agorafobi er redde for å få panikkanfall som skal være synlige for menneskene rundt. 

Typiske symptomer ved agorafobi er angst og uro i situasjoner der det er mange mennesker, offentlige steder eller det å være utenfor huset alene. Vanlige plager i forbindelse med dette er hjertebank, skjelving, svette, følelse av klump i magen og munntørrhet. Mange har også en frykt for å miste kontrollen eller for å bli gal.

Spesifikk fobi

Ved en spesifikk fobi har man angst for bestemte situasjoner eller objekter. Dette kan være for eksempel å reise med fly, edderkopper eller trange rom. Det er vanlig å ha litt angst for enkelte situasjoner eller objekter, og det er først når angsten vedvarer og gjør til at man fungerer dårligere i hverdagen at det kan kalles en angstlidelse.

Spesifikke fobier er ofte blant de letteste å behandle. Ofte er kortvarig eksponeringsterapi nok for å gi god effekt. Typiske symptomer ved spesifikke fobier er intens angst for spesifikke situasjoner eller objekter. Når man eksponeres for situasjonen eller objektet kan man få hjertebank, skjelving, svette, følelse av klump i magen og munntørrhet. Mange har også en frykt for å miste kontrollen eller for å bli gal.

Tvangslidelse

Tvangstanker er uønskede, gjentatte og uimotståelige tanker, følelser eller idéer som oftest oppleves som ubehagelige eller truende. På engelsk kalles dette «obsesssion». En tvangshandling er en sterk uimotståelig impuls om å måtte gjennomføre en handling som ofte er irrasjonell eller mot sin egen vilje. Dette kalles på engelsk «compulsion». Tvangslidelse forkortes OCD på engelsk (Obsessive Compulsive Disorder).

Tvangslidelser finnes i et stort spekter av alvorlighetsgrader fra normalfenomener, som at man dobbeltsjekker at man skrudde av kaffetrakteren før man forlater huset, til mer lammende og invalidiserende tanker og handlinger der tvangen får alt fokus i livet. Det typiske er at tankekjøret og angstfølelsen roer seg kortvarig ned etter at man har gjort tvangshandlingen.

Behandlingen går ut på å bli eksponert for situasjoner og for deretter å unngå tvangsritualer. Når man holder ut vil ubehaget gradvis gå bort. Det legges også vekt på å ikke prøve å kontrollere tankene, men heller la de «flyte videre» uten å skulle holde fast på dem. Typiske symptomer ved tvangslidelse kan være en intens følelse av å måtte tenke, føle eller utføre handlinger som oppleves som ubehagelig eller vonde. Man opplever at man må gjøre dette for å unngå en sterk følelse av angst.

Hypokondri

Overdreven redsel og tro på at man har, eller er i ferd med å få, en alvorlig sykdom. Denne frykten fører til at man «sjekker» kroppen ofte, for eksempel ved å kjenne etter puls og hjerteslag, og at man går ofte til legen. Små symptomer på smerte eller ubehag kan ofte feiltolkes som alvorlig sykdom.

Pasienter med hypokondri går mye oftere til lege enn andre fordi de trenger bekreftelse på at man ikke er syk. Dette fører som regel bare til en kortvarig beroligelse før man finner nye symptomer man mistolker. Typiske symptomer ved hypokondri  er en intens redsel og mistolking av symptomer og funn på egen kropp. Dette fører ofte til en sterk angstfølelse med hjertebank, brystsmerter, skjelving og en frykt for å dø.

Fellestrekk for angstlidelser

De forskjellige angstlidelsene har flere fellestrekk. Som regel innebærer angst en irrasjonell frykt for situasjoner eller objekter som egentlig er ufarlige. Mange med angst vil også undervurdere egen mestringsevne. Ofte vil mennesker med angst tro at de ikke skal mestre situasjonen de har angst for, men når de kommer i situasjonen, så mestrer de den allikevel.

Dessverre er det slik at personer med angst ofte vil unngå å utsette seg for situasjoner der sterk angst blir trigget. Dette fører til at deres idéer om at situasjonen eller objektet er farlig får bestå, og ikke at de ikke får nye erfaringer som gjør at de endrer sitt syn på det de er redd for. Dette kalles unngåelsesatferd og er typisk for de fleste angstlidelsene bortsett fra generalisert angstlidelse. Alle angstlidelser fører til et svekket funksjonsnivå i skole, arbeid eller sosialt liv, og medfører mye lidelse.

Behandling av angst

Den mest brukte og best dokumenterte behandlingen for de fleste angstlidelser kalles kognitiv atferdsterapi. I denne behandlingsformen er endring av tanke- og atferdsmønstre selve kjernen i behandlingen.

Det er opprettet spesifikke behandlingsprogram for de forskjellige angstlidelsene. Felles for mange av dem er at de innebærer eksponeringsterapi og reduksjon av unngåelsesatferd. Eksponeringsterapi vil si at man utsetter seg for det som gir angst. Ved å gjøre dette i kontrollerte former vil man lære hjernen at situasjonen egentlig ikke er farlig og man vil oppleve mestring.

Det er vanlig å lage et angstskjema der man graderer situasjoner ut ifra hvor mye angst man tror de vil gi. På denne måten kan man starte med å utsette seg for de situasjonene som gir lite angst og jobbe seg mot de situasjonene som i utgangspunktet gir mest angst. På denne måten vil man få en følelse av mestring og gradvis bli tryggere i de situasjonene som tidligere var uutholdelige. Noen personer med angst vil også ha nytte av antidepressiver, altså medisiner som virker mot depresjon.

Les mer om angstlidelser på helsenorge.no



Innholdsfortegnelse

Om denne siden

Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.