kvinne med depresjon

Depresjon

Det er normalt å ha nedsatt stemningsleie av og til. Når man har en depresjon varer det nedsatte stemningsleie lenger tid og påvirker ofte funksjon, sosialt liv, appetitt og søvn.

| Oppdatert

Hva er depresjon?

Depresjon er en psykisk helseplage som kjennetegnes av nedsatt stemningsleie, redusert energinivå og manglende interesse og glede for aktiviteter en vanligvis har glede av. Det kreves minst to ukers varighet for at tilstanden skal klassifiseres som depresjon. 

Det er naturlig at man av og til føler seg nedstemt eller trist. Årsakene til dette kan være mange. Det kan skyldes problemer i relasjoner med familie, venner eller kjæreste, barn som flytter ut eller problemer på jobben. 

Man skiller mellom lett, moderat og alvorlig depresjon. Det finnes også en tilstand som kalles dystymi, som er en følelse av lett nedstemthet som varer over flere år. 

Symptomer på depresjon

Typiske depressive symptomer er en opplevelse av indre tomhet, håpløshet, selvbebreidelse og mangel på fremtidstro. I tillegg påvirkes som regel personens relasjoner, selvtillit, konsentrasjon, søvn og appetitt. 

I noen tilfeller kan deprimerte også få tanker om å ikke ville leve lenger. Er depresjonen alvorlig, kan det være vanskelig å takle hverdagen. Da er det viktig å oppsøke hjelp. Det er vanlig å være mest nedstemt om morgenen og at man får det lettere ut over kvelden og ettermiddagen 

Årsaker

En depresjon kan utløses av vanskelige livshendelser som samlivsbrudd, dødsfall hos nære personer,  mobbing/utestenging og sosial isolasjon/ensomhet. Depresjon kan også være arvelig, eller utløses av for eksempel fysiske sykdommer, hormonelle forandringer eller medisinbruk. 

Ofte kan det være vanskelig å finne en ytre årsak til depresjonen. Depresjoner kan bygge seg opp over flere år. 

Behandling av depresjon

Vanligste behandling ved depresjon er samtaleterapi, eventuelt i kombinasjon med antidepressive legemidler ved mer alvorlige tilfeller. Man kan også ha god effekt med selvhjelpsmetoder. Trening har vist seg å ha en antidepressiv effekt.

Aktivitet, det å fortsette å gjøre ting en tidligere hadde glede av, er et viktig behandlingsprinsipp. Legen vil også ofte ta en del blodprøver for å utelukke andre organiske sykdommer som for eksempel lavt stoffskifte, vitamin B12-mangel og nevrologiske sykdommer. Sykemelding i en periode kan også være på sin plass.

Hva kan jeg gjøre selv?

  • Søk hjelp
  • Snakk med venner og familie om hvordan du har det
  • Still ikke for store krav til deg selv
  • Vær ute. Helst når det er dagslys
  • Hold deg aktiv. Forsøk å trene regelmessig. Mosjon har antidepressiv effekt
  • Besøk en venn
  • Legg vekt på et sunt kosthold
  • Ta eventuell forskrevet antidepressiv medisin som forskrevet av din lege
  • Kom gradvis tilbake til jobb eller studier
  • Gjør aktiviteter du vanligvis synes er gøy, selv om du ikke synes det er noe gøy nå
  • Ikke bruk alkohol eller andre rusmidler for å døyve smerten. Dette hjelper ikke i lengden!
  • Lær deg mindfulness

Selvhjelpsprogram på video

Vi kan anbefale psykolog Magnus Nordmo sitt video-selvhjelpsprogram. Der finner man også et tilhørende arbeidsark og mulighet til å laste ned en egen app. Programmet kan nås her.

| Publisert

| Oppdatert