Hjertet

Hjertet, på latin kalt cor, er pumpen som driver blodet rundt i kroppen. Blodet som hjertet pumper fraktes ut til kroppens vev via blodårer kalt arterier.

Hjertet, som er på størrelse med en knyttneve, ligger i midten av brystkassen, beskyttet bak brystbenet.

For at det ikke skal oppstå friksjon mellom hjertet og de omkringliggende organene, er hjertet omgitt av hjerteposen (pericard). Hjerteposen består av to "lag" med bindevev med et tynt lag av væske mellom. Væsken gjør at det ikke blir friksjon når hjertet beveger seg inni hjerteposen.

Hjertet er en stor muskel, bygget opp av tverrstripet, ikke-viljestyrt muskelvev. Hjertemuskelcellene har tett kontakt, som gjør det mulig med rask signaloverføring fra én celle til en annen.

Oppbygning

En skillevegg, septum, deler hjertet i to separate deler: høyre og venstre hjertehalvdel. I hver av hjertehalvdelene er det et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel). Forkammeret står i direkte forbindelse med hjertekammeret, men er adskilt av en hjerteklaff, som fungerer som en enveis-ventil.

Høyre forkammer mottar oksygenfattig blod fra hele kroppen. Dette blodet blir transportert inn i høyre hjertekammer hvor det blir sendt forbi lungeklaffen og ut i lungepulsåren. Herfra går blodet ut i lungene hvor det oksygeneneres.

Etter at blodet har blitt oksygenert i lungene, kommer det tilbake til venstre forkammer, går via venstre hjertekammer, forbi aortaklaffen og blir pumpet ut i hovedpulsåren (aorta). Herfra blir blodet distribuert rundt i hele kroppen via blodårer som kalles arterier.

Veggen i venstre hjertekammer er langt tykkere og sterkere enn veggen i høyre hjertekammer. Grunnen til dette er at venstre hjertekammer skal ha kraft til å pumpe blodet rundt i hele kroppen.

Hjertets blodkar

Blodkarene som forsyner hjertet med blod kalles kransårer eller koronararterier. Dersom disse karene tettes vil det gjøre at hjertet ikke får nok blodforsyning. Dette kan føre til "hjertekrampe" (angina) eller et hjerteinfarkt.