Hjertekrampe (stabil angina pectoris)

Hjertekrampe, eller angina pectoris som det egentlig heter, er brystsmerter som oppstår under eller etter fysisk aktivitet eller stress.

| Oppdatert

Hva er angina?

Hjertekrampe (stabil angina pectoris), er brystsmerter som oppstår under eller etter fysisk aktivitet eller stress. Dette fører til at hjertet trenger mer oksygen fordi det slår hardere og fortere. Brystsmertene oppstår på grunn av mangelfull blodtilførsel til hjertemuskelen.

Som regel skyldes angina åreforkalkning som gjør at blodårene er innsnevrede og det er for dårlig passasje for blodet til å strømme gjennom på normal måte. Anginasmerter varer som regel kortere enn 15 minutter.

Det er viktig å skille mellom stabil og ustabil angina. Ustabil angina er en alvorlig tilstand som krever rask sykehusinnleggelse. Ustabil angina er nyoppstått eller raskt forverret angina, angina ved minimal fysisk aktivitet eller anginasmerter i hvile. Det er vanskelig å skille mellom ustabil angina og et hjerteinfarkt.

Stabil angina er en relativt godartet tilstand, men er et symptom på hjerte-og karsykdom. Angina utvikler seg gjerne sakte gjennom flere år. Stabil angina er oftest forutsigbar fordi smertene kommer ved fysisk aktivitet og går bort i løpet av rask tid når man stopper den fysiske aktiviteten eller tar anginamedisiner (nitroglyserin).

En stabil angina er en tilstand man kan leve med i mange år, men det kan være ubehagelig og minske livskvaliteten. Av og til så kan sykdommen endre karakter raskt, og bli til en ustabil angina. Man burde derfor kjenne til symptomene og forløpet, da ustabil angina krever umiddelbar legehjelp.

Disponerende faktorer

De viktigste risikofaktorene for hjerte-og karsykdom og angina er:

  • Høyt blodtrykk
  • Forhøyet kolesterol
  • Røyking
  • Diabetes
  • Arvelige tilstander
  • Kjønn (mann)
  • Høy alder

Symptomer på Stabil angina pectoris

  • Brystsmerter av trykkende eller klemmende karakter
  • Utløses av fysisk aktivitet eller stress
  • Lindres av hvile eller nitroglyserin.

Skal jeg kontakte lege?

Kontakt straks lege dersom:

  • Brystsmertene er ekstra sterke. Dette gjelder spesielt dersom du samtidig blir klam, kaldsvett eller kvalm
  • Smertene ikke forsvinner etter inntak av nitroglyserin og hvile i 15 minutter
  • Anfallene er mer intense eller kommer oftere enn før
  • Anfallene kommer i hvile eller om natten (ustabil angina)
Les også:
Atrieflimmer

Disse symptomene kan bety at sykdommen har blitt mer alvorlig eller at det er snakk om et begynnende hjerteinfarkt. I så fall bør du ringe 113. Dersom du er i tvil så bør du kontakt din lege, ta kontakt med legevakt eller sykehus.

Hvordan undersøker legen?

Legen vil ta en sykehistorie og i tillegg kunne gjøre en klinisk undersøkelse. I de fleste tilfeller er det mulig å stille en sikker diagnose ut fra sykehistorien alene, men kliniske undersøkelser kreves ofte for å bekrefte diagnosen og bedømme alvorlighetsgraden av den underliggende sykdommen.  Et elektrokardiogram (EKG) er en av de viktigste undersøkelsene for å utrede hjerte- og karsykdom. Dette kan tas i hvile eller et såkalt arbeids-EKG der man sykler på en spinningsykkel mens man måler den elektriske aktiviteten i hjertet. Andre tester som kan gjøres på sykehuset er blant annet koronar angiografi, CT, blodprøver, MR og ekkokardiografi.

Behandling

Det aller første som må gjøres i behandlingen, er endring av livsstil og reduksjon av risikofaktorer. Dette inkluderer røykeslutt, vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet. Noen pasienter kvier seg for å være fysisk aktive fordi de tror dette er skadelig for hjertet, og det er da viktig å forklare nytten av anstrengelse opp til (men ikke forbi) smertegrense, som ikke skader hjertet men derimot stimulerer utvikling av nye blodkar til hjertet.

Behandling med medisiner

Formålet med medikamentell behandling av stabil angina pectoris er å bedre livskvaliteten, bedre prognosen og minske symptomene til pasienten.

For å gjøre dette kan det gis flere forskjellige medikamenter.

  • Medisiner mot blodpropp (antitrombotika)
  • Kolesterolsenkende medisiner (statiner)
  • Nitroglyserin (utvider blodårene). Kan gis som både akutt behandling og med langtidsvirkende effekt. Nitroglyserin med kortvarig effekt gir effektiv og rask smertelindring ved anfall med angina.
  • Betablokkere reduserer hjertefrekvensen og blodtrykket og bidrar til å redusere oksygenbehovet til hjertet
  • Kalsiumantagonister (utvider blodårer, senker hjertefrekvens og demper kraften på hjerteslagene)

ACB-operasjon og Utblokking (PCI)

Det finnes to veletablerte metoder for å bedre blodtilførselen i blodkar som er åreforkalket. Det kan gjøres kirurgisk ved en såkalt bypassoperasjon eller det kan gjøres ved å tre ett kateter inn i og blokkere ut den tette hjertekransåren (PCI).

Les også:
Mitralstenose

Perkutan koronar intervensjon (PCI)

gjøres ved det trange område i blodkaret blir åpnet med en ballong. Deretter blir det satt inn et rør som skal holde blodkaret åpent. PCI gjøres oftest dersom det er ett eller to blodkar rundt hjertet som har trange partier. De vanligste akutte komplikasjonene ved PCI er trombedannelse og okklusjon, eller koronar disseksjon, som oppstår i 2-5% av tilfeller og ofte kan behandles med en ny stent. Den vanligste langtidskomplikasjonen er restenosering,

ACB-operasjon 

Gjøres ved å sette på en ny blodåre som leder blodet forbi området med åreforkalkning. Dette gjør at 90% av pasienter er uten angina etter 1 år, og 60% etter 5 år. Bypassoperasjon er spesielt relevant for pasienter med åreforkalkning i mange av hjertets blodkar. Antall bypassoperasjoner er synkende grunnet økt bruk av PCI.

Hva kan jeg gjøre?

  • Få bedre kosthold
  • Mosjonere
  • Unngå overvekt
  • Røykestopp

Du kan lese mer om angina på Nasjonalforeningen for folkehelsen sine hjemmesider.

| Oppdatert

Populære artikler