Barretts øsofagus er en forstadium til kreft hvor normalt plateepitel i nedre spiserør erstattes med sylinderepitel. Dette skjer som en reaksjon på kronisk sure oppstøt og sees hos 10% av pasientene som undersøkes for refluksproblemer. Risikoen for kreftutvikling er lav, men høyere enn i resten av befolkningen. De fleste krefttilfeller i nedre spiserør antas å starte fra Barretts øsofagus.

Vanligste grupper:

• Overvektige hvite menn over 50 år.

• Lett assosiert med røyking, men ikke alkohol.

Diagnose:

• Diagnosen stilles med flere biopsier for å oppdage metaplasi eller dysplasi.

• Histologisk krav er at plateepitelet er erstattet av sylinderepitel, ofte med begerceller (intestinal metaplasi).

Behandling og oppfølging:

• Verken protonpumpehemmere eller kirurgi stopper progresjonen, men god behandling kan redusere kreftfaren.

• Regelmessig endoskopi for å oppdage kreft tidlig, selv om mange oppdages for sent.

• Pasienter med høygradige forandringer har 20% kreftfare innen ett år og behandles med kirurgi eller radioablasjon.

Når utføres undersøkelser:

• Ikke nødvendig hos yngre pasienter med milde symptomer.

• Hos pasienter over 50 år eller med atypiske symptomer utføres endoskopi.

• 24-timers pH-måling kan brukes ved diagnostisk tvil.

Behandlingstrinn:

1. Livsstilsendringer (vekttap, unngåelse av visse matvarer, hodet hevet om natten, røykeslutt).

2. Protonpumpehemmere hvis livsstilsendringer ikke er nok.

3. Hos gravide kan syrehemmende medisiner gis liberalt.

4. Ved manglende effekt revurderes diagnosen.

5. Operasjon kan vurderes hvis tilstanden skyldes hiatushernie.

Kirurgi:

• Fundoplikasjon (fundus av magen sys rundt spiserøret) kan lindre refluksplager hos > 90% av pasientene.

• Bivirkninger kan inkludere svelgevansker, luftproblemer, og vanskeligheter med å rape og kaste opp.

Viktig:

• Operasjon er kontraindisert hvis pasienten ikke har hatt effekt av protonpumpehemmere.

• Ingen dokumentasjon støtter at fjerning av H. pylori-infeksjon har effekt.