Gallestein er små, harde klumper som dannes i galleblæren. De fleste som har gallestein, merker ingenting, men en stein kan sette seg fast og gi kraftige smerteanfall øverst i magen. Her får du vite hvilke symptomer som er typiske, når smertene krever rask hjelp, og hva behandlingen går ut på.
Kort fortalt om gallestein
- Gallestein er svært vanlig og blir vanligere med alderen. Omtrent fire av fem som har stein, får aldri plager.
- Et gallesteinsanfall gir sterke smerter under høyre ribbeinsbue eller midt øverst i magen, ofte etter et stort eller fett måltid.
- Feber, gulsott eller smerter som varer i mange timer kan bety en komplikasjon. Da skal du kontakte lege samme dag.
- Steiner som gir gjentatte plager, behandles vanligvis ved at galleblæren fjernes med kikkhullsoperasjon.
Hva er gallestein?
Leveren lager galle, en væske som hjelper tarmen med å ta opp fett. Mellom måltidene lagres gallen i galleblæren, en liten pose under leveren. Når du spiser, trekker galleblæren seg sammen og presser gallen gjennom gallegangen og ut i tolvfingertarmen.
Hvis gallen inneholder for mye kolesterol eller andre stoffer i forhold til gallesaltene, kan det felles ut krystaller som gradvis vokser til steiner. De fleste steinene består hovedsakelig av kolesterol. Steinene kan være som sandkorn eller flere centimeter store, og det kan være én eller mange. Det medisinske navnet er kolelitiasis.
Anslagene for hvor mange som har gallestein, spriker. Europeiske retningslinjer oppgir opptil 20 prosent av voksne, mens Store medisinske leksikon anslår en langt høyere andel i Skandinavia. Felles for kildene er at stein blir mye vanligere med økende alder, og at de ofte oppdages tilfeldig, for eksempel ved en ultralyd av andre grunner.
Symptomer på gallestein
Rundt 80 prosent av dem som har gallestein, har ingen symptomer. Hvert år får mellom én og fire av hundre med «stille» stein sitt første anfall. Etter et første anfall øker risikoen for nye.
Slik kjennes et gallesteinsanfall
Et anfall, også kalt gallesteinskolikk, oppstår når en stein blokkerer utløpet fra galleblæren. Typisk er:
- sterke, jevne smerter under høyre ribbeinsbue eller midt øverst i magen
- smerter som stråler bakover mot ryggen eller opp mot høyre skulder
- varighet fra en halvtime til flere timer
- kvalme og oppkast
- start etter et stort eller fett måltid, gjerne om kvelden eller natten
Ofte glipper steinen tilbake i galleblæren, og smertene gir seg av seg selv. Mellom anfallene kan du være helt plagefri. Lignende smerter kan ha mange andre årsaker. Les mer om vondt i høyre side av magen.
Komplikasjoner
- Galleblærebetennelse (kolecystitt): Smertene varer lenger, ofte mer enn fem timer, og du kan få feber og føle deg tydelig syk.
- Stein i gallegangen: Steinen stenger for gallen. Du kan bli gul i huden og det hvite i øynene (gulsott), klø, få mørk urin og lys, leireaktig avføring.
- Galleveisbetennelse (kolangitt): Smerter, høy feber med frysninger og gulsott. Eldre kan ha lite smerter. Tilstanden er alvorlig og trenger rask behandling på sykehus.
- Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt): En stein kan blokkere utløpet fra bukspyttkjertelen. Det gir sterke smerter øverst i magen som stråler mot ryggen, ofte med oppkast. Omtrent halvparten har ikke hatt gallesteinsanfall før.
Årsaker og risikofaktorer for gallestein
Det er ofte ingen enkelt forklaring på at noen får gallestein, men disse forholdene øker risikoen:
- å være kvinne
- alder over 40 år
- overvekt, diabetes og insulinresistens
- raskt vekttap, for eksempel ved svært kalorifattige dietter eller etter fedmeoperasjon
- graviditet og østrogenbehandling i overgangsalderen
- lite fysisk aktivitet
- gallestein i nær familie
- Crohns sykdom
Europeiske retningslinjer regner et vekttap på mer enn 1,5 kilo i uka som raskt. Under slike perioder har galleblæren lettere for å danne stein.
Når bør du kontakte lege ved gallestein?
Bestill time hos fastlegen hvis du har hatt ett eller flere anfall som gikk over av seg selv, eller hvis du har tilbakevendende smerter øverst i magen etter måltider.
Kontakt fastlegen eller legevakten (116 117) samme dag hvis du har:
- smerter øverst i magen som ikke gir seg etter noen timer
- feber eller frysninger sammen med magesmerter
- gul hud eller gule øyne, mørk urin eller lys avføring
- smerter som stråler mot ryggen, sammen med gjentatte oppkast
Ring 113 ved svært sterke smerter, hvis du er påfallende slapp eller forvirret, eller hvis du har høy feber og gulsott samtidig. Ring også 113 ved trykkende smerter i brystet. De kan forveksles med smerter fra galleblæren, men kan være hjerteinfarkt. Les mer om brystsmerter.
Undersøkelse
Legen spør om smertene og kjenner på magen.
Ultralyd er den viktigste undersøkelsen. Den er enkel, smertefri og finner stein i galleblæren i over 95 prosent av tilfellene. Blodprøver er som regel normale ved ukomplisert gallestein, men viser ofte forhøyede verdier ved betennelse eller stein i gallegangen.
Mistenker legen stein i gallegangen, kan det bli aktuelt med en spesiell MR-undersøkelse av galleveiene (MRCP) eller ultralyd fra innsiden av magesekken (endoskopisk ultralyd).
Behandling av gallestein
Gallestein som ikke gir plager, behandles vanligvis ikke. Risikoen for komplikasjoner er lav, og det finnes ikke forskning som viser at det lønner seg å operere for sikkerhets skyld.
Smertelindring ved anfall
Under et anfall kan reseptfrie smertestillende som paracetamol og ibuprofen dempe smertene noe, men de er ofte ikke nok. Ibuprofen kan irritere magen og gi magesår eller blødning, og bør ikke brukes hvis du har nyresykdom, magesår eller bruker blodfortynnende. Hos lege eller på sykehus får du gjerne betennelsesdempende smertestillende som sprøyte eller stikkpille. Ved galleblærebetennelse kan du trenge antibiotika.
Operasjon – fjerning av galleblæren
Har du hatt gjentatte anfall eller en komplikasjon, er den vanligste behandlingen å fjerne galleblæren (kolecystektomi). I Norge gjøres det mer enn 6500 slike operasjoner i året, nesten alltid som kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Ofte er det dagkirurgi eller én natt på sykehus. Ved akutt galleblærebetennelse anbefales det å operere tidlig, helst innen noen få dager.
Som ved all kirurgi finnes det risiko. Sjeldne, men alvorlige komplikasjoner er skade på gallegangen, som skjer ved under én av hundre operasjoner. Noen får blødning eller sårinfeksjon, og et lite mindretall må opereres med åpent snitt.
Stein i gallegangen
Stein i gallegangen fjernes som regel med ERCP. Da føres et tynt, bøyelig instrument via munnen, gjennom magesekken og ned til åpningen der gallegangen munner ut i tarmen. Inngrepet gjøres ofte før galleblæren fjernes.
Legemidler som løser opp stein
Det reseptbelagte virkestoffet ursodeoksykolsyre kan i teorien løse opp kolesterolstein. Europeiske retningslinjer anbefaler likevel ikke dette som behandling, fordi behandlingen tar lang tid, ofte ikke virker, og steinene ofte kommer tilbake. Legemiddelet kan i noen tilfeller vurderes for å forebygge stein under raskt vekttap.
Etter operasjonen
De fleste er oppe og går samme dag. Forbigående smerter i skulderen er vanlig og skyldes gassen som brukes under kikkhullsoperasjonen. Unngå tunge løft og sit-ups de første to ukene. Sykmelding er ofte aktuelt i 3–7 dager, og opptil to uker hvis du har tungt fysisk arbeid. Kontakt lege ved feber over 38 grader eller rødt, hovent og vondt operasjonssår.
Du klarer deg fint uten galleblære, fordi gallen renner direkte fra leveren til tarmen. Du trenger ingen spesiell diett. Omtrent én av åtte får løsere avføring eller diaré etter operasjonen. Det går ofte over, og ellers kan legen undersøke om det skyldes gallesyrer i tykktarmen, som kan behandles.
Hva kan du gjøre selv ved gallestein?
- Spis mindre måltider, oftere. Store, fete måltider kan utløse anfall. Spis regelmessig, også frokost, og unngå å faste.
- Vær moderat med fett mens du venter på operasjon. Mange merker at det hjelper, selv om forskningen på fettfattig kost er begrenset.
- Gå ned i vekt gradvis. Har du overvekt, er det lurt å gå ned, men sikt mot høyst rundt én kilo i uka og unngå jojo-slanking.
- Vær fysisk aktiv. Regelmessig mosjon er forbundet med lavere risiko for å få gallestein.
- Noter anfallene. Skriv ned når smertene kom, hvor lenge de varte og hva du hadde spist. Det hjelper legen med å vurdere om plagene skyldes stein.
Vanlige spørsmål om gallestein
Kan gallestein gå over av seg selv?
Steinene forsvinner sjelden, men mange får aldri plager av dem. Et enkelt anfall går ofte over når steinen glipper tilbake i galleblæren.
Hvor lenge varer et gallesteinsanfall?
Vanligvis fra en halvtime til noen timer. Varer smertene mer enn fem timer, eller får du feber, kan galleblæren være betent, og du bør kontakte lege samme dag.
Må gallestein opereres?
Nei, ikke hvis de ikke gir plager. Operasjon er aktuelt ved gjentatte anfall eller komplikasjoner som betennelse eller stein i gallegangen.
Kan jeg spise som før uten galleblære?
Ja, de fleste kan spise vanlig kost etter operasjonen. Noen får løsere avføring en periode.
Kan man få gallestein igjen etter at galleblæren er fjernet?
Det er sjelden, men stein kan i noen tilfeller dannes i gallegangen også etter operasjonen.
Oppsummering
Gallestein er vanlig og som regel ufarlig så lenge den ikke gir plager. Gjentatte anfall behandles med kikkhullsoperasjon, mens feber, gulsott og langvarige smerter krever rask legekontakt. Les også om vondt øverst i magen og vondt i magen.
Kilder:
- Store medisinske leksikon: Gallestein
- Helsenorge: Gallestein
- Helse Bergen: Til deg som har gallesteinsjukdom
- Helsedirektoratet: Sykmelderveileder – galleblæresykdom, operasjon
- Tidsskriftet for Den norske legeforening: Behandling av gallesteinsykdom ved sykehus med akuttkirurgisk funksjon (2026)
- EASL: Clinical Practice Guidelines on the prevention, diagnosis and treatment of gallstones
- NHS: Gallstones
- BMJ Open: Postcholecystectomy diarrhoea rate and predictive factors – a systematic review
Bilde: Fjernet galleblære med gallestein. Haycock S, Lee JD, Wang AJ, Le KDR, Mansour K, Bidwell B. Lessons Learned From Cholecystectomy for a Giant Gallstone. Clinical Case Reports 2025;13(12):e71651, figur 2. Lisens: CC BY 4.0. Kilde: PubMed Central. Konvertert til WebP.
Sist oppdatert 8. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.
