Forstoppelse betyr at avføringen er hard, kommer sjelden eller er vanskelig å få ut. Plagen er svært vanlig og som regel ufarlig, men den kan gjøre deg oppblåst, ubekvem og sliten. Her får du vite hva som er normalt, hva som hjelper, og når du bør kontakte lege.
Kort fortalt om forstoppelse
- Opptil hver femte voksne har forstoppelse, og kvinner rammes omtrent dobbelt så ofte som menn.
- Det er ikke nødvendig å gå på do hver dag. Det avgjørende er om du selv har plager.
- Fiber, mosjon og faste dovaner er første steg. Avføringsmidler kommer i tillegg ved behov.
- Blod i avføringen, vekttap eller en varig endring i avføringsmønsteret skal sjekkes hos lege.
Hva er forstoppelse?
Forstoppelse kalles også obstipasjon. Det finnes ingen fast grense for hvor ofte du «skal» ha avføring. Bare rundt tre av ti har daglig tømning til fast tid, og flere dager mellom hver gang kan være helt normalt for deg.
Leger bruker ofte de såkalte Roma-kriteriene. Da regnes det som forstoppelse hvis du i minst tre måneder har hatt to eller flere av disse plagene ved minst hvert fjerde toalettbesøk:
- færre enn tre tømninger i uka
- at du må presse mye
- hard eller klumpete avføring
- følelse av at tarmen ikke blir helt tom, eller at noe blokkerer
- at du må hjelpe til med fingrene for å få ut avføringen
Hos de fleste fungerer tarmen og endetarmen i bunn og grunn normalt. Dette kalles funksjonell forstoppelse og skyldes ingen sykdom. Plagene er ofte langvarige, men milde.
Symptomer på forstoppelse
I tillegg til hard og sjelden avføring kan du få:
- oppblåst mage og mye luft
- murrende vondt i magen, ofte nederst
- smerter eller svie ved endetarmsåpningen når du presser
- kvalme og nedsatt matlyst
Mye pressing kan gi hemoroider og små rifter i endetarmsåpningen. Hos eldre og personer med demens kan forstoppelse vise seg mer indirekte, for eksempel som uro eller forvirring.
Et paradoks er at alvorlig forstoppelse kan gi diaré. Hvis en hard avføringsklump blir sittende fast i endetarmen (fekalom), kan tynn avføring lekke forbi den. Dette er vanligst hos eldre, hos personer med demens og etter lang tid i seng.
Årsaker til forstoppelse
Ofte er det flere ting som virker sammen. De vanligste årsakene er:
- lite fiber i kosten
- lite fysisk aktivitet eller mye sengeleie
- at du ofte utsetter dobesøket når du kjenner trang
- endret rutine, for eksempel på reise
- stress, angst og depresjon
- graviditet og tiden etter fødsel
- irritabel tarm (IBS), der forstoppelse ofte kommer i perioder
Legemidler som kan gi forstoppelse
Mange vanlige legemidler gjør tarmen tregere. De viktigste er sterke smertestillende (opioider), jerntilskudd, kalsiumtilskudd, enkelte blodtrykksmedisiner (kalsiumblokkere), vanndrivende, syrenøytraliserende midler, antidepressiva, antihistaminer, epilepsimedisiner og legemidler mot Parkinson. Bruker du et reseptbelagt legemiddel som kan gi forstoppelse, bør du snakke med legen før du slutter med det.
Sykdommer som kan gi forstoppelse
Sjeldnere skyldes forstoppelse en annen sykdom. Eksempler er lavt stoffskifte (hypotyreose), diabetes, høyt kalsium i blodet, Parkinsons sykdom, multippel sklerose, divertikkelsykdom og tykk- eller endetarmskreft. Ved kreft kommer ofte andre tegn i tillegg, som blod eller slim i avføringen, smerter eller vekttap.
Når bør du kontakte lege ved forstoppelse?
Bestill time hos fastlegen hvis du har ett eller flere av disse tegnene:
- blod i avføringen uten åpenbar forklaring
- en endring i avføringsmønsteret som har vart mer enn fire uker, særlig hvis du er over 40 år
- nye magesmerter som har vart mer enn fire uker
- vekttap du ikke kan forklare, eller uvanlig tretthet
- forstoppelse som ikke blir bedre med egenbehandling
- mistanke om at et legemiddel er årsaken
Ring legevakten (116 117) samme dag hvis du har:
- sterke eller tiltagende magesmerter
- oppkast sammen med at du verken får ut avføring eller luft
- hard og oppspilt mage
- feber sammen med magesmerter
Ring 113 ved kraftige magesmerter sammen med blekhet, kaldsvette, svimmelhet eller besvimelse, eller ved store blødninger fra endetarmen.
Undersøkelse
Ofte holder det at legen spør om plagene, kostholdet og legemidlene dine. Legen kjenner gjerne på magen og undersøker endetarmen med en finger. Slik kan legen også finne en avføringsklump eller hemoroider.
Ved nyoppståtte plager tas det ofte blodprøver som blodprosent (hemoglobin), jernlager (ferritin), betennelsesverdi (CRP), kalium, kalsium og stoffskifteprøve (TSH). Har du alarmtegn, blir du henvist til koloskopi, en kikkertundersøkelse av tykktarmen. Mer avanserte tester av tarmens funksjon er bare aktuelt når forstoppelsen er alvorlig og ikke svarer på behandling.
Behandling av forstoppelse
Endringer i kost og vaner skal alltid prøves først. Hvis et legemiddel gir plagene, kan legen vurdere å redusere eller bytte det. Er det ikke nok, finnes det flere typer avføringsmidler. De fleste får du kjøpt uten resept på apoteket.
Avføringsmidler – virkning og bivirkninger
- Volumøkende midler (loppefrø, linfrø, hvetekli) binder vann og gjør avføringen større og mykere. De virker etter noen dager. Vanlige bivirkninger er luft og oppblåsthet. Du må drikke godt, ellers kan de i verste fall tette tarmen.
- Osmotiske midler (makrogol, laktulose) trekker vann inn i tarmen. Det tar to til tre dager før de virker. Makrogol regnes som førstevalg og er trygt å bruke i flere måneder hos ellers friske voksne. Nesten halvparten har god nytte, men omtrent én av sju får mageplager som luft og knip.
- Tarmstimulerende midler (bisakodyl, natriumpikosulfat, senna) får tarmen til å trekke seg sammen. De kan gi magekramper, kvalme og diaré. Langvarig bruk kan gi kaliummangel og svekke tarmens egen funksjon, så de egner seg best til kortvarig bruk eller av og til.
- Klyster og stikkpiller virker lokalt i endetarmen og gir rask effekt. De passer ved akutte plager, men bør ikke brukes fast over lang tid.
Ved langvarig forstoppelse som ikke svarer på dette, kan legen henvise videre. Noen har en koordineringsfeil i bekkenbunnen, der muskulaturen strammer seg i stedet for å slappe av. Da kan trening med fysioterapeut (biofeedback) hjelpe omtrent halvparten.
Gravide, ammende og eldre
Opptil fire av ti gravide får forstoppelse. Kost, væske og aktivitet bør prøves først. Laktulose, loppefrø og enkelte miniklyster kan brukes uten å spørre lege, men ta kontakt hvis du trenger andre midler. Avføringsmidler går i liten grad over i morsmelk.
Eldre som har en avføringsklump i endetarmen, trenger ofte at helsepersonell fjerner den, gjerne etterfulgt av klyster. Ikke prøv å fjerne den selv.
Hva kan du gjøre selv mot forstoppelse?
- Spis mer fiber. Målet er 25–35 gram fiber om dagen fra grove kornprodukter, havre, frukt og grønnsaker. Øk gradvis over noen uker, så slipper du mest mulig luft.
- Prøv svisker eller kiwi. Seks svisker to ganger daglig har i studier virket minst like godt som fiberprodukter. To grønne kiwier om dagen har også vist god effekt.
- Drikk nok. Ekstra væske hjelper mest sammen med fiber eller avføringsmidler. Alkohol gjør avføringen tørrere.
- Beveg deg daglig. Gå, sykle, gå på ski eller svøm minst 30 minutter om dagen.
- Lag deg faste dovaner. Tarmen er ofte mest aktiv etter frokost. Sett av tid da, og gå på do med en gang du kjenner trang.
- Sitt riktig. Sett føttene på en lav krakk slik at knærne kommer høyere enn hoftene. Det gjør det lettere å tømme tarmen.
Mange merker bedring etter noen dager, men det kan ta noen uker før nye vaner virker fullt ut. Fiberbehandling bør vurderes etter noen måneder. En stor kinesisk studie omtalt i Tidsskriftet fant at elektroakupunktur ga flere tømninger enn narrebehandling, men studien hadde svakheter, og effekten er usikker.
Vanlige spørsmål om forstoppelse
Hvor lenge kan man gå uten avføring?
Det varierer mye fra person til person, og flere dager mellom hver gang kan være normalt. Får du vondt i magen, kaster opp eller ikke får ut luft, bør du kontakte lege.
Er det farlig å bruke avføringsmidler hver dag?
Makrogol regnes som trygt i flere måneder hos ellers friske voksne. Tarmstimulerende midler bør helst brukes kortvarig, fordi langvarig bruk kan gi kaliummangel og tregere tarm.
Hvorfor får jeg diaré når jeg er forstoppet?
En hard avføringsklump i endetarmen kan gjøre at tynn avføring lekker forbi. Dette er vanligst hos eldre og bør undersøkes av lege.
Hjelper det å drikke mer vann?
Væske alene har liten effekt, men det hjelper sammen med fiber eller avføringsmidler. Volumøkende midler krever at du drikker godt.
Kan forstoppelse være tegn på kreft?
Det er sjelden årsaken. Har du blod i avføringen, vekttap eller en varig endring i avføringsmønsteret, skal du likevel få det undersøkt hos lege.
Oppsummering
Forstoppelse er vanlig og lar seg som regel bedre med fiber, bevegelse og gode dovaner, eventuelt med makrogol eller et annet avføringsmiddel i en periode. Alarmtegn som blod, vekttap eller varig endret avføring skal undersøkes. Les også om vondt nederst i magen og hemoroider.
Kilder:
- NHI.no: Forstoppelse, oversikt
- Store medisinske leksikon: Forstoppelse
- RELIS: Riktig bruk av avføringsmidler
- Tidsskriftet for Den norske legeforening: Akupunktur mot forstoppelse?
- Lægehåndbogen (sundhed.dk): Forstoppelse hos voksne
- NHS: Constipation
Sist oppdatert 6. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.
