Divertikler er små utposninger på svake punkter i tykktarmen. Det kalles divertikulose når man har divertitkler som ikke er betente. Dersom det oppstår betennelse i divertiklene kalles tilstanden divertikulitt. Oftest er det venstre del av tykktarmen (colon) som er affisert. Divertikulose er en hyppig tilstand. Over halvparten av mennesker over 65 år har divertikler. Men de fleste vil ikke utvikle divertikulitt.

Årsaker til divertikulitt

Et kosthold med lavt fiberinntak og mye raffinerte karbohydrater vil føre til at passasjen gjennom tarmen går tregere. Dette fører til at trykket i tarmen blir høyere, som kan føre til divertitkler. Dersom tarminnhold blir stående fast inni et divertikkel kan det føre til betennelse. I enkelte tilfeller vil betennelsen føre til at det går hull på tarmen, med påfølgende lekkasje av tarminnhold ut i buken.

Symptomer på divertikulitt

Symptomene kan variere mye i intensitet. Typisk vil man ha vondt i nedre, venstre del av magen. Det er også vanlig med noe feber, endret avføring (diaré, blod eller sjelden avføring). Dersom allmenntilstanden er svekket, så kan dette tyde på et mer alvorlig bilde med mulig hull i utposningen (perforasjon), eller at det har dannet seg en pusslomme (abscess) i området rundt utposningen.

Diagnostikk

For å finne årsaken til pasientens magesmerter vil legen vurdere flere ting. Blant annet vil legen stille forskjellige spørsmål og gjøre en rekke undersøkelser. Typiske ting legen vil vite er:

• Smertens debut, lokalisasjon, intensitet, karakter og varighet
• Tidligere sykdommer og bruk av medisiner
• Om du har hatt kvalme, oppkast eller endret avføring

Legen vil gjøre seg opp en mening om din allmenntilstand og kan videre rekvirere blodprøver og bildeundersøkelser, ofte CT av magen.

Behandling av divertikulitt

Behandlingen vil variere med hvor dårlig pasienten er. Ved milde symptomer kan pasienten ofte behandles hos fastlegen, som regel uten antibiotika. Det kan ofte være nødvendig med innleggelse på sykehus dersom smertene er sterke, man ikke klarer å spise/drikke, legen mistenker at det har gått hull på tarmen eller at allmenntilstanden til pasienten er dårlig.

Av og til er det nødvendig å gjøre et kirurgisk inngrep for å fjerne tarmområdet som affisert. Dette gjøres vanligvis med en kikkehullsoperasjon i magen (laperatomi). Av og til kan det også være nødvendig å drenere ut puss, dersom det har dannet seg en abscess rundt utposningen.

Pasienter som har hatt nyoppstått divertikulitt skal vanligvis koloskoperes (kameraundersøkelse av tykktarmen) omtrent seks uker etter at de har blitt skrevet ut fra sykehus.