Lungebetennelse er en infeksjon i selve lungevevet, oftest forårsaket av bakterier eller virus. Den kommer gjerne i kjølvannet av en forkjølelse eller influensa, og gir feber, hoste og tung pust. De fleste friske voksne blir helt bra med behandling hjemme, men lungebetennelse kan bli alvorlig for små barn, eldre og personer med hjerte- eller lungesykdom.
Kort fortalt om lungebetennelse
- Typisk er en forkjølelse som blir verre etter noen dager, med feber, hoste med farget slim og stikkende smerter når du puster dypt.
- Den vanligste bakterien i Norge er pneumokokker, og penicillin er vanligvis førstevalget.
- Kontakt legen igjen hvis du ikke er i bedring 2–3 dager etter at du startet med antibiotika.
- Feberen går ofte over i løpet av en uke, men hoste og tretthet kan henge i i flere uker.
- Ring 113 ved alvorlig pustebesvær, blå eller grå lepper, eller hvis noen plutselig blir forvirret.

Hva er lungebetennelse?
Lungene består av millioner av små luftblærer (alveoler), der oksygen går over i blodet. Ved lungebetennelse, som leger kaller pneumoni, har bakterier eller virus kommet ned i luftblærene og satt i gang en betennelse. Luftblærene fylles delvis med væske og betennelsesceller, og det blir vanskeligere for kroppen å ta opp oksygen.
Betennelsen kan ramme en hel lungelapp, være spredt flekkvis i lungene eller sitte i vevet mellom luftblærene. Den kan sitte i én eller begge lunger. Lungebetennelse i begge lunger er ikke nødvendigvis mer alvorlig.
Symptomer på lungebetennelse
Mange har først en vanlig forkjølelse med sår hals og hoste, som etter fire til fem dager plutselig blir verre. Sykdommen kan også starte brått med frysninger og høy feber uten forvarsel. Vanlige symptomer er:
- feber, ofte med frysninger eller frostanfall
- hoste, ofte med gult, grønt, brunt eller blodtilblandet slim
- stikkende smerter i brystet når du puster dypt eller hoster
- tung pust, også når du er i ro
- uttalt sykdomsfølelse, slapphet og dårlig matlyst
- hodepine, og noen ganger magesmerter og oppkast
Lungebetennelse som skyldes virus eller bakteriene mykoplasma og Chlamydia pneumoniae gir ofte mildere plager, gjerne langvarig tørrhoste og lett nedsatt form. Det kalles ofte atypisk lungebetennelse. En betennelse nederst i lungen kan også kjennes som vondt øverst i magen.
Hos eldre
Eldre har ofte mindre typiske plager. Forvirring og tydelig nedsatt allmenntilstand kan være de viktigste tegnene, selv uten høy feber.
Hos barn
Små barn puster ofte raskt, kan ha pipende eller stønnende pust og virker slappe og blekere enn vanlig. Noen kaster opp eller har vondt i magen. Et barn som ikke orker å leke eller se på tv engang korte stunder, bør vurderes av lege. Les også om feber hos barn.
Årsaker og hvem som får lungebetennelse
Pneumokokker er den vanligste årsaken til lungebetennelse som oppstår utenfor sykehus i Norge, fulgt av bakterien Haemophilus influenzae. Mykoplasma er vanligere hos ungdom og unge voksne. Virus som influensa, koronavirus og RS-virus kan også gi lungebetennelse, og hos barn er virus nå den vanligste årsaken. Det er heller ikke uvanlig med virus og bakterier samtidig.
Lungebetennelse er vanligst hos de aller minste og de eldste. Risikoen er også høyere hvis du:
- røyker eller har et høyt alkoholforbruk
- har kols, astma, hjertesykdom eller diabetes
- har svekket immunforsvar på grunn av sykdom eller medisiner, eller har fått fjernet milten
- har problemer med å svelge, eller er sengeliggende
Hvis du kaster opp og får mageinnhold ned i lungene, for eksempel etter mye alkohol eller en operasjon, kan det gi en egen form som kalles aspirasjonspneumoni.
Smitter lungebetennelse?
Selve lungebetennelsen smitter ikke som sådan, men bakteriene og virusene bak kan smitte via dråper når du hoster og nyser. Pneumokokker er lite smittsomme, mens mykoplasma og luftveisvirus smitter lettere. De fleste som blir smittet, får bare en forkjølelse eller ingen plager.
Når bør du kontakte lege ved lungebetennelse?
Kontakt fastlegen, eller legevakten på 116 117 når fastlegen er stengt, hvis du har feber og hoste og føler deg tydelig syk, særlig hvis du har stikkende smerter når du puster eller blir tung i pusten. Ta også kontakt hvis en forkjølelse blir klart verre etter noen dager i stedet for bedre.
Har du allerede fått behandling, skal du ta kontakt igjen hvis:
- du ikke er bedre 2–3 dager etter at du startet med antibiotika
- du først blir bedre, men så får feber igjen eller blir dårligere
- hosten eller den tunge pusten ikke er i bedring etter noen uker
Barn under seks måneder med mistenkt lungebetennelse skal som regel vurderes på sykehus, og det samme gjelder barn i dårlig allmenntilstand.
Ring 113 ved akutte faretegn
- alvorlig pustebesvær, eller du klarer ikke å snakke hele setninger
- blå, grå eller flekkete lepper, tunge eller hud
- plutselig forvirring, eller at personen er vanskelig å vekke
- et barn som er slapt og ikke reagerer som vanlig
- sterke brystsmerter eller hoste med mye blod
Ikke kjør selv til legevakt eller sykehus hvis du er tung i pusten.
Undersøkelse hos legen
Legen spør om plagene og lytter på lungene med stetoskop. Ved lungebetennelse høres ofte knatrelyder over det betente området. Legen måler gjerne temperatur, puls, pustefrekvens, blodtrykk og oksygenmetning med en klype på fingeren.
En CRP-prøve fra fingeren viser hvor mye betennelse det er i kroppen og hjelper legen å skille lungebetennelse fra vanlig bronkitt. Ofte er dette nok til å stille diagnosen. Røntgen av lungene er aktuelt hvis diagnosen er usikker, hvis du ikke blir bedre, eller ved kontroll etterpå. Noen ganger tas en prøve fra nese, svelg eller oppspytt for å finne hvilken mikrobe som står bak.
For å vurdere hvor syk du er, bruker legen gjerne CRB-65. Den gir ett poeng hver for nyoppstått forvirring, rask pust, lavt blodtrykk og alder over 65 år. Jo flere poeng, desto større grunn til innleggelse på sykehus.
Behandling av lungebetennelse
Fordi det ofte er vanskelig å skille bakterier fra virus, anbefaler de norske retningslinjene antibiotika ved mistanke om lungebetennelse, med mindre det er tydelige tegn på virus, som milde plager og lav CRP. Mot vanlig virus hjelper ikke antibiotika.
Førstevalget er penicillin (virkestoff fenoksymetylpenicillin) som tabletter, og vanlig behandlingstid er fem dager. Ved penicillinallergi, kols, svekket immunforsvar eller mistanke om mykoplasma velger legen et annet antibiotikum. Penicillin gir oftest bivirkninger fra magen som kvalme, oppkast og løs avføring. Noen får utslett eller allergiske reaksjoner, og unødvendig bruk av antibiotika bidrar til resistens. Ta kuren slik legen har sagt, også når du begynner å føle deg bedre.
Skyldes lungebetennelsen influensa eller koronavirus, kan legen vurdere medisin mot virus hvis du har økt risiko for et alvorlig forløp.
På sykehus kan du få antibiotika direkte i blodet, oksygen og væske. For ellers friske uten livstruende infeksjon virker tabletter like godt som antibiotika i blodet.
Hva kan du gjøre selv?
- Drikk rikelig. Feber gir væsketap, og slimet blir lettere å hoste opp.
- Hvil mens du har feber, men unngå å ligge helt i ro hele dagen. Sett deg opp og beveg deg litt innendørs, og gå korte turer når du blir bedre.
- Hev hodeenden av sengen, for eksempel med puter under madrassen, hvis du hoster mye om natten.
- Bruk reseptfri febernedsettende og smertestillende ved behov, for eksempel paracetamol. Følg pakningsvedlegget, og spør legen før du gir slike medisiner til barn under seks måneder.
- Vær forsiktig med hostedempende medisin. Hosten hjelper deg å kvitte deg med slim, men et hostedempende middel kan vurderes ved plagsom tørrhoste som holder deg våken om natten.
- Ikke røyk, og host i et papir eller albuekroken.
Hvor lang tid tar det å bli frisk?
Det varierer med hvor syk du var og hvordan helsen var fra før. Mange er feberfrie etter omtrent en uke og føler seg mye bedre etter to til fire uker. Hoste, tung pust ved anstrengelse og tretthet kan likevel vare i seks uker eller mer, og hos noen tar det flere måneder før formen er helt tilbake. Øk aktiviteten gradvis, og vent med hard trening til du er feberfri og tydelig i bedring.
Kontroll etterpå
Legen kan be deg komme til kontroll når kuren er ferdig. Røyker du eller har røykt og er over 40 år, anbefales ofte et nytt røntgenbilde etter omtrent seks uker for å se at lungen er blitt normal. Lungebetennelse som stadig kommer tilbake på samme sted, skal utredes nærmere.
Komplikasjoner
De fleste blir friske uten varige mén. Noen ganger kan det samle seg puss mellom lungehinnene (empyem) eller dannes en byll i lungen. Bakteriene kan også spre seg til blodet og gi blodforgiftning (sepsis). Komplikasjoner bør mistenkes hvis du ikke blir bedre av behandlingen, eller blir dårligere igjen etter en første bedring. Personer med hjerte- eller lungesykdom blir ofte hardere rammet og kan få for lite oksygen i blodet (respirasjonssvikt), slik at de må legges inn på sykehus.
Forebygging
Røykeslutt reduserer risikoen. Vaksine mot influensa, pneumokokker, covid-19 og RS-virus beskytter mot flere av de vanligste årsakene og anbefales særlig for eldre, gravide og personer med kronisk sykdom eller svekket immunforsvar. Spør fastlegen hvilke vaksiner som passer for deg.
Vanlige spørsmål om lungebetennelse
Hvordan vet jeg om det er lungebetennelse eller bare forkjølelse?
Lungebetennelse gir oftere høy feber, tydelig sykdomsfølelse, tung pust og stikkende smerter når du puster dypt. Blir en forkjølelse klart verre etter noen dager, bør du kontakte lege.
Er lungebetennelse smittsomt?
Bakteriene og virusene bak kan smitte via hoste og nys, men de fleste som smittes, får bare en forkjølelse. Pneumokokker smitter lite, mens mykoplasma og luftveisvirus smitter lettere.
Hvor lenge varer hosten etter lungebetennelse?
Hosten avtar ofte tydelig i løpet av fire til seks uker, men kan vare lenger. Kontakt legen hvis den ikke er i bedring.
Kan jeg trene når jeg har hatt lungebetennelse?
Vent til du er feberfri og tydelig bedre, og start forsiktig med korte turer. Øk belastningen gradvis etter hvordan kroppen svarer.
Trenger alle med lungebetennelse antibiotika?
Nei. Lungebetennelse som skyldes virus, går som regel over uten antibiotika, men fordi bakterier og virus er vanskelige å skille, får de fleste en penicillinkur.
Oppsummering
Lungebetennelse gir feber, hoste og tung pust, og behandles oftest med penicillin hjemme. Kontakt lege hvis du ikke er bedre etter 2–3 dager på kur, og ring 113 ved alvorlig pustebesvær eller forvirring. Les også om hoste og tungpust.
Kilder:
- Helsedirektoratet: Antibiotika i primærhelsetjenesten – Pneumoni
- Store medisinske leksikon: Lungebetennelse
- Tidsskrift for Den norske legeforening: Berild AG, Erichsen D, Berild D. Behandling av pneumoni oppstått utenfor sykehus. 2018. doi:10.4045/tidsskr.17.1115
- Lægehåndbogen (sundhed.dk): Lungebetændelse
- 1177 (Sverige): Lunginflammation
- NHS (Storbritannia): Pneumonia
Bilde: CDC, CDC Public Health Image Library (ID 19088), public domain. Konvertert til WebP.
Sist oppdatert 22. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.



