Sliten hele tiden

Å være sliten hele tiden er en av de vanligste grunnene til at folk går til fastlegen. Som regel henger tretthet sammen med søvn, stress eller livssituasjonen, og bare sjelden skyldes den alvorlig sykdom. Her får du vite hva som er vanlige årsaker, hva du selv kan gjøre, og når det er lurt å få tretthet sjekket av lege.

Hva betyr det å være sliten hele tiden?

Alle blir slitne innimellom, for eksempel etter en travel uke, en dårlig natt eller en forkjølelse. Det er normalt og går over med hvile. Når vi snakker om å være sliten hele tiden, mener vi tretthet som varer over tid, som ikke blir bedre av søvn, og som gjør det tyngre å klare jobb, skole eller hjemmet.

Leger bruker ofte ordene asteni, slapphet eller fatigue om dette. Det er nyttig å skille tretthet (mangel på energi og overskudd) fra søvnighet (at du sovner lett på dagtid) og fra muskelsvakhet (at kroppen faktisk ikke klarer å utføre en bevegelse). De tre kan ha ulike årsaker.

Tretthet er svært vanlig. Ifølge en fagpresentasjon publisert av Legeforeningen er tretthet eller slapphet hovedgrunnen til mer enn hver 20. konsultasjon hos allmennlege, og symptomet nevnes i 20–30 prosent av konsultasjonene. I en norsk befolkningsundersøkelse oppga rundt 11 prosent at de hadde vært uttalt slitne i mer enn seks måneder.

Hvorfor er jeg sliten hele tiden?

Det finnes svært mange mulige årsaker, og ofte virker flere ting sammen. Hos legen vil hovedmålet være å finne ut om trettheten henger sammen med livssituasjon og søvn, med psykiske plager eller med en sykdom i kroppen.

Søvn og livsstil

• For lite eller urolig søvn, for eksempel ved søvnløshet, skiftarbeid eller småbarn i huset.
• Søvnapné, der du snorker og har korte pustestopp om natten. Søvnen blir dårlig selv om du ligger lenge nok, og du blir trøtt på dagtid.
• Nedsatt fysisk form på grunn av lite aktivitet, men også svært mye trening uten nok hvile.
• Alkohol, mye koffein og nikotin, som alle kan forstyrre søvnen.
• Uregelmessige og ensidige måltider og for lite væske.

Stress, utbrenthet og psykiske plager

Utbrenthet og langvarig stress er blant de vanligste årsakene. Det kan skyldes høyt arbeidspress, relasjonelle problemer, dårlig økonomi eller at du har mye å gjøre uten tid til å hente deg inn. Belastende livshendelser, som sykdom eller dødsfall i familien, kan også tappe deg for krefter.

Depresjon og angst gir ofte tretthet som et hovedsymptom. En systematisk oversikt over pasienter som oppsøkte allmennlege for tretthet, fant depresjon hos omtrent hver femte. Du kan lese om de ulike angstlidelsene i vår oversikt.

Sykdom i kroppen

Nesten alle sykdommer kan gi tretthet. Noen er vanlige å tenke på:

• Infeksjoner. Kyssesyke (mononukleose) er en kjent årsak til langvarig slitenhet hos unge, og også andre virusinfeksjoner kan gi tretthet i uker etterpå.
• Blodmangel (anemi) og jernmangel, for eksempel hos kvinner med kraftig menstruasjon.
• Hormonsykdommer som lavt eller høyt stoffskifte og diabetes.
• Vitaminmangel, særlig mangel på vitamin B12.
• Cøliaki og andre tarmsykdommer.
• Hjerte- og lungesykdom, som hjertesvikt og KOLS.
• Nyresvikt eller svikt i andre organer.
• Revmatiske sykdommer, for eksempel polymyalgia revmatika.
• Kreft. Det er sjelden at tretthet alene er tegn på kreft, men vekttap, nattesvette eller feber i tillegg bør alltid undersøkes.

Det kan være betryggende å vite at alvorlig kroppslig sykdom er uvanlig når tretthet er det eneste symptomet. I den samme oversikten ble blodmangel funnet hos under 3 prosent og kreft hos under 1 prosent av pasientene som kom til legen fordi de var slitne.

Legemidler

En rekke medisiner kan gjøre deg trøtt eller slapp. Eksempler er enkelte antidepressiva, angstdempende medisiner, sovemedisiner, sterke smertestillende, noen blodtrykks- og hjertemedisiner og allergimedisiner (antihistaminer). Tretthet er en vanlig bivirkning, men det betyr ikke at du skal slutte selv. Snakk med legen, som kan vurdere om dosen eller medisinen bør endres.

Kronisk utmattelsessyndrom (ME)

Kronisk utmattelsessyndrom, også kalt ME eller CFS/ME, er uttalt utmattelse som har vart i mer enn seks måneder, som ikke står i forhold til anstrengelse, og som ikke blir bedre av hvile. Det skal ikke finnes en annen sykdom som forklarer trettheten. ME er langt sjeldnere enn vanlig langvarig tretthet: under 2 prosent av dem som oppsøker fastlegen fordi de er slitne, får denne diagnosen. I en norsk studie av 365 pasienter som var henvist til sykehus med spørsmål om ME, oppfylte 13 prosent kriteriene, mens nesten halvparten hadde en psykisk lidelse som forklarte symptomene.

Når bør du kontakte lege når du er sliten hele tiden?

Bestill time hos fastlegen hvis:

• trettheten har vart i noen uker uten at du vet hvorfor, eller den blir verre
• du ikke klarer hverdagen, jobben eller skolen som før
• du i tillegg har vekttap du ikke kan forklare, nattesvette, feber, hovne lymfeknuter eller endret avføring
• du er mye tørst og tisser oftere enn vanlig
• andre har lagt merke til at du snorker kraftig og har pustestopp om natten
• du føler deg nedstemt, har mistet gleden ved ting eller er mye bekymret

Ring legevakt på 116 117 hvis du blir raskt mye dårligere, har høy feber og føler deg svært syk, eller ikke klarer å drikke og holde på væske.

Ring 113 hvis tretthet kommer sammen med:

• brystsmerter eller trykk i brystet
• uttalt tung pust
• besvimelse eller nær besvimelse
• plutselig lammelse, skjev munn eller talevansker
• forvirring eller at personen er vanskelig å vekke
• blodig eller svart avføring, eller oppkast med blod
• tanker om å ta sitt eget liv

Hva skjer hos legen?

Den viktigste delen av undersøkelsen er samtalen. Legen vil spørre hva du mener med å være sliten, hvor lenge det har vart, hvordan du sover, hva du spiser og drikker, hvilke medisiner du bruker, og hvordan du har det på jobb og hjemme. Mange leger spør også om humør, bekymringer og stress, fordi det ofte er der forklaringen ligger.

Deretter følger en vanlig kroppsundersøkelse med blant annet blodtrykk, puls, vekt, hjerte, lunger og lymfeknuter. Ofte tas noen få blodprøver, for eksempel blodprosent (hemoglobin), hvite blodceller, langtidsblodsukker (HbA1c), vitamin B12, jernlager (ferritin) og stoffskifteprøve (TSH). Legen kan legge til flere prøver ut fra hva samtalen og undersøkelsen viser.

Det kan virke tryggest å ta mange prøver, men det har ulemper. Jo flere prøver som tas, jo større er sjansen for at en av dem ligger litt utenfor normalområdet hos en frisk person. Det kan føre til unødvendig bekymring og nye undersøkelser. Omfattende utredning anbefales derfor først når det er funn i samtalen eller undersøkelsen som peker i en bestemt retning.

Behandling

Behandlingen avhenger av årsaken. Finner legen en sykdom, er det den som behandles. Eksempler er jerntilskudd ved jernmangel, stoffskiftehormon ved lavt stoffskifte, eller utredning og behandling av søvnapné. Skyldes trettheten en medisin, kan legen vurdere å endre dosen eller bytte preparat. Alle legemidler kan ha bivirkninger, så en slik endring bør alltid skje i samråd med lege.

Når trettheten henger sammen med stress, utbrenthet eller vanskelige livssituasjoner, er stressmestring, regelmessig fysisk aktivitet og samtaleterapi vanlige tiltak. Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe mot søvnproblemer, depresjon og angst. Ved depresjon kan legemidler også være aktuelt. De hjelper mange, men kan selv gi bivirkninger som tretthet, kvalme eller søvnforstyrrelser, særlig i starten.

Mange ønsker sykmelding når de er utslitte. Ved tretthet av psykiske årsaker anbefaler Helsedirektoratet at legen først vurderer tilrettelegging eller gradert sykmelding, fordi kontakt med arbeidsplassen ofte er gunstig for mestring og bedring. Ved kronisk utmattelsessyndrom (ME) går behandlingen ut på å tilpasse aktivitetsnivået, få hjelp til å mestre hverdagen og behandle eventuelle tilleggsplager.

Hva kan du gjøre selv hvis du er sliten hele tiden?

• Faste søvnvaner. Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene. Sikt mot mellom 6 og 9 timers søvn.
• Rolig kveld. Unngå skjerm, tung mat, koffein og hard trening de siste timene før leggetid.
• Beveg deg litt hver dag. Start forsiktig og øk gradvis. Aktivitet ute i dagslys er ekstra bra.
• Spis regelmessig og drikk nok vann.
• Kutt ned på alkohol og røyk. Begge forstyrrer søvnen.
• Se på hverdagen. Har du for mye å gjøre og for lite tid til å hente deg inn, kan det hjelpe å prioritere, si nei til noe eller snakke med arbeidsgiver.
• Skriv dagbok over søvn og energi i et par uker. Den er nyttig å ta med til legen.

Vanlige spørsmål

Oppsummering

De fleste som er sliten hele tiden, har en forklaring knyttet til søvn, stress eller psykisk helse, og mange blir bedre med enkle endringer i hverdagen. Varer trettheten i flere uker, eller kommer andre symptomer i tillegg, bør fastlegen se på det. Lurer du på om du trenger time, kan en videokonsultasjon med lege være et godt første steg.

---

Kilder:

• Helsedirektoratet: Sykmelderveileder – Nevrasteni (P78)
• Den norske legeforening: Asteniutredning – hva kan være galt med hormonene? (Fossum)
• Tidsskrift for Den norske legeforening: Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (Owe mfl., 2016)
• BMC Family Practice: The differential diagnosis of tiredness – a systematic review (Stadje mfl., 2016)
• NHS: Tiredness and fatigue
• 1177: Trötthet

Bilde: Foto: Vitaly Gariev / Unsplash, Unsplash-lisens.

Sist oppdatert 14. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.