Kuler og klumper kan dukke opp hvor som helst på kroppen. De aller fleste kuler er helt ufarlige. Men oppsøk lege dersom kulen ikke har forsvunnet innen to uker eller dersom du er usikker eller redd.
De fleste kuler er ufarlige
Når man finner en hoven lymfeknute eller kul i underhuden tror mange umiddelbart at det er snakk om kreft. I de fleste tilfeller er hovne lymfeknuter eller nyoppdagede kuler i huden ufarlige.De aller fleste mennesker får små utvekster i huden eller kuler i underhuden i løpet av livet.
Kulene kan være forskjellige. De kan være:
Harde eller myke å ta på
Være på størrelse med en ert eller drue
Være en kul som ligger under huden, i eller oppå huden
Hva kan det være?
Det kan være mange årsaker til kuler og klumper som man finner rundt på kroppen. Blant de vanligste årsakene til kuler og klumper er:
Fettkul i huden (lipom)
Talgcyste (aterom)
Hoven lymfeknute
Pusslomme (abscess)
Ganglion
Når bør jeg oppsøke lege?
Kuler og klumper er blant de vanligste årsakene til at pasienter oppsøker sin fastlege. Som regel er det ingen grunn til bekymring, men ofte er det lurt å oppsøke lege for en sjekk. Som hovedregel bør man oppsøke lege dersom man oppdager en ny kul på kruppen med mindre kulen har en helt åpenbar og ufarlig årsak.
Du skal alltid oppsøke lege dersom:
Du har kuler i kroppen og opplever
Nattesvette
Feberfølelse
Vekttap
Lymfeknuter
Hovne lymfeknuter er et tegn på at kroppen forsøker å nedkjempe sykdom. Den vanligste årsaken til hovne lymfeknuter er forkjølelse og sår hals. Man kan også få hovne lymfeknuter andre steder på kroppen. Det er viktig å oppsøke lege dersom du har:
Hovne lymfeknuter som varer i over tre uker
Harde og smertefrie lymfeknuter
Lymfeknuter som er større en 2 centimeter i størrelse
Lymfeknuter som vokser raskt i størrelse
Kuler og klumper i underhuden
Kuler og klumper i underhuden er som regel ufarlige. Kun i sjeldne tilfeller kan de være ondartede eller tegn på alvorlig sykdom. Følg med kulen og ta alltid kontakt med lege dersom:
Kulen vokser eller har endret konsistens
Dersom kulen sitter dypt eller sitter fast. (prøv å ta tak i kulen og løft den opp)
Dersom kulen er smertefull
Om kulen er større enn 2cm
Kulen kommer igjen etter å ha blitt fjernet
Undersøkelse og diagnose
Når du kommer til legen vil du bli stilt spørsmål og undersøkt.
Dersom legen tror det er nødvendig med videre undersøkelse kan det blant annet bli gjort:
Vevsprøve. Ofte kan legen ta en vevsprøve som sendes inn til sykehus for videre sjekk. En lege på sykehuset vil da se på vevsprøven i mikroskop for å finne ut hva slags type vev kulen er bygget opp av .
MR-undersøkelse. Dersom man ønsker å kartlegge kulens utbredelse er ofte MR den beste undersøkelsen.
CT-undersøkelse. CT brukes ofte dersom MR ikke er tilgjengelig eller dersom pasienten for eksempel har pacemaker.
Ultralyd. Er en rask og enkel undersøkelse som kan gi mye informasjon om både størrelse og hva slags type kul det er snakk om. Ultralyd tas ofte også for å veilede legen når man skal ta vevsprøve.
Kløe i halsen er noe de aller fleste kan kjenne på fra tid til annen. Som regel går plagene over av seg selv, men av og til kreves det behandling hos lege. Ofte vil kløe i halsen og hoste kunne komme samtidig. Det er heller ikke uvanlig at det også klør i ganen og munnen. Kløe i halsen er sjelden et symptom på alvorlig sykdom, men det kan være plagsomt og irriterende om man har det over lenger tid.
Årsaker
Kløe i halsen kan forårsakes av flere forskjellige tilstander. De vanligste er:
Allergiske reaksjoner
Oralt allergisyndrom er en betegnelse på kløe, svie og hevelse i lepper, svelg og munn. Symptomene oppstår kort tid etter inntak av enkelte matvarer, ofte råe frukter og grønnsaker. Tilstanden forekommer hyppig hos pollenallergikere. Kan i sjeldne tilfeller føre til allergisk sjokk.
Allergisk sjokk (anafylaksi) er en alvorlig tilstand som skyldes en kraftig allergisk respons. Vanlige symptomer er blekhet, tungpust, hovenhet i ansikt og svelg. Tilstanden trenger rask behandling da den kan være livstruende.
Høysnue(allergisk rhinitt). Skyldes allergi mot små partikler i luften, som typisk kan komme fra pollen, dyrehår, muggsopp eller sengemidd. Ofte har man også rennende nese, nysing og kløe i øyne.
Andre årsaker
Virusinfeksjoner. Er blant de vanligste årsakene til kløe i halsen. Betennelser forårsaket av virus skal ikke ha antibiotikabehandling.
Bakterieinfeksjoner. Av og til kan bakterielle infeksjoner i svelg og hals føre til kløende symptomer i halsen. Dersom du har «streptokokkhals» vil tilstanden som regel være ledsaget av feber, halssmerter, fravær av hoste og ømme lymfeknuter på halsen.
Bivirkninger av medisiner. En rekke medisiner kan føre til munntørrhet og nedsatt produksjon av spytt. Dette kan være med å gi kløe i halsen.
Tørste. Når man er dehydrert vil man ofte bli tørr i munnen. Dette kan gi symptomer som følelsen av å han sandpapir og kløe i halsen. Dersom man er dehydrert vil man også ofte ha mørk urin og være tørr i munnen.
Hva kan du gjøre selv?
Dersom man mistenker allergi som årsak til at det klør i halsen, så bør man forsøke å minske eksponering mot det som gir allergisk reaksjon.
Ved mistanke om matvareallergi bør man systematisk loggføre det man spiser for å finne ut hvilke matvarer som forårsaker symptomene.
Dersom man har pollenallergi bør man skylle nesen og vaske ansiktet og når man kommer inn.
Når bør man oppsøke lege?
Som regel vil kløe i halsen gå over av seg selv og trenger ikke behandling av lege. Dersom du har vedvarende kløe i halsen bør du oppsøke lege for en sjekk. Dersom du opplever noen av følgende symptomer bør du oppsøke lege med en gang:
Vansker med å svelge eller gape opp
Ved kraftig halsbetennelse
Høy feber
I disse situasjonene kan det bli nødvendig med antibiotikabehandling, behandling mot allergisk sjokk eller at du får henvisning til en undersøkelse av svelget.
Ring 113 dersom du har noen av disse symptomene:
Vansker med å puste
Dersom du hovner opp i ansikt, lepper og i hals.
Behandling
Som regel går kløe i halsen over av seg selv uten at man trenger noen form for behandling. Men av og til vil medisinsk behandling være nødvendig. Behandlingen vil avhenge av årsak. Blant behandlingsalternativene er:
Allergimedisiner. Antihistaminer er medisiner som blokkerer virkningen av histaminer, et stoff i kroppen, som er en av pådriverne ved allergiske reaksjoner. Antihistaminer (øyedråper, nesespray og tabletter) kan kjøpes reseptfritt på apotek. Ved allergi bør man forsøke å unngå det man er allergisk mot så godt det lar seg gjøre.
Betennelse i hals og svelg. De fleste betennelser skyldes virus, og skal ikke behandles med antibiotika. I enkelte tilfeller skyldes halsbetennelsen bakterier og det kan bli nødvendig med en antibiotikakur.
Væske. Dersom du er dehydrert så vil kroppen produsere mindre spytt. Dette kan føre til at du blir tørr i halsen og munnen.
Luftfukterog luftrenser. Om du har slitt med kløe i halsen over lengre tid kan man forsøke å kjøpe en luftfukter og en luftrenser. Disse vil gjøre luften mer fuktig og filtrere luften for partikler som fører til irritasjon i halsen eller allergi.
Harde drops og honning. Virker ofte symptomlindrende på såre halser.
Syrenøytraliserende medisiner. Prøves ofte dersom man tror årsaken er relatert til oppgulp av syre fra magesekken.
Forberedelser til legetime
Du bør oppsøke din fastlege dersom du har spørsmål eller ønsker en sjekk. Her er litt informasjon du kan bruke for å forberede deg til legetimen:
Skriv ned en liste over alle dine symptomer, plager og spørsmål du har. Skriv ned alt av informasjon om dine symptomer du har hatt i tillegg til kløe i halsen. Dette kan for eksempel være om du har følt deg syk, har hatt feber, frostrier, vektforandringer, nedsatt matlyst eller vondt i halsen. Skriv ned alle symptomer. Av og til kan symptomene være relevante selv om de er milde og kan virke lite betydningsfulle.
Skriv ned en liste på mulige årsaker til allergi. Hva har du spist? Vært i kontakt med dyr? Har du andre allergier? Andre i familien som reagerer?
Skriv ned dine medisiner og tidligere sykdommer. Dersom du skal til et nytt legekontor kan det være lurt å ha med seg en medisinliste og en liste over tidligere sykdommer. Skriv også ned helsekostpreparater som du bruker.
Her er noen spørsmål du kan stille til legen under konsultasjonen:
Hvorfor har jeg fått disse symptomene?
Hva slags behandling anbefaler du?
Hva kan være underliggende årsak?
Kan det være andre underliggende årsaker som fører til mine symptomer?
Hvor lang tid vil det ta før jeg føler meg bedre?
Hva slags tester skal dere gjøre?
Hva skal jeg gjøre om jeg ikke føler meg bedre?
Hvordan kan jeg motvirke at dette skjer igjen?
Har du noe skriftlig informasjon om denne tilstanden?
Hva kan man forvente legen skal gjøre?
Legen vil mest sannsynlig spørre deg flere spørsmål for å finne ut mest mulig om din tilstand. Legen kan for eksempel spørre om:
Hovne lymfeknuter oppstår typisk ved bakterie- eller virusinfeksjon. I sjeldne tilfeller kan hovne lymfeknuter i halsen være forårsaket av kreft.
Lymfeknutene spiller en viktig rolle for kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Lymfeknutene har også en filterfunksjon ved å gjøre det vanskeligere for mikroorganismer som virus og bakterier å infisere kroppen. Vanlige steder der man kan oppdage hovne lymfeknuter er i halsen, i lysken, under haken og i armhuler.
Oftest vil hovne lymfeknuter gå over av seg selv, men av og til trengs medisiner for å behandle den underliggende sykdomsårsaken.
Symptomer
Hovne lymfeknuter er et tegn på at kroppen er utsatt for noe unormalt. Det vanligste stedet å ha hovne lymfeknuter er i halsen, oftest på grunn av en øvre lufteveisinfeksjon som for eksempel en forkjølelse.
Hvilke symptomer man har kan ofte være med å fortelle den underliggende årsaken til at du har hovne lymfeknuter:
Lymfeknuter er små bønneformede strukturer som inneholder en rekke type immunceller. Disse spesialiserte cellene er med å filtrere lymfen som dreneres fra hele kroppen. På denne måten kan innkommende bakterier, virus og andre mikroorganismer bekjempes.
Lymfeknutene er plassert i forskjellige deler av kroppen. Og hver av disse lymfeknltestasjonene drenerer lymfe fra bestemte områder av kroppen.
Lokalisasjonen der du har hovne lymfeknuter kan si noe om den underliggende årsaken:
Hovne lymfeknuter i halsen
Hovne lymfeknuter på halsen er svært vanlig ved øvre luftveisinfeksjon. I enkelte tilfeller kan man ha en kul på halsen som ikke er lymfeknute.
Hovne lymfeknuter i halsen forekommer ofte ved:
Forkjølelse eller influensa. Er den aller vanligste årsaken til at man får hovne lymfeknuter
Kyssesyken
Bronkitt
Halsbetennelse med streptokokker
Ørebetennelse
Tanninnfeksjoner
Infeksjoner i nese, hals eller svelg
Hovne lymfeknuter foran øret
Sees ofte ved:
Spyttkjertelbetennelse
Øregangsbetennelse
Øyekatarr (Konjunktivitt)
Tanninfeksjon
Hovne lymfeknuter i lysken
Ofte vil hovne lymfeknuter i lysken være et tegn på infeksjon eller skader i fot, beinet eller underliv.
Eksempel på tilstander som kan føre til hovne lymfeknuter i lysken:
Urinveisinfeksjon
Blærekatarr
Gonoré
Genital herpes
Katteklorefeber
Prostatitt
Forhudsbetennelse (Balanitt)
Soppinfeksjon
Hudinfeksjon (Celulitt)
I sjeldne tilfeller kan hovne lymfeknuter i lysken være tegn på mer alvorlig sykdom. Kreftsykdom i rygg, bekken eller kjønnsorganer kan føre til hovne lymfeknuter i lysken eller i magen. Noen av disse krefttypene er:
Føflekkreft (Malignt melanom)
Testikkelkreft
Kreft i eggstokker
Hovne lymfeknuter i armhuler
Det kan være mange årsaker til hovne lymfeknuter i armhulen
Infeksjon i hånd, arm bryst eller skulder. Ofte hudinfeksjoner forårsaket av streptokokk-bakterier
Mindre betennelser. Som for eksempel etter å ha tatt tattovering.
Brystkreft. Ofte én forstørret lymfeknute i armhulen som ikke forsvinner. Andre mulige symptomer kan være kul i brystet, endret brystvorte, hudforandringer eller konturforandringer av brystet
Brystbetennelse
Vaksinering. Kan føre til hovne lymfeknuter i armhulen på den armen du er blitt vaksinert
Halsbetennelse. En kraftig halsbetennelse kan føre til lymfeknutehevelse i lymfeknuter i hals og i armhuler
Bivirkning av medisiner. Enkelte typer epilepsi-medisiner og forebyggende medisiner mot malaria.
Blodkreft (Leukemi)
Meslinger
Hovne lymfeknuter hos barn
Hovne lymfeknuter hos barn er som regel ufarlig. De vanligste årsakene skyldes infeksjon eller en betennelse for eksempel fra et sår. Dersom lymfeknutene er forstørret mange steder samtidig, for eksempel både på halsen og i armhulene så skyldes dette ofte virusinfeksjon, kun i veldig sjeldne tilfeller kan det være snakk om kreftsykdom.
Vanlige årsaker til hovne lymfeknuter hos barn:
Halsbetennelse
Sår eller skade
Rosen (Erysipelas)
Brennkopper (impetigo)
Komplikasjoner
Av og til kan én infeksjon være den underliggende årsak til hovne lymfeknuter. Dersom det er snakk om en bakterieinfeksjon, og den ikke behandles, kan det i enkelte tilfeller dannes en abscess. En abscess er det samme som en pusslomme, som ofte må behandles med drenering og antibiotikabehandling.
Hva kan du selv gjøre?
Dersom du har hovne lymfeknuter som er smertefulle kan du prøve:
Legge på en varm kompress
Slappe av og unngå hard fysisk aktivitet
Bruk av reseptfrie smertestillende som paracet og ibux
Behandling
Hovne lymfeknuter vil som regel gå over av seg selv. Dersom det er snakk om en virusinfeksjon så vil ikke antibiotika ha noen effekt. Dersom behandling skal gis så vil denne avhenge av underliggende årsak:
Infeksjon. Ved bakterieinfeksjoner som forårsaker hovne lymfeknuter kan det ofte være aktuelt å behandle med antibiotika. Dersom det er snakk om virusinfeksjoner så vil ikke antibiotika ha noen effekt. I enkelte tilfeller vil det være sjelden type infeksjon som krever spesiell behandling.
Autoimmun årsak. I enktelte tilfeller skyldes lymfeknutehevelse underliggende årsaker der immunapparatet angriper kroppen. Behandlingen vil da rettes mot underliggende autoimmun sykdom.
Kreftsykdom. Dersom du har hovne lymfeknuter grunnet kreftsykdom så må den underliggende kreften behandles. Behandlingen kan innebære blant annet kirurgi, strålebehandling eller cellegift.
Når oppsøke lege?
Det er helt normalt å få hovne lymfeknuter i halsen ved forkjølelse eller annen luftveisinfeksjon. Som regel vil hovne lymfeknuter gå tilbake til normal størrelse av seg selv. Dette vil normalt sett skje når immunsystemet har bekjempet den underliggende årsaken.
Oppsøk lege dersom du er usikker eller redd, eller dersom de hovne lymfeknutene:
Fortsetter å vokse eller har vært tilstedeværende i flere uker
Ikke lar seg bevege fritt og er harde i konsistensen
Du har feber, nattesvette eller ikke-ønsket vekttap.
Lymfeknutene har kommet uten at det er noen åpenbar underliggende årsak
Dersom én eller flere lymfeknuter har vært hovne i mer enn tre uker uten at det er en åpenbar årsak til det
Dersom du er usikker eller redd
Forberedelser til legetime
Du bør oppsøke din fastlege dersom du har spørsmål eller ønsker en sjekk. Her er litt informasjon for å forberede deg til legetimen:
Skriv ned en liste over alle dine symptomer, plager og spørsmål. Skriv ned alt av informasjon om dine symptomer. Dette kan for eksempel være om du har følt deg syk, har hatt feber, frostrier, vektforandringer, nedsatt matlyst eller sår hals. Skriv ned alle symptomer. Av og til kan symptomene være relevante selv om de er milde og kan virke ubetydningsfulle.
Skriv ned en liste på mulige årsaker til infeksjon. Hovne lymfeknuter skyldes ofte infeksjon. Hva som kan ha ført til infeksjon er svært nyttig informasjon for legen. Har du vært og reist, har du hatt luftveissymptomer eller symptomer på urinveisinfeksjon, har du blitt klort av katt, har du en ny seksual-partner eller har hatt ubeskyttet sex?
Skriv ned dine medisiner og tidligere sykdommer. Dersom du skal til et nytt legekontor eller til sykehus kan det være lurt å ha med seg en medisinliste og en liste over tidligere sykdommer. Skriv også ned helsekostpreparater som du bruker
Her er noen spørsmål du kan stille til legen under konsultasjonen:
Hvorfor har jeg fått disse symptomene?
Hva slags behandling anbefaler du?
Hva kan være underliggende årsak?
Kan det være andre underliggende årsaker som fører til mine symptomer?
Hvor lang tid vil det ta før jeg føler meg bedre?
Hva slags tester skal dere gjøre?
Hva skal jeg gjøre om jeg ikke føler meg bedre?
Hvordan kan jeg motvirke at dette skjer igjen?
Har du noe skriftlig informasjon om denne tilstanden?
Hva kan man forvente legen skal gjøre?
Legen vil mest sannsynlig spørre deg flere spørsmål for å finne ut mest mulig om din tilstand. Legen kan for eksempel spørre om:
Hvilke symptomer har du?
Når startet symptomene dine?
Har du hatt gått opp eller ned i vekt?
Har du hatt feber eller nattesvette?
Føler du deg syk?
Hvilke medisiner bruker du?
Har du gjort noen endringer i mediene dine?
Har du nylig reist?
Røyker du? Eller har du røkt tidligere?
Har du hatt ubeskyttet sex eller fått en ny partner siste tiden?
Du vil kunne få et hovent øyelokk dersom det samles opp væske i vevet rundt øyet ditt. Det er ikke uvanlig at man også har smerter og kløe.
Årsaker
Et hovent øyelokk er ofte et symptom på en underliggende tilstand:
Allergi
Øyekatarr (infeksiøs konjuktivitt)
Orbital cellulitt. Er en potensielt farlig tilstand som skyldes infeksjon i bløtvev og fettvev i øyehulen. Ofte smertefullt. Tilstanden er vanligst blant barn. Tilstanden må behandles raskt for å unngå blindhet eller i verste fall død
Et hovent øyelokk vil vanligvis normalisere seg innen et par dager. Dersom øyelokket ditt er vedvarende hovent bør du oppsøke lege.
Behandling
Behandlingen av et hovent øyelokk vil avhenge av den underliggende årsaken. Ved infeksjoner vil legen ofte skrive ut resept på antibiotika, ofte i form av øyedråper eller øyesalve. I enkelte tilfeller gis antibiotika som tablettform, eller direkte i blodåren ved alvorlige infeksjoner. Det kan også være aktuelt å gi allergimedisiner eller kortisonpreparater.
Hva kan du gjøre selv?
For å lette på symptomer og for å unngå forverring kan du:
Unngå bruk kontaktlinser så lenge du har symptomer
La øyet få hvile. Unngå overdreven skjermbruk
Legg på en våt kompress to ganger daglig i 15 minutter
Bruk kunstig tåreerstatning for å holde øyet fuktig
Ved allergiske symptomer kan du kjøpe øyedråper reseptfritt på apoteket
Vann i kroppen, eller ødem som det også kalles, er overskudd av væske som kan samles opp i de forskjellige delene av kroppen. Væsken vil ofte vandre til det laveste punktet, som vil si armer og bein når man står, og ryggen når man ligger.
Overskudd av væske oppstår når det er problemer med én eller flere av kroppens mekanismer for å regulere væskebalansen.
I denne artikkelen vil vi se på vanlige symptomer og årsaker til at det kan oppstå overskudd av vann i kroppen.
Symptomer
Vanlige tegn og symptomer på at du har et overskudd av vann i kroppen er:
Hovne ankler, legger, hender, armer eller ansikt
Huden etterlater et søkk etter at man presser den inn
Hjerte, blodkar, nyrer, lymfesystemet og hormoner er alle med å regulere kroppens væskenivåer. Dersom det skulle oppstå sykdom eller skade i noen av disse systemene vil det kunne føre til overskudd av vann i kroppen.
Ødem oppstår når de tynne blodårene i kroppen (kapillærer) lekker væske. Ødem kan skyldes alt fra ufarlige tilstander til livstruende sykdommer som krever rask behandling. Blant de vanligste årsakene til overskudd av vann i kroppen er:
Høy inntak av salt mat. Salter trekker til seg væske. Dersom du spiser mye salt vil det føre til at væske holdes i kroppen.
Alvorlig underskudd av proteiner i kosten. Albumin er et protein som er med å regulere væskebalansen i kroppen. Ved proteinmangel vil det lettere kunne lekke ut væske fra de små blodårene i kroppen.
Nedsatt funksjon i vener i beina. Hvis blodårene som frakter blodet tilbake fra beina ikke fungerer som de skal vil dette kunne føre til at du blir hoven i beina.
Hjertesvikt. Hjertet pumper blod rundt i kroppen og er med å holde blodtrykket intakt. Ved nedsatt pumpefunksjon i hjertet vil dette føre til at blodtrykket forandres. Forandret blodtrykk kan føre til hevelse og væskeopphopning i bein, armer og lunger. Dersom store mengder væske samles i lungene vil det bli vanskeligere å puste. Tilstanden kalles lungeødem og kan være livstruende dersom man ikke får behandling.
Blodpropp. Blodpropper i beina eller i armene (dyp venetrombose, DVT) vil føre til at blodet ikke kan fraktes tilbake til hjertet. Beinet eller armen ofte bli stort, hovent, rødt og smertefullt. Tilstanden krever behandling hos lege. I noen tilfeller vil blodproppen etter hvert kunne forlate beinet eller armen og bli med opp til lungene. Da kalles tilstanden en lungeemboli som er en farlig tilstand.
Nedsatt lymfedrenasje. Lymfesystemet frakter overskuddsvæske vekk fra vevene i kroppen. Ved skader på lymfesystemet vil det hope seg opp væske ute i vevene. I enkelte tilfeller kan det være en blokkering, f.eks en svulst eller infeksjon, som fører til at lymfedrenasjen stopper opp. Dette vil kunne føre til væskeopphopning i både armer, ben og magen.
Infeksjon. Immunsystemet har som oppgave å forsvare kroppen mot blant annet virus og bakterier. Immunforsvaret vil sette i gang en betennelsesprosess for å bekjempe de uønskede mikroorganismene. Når det oppstår betennelse vil kroppen frigjøre histamin. Histamin gjør at det lekker væske ut av de små blodårene og ut i vevet. Dette kan føre til midlertidig opphopning av væske i området der infeksjonen sitter.
Leversvikt. Leveren produserer proteiner. Ved alvorlig skade på leveren vil dette kunne føre til at det blir produsert mindre av proteinet albumin. Albumin er med å regulere væskebalansen i kroppen. For lite albumin kan føre til at det hopes opp væske i kroppen.
Fysisk inaktivitet og overvekt. Når man er oppe og går vil blodsirkulasjonen i beina bli bedre. Overvektige personer kan oppleve at de hovner opp på grunn av at de bærer på ekstra vekt. Overvekt og inaktivitet fører også til høyere risiko for å utvikle høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom som igjen kan føre til at man hovner opp.
Nyresykdom. Nyrene har blant annet som oppgave å filtrere blodet for avfallstoffer og balansere væskebalansen i kroppen. Dersom nyrene ikke fungerer som de skal, vil de ikke kunne skille ut overskuddsvæske. Dette kan føre til opphopning av vann i kroppen.
Graviditet. Under graviditet vil kroppen holde på mer vann enn vanlig. Dette kan føre til hevelser i armer, bein og i ansiktet. Hevelsene blir ofte større ved varmt vær eller hvis man står oppreist lenge.
Medisiner. Mange medisiner kan føre til at det hopes opp vann i kroppen:
Enkelte medisiner som brukes mot høyt blodtrykk. F.eks kalsiumblokkere som amlodipin og felodipin.
Betennelsesdempende medisiner som NSAIDS
Steroider
Enkelte prevensjonsmidler som inneholder østrogener
Enkelte diabetesmedisiner (glitiazoner)
Enkelte medisiner som brukes i behandling av epilepsi ellersmerter. F.eks Gabapentin.
Hormonelle årsaker. Mange hormonelle årsaker kan føre til at man får mer vann i kroppen:
Menstruasjon: Hormonforandringer før og under menstruasjon vil kunne føre til at man blir mer hoven.
Stoffskifte: Pasienter med ubehandlet lavt stoffskifte (hypotyreose) vil kunne bli hovne i ansikt, armer og bein.
Cushing’s syndrom: Cushings syndrom er en gruppe symptomer og funn som er relatert til at man har for mye kortisol i kroppen (hyperkortisolisme). Vanligste årsak er langvarig kortisonbruk. Pasienter med Cushings får ofte et særpreget utseende med måneansikt, tyrenakke, tynne armer og bein, fedme over magen og hovenhet i armer og bein.
Når burde man oppsøke lege?
Dersom du har fått nyoppstått hevelse i kroppen bør du oppsøke lege for å finne mulig underliggende årsak.
Ta kontakt med din fastlege dersom:
Du har hovne ankler, legger, hender, armer eller ansikt
Huden etterlater et søkk etter at man presser den inn
Dette kan være symptomer på lungeødem, som krever umiddelbar behandling.
Behandling
Som regel vil problemer med vann i kroppen gå over av seg selv uten behandling. Dersom man har en underliggende tilstand som fører til at man blir hoven, så kan denne tilstanden ofte behandles. Behandlingen vil avhenge av årsaken. Bruk av vanndrivende medisiner er et av flere mulige behandlingsalternativer.
Tungpust, eller kortpust, kalles dyspné på medisinsk fagspråk. Med tungpust så mener man en subjektiv opplevelse av å ikke få tilstrekkelig med luft.
Det er normalt med tungpust for eksempel ved tung fysisk aktivitet eller dersom man oppholder seg i høyden, og de fleste har opplevd å få tungpust når de for eksempel løper fort, spiller fotball eller går på ski.
Kortpust vil også forekomme lettere blant personer som er dårlig trent eller er overvektige. Hyppigheten av tungpust er økende ved økende alder.
Ved mange sykdommer i hjertet og lunger er anstrengt pust et viktig symptom. Imidlertid kan tungpust også opptre ved en rekke andre sykdommer. Pusteproblemer som har oppstått akutt er mer alvorlig enn gradvis økende eller kronisk tungpust. Anstrengt pust er et symptom som krever oppfølging hos lege.
Ved nylig innsatte pusteproblemer uten kjent årsak ring 113
Symptomer
Når man er tungpustet kan det være normalt å oppleve:
Trykk i brystet
Vanskeligheter med å puste dypt
Følelse av å ikke få puste (kvelning)
Hva er årsaken til tungpust?
Pustevansker vil i rundt 90% av tilfellene skyldes sykdom i luftveier eller i sirkulasjonssystemet (hjerte og blodkar).
Alder har stor betydning for diagnosen. Hos barn er bakenforliggende astma eller luftveisinfeksjon nesten alltid årsaken til tungpusten. Hos unge og middelaldrende er den hyppigste årsaken psykiske lidelser og astma. Blant de eldste så er kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) og hjertesvikt vanligste årsak.
I oversikten nedenfor finner du mulige årsaker til tungpust. Listen inneholder mange av de vanligste årsakene til pustevansker, men listen er ikke utfyllende.
Sykdom i lunger og luftveier
Astma
Pipende pust
Tetthet i brystet
Hoste
Tungpust
Lungebetennelse
Hoste, feber og nedsatt allmenntilstand
Ofte oppspytt fra lungene
Bronkiolitt: Svært vanlig blant barn. Skyldes som regel virus og forekommer oftest i vinterhalvåret. Svært smittsom tilstand. Starter som regel med mildere forkjølelsesymptomer.
Kraftig forkjølelse
Rennende nese
Hoste og pipelyder
Falsk krupp: Hos barn mellom 6 måneder og 3-4 år. Skyldes virus. Det er typisk at barnet utvikler:
Anstrengt pust
Gjøende hoste
Rask pustefrekvens
Allmenntilstanden er ofte bra
Epiglottitt er en sjelden tilstand hos barn etter innføring av vaksinering mot bakterien H. influenzae.
Høy feber
Svelgvansker
Nedsatt allmenntilstand
Vanskelig å puste inn
Fremmedlegeme i luftveier
Kan føre til alt fra akutte pusteproblemer til milde luftveissymptomer. Hva slags symptomer man får avhenger av størrelsen på fremmedlegemet og hvor i luftveiene det setter seg fast
Lungekreft er kreft i lunger eller luftveier. Ca 90% av tilfellene skyldes sigarettrøyking
Vann i lungene (lungeødem) vil si utsiving av væske fra de minste blodårene (kapillærer) i lungekretsløpet. Oppstår oftest i forbindelse med hjertesykdom.
Nyoppstått eller økende tungpust
Blåfargede lepper
Blodtilblandet eller skummende oppspytt
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Symptomene utvikler seg sakte over flere år. Ofte skyldes sykdommen tobakksrøyking.
Trykkende, ofte vedvarende smerter sentralt i brystet
Ofte tungpust
Typisk gradvis økende smerter
Ofte utstrålende smerter til en arm, hals eller kjeve/tenner
Smertene blir som regel ikke verre av å puste
Smertene ofte ledsaget av kvalme og oppkast
Blek, kald, svett
Kvinner, eldre og personer med diabetes kan ha mer diffuse symptomer med følelse av uvelhet og tungpust
Angina er brystsmerter som oppstår i forbindelse med fysisk anstrengelse eller emosjonelt stress. Tilstanden skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.
Smerter sentralt i brystet
Utløses av fysisk aktivitet
Ved såkalt ustabil angina så vil smertene kunne utløses også i hvile, men da er pasienten som regel kjent med at han har angina
Oftest kortere varighet enn 15 minutter. Som regel varer smertene bare noen få minutter
Smertene kan ha utstråling til hals, kjeve/tenner og arm
Smertene avtar som regel ved bruk av nitroglyserin
En svært alvorlig tilstand som kan forekomme hos diabetikere, der mangelen på insulin gjør at kroppens celler ikke får tatt opp glukose. Dette fører til lav pH i blodet.
Fortrinnsvis hos type 1-diabetikere
Tørste og hyppig vannlating
Tungpust
Kvalme
Intoksikasjon (forgiftning)
Medisiner
Sykdommer i sentralnervesystemet
Nevromuskulære årsaker kan være årsak til tungpust ved at det fører til nedsatt muskelstyrke i muskler som man bruker til å puste. Eksempler er:
Myastenia gravis er en sjelden autoimmun sykdom der immunsystemet angriper egen muskulatur.
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) er en sykdom som rammer nervecellene knyttet til viljestyrt muskulatur
Diagnostikk
I utredningen av tungpust så vil legen kunne bruke flere verktøy for å finne bakenforliggende årsak. Blant de viktigste er:
Finne ut av sykehistorien til pasienten
Pulsoksymeter (måler oksygenmetning i blodet)
EKG
Røntgen av lunger og hjerte
Blodprøver
Lungefunksjonstester
Behandling av tungpust
Behandlingen av tungpust avhenger av bakenforliggende årsak. Dersom man for eksempel har astma så vil man kunne bruke inhalasjonsmedisiner. Ved angst kan man gjøre avspenningsøvelser. Dersom man har en bakteriell infeksjon i lungene kan man gi antibiotika. Pasienter med akutt innsettende tungpust kan ofte bli innlagt på sykehus for utredning og eventuell rask behandling dersom tungpusten har oppstått på grunn av alvorlig sykdom.
Når skal man ta kontakt med lege?
Tungpust er et symptom man skal ta på alvor.
Ring 113 ved:
Plutselig innsettende tungpust
Tungpust med brystsmerter, kvalme eller besvimelsestendens
Ta kontakt med lege dersom du i tillegg til tungpust også har
Tics er ufrivillige og gjentatte bevegelser eller plutselige utilsiktede vokale lyder. For personen vil ticsene oppleves som uimotståelig og kan være vanskelig å undertrykke i lengre tid.
Man skiller mellom enkle og komplekse tics. Enkle tics kan være motoriske, det vil si bevegelser gjort med kroppen, eller vokale, som vil si at en lager lyder. De enkle motoriske ticsene kan være grimaser, ansiktsbevegelser, kasting på hodet, skuldre eller grimaser. Vokale tics kan typisk være kremting, hostelyder eller snøfting.
Det er forholdsvis vanlig at barn har enkle motoriske tics, særlig blant gutter. De komplekse ticsene er mer sammensatt, med samtidig bruk av flere muskelgrupper eller at man repeterer flere ord. De motoriske ticsene kan arte seg for eksempel ved å slå seg selv eller hoppe rundt. De komplekse vokale ticsene kan arte seg ved at man sier sosialt uakseptable ord og kan repetere disse. Man kan også ha kombinasjoner av vokale og motoriske tics. Alvorlige tics / Tourettes syndrom forekommer hos ca 1% av barn og unge.
Hvorfor får man tics?
Det er ingen sikker årsak til at noen utvikler tics. Man vet at noen er mer genetisk disponert for å få tics, men med usikker arvegang. De som er genetisk disponert, vil være mer sårbare for å utvikle tics av ytre belastningsfaktorer. Stress kan være en slik faktor.
Hvordan behandles tics?
Milde tics hos barn og unge vil som regel gå over av seg selv, og trenger ingen behandling. Tics er vanligst hos barn og unge fra barne- og ungdomskolealder. De fleste vokser det av seg innen de når voksen alder. God informasjon til både barn og foreldre er viktig. Det finnes også teknikker som «Habit reversal training» som kan være aktuelle. Medikamentell behandling kan være aktuelt ved høy funksjonsnedsettelse.
Å føle seg sliten hele tiden er et nokså vanlig symptom som mange har kjent på. Det er mange årsaker til slitenhet. Blant de vanligste selvrapporterte årsakene til tretthet så finner man familieproblemer, jobbrelaterte konflikter og psykiske problemer som angst og depresjon. Det er viktig å vite at slitenhet også kan forårsakes av fysiske sykdommer og medisinbruk.
Hvorfor er jeg sliten hele tiden?
En lang rekke forhold kan føre til at man blir trøtt og sliten hele tiden, eller i alle fall store deler av dagen. De vanligste årsakene er knyttet til livshendelser, psykiske plager og stress. Hos legen så vil hovedprioriteten være å finne ut om slitenheten kan skyldes en fysisk sykdom eller være problemer knyttet til livssituasjon.
Blant de vanligste årsakene til at man føler seg trøtt og sliten hele tiden:
Utbrenthet er blant de vanligste årsakene som kan føre til slitenhet. Dette kan for eksempel skyldes relasjonelle problemer, dårlig økonomi eller høyt arbeidspress
Psykiske lidelser som depresjon og angst. Angst og depresjon vil kunne redusere livskvaliteten, ta fra oss energi og gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen. Du kan lese om de ulike angstlidelsrene i vår oversikt.
Nedsatt fysisk form på grunn av lite mosjon
Belastende livshendelser som sykdom eller død blant familie eller venner
Infeksjonssykdom. For eksempel er kyssesyke (mononukleose) blant unge en hyppig årsak til slitenhet og utmattelse
Anemi (lav blodprosent)
Søvnapné-syndrom
Hormonelle sykdommer som diabetes og lavt stoffskifte (hypotyreose)
Organsvikt (svikt i ett eller flere organer)
Kreft
Revmatiske sykdom
Lungesykdom
Vitaminmangel
Kronisk utmattelsessyndrom (ME). Er definert som kronisk utmattelse med varighet mer enn 6 måneder der man opplever betydelig slitenhet og reduksjon i fysisk form og arbeidsevne. Det skal ikke være noen annen sykdom som kan forklare utmattelsen.
En rekke medisiner kan i noen tilfeller føre til at man mister energi «føler seg sliten hele tiden». Blant annet:
Dersom du føler deg sliten hele tiden, så vil legen lete etter årsaken som ligger bak. Typisk vil stressmestring, mosjon og samtaleterapi være behandlingsalternativer ved vanskelige livssituasjoner og psykiske plager. Ved tretthet og slitenhet på grunn av underliggende sykdom eller medisinbruk vil man behandle sykdommen og eventuelt endre på medisinering. Ved kronisk utmattelsessyndrom (ME) så vil behandlingen gå ut på å regulere mosjonsnivået, samtaleterapi, og behandling av tilleggssykdommer.
