Venstre grenblokk betyr at den elektriske impulsen i hjertet bruker lenger tid enn normalt på å nå venstre hjertekammer. Det merker du sjelden selv, og det blir som regel oppdaget tilfeldig på et EKG. Funnet er likevel viktig, fordi det ofte henger sammen med en annen hjertesykdom som bør undersøkes.
Kort fortalt om venstre grenblokk
- Det er en ledningsforstyrrelse som ses på EKG som brede QRS-komplekser (120 millisekunder eller mer).
- Grenblokken gir i seg selv vanligvis ingen plager.
- Det er sjelden hos unge, men blir vanligere med alderen. Rundt en av tre med hjertesvikt har det.
- Et nyoppdaget venstre grenblokk bør utredes, som regel med ultralyd av hjertet.
- Har du brystsmerter, pustebesvær eller besvimer, skal du ringe 113.
Om venstre grenblokk
Hjertet har et eget elektrisk ledningssystem. Impulsen starter i forkammeret, passerer AV-knuten og går videre i to hovedgrener, én til høyre og én til venstre hjertekammer. Normalt aktiveres begge kamrene nesten samtidig.
Ved venstre grenblokk leder den venstre grenen dårlig eller ikke i det hele tatt. Impulsen må da ta en omvei, og venstre kammer trekker seg sammen litt etter det høyre. Dette er en annen tilstand enn høyre grenblokk, som oftere er ufarlig.
Slik ser det ut på EKG
Legen stiller diagnosen ut fra EKG-bildet. De viktigste kjennetegnene er:
- QRS-komplekset er bredt, 120 millisekunder eller mer.
- En dyp, dominerende S-bølge i avledning V1, ofte formet som en «W».
- En bred R-bølge i V5–V6 (og I og aVL), ofte med hakk som minner om en «M».
- ST-segmentet og T-bølgen går gjerne motsatt vei av QRS-komplekset.
Har QRS-komplekset samme form, men er smalere enn 120 millisekunder, kalles det ufullstendig (inkomplett) venstre grenblokk.
Symptomer ved venstre grenblokk
De fleste merker ingenting. Grenblokken gir ikke smerter eller hjertebank, og funnet gjøres ofte når du tar EKG av en annen grunn, for eksempel før en operasjon eller ved en helsekontroll.
Har du plager, skyldes de som regel sykdommen som ligger bak, eller en mer alvorlig ledningsforstyrrelse. Det kan være:
- svimmelhet, nesten-besvimelse eller besvimelse
- uvanlig langsom puls
- tung pust, nedsatt utholdenhet og hovne ben ved hjertesvikt
- brystsmerter ved hjerteinfarkt eller angina
Hos noen kommer grenblokken bare innimellom, for eksempel når pulsen stiger under trening.
Fysiologi: hva skjer i hjertet?
Når den venstre grenen ikke leder, går impulsen først via høyre gren til høyre kammer. Derfra sprer den seg gjennom skilleveggen (septum) og videre fra muskelcelle til muskelcelle i venstre kammer. Det går langsommere enn i ledningssystemet, og derfor blir QRS-komplekset bredt.
Resultatet er at de to kamrene ikke trekker seg sammen helt i takt. Skilleveggen kan bevege seg «feil vei», og hjertet må jobbe hardere for å pumpe ut blodet. Over tid kan denne usynkrone sammentrekningen bidra til at pumpefunksjonen svekkes og at hjertesvikt utvikler seg. Det er en av grunnene til at du bør følges opp av lege.
Årsaker til venstre grenblokk
Venstre grenblokk er oftest et tegn på at hjertet er belastet eller skadet. Det er sjelden hos unge og blir vanligere med økende alder. Vanlige årsaker er:
- høyt blodtrykk som har gjort venstre kammer fortykket
- koronarsykdom, det vil si trange kransårer, angina eller tidligere hjerteinfarkt
- hjertesvikt og forstørret venstre kammer
- trang hjerteklaff til hovedpulsåren (aortastenose) og andre klaffefeil
- sykdom i selve hjertemuskelen (kardiomyopati), også etter betennelse i hjertemuskelen
- aldersrelatert arrdannelse (fibrose) i ledningssystemet
- inngrep på hjertet, for eksempel utskifting av aortaklaffen med kateter (TAVI)
- sjeldnere: høyt kalium i blodet (hyperkalemi) eller forgiftning med hjertemedisinen digoksin
Hos noen finner man ingen årsak selv etter grundig utredning.
Er venstre grenblokk farlig?
Det avhenger av hva som ligger bak. Finner man ingen hjertesykdom ved ultralyd og eventuelt MR av hjertet, er utsiktene gode. Risikoen for senere hjertehendelser er da bare moderat økt.
Har du samtidig koronarsykdom, hjertesvikt eller har hatt hjerteinfarkt, er grenblokken et tegn på høyere risiko. Studier viser blant annet at venstre grenblokk øker risikoen for å trenge pacemaker og for innleggelse med hjertesvikt. Derfor er det viktig å behandle grunnsykdommen godt.
Når bør du kontakte lege?
Har du fått vite at du har venstre grenblokk, og det ikke er undersøkt nærmere, bør du avtale time hos fastlegen. Kontakt også fastlegen hvis du merker at du blir tungpustet lettere enn før, får hovne ben eller føler deg uvanlig sliten.
Ring legevakten på 116 117 hvis du får nyoppståtte anfall av svimmelhet eller føler at pulsen er uvanlig langsom, og fastlegen ikke er tilgjengelig.
Ring 113 ved disse faretegnene
- trykkende eller klemmende smerter i brystet, gjerne med utstråling til arm, kjeve eller rygg
- plutselig eller kraftig tung pust
- besvimelse eller nesten-besvimelse
- svært langsom eller uregelmessig puls sammen med uvelhet
Venstre grenblokk gjør det vanskeligere å se et hjerteinfarkt på EKG. Ved brystsmerter og et nytt venstre grenblokk blir du derfor vanligvis lagt inn og behandlet som ved mulig hjerteinfarkt til det motsatte er bevist.
Undersøkelse
Målet med utredningen er å finne ut om det finnes en hjertesykdom bak. Vanlige undersøkelser er:
- EKG, gjerne sammenlignet med tidligere EKG for å se om grenblokken er ny.
- Blodtrykksmåling og blodprøver, blant annet kolesterol og salter som kalium. Ved brystsmerter tas troponin, som viser skade på hjertemuskelen.
- Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) for å vurdere pumpefunksjon, veggtykkelse og hjerteklaffer.
- Undersøkelse av kransårene, for eksempel belastningstest eller bildeundersøkelse, hvis legen mistenker koronarsykdom.
- MR av hjertet kan være aktuelt når årsaken er uklar.
Hva er Sgarbossa-kriteriene?
Fordi venstre grenblokk endrer ST-segmentet, kan ikke legen bruke de vanlige EKG-tegnene på hjerteinfarkt. Sgarbossa-kriteriene, og en senere modifisert utgave, ser etter ST-forandringer som går i «feil» retning eller er uforholdsmessig store. Kriteriene er nyttige når de slår ut, men et normalt resultat utelukker ikke infarkt. Derfor brukes de sammen med blodprøver og ultralyd.
Behandling av venstre grenblokk
Selve grenblokken trenger ingen behandling hvis du føler deg frisk. Behandlingen handler om årsaken, for eksempel medisiner mot høyt blodtrykk, koronarsykdom eller hjertesvikt, eller operasjon av en trang hjerteklaff.
Pacemaker
Pacemaker kan bli aktuelt hvis du også har en mer alvorlig ledningsforstyrrelse, som AV-blokk med langsom puls eller besvimelser. Etter kateterbasert utskifting av aortaklaffen (TAVI) følges ledningsforstyrrelser tett, fordi noen da trenger pacemaker.
Resynkroniseringsterapi (CRT) ved hjertesvikt
Har du hjertesvikt med nedsatt pumpefunksjon og venstre grenblokk, kan en spesiell pacemaker med ledninger til begge hjertekamrene hjelpe kamrene å slå i takt igjen. Dette kalles CRT. Ifølge europeiske retningslinjer er CRT anbefalt når du har plager til tross for optimal medisinsk behandling, en pumpefunksjon (ejeksjonsfraksjon) på 35 prosent eller lavere og QRS-bredde på 150 millisekunder eller mer. Ved QRS mellom 130 og 149 millisekunder kan det også vurderes.
CRT kan gi mindre plager, færre sykehusinnleggelser og bedre overlevelse. Inngrepet gjøres i lokalbedøvelse, ofte med én natt på sykehus. Ikke alle har nytte av det: rundt 30 prosent får ingen tydelig bedring, ofte uten at man vet hvorfor. Som ved andre pacemakerinngrep finnes det en liten risiko for komplikasjoner, som blødning, infeksjon eller at en ledning flytter seg, og dette veier legen opp mot forventet nytte.
Hva kan du gjøre selv?
- Ta vare på en kopi av EKG-et ditt, eller be om at det ligger tilgjengelig i journalen. Ved senere brystsmerter er det viktig for legen å vite at grenblokken var der fra før.
- Si fra om grenblokken når du skal opereres, legges inn eller tar EKG et nytt sted.
- Få kontrollert blodtrykk og kolesterol, og ta medisinene du har fått mot grunnsykdommen.
- Ikke røyk, vær fysisk aktiv innenfor det legen anbefaler, og hold en sunn vekt.
- Følg med på nye symptomer som tung pust, hovne ben eller svimmelhet, og ta dem opp med legen.
Vanlige spørsmål om venstre grenblokk
Kan venstre grenblokk gå over?
Når det først har oppstått, er det som regel varig. Hos noen kommer det bare innimellom, for eksempel ved høy puls under trening.
Er venstre grenblokk det samme som hjerteinfarkt?
Nei. Det er en ledningsforstyrrelse, men den kan skyldes et tidligere infarkt og gjør det vanskeligere å se et nytt infarkt på EKG.
Hva er forskjellen på høyre og venstre grenblokk?
Høyre grenblokk er oftere et ufarlig funn hos friske. Venstre grenblokk henger oftere sammen med hjertesykdom og bør utredes.
Trenger jeg pacemaker?
De fleste trenger ikke det. Pacemaker blir aktuelt ved samtidig alvorlig ledningsforstyrrelse med langsom puls eller besvimelser, eller som CRT ved hjertesvikt.
Hva betyr ufullstendig venstre grenblokk?
Det betyr at EKG-et har samme mønster, men at QRS-komplekset er smalere enn 120 millisekunder. Legen vurderer det ut fra hvordan du har det og andre funn.
Oppsummering
Venstre grenblokk er et EKG-funn som sjelden gir plager i seg selv, men som ofte peker mot en underliggende hjertesykdom. Et nytt funn bør derfor utredes, og behandlingen rettes mot årsaken. Les mer om brystsmerter, tungpust og hjertesvikt.
Kilder:
- Store medisinske leksikon: Grenblokk
- Norsk Elektronisk Legehåndbok: AV-blokk og grenblokk
- Metodebok.no (Oslo legevakt): EKG-tolkning
- Tidsskrift for Den norske legeforening: Nye norske retningslinjer for resynkroniseringsterapi ved hjertesvikt
- Sundhed.dk, Patienthåndbogen: Venstre grenblok (LBBB)
- Mairesse G et al. Summary of 2021 ESC Guidelines on cardiac pacing and cardiac resynchronisation therapy. Acta Cardiologica 2025
- LITFL ECG Library: Left Bundle Branch Block (LBBB)
- Cleveland Clinic: Left Bundle Branch Block
Bilde: EKG fra Seiler J, Noti F. Wide-QRS Tachycardia in a Patient with Left Bundle Branch Block. Cardiovascular Medicine 2012;15(7):236, figur 1. CC BY 4.0. Konvertert til WebP.
Sist oppdatert 8. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.
