Diaré betyr at avføringen blir tynn eller vandig og kommer oftere enn vanlig. Akutt diaré er blant de vanligste plagene vi har, og skyldes oftest en mageinfeksjon som går over av seg selv i løpet av noen dager. Her får du vite hva som kan ligge bak, hvordan du unngår å bli tørr, og når diaré bør undersøkes av lege.
Kort fortalt om diaré
- Akutt diaré skyldes som regel virus eller bakterier og gir seg vanligvis innen en uke.
- Det viktigste er å drikke nok. Små barn og eldre blir lettest uttørket.
- Antibiotika trengs nesten aldri, heller ikke ved turistdiaré.
- Blod i avføringen, høy feber eller tegn på uttørking: kontakt fastlege eller legevakt (116 117) samme dag.
- Diaré som varer mer enn fire uker, skal utredes hos fastlegen.

Hva er diaré?
Leger regner det vanligvis som diaré når du har tre eller flere løse eller vandige tømninger i døgnet. Konsistensen betyr mer enn antallet: Noen har normalt flere toalettbesøk om dagen uten at avføringen er løs.
Det er vanlig å skille mellom to former:
- Akutt diaré kommer brått og varer under to uker. Nesten alltid er det en infeksjon.
- Langvarig (kronisk) diaré varer i mer enn fire uker. Da er infeksjon en sjelden årsak, og plagene bør utredes.
Symptomer ved diaré
Ved en mageinfeksjon kommer diaréen ofte sammen med kvalme, oppkast, knip i magen og noen ganger feber og verk i kroppen. Mange får sår og svie rundt endetarmsåpningen etter mange toalettbesøk.
Kroppen mister mye væske og salter med diaréen. Vær oppmerksom på disse tegnene på at du er i ferd med å bli tørr (dehydrert):
- tørr munn og sterk tørste
- du tisser sjeldnere, og urinen er mørk og lukter sterkt
- svimmelhet, slapphet og uvanlig tretthet
- hos små barn: færre våte bleier, og at barnet blir sløvt og uvanlig trett
Årsaker til diaré
Akutt diaré
- Virus (omgangssyke). Den vanligste årsaken. Hos voksne er norovirus vanligst, og det smitter svært lett. Typisk er brå start med oppkast og vandig diaré.
- Bakterier. For eksempel campylobacter og salmonella, ofte fra kylling, egg, kjøtt, urent vann eller mat på utenlandsreiser. Feber, blod eller slim i avføringen er vanligere ved bakterier enn ved virus.
- Matforgiftning. Giftstoffer fra bakterier i mat som er oppbevart feil. Plagene kommer få timer etter måltidet og varer gjerne ett til tre døgn.
- Turistdiaré. Rammer mange som reiser til land med dårlig vannrensing og mathygiene.
- Antibiotika. Opptil halvparten av dem som bruker antibiotika, får løs mage. Hos rundt én av fem av disse skyldes det bakterien Clostridioides difficile, som kan gi alvorlig tarmbetennelse, særlig hos svekkede eldre.
Langvarig diaré
Når diaréen ikke gir seg, er dette blant de vanligste forklaringene:
- Irritabel tarm (IBS), der plagene kommer og går, ofte sammen med magesmerter og oppblåsthet.
- Gallesyrediaré, når tarmen ikke tar opp gallesyrer som den skal. Studier tyder på at opptil tre av ti med diarépreget IBS har dette, og det forekommer også etter fjerning av galleblæren.
- Mikroskopisk kolitt, en betennelse i tykktarmen som gir vandig diaré uten blod. Den er vanligst hos kvinner rundt 60 år og kan bare påvises i vevsprøver.
- Cøliaki (glutenintoleranse) og laktoseintoleranse.
- Inflammatorisk tarmsykdom, det vil si Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, som ofte gir blod og slim i avføringen.
- Legemidler og kost, for eksempel metformin, magnesiumtilskudd, betennelsesdempende smertestillende, mye alkohol, kaffe og søtningsstoffet sorbitol i tyggegummi og lettprodukter.
- Høyt stoffskifte og, sjeldnere, tarmkreft.
Hvor lenge varer diaré?
De fleste blir bedre i løpet av noen dager. Oppkastet gir seg ofte etter ett til to døgn, mens diaréen kan vare noe lenger og som regel er borte innen en uke. Etter en tarminfeksjon er det vanlig at avføringen er litt løsere enn normalt i to til tre uker. Det trenger ikke utredes så lenge du ellers føler deg frisk.
Når bør du kontakte lege ved diaré?
Bestill time hos fastlegen hvis:
- diaréen har vart i mer enn en uke, eller avføringsvanene har endret seg varig
- du har diaré om natten, går ned i vekt uten å prøve, eller er over 50 år og har fått en ny endring i avføringen
- du fikk diaré under eller etter en antibiotikakur, og den ikke gir seg
- du har nedsatt immunforsvar
Kontakt fastlegen samme dag, eller legevakten på 116 117, hvis du har diaré og:
- blod i avføringen
- høy feber og frysninger
- tegn på uttørking, eller du kaster opp så mye at du ikke klarer å holde på væske
- sterke magesmerter som ikke går over
- bruker faste legemidler mot hjertesvikt, diabetes (for eksempel metformin) eller enkelte blodtrykksmedisiner. Ved stort væsketap kan disse skade nyrene, så snakk med legen.
- et spedbarn under ett år som er sykt, eller et barn som slutter å spise og drikke
Ring 113 ved akutte faretegn
- forvirring, sterk døsighet eller at personen er vanskelig å få kontakt med
- blek, grå, blålig eller flekkete hud eller lepper
- plutselige, svært sterke magesmerter
- oppkast med blod eller noe som ligner kaffegrut
- uttalte pustevansker eller rask, overfladisk pust
Undersøkelse
Legen spør hvor lenge du har hatt diaré, hvor ofte du går på do, om det er blod eller slim i avføringen, hva du har spist, om andre rundt deg er syke, og om du har vært på reise eller brukt antibiotika. Deretter kjenner legen på magen og vurderer om du er tørr.
Ved vanlig omgangssyke trengs sjelden prøver. Avføringsprøve er aktuelt ved blodig diaré, høy feber, nedsatt allmenntilstand eller diaré som varer lenger enn to uker. Ved langvarig diaré tas gjerne blodprøver for blodprosent, jernlager, cøliaki og stoffskifte, og en avføringsprøve som måler betennelse i tarmen (kalprotektin). Videre kan det bli aktuelt med kikkertundersøkelse av tykktarmen (koloskopi) med vevsprøver.
Behandling av diaré
Væske er viktigst
Ved akutt diaré er erstatning av væske og salter den viktigste behandlingen. Væske gjennom munnen virker like godt som intravenøs væske hos de fleste. Ved kraftig diaré er en ferdig blanding av salt og sukker fra apoteket (rehydreringsvæske) å foretrekke. Innleggelse er bare nødvendig når noen blir svært tørre eller tydelig medtatte.
Antibiotika
Norske retningslinjer fraråder som regel antibiotika ved akutt mage-tarminfeksjon, også ved turistdiaré. Kroppen klarer oftest infeksjonen selv, og antibiotika kan gi bivirkninger og bidra til resistens. Unntak er blant annet påvist giardia og enkelte alvorlige bakterieinfeksjoner. Får du diaré av antibiotika, vil legen ofte vurdere å stoppe kuren. Ved påvist C. difficile med mye diaré gis egen behandling.
Stoppende legemidler
Loperamid (for eksempel Imodium) er reseptfritt og demper diaréen for en periode, men forkorter ikke sykdommen. Det kan gi forstoppelse, magesmerter og kvalme. Kildene vurderer bruken litt ulikt: Helsedirektoratet anbefaler å unngå slike midler ved mage-tarminfeksjon fordi smittestoffet kan bli værende lenger i tarmen, mens danske, svenske og britiske kilder åpner for kortvarig bruk hos voksne, for eksempel før en flyreise. Felles er at de ikke skal brukes ved feber eller blodig diaré, ikke av barn under 12 år, og ikke i mer enn to til tre dager uten at du har snakket med lege. Spør apoteket om du er usikker.
Langvarig diaré
Her retter behandlingen seg mot årsaken, for eksempel glutenfri kost ved cøliaki, gallesyrebindende legemidler ved gallesyrediaré eller betennelsesdempende behandling ved mikroskopisk kolitt og inflammatorisk tarmsykdom.
Hva kan du gjøre selv ved diaré?
- Drikk lite og ofte. Vann, buljong eller rehydreringsvæske fra apoteket. Ta en skje om gangen hvis du er kvalm.
- Unngå mye juice og brus. Det høye sukkerinnholdet kan trekke vann inn i tarmen og gjøre diaréen verre. Vil du drikke det, kan du blande det halvt med vann.
- Spis når du orker. Start med små porsjoner. Ris, havregryn, loff og gulrot kan dempe diaréen, mens mye fiber og kaffe kan forverre den de første dagene. Melk trenger du som regel ikke å kutte ut.
- Vurder melkesyrebakterier (probiotika). De kan forkorte diaréen med opptil et døgn, særlig hos barn, men det er uklart hvilke typer som virker best.
- Stell huden. Skyll med lunkent vann i stedet for å tørke hardt med papir, og smør med en fet krem.
- Hindre smitte. Vask hendene med såpe og vann etter toalettbesøk og før måltider. Håndsprit alene er ikke nok. Ikke lag mat til andre mens du er syk, og bruk eget håndkle.
- Bli hjemme til du er frisk. Svenske råd sier minst ett døgn uten diaré og oppkast, britiske råd sier to døgn. Barn i barnehage bør være hjemme i to døgn. Jobber du med mat, skal du ikke håndtere mat for andre mens du er syk. Ofte holder egenmelding.
- Har du diabetes, mål blodsukkeret oftere. Bruker du p-piller, kan beskyttelsen være usikker ved kraftig diaré eller oppkast.
Diaré hos barn
Barn tørker raskere ut enn voksne, og spedbarn under ett år er mest utsatt. Fortsett å amme eller gi morsmelkerstatning i vanlig styrke, og gi små slurker drikke ofte, gjerne med teskje. Gi ikke stoppende legemidler til barn under 12 år. Har barnet også høy temperatur, kan du lese mer om feber hos barn.
Vanlige spørsmål om diaré
Hvor lenge varer diaré?
Akutt diaré går som regel over innen en uke. Varer den mer enn fire uker, bør du få den utredet hos fastlegen.
Hva bør jeg spise når jeg har diaré?
Spis vanlig mat i små porsjoner så snart du orker. Ris, havregryn, loff og gulrot kan dempe diaréen, mens mye fiber og kaffe kan gjøre den verre.
Trenger jeg antibiotika mot diaré?
Nesten aldri. De fleste mage-tarminfeksjoner går over av seg selv, og antibiotika kan gi bivirkninger og bidra til resistens.
Når er diaré farlig?
Diaré blir farlig hvis du blir uttørket, eller hvis du har blod i avføringen, høy feber eller sterke magesmerter. Kontakt da fastlegen eller legevakten på 116 117.
Hvor lenge smitter omgangssyke?
Du smitter så lenge du har symptomer og en stund etterpå. Vær hjemme til du har vært uten diaré og oppkast i ett til to døgn, og vask hendene godt med såpe.
Oppsummering
Diaré skyldes oftest en ufarlig mageinfeksjon som går over av seg selv, og det viktigste du kan gjøre er å drikke nok. Blod i avføringen, høy feber, uttørking eller diaré som varer i ukevis skal vurderes av lege. Les også om vondt i magen og forstoppelse.
Kilder:
- Helsedirektoratet: Mage-tarm-infeksjoner – Antibiotika i primærhelsetjenesten
- Helsedirektoratet: Diaré (D11) – sykmelderveileder
- Tidsskriftet for Den norske legeforening: Sarna VK mfl. En mann i 50-årene med kronisk diaré og vekttap (2020)
- Lægehåndbogen, sundhed.dk: Diarré, akut
- 1177: Magsjuka – diarré och kräkningar
- NHS: Diarrhoea and vomiting
- Arasaradnam RP mfl. Guidelines for the investigation of chronic diarrhoea in adults: British Society of Gastroenterology, 3rd edition. Gut 2018 (PubMed Central)
Bilde: Foto: Nik, Unsplash, Unsplash-lisens. Konvertert til WebP.
Sist oppdatert 14. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.



