Blindtarmsbetennelse (akutt appendisitt)

Skrevet av lege Ola F.S.

Blindtarmsbetennelse gir ofte smerter som vandrer fra navlen til nedre høyre del av magen. Les om symptomer, faretegn, behandling og tiden etter operasjon.

Sist endret:

Blindtarmsbetennelse (akutt appendisitt) er en av de vanligste årsakene til at unge mennesker blir lagt inn på sykehus med akutte magesmerter. Smertene starter ofte rundt navlen og flytter seg etter noen timer ned mot høyre side av magen. Tilstanden skal vurderes av lege samme dag, fordi en betent blindtarm kan sprekke.

Kort fortalt om blindtarmsbetennelse

  • Typisk er smerter som vandrer fra navlen til nedre høyre del av magen og blir verre over timer.
  • Ring fastlegen eller legevakten (116 117) samme dag ved mistanke. Ring 113 ved sterke smerter i hele magen, høy feber eller hvis du blir svært dårlig.
  • Vanligste behandling er kikkhullsoperasjon. Mange reiser hjem dagen etter.
  • Antibiotika alene kan være et alternativ for noen, men betennelsen kommer da ofte tilbake.
Tegning av tarmenes anatomi som viser blindtarmen og blindtarmsvedhenget nederst til høyre i magen
Smertene ved blindtarmsbetennelse starter ofte diffust eller midt i magen, og flytter seg etter hvert ned mot nedre høyre del.

Om blindtarmsbetennelse

Det som kalles «blindtarmen» i dagligtale, er egentlig blindtarmsvedhenget (appendiks). Det er et smalt rør, omtrent én centimeter bredt og rundt ti centimeter langt, som sitter på første del av tykktarmen nederst til høyre i magen. Du trenger ikke vedhenget, og det er ikke skadelig å fjerne det.

Blindtarmsbetennelse kan ramme alle aldre, men er vanligst mellom 10 og 25–30 år. Det er sjelden hos barn under to år. I Europa regner man med at rundt 8 av 100 får sykdommen i løpet av livet.

Hva skjer i blindtarmen?

Man vet ikke sikkert hvorfor noen får blindtarmsbetennelse. Ofte tetter noe åpningen mellom vedhenget og tarmen, for eksempel en liten klump hard avføring eller ufordøyde matrester. Trykket inni vedhenget øker, bakterier får gode vekstvilkår, og det blir betennelse og puss. Ofte finner kirurgen likevel ingen tydelig årsak, bare et fortykket og betent vedheng. Sjeldnere kan en polypp eller svulst være årsaken.

Symptomer på blindtarmsbetennelse

Det klassiske forløpet er smerter rundt navlen som etter noen timer flytter seg til nedre høyre del av magen og blir sterkere. Symptomene varierer likevel mye fra person til person. Vanlige tegn er:

  • smerter som blir verre når du går, hoster, nyser eller trykker på magen
  • ømhet nederst til høyre i magen
  • kvalme, oppkast og dårlig matlyst
  • lett feber, ofte rundt 38 grader, gjerne etter et døgn
  • forstoppelse eller diaré, eller at du må tisse oftere
  • lindring når du ligger stille med knærne trukket opp

Når symptomene er utypiske

Hos små barn, eldre og gravide er symptomene ofte mindre tydelige. Smertene kan være svakere, komme langsommere eller sitte et annet sted i magen. Eldre kan bli plutselig forvirret. Små barn klarer ofte ikke å forklare hvor eller hvor mye det gjør vondt.

Sprukket blindtarm

Hos voksne kan det gå opptil tre døgn fra de første plagene til vedhenget sprekker. Hos barn under sju år kan det gå mye raskere, ned mot et halvt døgn. Når det sprekker, kan smertene først bli bedre en kort stund. Deretter kommer ofte sterke smerter over hele magen, høy feber og en stram, hard mage. Dette kalles bukhinnebetennelse (peritonitt) og er livstruende.

Når bør du kontakte lege ved mistanke om blindtarmsbetennelse?

Kontakt fastlegen eller legevakten (116 117) samme dag hvis du eller barnet har magesmerter som gradvis blir verre, ikke går over, eller flytter seg ned mot høyre side. Ikke vent til neste dag for å se om det går over.

Ring 113 ved akutte faretegn:

  • sterke smerter i hele magen, eller en hard og stram mage
  • høy feber, over 39 grader, sammen med magesmerter
  • så vondt at det er svært vanskelig å gå eller bevege seg
  • forvirring, pustebesvær eller blek, flekkete eller kald hud, som kan være tegn på blodforgiftning (sepsis)
  • små barn med magesmerter som er slappe, vanskelige å få kontakt med eller blir raskt dårligere

Mange andre tilstander kan ligne, for eksempel urinveisinfeksjon, nyrestein, mage-tarminfeksjon, eggstokkproblemer og svangerskap utenfor livmoren. Prøv ikke å stille diagnosen selv.

Diagnostikk: slik undersøkes du

Det finnes ingen enkeltprøve som alltid kan bekrefte eller avkrefte blindtarmsbetennelse. Legen setter sammen flere opplysninger:

  • Sykehistorie og undersøkelse. Legen spør om hvordan smertene startet og kjenner på magen. Noen ganger undersøkes endetarmen med en finger.
  • Blod- og urinprøver. Betennelsesverdier som CRP og hvite blodlegemer, urinprøve for å se etter urinveisinfeksjon, og graviditetstest hos kvinner i fruktbar alder.
  • Skåringsverktøy. Poengsystemer som Alvarado-skår, AIR-skår og AAS samler funn og prøvesvar. De er best til å skille ut pasienter med lav risiko.
  • Ultralyd. Ofte førstevalg, særlig hos barn, unge og gravide, fordi det ikke gir stråling. Et normalt ultralydsvar utelukker ikke sykdommen.
  • CT. Brukes ved usikker diagnose, mistanke om komplikasjoner og oftere hos pasienter over 40 år. Hos dem er det viktigere å utelukke andre årsaker, som svulst i tykktarmen. Gravide får heller MR enn CT.
  • Gynekologisk undersøkelse kan være aktuelt hos kvinner, og noen ganger undersøkes testiklene hos gutter og menn.
  • Diagnostisk kikkhullsundersøkelse (laparoskopi) kan brukes når smertene ikke gir seg og bildene er normale. Da kan blindtarmen fjernes i samme inngrep.

Er legen usikker, kan du bli observert på sykehuset i noen timer med nye undersøkelser og blodprøver. Du må da vanligvis faste, slik at du kan opereres raskt hvis du blir dårligere. Du får væske intravenøst.

Behandling av blindtarmsbetennelse

Operasjon

Den vanligste behandlingen er å fjerne vedhenget (appendektomi). Det gjøres som regel som kikkhullsoperasjon (laparoskopi) i narkose. Kirurgen lager tre–fire små hull i magen, løsner vedhenget og tar det ut gjennom ett av hullene. Noen ganger må kirurgen gå over til åpen operasjon med et større snitt, for eksempel hvis vedhenget er svært betent eller vanskelig å få tak i. Kikkhullsoperasjon gir som regel mindre smerter, færre sårinfeksjoner og raskere bedring enn åpen operasjon.

Ved ukomplisert blindtarmsbetennelse er det trygt å vente noen timer, gjerne til neste ledige operasjonstid innenfor et døgn. Er vedhenget sprukket, haster det mer, og du får antibiotika i tillegg.

Antibiotika uten operasjon

Noen voksne og barn med ukomplisert blindtarmsbetennelse kan behandles med antibiotika alene, først intravenøst og deretter som tabletter. Det kan være aktuelt hvis du ikke kan eller bør få narkose, eller etter en samtale med kirurgen om fordeler og ulemper.

Ulempen er at vedhenget sitter igjen. I store studier fikk rundt en av fire ny betennelse og ble operert innen et år, og nærmere fire av ti i løpet av fem år. Behandlingen passer ikke hvis det ligger en liten hard stein i vedhenget (appendikolitt), og den anbefales foreløpig ikke for gravide. Antibiotika kan gi bivirkninger som diaré, kvalme og allergiske reaksjoner. Norske kirurger er ikke samstemte om hvor mye antibiotika alene bør brukes, og praksis varierer mellom sykehus.

Byll eller betennelsesklump

Har sykdommen vart i mer enn noen dager, kan det dannes en byll (abscess) eller en klump av betent vev rundt vedhenget. Da får du ofte antibiotika først, noen ganger med et dren som tapper ut puss, og eventuelt operasjon senere hvis plagene fortsetter.

Er du rundt 40–50 år eller eldre og behandles uten operasjon, anbefales ofte en undersøkelse av tykktarmen noen uker etterpå, for eksempel koloskopi. Det er for å utelukke at en svulst lå bak betennelsen.

Etter operasjon for blindtarmsbetennelse

Etter en ukomplisert kikkhullsoperasjon reiser de fleste hjem dagen etter. Var vedhenget sprukket eller hadde det koldbrann, blir du gjerne noen dager til for antibiotikabehandling. De fleste er tilbake i vanlig form etter én til to uker, men det tar lengre tid etter åpen operasjon og komplikasjoner.

  • Smerter. Det er vanlig å ha vondt i sårene den første uken. Gassen som blåses inn under operasjonen, kan gi forbigående smerter i skulderen. Paracetamol (for eksempel Paracet) er ofte nok. Ta ikke mer enn anbefalt dose, for for mye paracetamol kan skade leveren. Noen trenger sterkere, reseptbelagte smertestillende en kort periode. Disse kan gi bivirkninger som kvalme, forstoppelse, svimmelhet og døsighet, så spør legen om hvordan du skal bruke dem.
  • Mat og mage. Du kan spise og drikke vanlig etter operasjonen. Det er vanlig med forstoppelse eller løs mage noen dager. Drikk godt og spis fiberrik mat. Ved forstoppelse kan et mildt avføringsmiddel, for eksempel med virkestoffet laktulose, hjelpe. Spør gjerne på apoteket.
  • Aktivitet. Kom deg opp og gå allerede samme dag. Vær forsiktig med tunge løft og situps de første par ukene. Etter åpen operasjon, eller hvis du har tungt arbeid, kan det være lurt å unngå svært tunge løft i opptil 4–6 uker. Kjør ikke bil før du trygt kan bråbremse uten smerter.
  • Sår. De fleste kan dusje etter et døgn eller to. Bytt plaster hvis det blir vått eller gjennomblødd. Sårene sys oftest med tråd som løser seg opp av seg selv. Har du vanlige sting, fjernes de hos fastlegen etter beskjed fra sykehuset, ofte etter 1–2 uker.
  • Sykmelding. Etter ukomplisert kikkhullsoperasjon er mange tilbake i lett arbeid etter 3–7 dager. Ved tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges, er det vanlig med inntil 1–2 uker, og inntil 2–3 uker etter åpen operasjon.

Komplikasjoner er uvanlige. Sårinfeksjon eller dypere infeksjon i magen er de vanligste, og rammer færre enn 1 av 20. Kontakt fastlegen eller legevakten hvis du får feber over 38 grader, økende magesmerter, eller hvis et sår blir rødt, varmt, hovent, verkende eller lekker puss.

Hva kan du gjøre selv?

  • Ta magesmerter som blir verre over timer på alvor, særlig hvis de flytter seg mot høyre side.
  • Ring legevakten for råd hvis du er usikker, og spør om du bør la være å spise og drikke i tilfelle du må opereres.
  • Kjør ikke selv til legevakt eller sykehus med sterke smerter. Be noen kjøre deg, eller ring 113.
  • Ta med en liste over medisinene du bruker.
  • Etter operasjonen: hold deg i bevegelse, følg rådene om sårstell, og fullfør eventuell antibiotikakur.

Vanlige spørsmål om blindtarmsbetennelse

Kan blindtarmsbetennelse gå over av seg selv?

Ja, en lett blindtarmsbetennelse kan noen ganger gå over uten behandling. Den kan likevel komme tilbake og kan sprekke, så du skal alltid vurderes av lege ved mistanke.

Trenger vi blindtarmen?

Nei. Du klarer deg fint uten blindtarmsvedhenget, og det er ikke skadelig å fjerne det.

Kan man få blindtarmsbetennelse igjen etter operasjon?

Det er svært uvanlig. I sjeldne tilfeller kan det bli betennelse i den lille stumpen som sitter igjen etter operasjonen.

Kan små barn få blindtarmsbetennelse?

Ja, men det er sjelden under to års alder. Hos små barn kan vedhenget sprekke raskt, så barn med tiltagende magesmerter bør undersøkes av lege samme dag.

Hvor lenge varer operasjonen?

Selve kikkhullsoperasjonen tar vanligvis rundt en time. Du er i narkose og merker ikke noe mens den pågår.

Oppsummering

Blindtarmsbetennelse gir typisk smerter som vandrer fra navlen til nedre høyre del av magen, og krever legevurdering samme dag. De fleste opereres med kikkhullsteknikk og er i form igjen etter én til to uker. Les også om vondt i høyre side av magen, vondt nederst i magen og feber hos barn.

Kilder:

Bilde: Tarmenes anatomi, fra medisin.no sitt mediebibliotek.

Sist oppdatert 13. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.

Annonse – Legevakta.no

Trenger du å snakke med en lege?

Få legetime på video eller telefon hos Legevakta.no for 390 kr. Legen vurderer plagene dine og om du trenger videre oppfølging.

Bestill legetime – 390 kr

Les også