Hjertet

Hjertet er en muskelpumpe på størrelse med en knyttneve som slår i hele livet, døgnet rundt. Her får du en enkel forklaring på hvordan hjertet er bygget opp, hvordan blodet går gjennom det, hva som styrer hjerterytmen, og hvilke tegn som betyr at du bør søke hjelp.

Hva er hjertet?

Hjertet, på latin cor, er pumpen som driver blodet rundt i kroppen. Det veier vanligvis 300–350 gram og ligger midt i brystkassen, rett bak brystbenet, der det hviler på mellomgulvet. Spissen av hjertet peker litt mot venstre, og derfor kjenner mange hjerteslagene best på venstre side av brystet.

Blodet som hjertet pumper ut, fraktes til kroppens vev gjennom blodårer som kalles arterier. Blodet kommer tilbake til hjertet gjennom vener. Sammen utgjør hjertet og blodårene kretsløpet.

Hjertets oppbygning: fire rom og en skillevegg

En skillevegg (septum) deler hjertet i en høyre og en venstre halvdel. Hver halvdel har et forkammer (atrium) øverst og et hjertekammer (ventrikkel) nederst. Forkammeret står i direkte forbindelse med hjertekammeret under, men de er adskilt av en klaff som virker som en enveisventil.

Veggen i venstre hjertekammer er mye tykkere og sterkere enn veggen i høyre. Det er fordi venstre kammer må skape trykk nok til å sende blodet ut i hele kroppen, mens høyre kammer bare skal pumpe blodet den korte veien til lungene.

Hjerteveggen og hjerteposen

Hjerteveggen har tre lag. Innerst ligger en tynn hinne (endokard) som også dekker klaffene. I midten er selve hjertemuskelen (myokard). Hjertemuskelen er tverrstripet, slik som skjelettmusklene, men den kan ikke styres med viljen. Muskelcellene har tett kontakt med hverandre, slik at signaler kan gå raskt fra celle til celle.

Utenpå ligger hjerteposen (perikard). Den består av to lag bindevev med et tynt lag væske imellom. Væsken gjør at hjertet kan bevege seg uten friksjon mot organene rundt. Hjerteposen holder også hjertet på plass og beskytter det.

Hjerteklaffene

Hjertet har fire klaffer som åpner seg for blodet i riktig retning og lukker seg for å hindre at det renner tilbake:

• Trikuspidalklaffen ligger mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer. Den har tre seil.
• Pulmonalklaffen ligger der lungepulsåren går ut fra høyre hjertekammer.
• Mitralklaffen ligger mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer. Den har to seil.
• Aortaklaffen ligger der hovedpulsåren (aorta) går ut fra venstre hjertekammer.

Når legen lytter på hjertet med stetoskop, er det lukkingen av klaffene som gir de to hjertelydene. En klaff som er trang eller lekker, kan gi en ekstra lyd, en bilyd. Mange bilyder er harmløse, men noen er tegn på klaffesykdom og bør undersøkes nærmere.

Slik går blodet gjennom hjertet

Blodet går i to kretsløp som henger sammen: et lite kretsløp gjennom lungene og et stort kretsløp gjennom resten av kroppen.

• Oksygenfattig blod fra kroppen kommer inn i høyre forkammer gjennom de to store hulvenene.
• Blodet går videre til høyre hjertekammer, som pumper det forbi pulmonalklaffen og ut i lungepulsåren.
• I lungene tar blodet opp oksygen og kvitter seg med karbondioksid.
• Oksygenrikt blod kommer tilbake gjennom lungevenene til venstre forkammer og går videre til venstre hjertekammer.
• Venstre hjertekammer pumper blodet forbi aortaklaffen og ut i aorta, som er omtrent 2,5 cm i diameter. Herfra fordeles blodet til hele kroppen.

Hvert hjerteslag har to faser. I hvilefasen (diastole) slapper hjertet av og kamrene fylles med blod fra forkamrene. I pumpefasen (systole) trekker kamrene seg sammen og presser blodet ut i de store pulsårene.

Hjertets blodkar: kransårene

Hjertemuskelen trenger selv en jevn tilførsel av oksygen. Den får det gjennom kransårene (koronararteriene). Det er to kransårer, en høyre og en venstre, og de går ut fra aorta like etter at den forlater venstre hjertekammer. Den venstre deler seg tidlig i to store greiner som forsyner store deler av venstre kammer og skilleveggen.

Blodet fra hjertemuskelen samles i små vener som munner ut i høyre forkammer. Hvis en kransåre blir trang, kan hjertemuskelen få for lite blod ved anstrengelse. Det kan gi brystsmerter, såkalt hjertekrampe (angina pectoris). Tettes en kransåre helt, oppstår et hjerteinfarkt, og en del av hjertemuskelen kan dø hvis blodstrømmen ikke gjenopprettes raskt.

Hjertets elektriske system

Hjertet har sin egen «tennplugg». Hvert slag starter i sinusknuten, en liten struktur i veggen av høyre forkammer. Signalet sprer seg over forkamrene, som trekker seg sammen, og når så AV-knuten mellom forkamre og hjertekamre. Her blir signalet litt forsinket, slik at kamrene rekker å fylles. Deretter går det gjennom His’ bunt og to greiner ned i kamrene, der det fordeles videre gjennom fine fibre (Purkinje-fibre).

Forstyrrelser i dette systemet kan gi for rask, for langsom eller uregelmessig puls. Et EKG (elektrokardiogram) registrerer hjertets elektriske aktivitet og er ofte den første undersøkelsen ved hjertebank eller brystsmerter.

Puls og pumpekraft: hvor mye jobber hjertet?

• I hvile slår hjertet vanligvis 60–80 ganger i minuttet. Godt trente har ofte lavere hvilepuls.
• Ved hard anstrengelse kan pulsen komme opp mot 200 slag i minuttet. En grov tommelfingerregel for makspuls er 220 minus alder, men variasjonen mellom personer er stor.
• Hvert slag pumper rundt 60–70 ml blod i hvile hos utrente. Hos godt utholdenhetstrente kan det være over 100 ml.
• I hvile pumper hjertet omtrent 5 liter blod i minuttet, omtrent like mye som en voksen har i kroppen. Under maksimal innsats kan det øke til rundt 20 liter hos utrente og opp mot 40 liter hos svært godt trente.

Når hjertet ikke fungerer som det skal

De vanligste problemene med hjertet henger sammen med hvordan det er bygget:

• Kransåresykdom gir hjertekrampe og kan føre til hjerteinfarkt.
• Klaffesykdom betyr at en klaff er for trang eller lekker, slik at hjertet må jobbe hardere.
• Rytmeforstyrrelser kommer fra det elektriske systemet, for eksempel rask puls (takykardi) eller atrieflimmer.
• Hjertesvikt betyr at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod. Det kan gi tungpust og hevelser, og i alvorlige tilfeller vann i lungene.
• Betennelse kan ramme hjerteposen (perikarditt), hjertemuskelen (myokarditt) eller innsiden av hjertet og klaffene (endokarditt).

Hjertesykdom er vanlig hos både menn og kvinner. Kvinner får i gjennomsnitt hjerteinfarkt omtrent ti år senere enn menn, og de har oftere andre symptomer enn de klassiske brystsmertene, som smerter i rygg, nakke, kjeve eller øverst i magen, uvanlig tretthet, tungpust, svimmelhet eller kvalme. I en samlet analyse hadde 37 prosent av kvinnene og 27 prosent av mennene med hjerteinfarkt ikke brystsmerter.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt fastlegen hvis du merker endringer som ikke har en åpenbar forklaring, for eksempel:

• Ubehag eller trykk i brystet som kommer ved anstrengelse og går over i hvile.
• Du blir mer andpusten enn før ved vanlige aktiviteter.
• Hjertebank eller uregelmessig puls som kommer igjen.
• Hovne ankler eller bein som ikke går over.
• Du har fått beskjed om bilyd på hjertet og ikke har blitt fulgt opp.

Får du plager utenom fastlegens åpningstid, og de ikke kan vente, ringer du legevakten på 116 117.

Akutte faretegn: ring 113

• Smerte, trykk eller tyngdefølelse i brystet som varer mer enn noen få minutter eller kommer igjen i hvile.
• Smerte som stråler ut i armer, nakke, kjeve eller rygg.
• Plutselig tungpust, kaldsvette, kvalme eller svimmelhet.
• Besvimelse, eller hjertebank sammen med brystsmerter eller tungpust.
• Plutselig kraftløshet i den ene siden av kroppen eller vansker med å snakke.

Ikke kjør selv til sykehuset ved mistanke om hjerteinfarkt. Jo raskere behandlingen starter, jo mer av hjertemuskelen kan reddes.

Slik tar du vare på hjertet

Mye av det som skader hjertet bygger seg opp over år. Du kan selv påvirke flere av de viktigste risikofaktorene:

• Slutt å røyke og snuse. Det er blant de viktigste tiltakene for kransårene.
• Vær fysisk aktiv. Regelmessig trening styrker hjertet og gir ofte lavere hvilepuls.
• Sjekk blodtrykket. Høyt blodtrykk gir sjelden symptomer, men belaster hjertet over tid.
• Få målt kolesterol og blodsukker hos fastlegen, særlig hvis du har hjertesykdom i familien. Diabetes øker risikoen for hjertesykdom, også hos kvinner.
• Spis variert, med mye grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk, og begrens alkohol.

Vanlige spørsmål om hjertet

Oppsummering

Hjertet er en firekammeret muskelpumpe der klaffene styrer retningen, kransårene gir næring og et eget elektrisk system holder takten. Plager som brystsmerter, tungpust eller uvanlig hjertebank bør vurderes av lege. Ved akutte brystsmerter ringer du 113.

---

Kilder:

• Store medisinske leksikon: Hjertet – anatomi og funksjon
• Tidsskrift for Den norske legeforening: Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner
• Tidsskrift for Den norske legeforening: Hjertesykdom er vanlig – også hos kvinner
• Patienthåndbogen, sundhed.dk: Hvordan arbejder hjertet
• Patienthåndbogen, sundhed.dk: Blodprop i hjertet, hvornår bør du søge læge?
• 1177: Så fungerar hjärtat och blodomloppet
• NHLBI, NIH: What the Heart Looks Like
• NHLBI, NIH: How Blood Flows through the Heart

Bilde: Øverst: dissekert menneskehjerte, foto: Diane E. Spicer, fra Anderson RH mfl., «The Anatomy of the Atrioventricular Node», Journal of Cardiovascular Development and Disease 2025, lisens CC BY, figur 1 (skalert og konvertert til WebP). Illustrasjonene av hjertets anatomi og hjerteklaffene er fra den opprinnelige artikkelen på medisin.no.

Sist oppdatert 11. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.