Røntgenbilde av vann i lungene, også kalt lungeødem

Vann i lungene (lungeødem)

Om Lungeødem er en tilstand forårsaket av at man har for mye vann i lungene. Væsken samles opp i de små luftblærene i lungene og gjør at det blir vanskeligere å puste. Tilstanden forekommer når det siver væske fra de minste i blodårene i lungene og ut i lungevevet.  Vann i lungene er hyppigst forårsaket av […]

| Oppdatert

  • Vann i lungene, også kalt lungeødem, er en tilstand der det samles opp væske i de små luftblærene i lungene og gjør at det blir vanskeligere å puste.
  • Tilstanden skyldes hyppigst underliggende hjertesykdom, men det kan også være andre årsaker til at man får vann i lungene
  • Vann i lungene kan være en akutt eller kronisk tilstand.
  • Tilstanden kan være livstruende og krever ofte umiddelbar behandling. Behandlingen vil variere ut fra alvorlighetsgrad, med innebærer ofte bruk av oksygen på maske, hjertemedisiner og vanndrivende medikamenter.

Om

Lungeødem er en tilstand forårsaket av at man har for mye vann i lungene. Væsken samles opp i de små luftblærene i lungene og gjør at det blir vanskeligere å puste. Tilstanden forekommer når det siver væske fra de minste i blodårene i lungene og ut i lungevevet.  Vann i lungene er hyppigst forårsaket av hjerteproblemer, men kan også forårsake av for eksempel lungebetennelse, legemidler, eller dersom du har oppholdt deg, eller trent i høyden.


Vann i lungene som utvikler seg i løpet av kort tid kalles akutt lungeødem. Dette er en svært alvorlig tilstand som krever umiddelbar medisinsk behandling. Ved kronisk lungeødem utvikler tilstanden seg over tid.

Symptomer

Vann i lungene kan utvikle seg i løpet av kort- eller lang tid. Symptomene vil variere med hva slags lungeødem du har:

Raskt innsettende lungeødem

  • Raskt innsettende tungpust
  • Dårligere i pusten av å legge seg ned eller være i fysisk aktivitet
  • Kvelningsfornemmelse
  • Hoste med blod eller hvitt skum
  • Kald og klam i huden
  • Engstelse og urolighet

Sakte innsettende (kronisk) lungeødem:

  • Tungpust ved aktivitet eller når man ligger flatt
  • Slitenhet
  • Hoste som blir bedre når man reiser jeg opp
  • Rask oppgang i vekt
  • Hovenhet i beina
  • Nyoppstått eller forverring av hoste

Oppsøking av lege

Raskt innsettende lungeødem er en livstruende tilstand som krever umiddelbar legehjelp. Ikke kjør til legen selv dersom du mistenker at du har et akutt lungeødem. Ring 113 dersom du opplever noen av følgende symptomer:

  • Plutselig innsettende tungpust
  • Hoste med blodig eller rosa oppspytt
  • Kvelningsfornemmelse
  • Plutselig endring der man blir grå i huden
  • Nedsatt bevissthet
  • Tap av blodtrykk med påfølgende symptomer som svimmelhet, akutt nedsatt allmenntilstand, svetting og muskelsvakhet.

Vanlige årsaker

Det kan være flere årsaker til at man får vann i lungene. Men generelt sett kan man dele inn årsakene i to hovedkategorier:

  • Lungeødem forårsaket av hjerteproblemer. Kalles kardiogent lungeødem. Ofte vil det være et underliggende hjerteinfarkt som gjør at hjertet ikke lenger pumper som det skal.
  • Ikke-kardiogent lungeødem. Skyldes andre årsaker enn hjerteproblemer. Eksempler på dette er innånding av giftige gasser, hjerneslag, epilepsi eller hodeskade. En annen og mer sjelden tilstand er høydesyke. høydelungeødem kan oppstå dersom man oppholder seg eller trener hardt i store høyder. Symptomene minner om akutt lungeødem. Tilstanden forebygges ved langsom oppstigning og nedstigning er alltid den beste form for behandling.
Les også:
Punktert lunge – pneumothorax


Riskofaktorer

Underliggende hjertetilstander som hjertesvikt og en del andre sykdommer kan øke risikoen for å utvikle vann i lungene. Noen av de vanligste risikofaktorene er:

  • Hjertesvikt
  • Uregelmessig hjertrytme (arytmi)
  • Annen underliggende hjerte- eller karsykdom
  • Diabetes
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
  • Søvnapné
  • Kronisk lungesykdom
  • Hard trening i områder over 2500 meter over havet.

Komplikasjoner

Lungeødem som ikke behandles kan føre til at trykket i blodkarene til lungene blir høyere (pulmonal hypertensjon). Dette vil i igjen kunne føre til at hjertet må jobbe mot høyere motstand. Etter hvert vil dette kunne føre til:

  • Væskeopphopning i kroppen (særlig bein, føtter og armer)
  • Forverring av tungpust
  • Svelling av lever (stuvningslever)
  • Væske rundt membranene rundt lungene (pleuraeffusjon)

Tilstanden krever er livstruende og krever umiddelbar behandling.

Undersøkelser

For å stille diagnosen lungeødem så vil legen spørre deg rundt dine symptomer, undersøke deg og utføre flere tester.

Undersøkelsene som blir utført vil avhenge av hvor alvorlige dine symptomer er. Blant de vanligste undersøkelse man vil gjøre for å se om du har vann i lungene er:

  • Klinisk undersøkelse. Legen vil ofte lytte med stetoskop på hjertet og lunger samt gjøre en undersøkelse fra topp til tå. Det vil ofte være nødvendig å se om du er hoven i bein og armer.
  • Røntgen av brystkasse (røntgen thorax). En enkel undersøkelse der man kan se om du har vann i lungene eller andre tilstander i lungene som fører til tungpust. Røntgen av brystkassen er en svært vanlig undersøkelse å gjøre ved innleggelse på norske sykehus.
  • Blodprøver. Ved innleggelse på sykehus vil man ta en rekke blodprøver. Blant de viktigere prøvene er pro-BNP, som kan avsløre om du har hjertesvikt. Hjertesvikt vil ofte kunne være årsak til vann i lungene. Ofte vil legen også bestille blodprøver for å se på funksjonen til de andre organene i kroppen din.
  • Pulsoksymetri. Et enkelt måleapparat man fester på fingeren som måler oksygenmetning i blodet. Dersom man har vann i lungene vil ofte oksygenmetningen gå ned.
  • Blodgass. En blodgassundersøkelse tas som regel i pulsåren i underarmen. Undersøkelsen forteller hvor mye oksygen du har i blodet, men sier også noe noe om surhetsgraden (pH) og karbondioksid i blodet.
  • CT av brystkassen. Undersøkelen vil kunne gi et detaljert bilde av både lunger og hjertet og kan være viktig for å se etter vann i lungene eller annen sykdom i brystkassen.
  • Elektrokardiogram (EKG). Er en svært vanlig, smertefri undersøkelse, der man klistrer elektroder på brystkassen for å se på den elektriske aktiviteten i hjertet. Vil ofte brukes for å se etter underliggende hjertesykdom.
  • Ekkokardiogram (EKKO). Er en ultralydundersøkelse av hjertet. Undersøkelsen er svært nyttig for å bedømme sykdom i hjertet eller blodkarene rundt hjertet.
  • Ultralyd av lunger. Smertefri undersøkelse der man blant annet kan se etter væske i lungene.
  • Hjertekateterisering og koronart angiogram. Er avanserte undersøkelser for å undersøke blodforsyningen i hjertet. Brukes ved mistanke om underliggende sykdom i hjertet.
Les også:
Lungeemboli (blodpropp i lungene)

Behandling

Behandlingen av lungeødem vil avhenge av hva som er årsaken til at du har vann i lungene. Den viktigste behandlingen er som regel tilførsel av oksygen på en maske eller nesegrime. Ofte brukes også en CPAP-maskin, som er en maske som legges over nese og/eller munnen. Maskinen blåser luft gjennom en slange med en trykkregulator.

Avhengig av hvor alvorlig tilstanden er og hva som er underliggende årsak til at man har vann i lungene vil legen kunne bruke forskjellige medisiner:

  • Vanndrivende. (diuretika). Dette er medisiner som driver ut vann av kroppen og gjør at du tisser mer.
  • Blodtrykkssenkende medisiner. Kan senke blodtrykket og gjøre at det blir presset ut mindre væske ut i lungevevet.
  • Morfin. Roer ned pusten og angst.
  • Hjertemedisin. Enkelte hjertemedisiner kan gjøre hjertets pumpefunksjon bedre.
  • Nitroglyserin. Virker ved å gi en rask utvidelse av blodårer, og dermed senke trykket som går inn til hjertet.

Behandling av høydelungeødem

Den viktigste behandlingen ved høydelungeødem er å komme seg ned fra høyden og å få oksygen.


Forebygging

For å forebygge utvikling av lungeødem og hjertesykdom er det viktig å følge behandlingsråd dersom du allerede har underliggende sykdom. Det er også mye å tjene på en sunn livstil.

Blant de viktigste tingene du kan gjøre:

  • Ta medisinene dine og følg rådene fra din lege
  • Gå til årlig kontroll hos din fastlege
  • Hold kolesterolet nede. Dette kan du gjøre gjennom å spise mye grønsaker og frukt, og unngå mat usunt fett
  • Stump røyken. Røyking er noe av det mest usunne du kan gjøre for hjertet og lunger
  • Unngå overvekt
  • Hold stressnivået nede
  • Drikk mindre alkohol
  • Tren regelmessig. Minst 30 minutter fysisk aktivitet daglig.
  • Snakk med legen din. Det kan være vanskelig å få til endring alene.
Les også:
Empyem


Forløp

Om du skulle ha symptomer som ved akutt lungeødem, vil du som regel bli transportert med ambulanse til ditt nærmeste sykehus. Dersom du har symptomer på lungeødem ring 113.

På sykehuset vil du kunne møte flere forskjellige leger. Om situasjonen er stabil vil du ofte bli møtt av én lege i akuttmottaket. Dersom du skulle være alvorlig syk vil det ofte være flere leger og sykepleiere som tar i mot deg for å starte behandlingen så raskt som mulig. Etter at du har blitt stabilisert vil du ofte få snakke med en lege som spesialiserer seg på enten hjertesykdommer (kardiolog) eller lungesykdommer.

Forberede seg

Dersom du har tid før du kommer til sykehus eller legekontoret kan du forberede deg ved å:

  • Ta med en liste over alle medisiner og kosttilskudd du bruker
  • Skrive ned symptomer og plager du har. Skriv også ned symptomer du har hatt selv om du ikke tror de er viktige.
  • Skrive ned spørsmål du har.
  • Ta med et familiemedlem som kan hjelpe deg å huske informasjon når du skal snakke med legen.


Spørsmål du kan stille til legen:

  • Hvorfor får jeg disse symptomene?
  • Hvilke tester skal jeg ta?
  • Hvilke behandlingsalternativer finnes?
  • Vil det være bivirkninger av medisinene eller undersøkelsene jeg skal ta?
  • Hvilke behandlingsalternativer anbefales?
  • Finnes det noe skriftlig informasjon jeg kan få om tilstanden?


Hva spør legen om?

Legen vil være opptatt av å spørre en rekke spørsmål rundt dine symptomer. Vanlige spørsmål kan være:

  • Hva slags symptomer har du?
  • Når oppsto symptomene?
  • Er det noe som gjør symptomene bedre eller verre?
  • Har du smerter?
  • Har du hatt dette før?
  • Har du andre sykdommer?
  • Hvilke medisiner bruker du? og har du begynt med noen nye medisiner?
  • Hvordan er kostholdet ditt? og hvordan er det med fysisk aktivitet?
  • Røyker du?

| Oppdatert

Populære artikler