Hemoroider – symptomer, årsaker og behandling

Hemoroider er utvidede blodårer i endetarmsåpningen, og de er blant de vanligste grunnene til friskt blod på dopapiret. Omtrent én av tre nordmenn får hemoroider i løpet av livet. Plagene er sjelden farlige, men de kan være både smertefulle og pinlige å snakke om. Her får du vite hva du kan gjøre selv, hvilke behandlinger som finnes, og når du bør få blødningen sjekket hos lege.

Hva er hemoroider?

Alle mennesker har små «puter» av blodårer rett innenfor endetarmsåpningen, i det som kalles analkanalen. Putene hjelper lukkemuskelen med å holde tett. Når disse blodårene blir utvidet og hovne, en slags åreknuter, kaller vi det hemoroider.

Leger skiller mellom to typer:

• Indre hemoroider sitter høyere opp i analkanalen, under slimhinnen. Her finnes det ikke smertenerver, så de gir oftest blødning uten at det gjør vondt.
• Ytre hemoroider sitter helt ytterst, under huden rundt endetarmsåpningen. Huden her er følsom, og en ytre hemoroide kan bli svært vond hvis det danner seg en blodpropp i den.

Mange har begge typer samtidig. Plagene øker med alderen og er vanligst i 45–65-årsalderen.

Grader av indre hemoroider

Indre hemoroider deles inn i fire grader. Graden avgjør hvilken behandling som passer best:

• Grad 1: Blør, men stikker ikke ut. Kan bare sees når legen ser inn i endetarmen.
• Grad 2: Buler ut når du trykker, men glir tilbake av seg selv.
• Grad 3: Buler ut og må dyttes inn igjen med fingeren.
• Grad 4: Ligger utenfor hele tiden og lar seg ikke skyve på plass. Dette er sjelden.

Symptomer på hemoroider

Plagene kommer gjerne i perioder. Det er også vanlig at hvor mye det plager deg ikke stemmer helt med hvor store hemoroidene er.

• Blødning: Friskt, lyserødt blod på papiret, på avføringen eller som drypper i skålen. Dette er det vanligste symptomet ved grad 1 og 2.
• Utposning: En myk kul som kommer ut ved toalettbesøk.
• Kløe og irritasjon: Slim kan lekke ut og irritere huden rundt endetarmsåpningen. Les mer om analkløe.
• Ubehag eller smerter: Ofte en verkende eller pressende følelse. Kraftige, plutselige smerter tyder på blodpropp i en ytre hemoroide.
• Vanskelig hygiene: Det kan være vanskelig å tørke seg ren.

Slim, kløe og smerter er vanligst ved grad 3 og 4. Får du skarpe smerter under og lenge etter avføring, kan det heller være en liten rift i huden. Det kalles analfissur, og den behandles litt annerledes.

Årsaker til hemoroider

Ofte finner man ingen enkelt årsak. Det som går igjen, er økt trykk i blodårene i endetarmen over lang tid. Dette øker risikoen:

• Hard avføring og forstoppelse
• Kraftig og langvarig trykking på toalettet
• Langvarig diaré
• Graviditet
• Mye sitting eller ståing, og tungt kroppsarbeid
• Overvekt og økende alder
• Sjeldnere: forstørret prostata, skrumplever eller svulster i buken eller endetarmen

Hemoroider i svangerskapet

Mange gravide får hemoroider, særlig i andre og tredje trimester. Det skyldes både økt trykk i blodårene i bekkenet og at magen ofte blir treg. Plagene er ufarlige og blir som regel bedre, men kan blusse opp igjen senere i svangerskapet. Er du gravid, bør du snakke med lege eller jordmor før du bruker salve med kortison. Slike preparater skal ikke brukes i de tre første månedene av svangerskapet.

Når bør du kontakte lege?

Blod fra endetarmen skyldes oftest hemoroider. Likevel bør en lege undersøke deg før du tar for gitt at det er det. Bestill time hos fastlegen hvis:

• du blør fra endetarmen for første gang, eller blødningen endrer seg
• blodet er mørkt eller blandet inn i avføringen
• avføringsvanene dine har endret seg over flere uker, for eksempel vekslende diaré og forstoppelse
• du går ned i vekt uten å prøve, eller er uvanlig sliten
• plagene ikke blir bedre etter et par ukers egenbehandling
• noe stikker ut som du ikke får dyttet på plass

Mange spørsmål om plagene kan avklares ved en videokonsultasjon med lege, men selve undersøkelsen av endetarmen må gjøres ved oppmøte.

Akutte faretegn

Kontakt legevakt på 116 117 samme dag ved:

• plutselig, sterk smerte og en hard, blåaktig kul ved endetarmsåpningen (mulig blodpropp i hemoroiden)
• kraftig blødning som ikke stopper
• feber, økende hevelse og smerter rundt endetarmen

Ring 113 hvis du blør mye og samtidig blir svimmel, kaldsvett eller føler at du kan besvime.

Undersøkelse

Legen spør om plagene og ser på området rundt endetarmsåpningen. Ofte kjenner legen også etter med en finger i endetarmen. Indre hemoroider av grad 1 kan ikke kjennes med fingeren. Derfor ser legen ofte inn med et kort rør med lys, en såkalt anoskopi eller rektoskopi. Undersøkelsen tar få minutter og er ubehagelig, men sjelden vond.

Undersøkelsen gjøres også for å utelukke andre årsaker til blødning, som kreft i endetarmen eller nedre del av tykktarmen. Noen blir derfor henvist videre til koloskopi, der hele tykktarmen undersøkes.

Behandling av hemoroider

For de fleste er endringer i hverdagen nok, og ofte er det den eneste behandlingen som trengs. Hvis det ikke hjelper, finnes det salver og enkle inngrep.

Salver og stikkpiller

Salvene lindrer plagene, men fjerner ikke hemoroidene. Disse brukes mest:

• Kombinasjon av kortison og lokalbedøvelse, for eksempel Scheriproct (virkestoff prednisolon og cinkokain). Den demper hevelse, kløe og ubehag, og finnes reseptfritt på apotek. Salve virker ofte bedre enn stikkpiller, fordi stikkpiller glir for langt opp i endetarmen.
• Ren lokalbedøvende salve med virkestoffet lidokain, som kan dempe smerter en periode.

Kortisonsalver skal bare brukes i korte perioder. Ifølge preparatomtalen bør behandlingen helst ikke vare mer enn fire uker, fordi huden kan bli tynnere ved lengre bruk. Allergiske reaksjoner forekommer sjelden. Avbryt behandlingen og kontakt lege hvis du får mer irritasjon eller blødning. Salvene kan også svekke kondomer av lateks. Bruk dem ikke i lengre tid uten at en lege har undersøkt deg. Gravide bør rådføre seg med lege først.

Krem med capsaicin (stoffet som gjør chili sterk) frarådes, fordi den kan gi voldsom brennende følelse.

Strikkbehandling og andre inngrep

Gummistrikkligatur er den vanligste behandlingen når indre hemoroider av grad 1–3 ikke blir bedre av seg selv. Legen setter en liten strikk rundt «halsen» på hemoroiden. Den mister blodtilførselen, skrumper og faller av etter noen dager. Inngrepet gjøres poliklinisk uten bedøvelse og gir god effekt hos de fleste, men noen trenger flere behandlinger. Etterpå er det vanlig med ubehag og litt blødning en kort tid.

Andre mulige behandlinger er sprøytebehandling (sklerosering) og varmebehandling med infrarødt lys. De hjelper godt på kort sikt, men plagene kommer oftere tilbake.

Operasjon

Færre enn én av ti som henvises til spesialist, trenger operasjon. Det blir aktuelt ved store hemoroider av grad 3–4 eller ved komplikasjoner. Operasjonen gir sjeldnere tilbakefall enn strikkbehandling, men du må regne med smerter og omtrent to uker før du er i form igjen.

Blodpropp i en ytre hemoroide

En blodpropp gir en plutselig, hard og svært øm kul. I løpet av de første tre døgnene kan legen ofte lage et lite snitt i lokalbedøvelse og tømme ut proppen. Da går smertene raskt over. Har det gått lenger tid, er smertene som regel på vei ned av seg selv. Da brukes smertestillende, lokalbedøvende salve og midler som gjør avføringen myk.

Hva kan du gjøre selv ved hemoroider?

• Spis mer fiber: grovt brød, havregryn, grønnsaker, frukt, bønner og linser. Øk mengden gradvis, så slipper du mest mulig luftplager.
• Drikk nok vann, særlig når du spiser mer fiber.
• Ikke trykk og ikke bli sittende: Gå på do når du kjenner trang, og la mobilen og avisen ligge.
• Faste tider: Mange får til en god rutine ved å gå på do rett etter frokost.
• Beveg deg: Daglig fysisk aktivitet holder tarmen i gang.
• Myk avføring: Et mildt, reseptfritt avføringsmiddel kan hjelpe i perioder med hard mage. Spør på apoteket hva som passer for deg.
• Skånsom hygiene: Skyll med lunkent vann og tørk forsiktig. Unngå parfymerte våtservietter og sterk såpe.
• Dytt forsiktig inn: Hvis noe buler ut etter toalettbesøket, kan du dytte det på plass med litt vaselin på dopapir eller en hanske.

Hemoroider kommer ofte tilbake hvis trykket i endetarmen øker igjen. Derfor er det lurt å fortsette med de gode vanene selv om plagene har gått over.

Vanlige spørsmål om hemoroider

Oppsummering

Hemoroider er svært vanlige, og de fleste blir bedre med myk avføring og gode dovaner. Kortisonsalve kan lindre i korte perioder, mens strikkbehandling og operasjon er aktuelt ved større hemoroider. Blødning fra endetarmen bør alltid undersøkes av lege. Har du smerter bak, kan du også lese om vondt i rumpa.

---

Kilder:

• NHI.no: Hemoroider
• NHI.no: Hemoroider – en oppdatering om behandling
• NHI.no: Hemoroider i svangerskapet
• DMP / Legemiddelsøk: Preparatomtale Scheriproct
• Helsedirektoratet: Prednisolon og cinkokain (legemiddellisten)
• Felleskatalogen: ATC-register C05A, midler mot hemoroider

Sist oppdatert 5. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.