Rødt øye

Rødt øye er et av de vanligste øyeplagene, og som regel er det ufarlig og går over av seg selv. Den vanligste årsaken er øyekatarr, men et rødt øye kan også skyldes allergi, en liten blødning eller tørre øyne. Noen ganger er det tegn på en alvorlig øyesykdom som må behandles raskt. Her får du vite hvordan du skiller dem fra hverandre.

Hva er et rødt øye?

Det hvite i øyet er dekket av en tynn slimhinne, bindehinnen. Når den blir irritert eller betent, utvider de små blodårene seg, og øyet ser rødt ut. Et rødt øye er derfor et tegn, ikke en diagnose. Det er det vanligste øyesymptomet folk oppsøker fastlegen for.

Symptomer ved rødt øye

Hvilke plager du har i tillegg til rødheten, sier mye om hvor alvorlig det er.

Tegn på noe ufarlig

• Svie, kløe eller en følelse av grus eller sand i øyet.
• Rennende eller klistrete øyne, og øyelokk som er limt sammen om morgenen.
• Normalt syn når du blunker bort tårer og øyeslim.

Faresignaler

• Smerter som er dype, borende eller tiltagende, ikke bare irritasjon i overflaten.
• Nedsatt eller tåkete syn som ikke blir bedre når du blunker.
• Lysskyhet, altså at det gjør vondt å se mot lys.
• Regnbuefargede ringer rundt lys, hodepine, kvalme eller oppkast.
• Ulik størrelse på pupillene.

Jo sterkere smertene er, desto mer alvorlig er det som regel. Unntaket er fremmedlegemer, skrubbsår på hornhinnen og sveiseblindhet, som gjør veldig vondt, men som oftest gror fint.

Hva kan årsaken til rødt øye være?

Vanlige og som regel ufarlige årsaker

• Øyekatarr (konjunktivitt): Betennelse i bindehinnen, oftest forårsaket av virus, bakterier eller allergi. Den starter gjerne i ett øye og sprer seg til det andre etter noen dager. Øyekatarr som følger med forkjølelse, skyldes som regel virus. Bakteriell øyekatarr gir mer gult puss.
• Allergisk øyekatarr: Rammer gjerne begge øyne, ofte samtidig med høysnue. Kløe, rennende øyne og hovne øyelokk er typisk. Den smitter ikke.
• Blødning under bindehinnen (subkonjunktival blødning): En skarpt avgrenset, knallrød flekk i det hvite av øyet. Den ser dramatisk ut, men gjør ikke vondt, påvirker ikke synet og forsvinner av seg selv i løpet av et par uker.
• Tørre øyne og betente øyelokkanter (blefaritt): Gir sår, sviende og røde øyne, ofte med skorper langs vippene.
• Episkleritt: Rødhet i et avgrenset område av det hvite i øyet, med lett ubehag, men uten synsforstyrrelser. Den kommer ofte tilbake.

Alvorlige årsaker som må behandles raskt

• Hornhinnebetennelse (keratitt): Gir smerter, lysskyhet, tåreflod og ofte nedsatt syn. Den kan skyldes virus, særlig herpes, eller bakterier, og kontaktlinsebrukere er spesielt utsatt. Uten rask behandling kan det bli arr på hornhinnen og varig synssvekkelse.
• Betennelse i regnbuehinnen (iridosyklitt eller fremre uveitt): Betennelse inne i øyet, oftest i ett øye. Gir smerter, lysskyhet og tåkesyn, og pupillen kan være liten eller uregelmessig.
• Akutt grønn stær (akutt glaukom): Plutselig høyt trykk i øyet. Gir et rødt og svært vondt øye, tåkesyn, ringer rundt lys, hodepine, kvalme og oppkast. Den rammer sjelden personer under 40–50 år og må behandles på øyeavdeling med en gang.
• Skleritt: Sjelden betennelse i senehinnen med konstante, sterke og borende smerter, ofte verre når du beveger øyet.
• Skader: Fremmedlegemer, slag mot øyet, etseskader fra kjemikalier og sveiseblindhet. Sveiseblindhet og snøblindhet gir smerter noen timer etter at du ble utsatt for sterkt lys, og går som regel over i løpet av ett til to døgn.
• Infeksjon inne i øyet (endoftalmitt): Sjelden, men alvorlig komplikasjon etter øyeoperasjoner eller skader. Gir tydelige smerter og synstap i ett øye.

Får du utslett med blærer på den ene siden av pannen eller nesetippen samtidig med et rødt øye, kan det være helvetesild som rammer øyet. Det skal vurderes av lege samme dag.

Disponerende faktorer

Noen forhold gjør at du lettere får visse typer rødt øye:

• Kontaktlinser: Øker risikoen for hornhinnebetennelse, særlig hvis du sover med linsene. Et rødt og vondt øye hos en linsebruker regnes som hornhinnebetennelse til det motsatte er bevist.
• Revmatisk sykdom: Bekhterevs sykdom, revmatoid artritt og enkelte andre betennelsessykdommer øker risikoen for betennelse i regnbuehinnen, episkleritt og skleritt.
• Allergi og høysnue: Gir ofte kløende, røde øyne i pollensesongen.
• Tidligere øyesykdom: Har du hatt betennelse i regnbuehinnen eller herpes i øyet før, kan det komme tilbake.
• Nærkontakt med andre som har øyekatarr: Infeksiøs øyekatarr smitter lett, og ofte blir flere i samme familie eller barnehage syke samtidig.

Når bør du kontakte lege ved rødt øye?

Ring 113 eller kontakt legevakt på 116 117 straks hvis du har:

• fått kjemikalier, for eksempel lut eller kalk, i øyet. Skyll med rennende vann med en gang, og fortsett til du er undersøkt.
• en skade der noe kan ha gått inn i øyet
• plutselig synstap, eller et rødt og svært vondt øye med hodepine, kvalme eller oppkast

Kontakt fastlegen eller legevakt samme dag hvis du har:

• smerter i øyet, nedsatt syn eller lysskyhet
• rødt øye og bruker kontaktlinser
• følelse av at noe sitter i øyet, som ikke går bort
• en nyfødt baby med røde, klistrete øyne

Kontakt fastlegen innen noen dager hvis øyekatarren ikke blir bedre, hvis den stadig kommer tilbake, eller hvis du er usikker. Ved hevelse rundt øyet kan du lese mer om hevelse rundt øyet.

Forløp

Det viktigste spørsmålet er om plagene blir bedre eller verre. Et rødt øye som allerede er i bedring, trenger sjelden behandling. Bakteriell øyekatarr går over av seg selv i løpet av en til to uker hos de fleste. Øyekatarr ved forkjølelse skyldes som oftest virus og går også over av seg selv.

Hvor raskt plagene kom, gir også viktige hint. Akutt grønn stær gir sterke smerter i løpet av minutter til timer. Betennelse i regnbuehinnen og hornhinnen blir gradvis verre over timer til dager. Et rødt øye som har vart i uker eller måneder, er sjelden synstruende, men bør undersøkes hvis årsaken er uklar.

Undersøkelse og behandling

Legen spør om smerter, syn, lysskyhet, puss, kløe, skader og kontaktlinser, og om du har revmatisk sykdom. Deretter undersøker legen synet, pupillene og øyet. Ved mistanke om fremmedlegeme eller skade på hornhinnen dryppes et gult fargestoff (fluorescein) i øyet. Det får skader til å lyse opp i blått lys.

Behandlingen avhenger av årsaken. Lett øyekatarr kan ofte ses an noen dager uten antibiotika. Er den sannsynligvis bakteriell og går ikke over, kan legen skrive ut antibiotikaøyedråper. De forkorter forløpet noe, men virker ikke ved virus eller allergi. Allergisk øyekatarr kan lindres med øyedråper mot allergi, og noen av dem fås uten resept på apoteket. Alvorlige tilstander som hornhinnebetennelse, betennelse i regnbuehinnen og akutt grønn stær behandles av øyelege.

Hva kan du gjøre selv?

• Vask hendene ofte, og ikke gni deg i øynene.
• Bruk eget håndkle og egne vaskekluter, og vask putetrekk.
• Rens øyelokkene med en ren bomullsdott fuktet i kokt, avkjølt vann. Bruk én dott per øye.
• En kald klut over øynene i noen minutter kan lindre.
• Saltvannsdråper eller kunstig tårevæske kan gi lindring ved lett øyekatarr og tørre øyne.
• Ikke bruk kontaktlinser eller øyesminke før øyet er helt friskt.

Vanlige spørsmål om rødt øye

Oppsummering

Et rødt øye uten smerter og med normalt syn er som regel øyekatarr eller en ufarlig blødning, og går over av seg selv. Smerter, nedsatt syn, lysskyhet og rødt øye hos kontaktlinsebrukere er faresignaler som krever legeundersøkelse samme dag. Er øyelokket hovent, kan du også lese om hovent øyelokk.

---

Kilder:

• Store medisinske leksikon: Øyekatarr (konjunktivitt)
• Store medisinske leksikon: Hornhinnebetennelse (keratitt)
• Antibiotika.no (Antibiotikasenteret for primærmedisin og NSAS): Kort og godt om øyekatarr
• Tidsskriftet for Den norske legeforening: Akutt bakteriell konjunktivitt (2004)
• Lægehåndbogen, sundhed.dk: Rødt øje
• Patienthåndbogen, sundhed.dk: Rødt øje
• NHS: Red eye
• NHS: Conjunctivitis

Bilde: CDC, CDC Public Health Image Library (ID 5174), public domain.

Sist oppdatert 8. november 2026. Artikkelen er generell helseinformasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege.