Skuldersmerter

Om skuldersmerter

Skuldersmerter er en av de tre vanligste muskel- og skjelettlidelsene i Norge. Smertefull skulder er derfor en hyppig årsak til legekontakt. De fleste tilfeller skyldes overbelastning, aldersrelaterte forandringer eller smerter på grunn av skade.

Man skiller mellom akutte og kroniske skuldersmerter. Det kalles kroniske skuldersmerter ved smertevarighet over tre måneder. I denne artikkelen går vi gjennom de vanligste skulderlidelsene.  Med skuldersmerter så mener man smerter fra strukturer rundt skulderleddet eller området rundt AC-leddet. AC-leddet, eller akromioklavikulærleddet som det egentlig heter, er leddet mellom kragebeinet (klavikula) og øvre del av skulderbladet (akromion).

Hva skyldes smertene?

Skuldersmerter er svært vanlig, og forløpet er veldig forskjellig. For noen så vil smertene gå over i løpet av kort tid, mens de kan være langvarige for andre. Senebetennelse (tendinopati) er den vanligste årsaken til smerter i skulderen og utgjør 75% av alle skulderlidelsene. Deretter følger slimposebetennelser (bursitt) 15% og frossen skulder (kapsulitt) 10%.

Skulderlidelser skyldes som regel enten overbelastning/feilbelastning, aldersrelaterte forandringer i skulderen eller akutte skader. Det kan også være kombinasjoner. For eksempel gjør aldersrelaterte forandringer at sener og muskler i skulderen blir svakere og dermed mer utsatt for skader.

Skulderen består av tre ben, to hovedledd og et utall av muskler.  De tre bena er overarmsbenet (humerus), kragebenet (klavikula) og skulderbladet (skapula). Skulderleddet er et kuleledd som er svært bevegelig, men dette gjør også at leddet blir mindre stabilt. Rotatorcuffen, som består av de fire musklene markert med rødt i bildet, har som funksjon å stabilisere leddet og samtidig gjøre det bevegelig.

Vanlige tilstander som gir skuldersmerter

Senebetennelse (tendinopati)

Er den vanligste tilstanden som gir smerter i skulderen. Tilstanden skyldes irritasjon/betennelse av en muskelsene eller et senefeste. Tilstanden kommer ofte på grunn av overbelastning. Den aller vanligste tendinopatien skyldes inneklemming av en muskelsene, også kalt impingement. Som regel skyldes det innklemming av musculus supraspinatus-senen (se anatomibilde lenger opp i artikkel).

• Symptomer: Ofte smerter når armen løftes til siden. Smertene starter ofte rundt 60-90 grader og blir ofte bedre når man passerer 120 grader.

Slimposebetennelse (bursitt)

Er den nest vanligste tilstanden som gir smerter i skulderen. En bursa er en liten væskefylt sekk som har som funksjon å minske friksjon der sener glir over benete strukturer eller muskler. Disse væskefylte sekkene kan bli betente. Da vil de kunne hovne opp og skape smerter. Tilstanden kan være akutt eller kronisk. Akutt bursitt er ofte veldig smertefullt og fører til at det blir vanskelig å bruke armen. Ofte kan det være så smertefullt at man sliter med å sove. Kronisk bursitt har ofte et langvarig forløp.

• Symptomer:  Sterke smerter og nedsatt bevegelighet i skulderledd.

Frossen skulder (kapsulitt)

Skyldes betennelse i leddkapselen. Som regel er det ingen kjent årsak, men noen får tilstanden etter et traume mot skulderen eller ved lang inaktivitet i skulderen. Kapsulitt rammer oftere kvinner enn menn og inntrer oftest hos personer i aldersgruppen 40-70 år. Personer med autoimmune sykdommer eller leddsykdommer er mer disponert.

• Symptomer:
  • Smerter på utsiden av overarm som gradvis, over uker, blir verre. Smertene kan typisk vare fra et halvt år til et år. 
  • Etter hvert stivhet i skulderen. Dette kan komme et halvt år etter at smertene i skulderen først startet. Denne fasen kan typisk vare ett år. 
  • I både smerte- og stivhetsfase er det typisk svært redusert bevegelighet i skulderen. 

Skader etter ulykke

Kragebensfraktur

Oppstår ofte etter fall mot skulderen eller fall på strak arm. Ofte kommer skaden etter sykkelulykke. Dette er en skade som man ser hyppigst hos unge menn. Bruddet behandles som regel med fatle, og man må regne med mye smerter den første uken. For de fleste er det god prognose etter en slik skade. Dersom bruddet er svært feilstilt kan operasjon være en mulighet.

• Symptomer: Ofte sterke smerter og en tydelig kul på kragebeinet.  

AC-leddskade 

Oppstår oftest ved fall eller støt direkte mot skulderen. Dette kan gjøre at båndene (ligamentene) rundt leddet ryker. Ofte kan man se at kragebeinet har blitt feilstilt. De fleste kan behandles med fatle. De mest alvorlige tilfellene kan av og til opereres. Det er som regel god prognose etter en slik skade.

• Symptomer: Meget smertefullt ved enhver bevegelse av armen

Skulder ut av ledd (skulderluksasjon)

Det vanligste er en såkalt fremre luksasjon, som skjer i rundt 95% av tilfellene.  Hos pasienter over 40 år kan det ofte forekomme en samtidig rotatorcuffruptur. (Rotatorcuffen består av fire muskler i skulderen. En ruptur vil si overrivning). Røntgen vil tas for å bekrefte diagnosen, og man kan også se etter brudd. Skulderen som er ute av ledd kan dras på plass (reponeres) når pasienten har fått smertestillende/beroligende medisiner.

• Symptomer
  • Sterke smerter ved bevegelse av armen.
  • Ofte tapt evne til å rotere armen utover.
  • Det sees ofte et markant søkk på skuldermuskelen, musculus deltoideus.

Brudd i øverste del av overarm (proksimal humerusfraktur)

Et svært vanlig brudd blant eldre mennesker, og særlig blant de med benskjørhet. Den typiske skademekanismen er fall med strak arm eller fall på albuen. Behandles oftest med fatle og fysioterapi. Rundt 20% av bruddene krever kirurgisk behandling. Mange opplever et langt gjenopptreningsforløp og en del vil få innskrenket bevegelighet i skulder.

• Symptomer
  • Ofte sterke smerter ved bevegelse i skulderen.
  • Hevelse og blodutredning over skulderen.

Rotatorcuff-ruptur

Rotatorcuffen er en gruppe muskler og sener som virker  ved å stabilisere skulderen og gjøre det mulig å bevege skulderen i alle retninger. Rotatorcuffen blir svakere med alderen. Det skal derfor mindre til før man får skader jo eldre man blir. Man kan få skader av rotatorcuffen ved for eksempel fall, eller ved overbelastninger som for eksempel repetitiv bruk av armen over hodehøyde.

• Symptomer
  • Smerter ved bruk av arm. Særlig ved løft av armen ut fra siden.

Hvordan finner legen ut av årsaken til skuldersmertene?

Legen din vil prøve å finne ut av årsaken til skuldersmertene dine. Legen vil kunne spørre deg en rekke medisinske spørsmål og i tillegg gjøre en klinisk undersøkelse av skulderen din. I den kliniske undersøkelsen ønsker legen å finne ut hvor du har smerter, hvor mye du kan bevege armen din og om du har stabilitet i skulderleddet. Det kan også i noen tilfeller være aktuelt å henvise videre til bildediagnostikk som MR eller røntgen.

Spørsmål legen din kan spørre deg er typisk:

• Er skuldersmertene ensidig eller begge skuldre?
• Startet smertene plutselig eller gradvis?
• Stråler smertene ut i armen eller nakken?
• Er det ett punkt som er smertefullt eller er det mer diffuse smerter?
• Har du smerter når armen er i ro?
• Har området vært rødt, hovent eller varmt?
• Holder smertene deg våken?
• Hva gjør smertene verre og bedre?
• Klarer du å holde deg i aktivitet? I jobb?

Hva er behandlingen for skuldersmerter?

Behandlingen kommer an på årsaken til skuldersmertene og hvor kraftige smertene er. Noen behandlingsalternativer kan være avlastning med fatle, fysioterapi, kirurgi eller fysisk opptrening. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med steroidinjeksjon i skulderen.

Legen din kan også skrive ut NSAIDs, som er betennelsesdempende medisiner. Disse medisinene virker også smertestillende. Andre medisiner som kan gis er paracetamol, eller sterkere smertestillende som for eksempel tramadol.

Når burde du oppsøke lege dersom du har skuldersmerter?

Du burde oppsøke profesjonell hjelp dersom:

• Du er usikker eller redd
• Du har smerter i skulderen etter et kraftig fall eller ulykke.
• Du har hatt kreft.
• Du lider av benskjørhet (osteoporose) eller revmatisk sykdom.
• Du er tidligere skulderoperert.
• Du føler deg syk, har feber eller har hatt vekttap.
• Smertene ikke blir bedre av smertestillende tabletter.
• Smertene blir verre over tid.
• Ustrålende smerter, nedsatt muskelkraft eller følelse i armer.