Overarmsbenet, også kalt ulna er et ben som forbinder skulderen med underarmen. Et brudd i den øvre delen av overarmsbenet kalles på legespråket en proksimal humerusfraktur. Man kan pådra seg et slikt overarmsbrudd ved fall på albue eller utstrakt arm.
Eldre pasienter med beinskjørhet er overrepresentert når det kommer til pasienter som pådrar seg denne typen brudd.
Symptomer
Sterke smerter ved bevegelse i skulderen
Vondt å klemme på skulderen
I sjeldne tilfeller kan man miste følelsen på siden av skulderen
Diagnostikk
Som regel holder det å ta et røntgenbilde for å sette diagnosen. Men i enkelte tilfeller, særlig når man vurderer operasjon, så vil man kunne ta et CT- eller MR-bilde for å få bedre oversikt.
Behandling
De fleste bruddene blir behandlet med fatle, som skal sitte inntil kroppen. Dersom bruddet er veldig feilstilt eller ved større knusning av beinet, kan det være aktuelt med kirurgisk behandling med enten plater som skrus fast for å stabilisere beinet eller en protese. Som regel vil det også være behov for smertestillende medisin, da denne typen skade kan være smertefull.
Prognose
Dersom bruddet behandles uten operasjon, så skal man normalt sett bruke fatle i omtrent en uke, før kontroll med røntgen for å se at bruddet ikke har blitt mer feilstilt. Etter kontroll skal pasienten begynne gradvis begynne å ta armen ut av fatlen for å begynne med pendeløvelser. Etter to uker etter skaden, slutter man å bruke fatle og man fortsetter opptreningen med gradvis økende leddutslag i skulder. Man skal aldri heve armen sideveis mer enn 90 grader ut fra kroppen (abdusere) de første seks ukene etter skaden.
Etter seks uker avsluttes behandlingen med et nytt røntgenbilde og en klinisk kontroll hos lege.
Rotatorcuffen, også kalt rotatorkappen eller rotatormansjetten, består av fire muskler. Navnet på de fire musklene er subscapularis, supraspinatus, infraspinatus og teres minor. Funksjonen til rotatorcuffen er å heve og roterer armen og å stabilisere skulderleddet. En rotatorcuff-ruptur oppstår dersom en eller flere av muskelsenene har delvis eller fullstendig røket over.
Rotarorcuff-rupturer er vanligst hos mennesker over 50 år, og forekomsten stiger med økende alder. Det er derfor viktig for eldre å undersøke skulderen hos lege dersom man har slått skulderen kraftig.
Man kan få skader av rotatorcuffen ved for eksempel fall, eller ved overbelastninger, som for eksempel repetitiv bruk av armen over hodehøyde.
Man skiller inn rotatorcuff-rupturer i traumatiske og kroniske/degenerative. Mens unge oftest rammes av traumatiske rupturer, har eldre gjerne akutte på kroniske skader, der muskelsenen ryker på grunn av langvarig degenerasjon.
Symptomer
Smerter ved bruk av arm. Særlig ved løft av armen ut fra siden
Diagnostikk
Legen vil spørre spørsmål rundt symptomene dine og gjøre en visuell inspeksjon av skulderen. MR eller ultralyd er de viktigste undersøkelsene for å bekrefte diagnosen. Det vil også ofte bli tatt et røntgenbilde av skulderen for å avkrefte skjelettskade.
Behandling
Hvordan en rotatorcuff-ruptur skal behandles er en totalvurdering ut fra de opplysningene legen får om pasientens alder, sykdomshistorie og symptomer. Det er bred enighet om at traumatiske rupturer hos yngre bør opereres innen 3-4 måneder etter skaden. Ved delvise rupturer forsøkes oftest trening før det vurderes operasjon.
Konservativ behandling er indisert hos eldre pasienter med skade betinget av degenerasjon, som har lite sym- ptomer. Dette bør gjøres med trening for å gjenvinne smertefri bevegelighet, og treningen bør vare i > 3 måneder.
Har skadet eller slått skulderen og har smerter som ikke går over
Opplever at skulderen ikke er stabil
Møtet med legen
Før du møter opp for å snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:
Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en.
Det er vanligst å få en skulder ut av ledd når man er ung og oftest i forbindelse med idrett. På legespråket kalles tilstanden skulderluksasjon, og man skiller mellom fremre og bakre luksasjon. Omtrent 95% av de som får en skulder ut av ledd, har en fremre lukasjon.
Dersom man har hatt skulderen ut av ledd en gang, er det større sannsynlighet for at det vil skje igjen.
Symptomer
Sterke smerter i skulderen, smertene vil bli sterkere dersom man forsøker å bevege armen
Holder ofte armen i en spesiell stilling (lett utadrotert og ut fra kroppen)
Diagnostikk
Legen vil spørre spørsmål rundt symptomene dine og gjøre en visuell inspeksjon av skulderen. Det vil også bli tatt et røntgenbilde av skulderen for å bekrefte diagnosen, skille mellom fremre og bakre luksasjon og for å se etter eventuell skjelettskade. Det er ikke unormalt at det har tilkommet brudd eller andre skader i skulderen når man får en skulder ut av ledd.
Legen vil også undersøke om det er skader på nerver eller blodkar.
Behandling
Pasienter med mistenkt førstegangs skulderluksasjon skal fraktes til sykehus hvis mulig. Målet er å få skulderen tilbake i normal stilling. Det er viktig med rask behandling for å unngå senkomplikasjoner, og det vil også være lettere å få skulderen på plass når det er gått kort tid siden skaden. Som regel ønsker man å ta et røntgenbilde før man får skulderen på plass, men dersom det er langt til sykehuset kan legen forsøke å få på plass (reponere) skulderen før man kommer til sykehuset.
Det finnes mange forskjellige teknikker for å få skulderen på plass. Blant de vanligste behandlingsmetodene er:
Scapular manipulation/ hengende arm
Fares metode
Kochers metode
Operasjon
Reponering av skulder vil gjøres etter at det er gitt smertestillende behandling.
Dersom man har fått skulderen ut av ledd flere ganger vil av og til kunne klare å få skulderen på plass på egenhånd. Pasienter som har fått en skulder ut av ledd mange ganger, kan bli tilbudt operasjonsvurdering for å stabilisere skulderleddet.
Rehabilitering
Etter at man har vært på sykehus, og skulderen er på plass, er det viktig å holde armen i ro de første 3-4 dagene. Oftest bruker man en fatle i denne perioden. Det er normalt å ha noe smerter den første tiden etter å ha fått en skulder ut av ledd. Smertestillende medisiner som paracetamol og ibuprofen vil som oftest gi tilstrekkelig smertelindring. Etter å ha avlastet skulderen de første dagene starter en opptreningsperiode med bevegelighetsøvelser og styrketrening. Det kan være aktuelt å få hjelp av en fysioterapaut til dette.
Man skal unngå utadrotasjon på mer enn 10 grader, heving av arm over skulderhøyde og tunge løft de første 6 ukene.
Det er viktig å ikke returnere til idrett for tidlig etter at man har fått en skulder ut av ledd. Dersom man går for raskt i gang kan man få skulderen ut av ledd på nytt. Som regel ønsker man en rehabiliteringsperiode på tre måneder.
Når burde man oppsøke lege?
Gå til legen dersom du
Har symptomer som beskrevet ovenfor og tror skulderen kan være ute av ledd
Opplever at skulderen ikke er stabil og tidligere har hatt en skulder ut av ledd
Er redd for at skulderen skal gå ut av ledd på nytt
Har hatt et traume og har vondt i skulderen
Møtet med legen
Før du møter opp for å snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:
Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner
Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
Kragebeinet (clavicula), er benet som forbinder skulderbladene og brystbeinet. Brudd i kragebeinet oppstår ofte ved fall direkte på skulderen eller etter fall med strak arm. Tilstanden er svært vanlig blant barn og unge. Ofte oppstår bruddene etter fall på sykkel eller kontaktidrett der man får støt mot skulderen. Som regel blir man helt fin igjen etter et brudd i kragebeinet. Men dersom man mistenker kragebeinsbrudd skal man alltid undersøkes av lege.
Ofte er det en tydelig feilstilling og hevelse over kragebeinet. Diagnosen bekreftes ved å ta et røntgenbilde.
Hva kan du gjøre selv?
Hold armen og skulderen i ro. Avlast gjerne armen med en fatle. Ta kontakt med lege og få bruddet undersøkt.
Behandling på legevakt/sykehus
Dersom feilstillingen er liten behandles ofte kragebeinsbruddene med fatle. Man skal da kun bruke armen til smertegrense, og ikke løfte armen over skulderhøyde de første ukene. Ofte vil det også være nødvendig med bruk av smertestillende medisin første uken.
Dersom bruddet er stygt, eller nerver og/eller blodkar står i fare for å bli skadet så kan det bli aktuelt med operasjon. Dette inngrepet gjøres ved at man fester de to beinbitene med en plate.
Rehabilitering
Det er viktig å komme i gang å bruke skulderen og armen så fort som mulig. Man kan begynne å bruke armen med en gang smertene tillater det. Etter hvert burde man begynne opptrening for å gjenvinne tapt styrke og for å redusere stivhet i skulderleddet.
Å ha vondt i skulderen er en av de tre vanligste muskel- og skjelettlidelsene i Norge. Smertefull skulder er derfor en hyppig årsak til legekontakt. De fleste tilfeller skyldes overbelastning, aldersrelaterte forandringer eller smerter på grunn av skade.
Man skiller mellom akutte og kroniske skuldersmerter. Det kalles kroniske skuldersmerter ved smertevarighet over tre måneder. I denne artikkelen går vi gjennom de vanligste årsakene til at man får vondt i skulderen. Med skuldersmerter mener man smerter fra strukturer rundt skulderleddet eller området rundt AC-leddet. AC-leddet, eller akromioklavikulærleddet som det egentlig heter, er leddet mellom kragebeinet (klavikula) og øvre del av skulderbladet (akromion).
Årsaker
Skuldersmerter er svært vanlig. Smerteforløpet er veldig forskjellig. For noen vil smertene gå over i løpet av kort tid, mens for andre kan de være langvarige. Senebetennelse (tendinopati) er den vanligste årsaken til smerter i skulderen og utgjør 75% av alle skulderlidelsene. Deretter følger slimposebetennelser (bursitt) 15%, deretter frossen skulder (kapsulitt) 10%.
Skulderlidelser skyldes som regel overbelastning/feilbelastning, aldersrelaterte forandringer i skulderen eller akutte skader. Det kan også være kombinasjoner. For eksempel gjør aldersrelaterte forandringer at sener og muskler i skulderen blir svakere og dermed mer utsatt for skade.
Skulderen består av tre ben, to hovedledd og et utall av muskler. De tre bena er overarmsbenet (humerus), kragebenet (klavikula) og skulderbladet (skapula). Skulderleddet er et kuleledd som er svært bevegelig, men dette gjør også at leddet blir mindre stabilt. Rotatorcuffen, som består av de fire musklene markert med rødt i bildet, har som funksjon å stabilisere leddet og samtidig gjøre det bevegelig.
Vanlige tilstander som gir vondt i skulderen:
Senebetennelse (tendinopati)
Er den vanligste tilstanden som gir vondt i skulderen. Tilstanden skyldes irritasjon/betennelse av en muskelsene eller et senefeste. Tilstanden kommer ofte på grunn av overbelastning. Den aller vanligste tendinopatien skyldes inneklemming av en muskelsene, også kalt impingement. Som regel skyldes det innklemming av musculus supraspinatus-senen (se anatomibilde lenger opp i artikkel).
Symptomer: Vondt i skulderen når armen løftes til siden. Smertene starter ofte rundt 60-90 grader og blir ofte bedre når man passerer 120 grader.
Slimposebetennelse (bursitt)
Er den nest vanligste tilstanden som gir vondt i skulderen. En bursa er en liten væskefylt sekk som har som funksjon å minske friksjon der sener glir over benete strukturer eller muskler. Disse væskefylte sekkene kan bli betente. Da vil de kunne hovne opp og skape smerter. Tilstanden kan være akutt eller kronisk. Akutt bursitt er ofte veldig smertefullt og fører til at det blir vanskelig å bruke armen. Ofte kan det være så smertefullt at man sliter med å sove. Kronisk bursitt har ofte et langvarig forløp.
Symptomer: Vondt i skulderen og nedsatt bevegelighet i skulderledd.
Frossen skulder (frozen shoulder/kapsulitt)
Skyldes betennelse i leddkapselen. Som regel er det ingen kjent årsak, men noen får tilstanden etter et skuldertraume eller ved lang inaktivitet i skulderen. Kapsulitt rammer oftere kvinner enn menn og inntrer oftest hos personer i aldersgruppen 40-70 år. Personer med autoimmune sykdommer eller leddsykdommer er mer disponert.
Symptomer på frozen shoulder:
Smerter på utsiden av overarm som gradvis, over uker, blir verre. Smertene kan typisk vare fra et halvt år til et år.
Etter hvert vil det tilkomme stivhet i skulderen. Dette kan komme et halvt år etter at smertene i skulderen først startet. Denne fasen kan typisk vare ett år.
I både smerte- og stivhetsfase er det typisk svært redusert bevegelighet i skulderen.
Oppstår ofte etter fall mot skulderen eller fall på strak arm. Ofte kommer skaden etter en sykkelulykke eller en annen idrett i høy fart. Skaden ses hyppigst hos unge menn. Bruddet behandles som regel med fatle, og man må regne med mye smerter den første uken. For de fleste er det god prognose etter en slik skade. Dersom bruddet er svært feilstilt kan operasjon være en mulighet.
Symptomer: Ofte sterke smerter og en tydelig kul på kragebeinet.
AC-leddskade
Oppstår oftest ved fall eller støt direkte mot skulderen. Dette kan gjøre at båndene (ligamentene) rundt leddet ryker. Ofte kan man se at kragebeinet har blitt feilstilt. De fleste kan behandles med fatle. De mest alvorlige tilfellene kan av og til opereres. Det er som regel god prognose etter en slik skade.
Symptomer: Vondt i skulderen ved enhver bevegelse av armen
Det vanligste er en såkalt fremre luksasjon, som skjer i rundt 95% av tilfellene. Hos pasienter over 40 år kan det ofte forekomme en samtidig rotatorcuffruptur. (Rotatorcuffen består av fire muskler i skulderen. En ruptur vil si overrivning). Røntgen vil tas for å bekrefte diagnosen, og man kan også se etter brudd. Skulderen som er ute av ledd kan dras på plass (reponeres) når pasienten har fått smertestillende/beroligende medisiner.
Symptomer
Vondt i skulderen ved bevegelse av armen.
Ofte tapt evne til å rotere armen utover.
Det sees ofte et markant søkk på skuldermuskelen, musculus deltoideus.
Brudd i øverste del av overarm (proksimal humerusfraktur)
Et svært vanlig brudd blant eldre mennesker, og særlig blant de med benskjørhet. Den typiske skademekanismen er fall med strak arm eller fall på albuen. Behandles oftest med fatle og fysioterapi. Rundt 20% av bruddene krever kirurgisk behandling. Mange opplever et langt gjenopptreningsforløp og en del vil få innskrenket bevegelighet i skulder.
Symptomer
Ofte sterke smerter ved bevegelse i skulderen.
Hevelse og blodutredning over skulderen.
Rotatorcuff-ruptur
Rotatorcuffen er en gruppe muskler og sener som virker ved å stabilisere skulderen og gjøre det mulig å bevege skulderen i alle retninger. Rotatorcuffen blir svakere med alderen. Det skal derfor mindre til før man får skader jo eldre man blir. Man kan få skader av rotatorcuffen ved for eksempel fall, eller ved overbelastninger som for eksempel repetitiv bruk av armen over hodehøyde.
Symptomer
Vondt i skulderen ved bruk av arm. Særlig ved løft av armen ut fra siden.
Undersøkelser
Legen din vil prøve å finne ut av årsaken til at du har vondt i skulderen. Legen vil kunne spørre deg en rekke medisinske spørsmål og i tillegg gjøre en klinisk undersøkelse av skulderen din. I den kliniske undersøkelsen ønsker legen å finne ut hvor du har smerter, hvor mye du kan bevege armen din og om du har stabilitet i skulderleddet. Det kan også i noen tilfeller være aktuelt å henvise videre til bildediagnostikk som MR eller røntgen.
Spørsmål legen din kan spørre deg er typisk:
Er skuldersmertene ensidig eller begge skuldre?
Startet smertene plutselig eller gradvis?
Stråler smertene ut i armen eller nakken?
Er det ett punkt som er smertefullt eller er det mer diffuse smerter?
Har du smerter når armen er i ro?
Har området vært rødt, hovent eller varmt?
Holder smertene deg våken?
Hva gjør smertene verre og bedre?
Klarer du å holde deg i aktivitet? I jobb?
Behandling
Behandlingen kommer an på årsaken til hvorfor du har vondt i skulderen og hvor kraftige smertene er. Noen behandlingsalternativer kan være avlastning med fatle, fysioterapi, kirurgi eller fysisk opptrening. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med steroidinjeksjon i skulderen.
Legen din kan også skrive ut NSAIDs, som er betennelsesdempende medisiner. Disse medisinene virker også smertestillende. Andre medisiner som kan gis er paracetamol, eller sterkere smertestillende som for eksempel tramadol.
Oppsøke lege
Du burde oppsøke profesjonell hjelp dersom du har vondt i skulderen og:
Du er usikker eller redd
Du har smerter i skulderen etter et kraftig fall eller ulykke.
Du har hatt kreft.
Du lider av benskjørhet (osteoporose) eller revmatisk sykdom.
Du er tidligere skulderoperert.
Du føler deg syk, har feber eller har hatt vekttap.
Smertene ikke blir bedre av smertestillende tabletter.
Smertene blir verre over tid.
Ustrålende smerter, nedsatt muskelkraft eller følelse i armer.
