Endometriose er en gynekologisk sykdom hvor man gjenfinner vev fra livmorslimhinnen utenfor livmoren

Endometriose er en gynekologisk sykdom hvor det gjenfinnes vev fra livmorslimhinnen utenfor livmoren, for eksempel på eggstokkene eller i bukhinnen.
Det er stor variasjon i hvor mye pasientene er plaget. Man kan finne store endometrioseforandringer hos pasienter som er helt symptomfrie, mens andre med små endometrioseforandringer kan ha store plager som hemmer dem i hverdagen. Man regner med at omtrent 2% av den norske kvinnelige befolkningen har endometriose som gir plager. Tilstanden blir vanligere med økende alder, men finnes også hos unge kvinner.
Ingen vet helt sikkert hvorfor noen kvinner får sykdommen. Én av teoriene er at sykdommen oppstår ved at biter av livmorslimhinnen som avstøtes fra livmoren under menstruasjon føres feil vei, slik at de istedenfor å komme ut gjennom skjeden som en mensutrasjonsblødning føres gjennom egglederne og ut i bukhulen. Ettersom sykdommen har en sammenheng med menstruasjon må østrogen være tilstede for at endometrioseforandringer kan oppstå. Dette vil også si at plagene forsvinner med overgangsalderen.
Endometriosevevet som er plassert utenfor livmorhulen oppfører seg på mange måter som den normale livmorslimhinnen og følger de normale forandringene i menstruasjonssyklusen, men skaper problemer fordi de ligger på feil sted. Vanlige steder å ha endometriosevev er på eggledere, eggstokker og på bukhinnen, men vevet kan også finnes andre steder i buken, og i sjeldne tilfeller er vevet også funnet for eksempel i lungene. Adenomyose er en tilstand som ligner på endometriose, men hvor det unormale vevet befinner seg inni selve livmormuskulaturen og ikke utenfor livmoren slik som ved endometriose. Noen mener at adenomyose er en variant av endometriose. Tilstanden gir mange av de samme plagene.
Sykdommen kan gi komplikasjoner som infertilitet og eggstokkcyster. Eggstokkcyster på grunn av endometrioseforandringer kalles for sjokoladecyster på grunn av deres utseende, og disse kan sprekke og gi opphav til akutte mage- eller underlivssmerter.
Ved mistanke om endometriose kan fastlegen forsøke behandling med hormonpreparater. Dersom dette ikke har tilfredsstillende effekt, eller dersom det er mistanke om alvorlig endometriose, bør fastlegen henvise til gynekolog. Utenom sykehistorien er andre ting som kan gi mistanke om endometriose: ømme områder eller oppfylninger i bekkenet og cyster og arrvev på ultralyd. En sikker diagnose kan man bare få ved kikkhullsundersøkelse, hvor man går inn med et kamera i buken for å se etter endometrioseforandringer og ta prøve fra disse.
Behandlingen tilpasses pasientens behov og om pasienten har et ønske om å få barn. Smertestillende og betennelsesdempende medisiner som Naproxen og Ibux kombinert med hormonpreparater som for eksempel p-piller kan være aktuelt for pasienter med milde til moderate plager, mens pasienter med mer alvorlige plager kan ha behov for kirurgi.
Du kan lese mer om sykdommen på endometrioseforeningen sine nettsider.
Informasjon
Om denne artikkelen
Opplysningene som gis på medisin.no er ikke en erstatning for et vanlig legebesøk. Dersom du finner opplysninger i teksten du mener er feil, vennligst ta kontakt med oss.