Endometriose

Hva er endometriose ?

Endometriose er en vanlig sykdom blant kvinner. Til tross for at tilstanden er utbredt, er det mange som ikke kjenner til sykdommen. Dessverre er det slik at mange kan gå med smerter i årevis før diagnosen blir satt. Tilstanden har fått mer oppmerksomhet de siste årene.

Endometriose er en gynekologisk sykdom hvor det gjenfinnes vev som ligner på livmorslimhinnen, men som gjenfinnes utenfor livmoren, for eksempel på eggstokkene, omkring tarmen, i det lille bekkenet eller i bukhinnen. I svært sjeldne tilfeller har det også blitt funnet endometriosevev i lunger.

Endometriosevevet ligner på livmorslimhinnen, men vil være mer aggressivt og påvirker mer smerte, sammenvoksninger og problemer der vevet blir liggende.

Adenomyose er en tilstand som ligner på endometriose, men hvor det unormale vevet befinner seg inni selve livmormuskulaturen og ikke utenfor livmoren slik som ved endometriose. Noen mener at adenomyose er en variant av endometriose. Tilstanden gir mange av de samme plagene.

Utbredelse

Man regner med at omtrent 5% av den norske kvinnelige befolkningen har endometriose som gir plager.

Hvorfor får man endometriose?

Ingen vet helt sikkert hvorfor noen kvinner får sykdommen. Én av teoriene er at sykdommen oppstår ved at biter av livmorslimhinnen som avstøtes fra livmoren under menstruasjon føres feil vei, slik at de istedenfor å komme ut gjennom skjeden som en mensutrasjonsblødning føres gjennom egglederne og ut i bukhulen.

Ettersom sykdommen har en sammenheng med menstruasjon må østrogen være tilstede for at endometrioseforandringer kan oppstå. Dette vil også si at plagene forsvinner med overgangsalderen.

Endometriosevevet som er plassert utenfor livmorhulen oppfører seg på mange måter som den normale livmorslimhinnen og følger de normale forandringene i menstruasjonssyklusen, men skaper problemer fordi de ligger på feil sted. Vanlige steder å ha endometriosevev er på eggledere, eggstokker og på bukhinnen, men vevet kan også finnes andre steder i buken, og i sjeldne tilfeller er vevet også funnet for eksempel i lungene.

Hvilke komplikasjoner kan oppstå?

Sykdommen kan hos noen gi komplikasjoner som infertilitet og eggstokkcyster. Eggstokkcyster på grunn av endometrioseforandringer kalles for sjokoladecyster på grunn av deres utseende, og disse kan sprekke og gi opphav til akutte mage- eller underlivssmerter.

Hvordan diagnostiseres sykdommen?

Ved mistanke om sykdommen kan fastlegen forsøke behandling med hormonpreparater. Dersom dette ikke har tilfredsstillende effekt, eller dersom det er mistanke om alvorlig sykdom, bør fastlegen henvise til gynekolog.

Utenom sykehistorien er andre ting som kan gi mistanke om sykdommen: ømme områder eller oppfylninger i bekkenet og cyster og arrvev på ultralyd. Det vil også av og til gjøres en MR-undersøkelse.

En sikker diagnose kan man bare få ved kikkhullsundersøkelse, hvor man går inn med et kamera i buken for å se etter endometrioseforandringer og ta prøve fra disse.

Hvordan behandling gis?

Behandlingen tilpasses pasientens behov og om pasienten har et ønske om å få barn.

Endometriose er en kronisk sykdom og det finnes i dag ingen kur. Som regel vil symptomene avta når menstruasjonen avtar, og bli borte ved overgangsalder.

Medisinsk behandling

• Smertestillende behandling gjøres med medisiner som Naproxen og Ibux

• Hormonbehandling har som mål å minske kroppens produksjon av hormonet østrogen. Dette vil kunne gi reduksjon av betennelse og dannelsen av endometriosevev. Man forsøker å indusere amenoré (opphør av menstruasjonsblødninger) for å redusere symptomer og bremse sykdomsutvikling

• Prevensjon – kombinasjonspreparat (østrogen og gestagen) som tas kontinuerlig, så man ikke får menstruasjon vil kunne lette endometriosesmertene. Kombinasjonspreparater finnes som p-piller, p-sprøyte og p-plaster. Også prevensjonsmidler som er rene gestagenpreparater har vist effekt mot endometriosesmerter. Les mer om kombinasjonspreparater og gestagenpreparater her.

• Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger (GnRH-analoger). Kvinner som ikke får god nok effekt av legemidlene over, kan prøve GnRH-analoger. Disse vil stoppe kvinnens hormonproduksjon og sette henne i en kunstig overgangsalder. Det følger med en del bivirkninger med disse medisinene.

• Aromatasehemmere – Brukes kun «off label» da det ikke er indisert for bruk i Norge.

Kirurgisk behandling

Pasienter med alvorlige plager kan ha behov for kirurgi. Man vil da fjerne områder med endometriosevev og cyster i eggstokker. Mange som blir operert får smertelindring. Man kan ha behov for å opereres flere ganger. Ofte vil man sette endelig diagnose i samme prosedyre som man fjerner endometriosevev.

Det er naturlig å følge opp kvinner som har fått kirurgisk behandling med hormonbehandling, med mindre de planlegger barn i nær fremtid. For noen er det lettere å få barn etter kirurgisk behandling.

Møtet med legen

For å få mest mulig ut av møtet med legen er det viktig å bruke litt tid på å forberede seg. Dette gjelder enten man skal til time hos fastlegen eller man skal snakke med en lege på sykehuset. Både pasienter og pårørende som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

• Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Gjerne presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en

• Gjør research. Om mulig, oppsøk gode kilder og lese deg opp. På denne måten blir det lettere for deg og legen å kommunisere 

• Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen

Vanlige spørsmål

Du kan lese mer om sykdommen på endometrioseforeningen sine nettsider.