Mastitt, også kjent som brystbetennelse, er en vanlig og ofte smertefull tilstand som rammer mange ammende mødre, særlig i de første ukene etter fødsel. Tilstanden kan være både fysisk og psykisk belastende, men med rask behandling og riktig informasjon blir de fleste friske uten komplikasjoner.
Hva er mastitt?
Mastitt er en betennelse i brystvevet som vanligvis skyldes en kombinasjon av melkestuvning og bakteriell infeksjon. Tilstanden kan oppstå plutselig og gir typisk et rødt, ømt og varmt område på brystet, ofte ledsaget av influensalignende symptomer.
Hvor vanlig er det?
Rundt 10–20 % av ammende kvinner opplever minst én episode med mastitt. Tilstanden oppstår oftest i løpet av de første 6 ukene etter fødsel, men kan forekomme når som helst i ammeperioden.
Årsaker
De vanligste årsakene til mastitt inkluderer:
- Melkestuvning: Når melk blir stående i brystet, skapes et miljø for bakterievekst.
- Tilstoppede melkeganger: Kan føre til lokal betennelse og økt infeksjonsfare.
- Bakterier: Vanligvis stafylokokker fra babyens munn eller mors hud som trenger inn via små sprekker i brystvorten.
- Uregelmessig amming eller dårlig tømming: Brystet tømmes ikke effektivt, og det oppstår overfylte områder.
- Stress og søvnmangel: Kan svekke immunforsvaret og øke risikoen for infeksjon.
Symptomer
Typiske tegn på mastitt er:
- Ømhet og hevelse i ett bryst
- Rødhet, varme og hardhet i et avgrenset område
- Smerte under og etter amming
- Feber (ofte over 38,5°C) og frysninger
- Slapphet og nedsatt allmenntilstand (følelse av influensa)
Diagnostikk
Diagnosen stilles vanligvis basert på symptomer og klinisk undersøkelse. Det er sjelden behov for bildediagnostikk, men i enkelte tilfeller kan ultralyd brukes for å utelukke abscess (byll).
CRP (blodprøve) kan være forhøyet ved bakteriell mastitt, men er ikke alltid nødvendig ved mildere tilfeller.
Behandling
Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden.
Ikke-bakteriell mastitt (tidlig stadium uten feber)
- Hyppig amming (minst annenhver time)
- God tømming av brystet (eventuelt med brystpumpe)
- Varmeomslag før amming og kalde omslag etterpå
- Hvile og væske
Bakteriell mastitt (feber, smerter, nedsatt allmenntilstand)
- Antibiotika, vanligvis penicillin eller dikloksacillin i 7–10 dager
- Amming kan og bør vanligvis fortsette, også under antibiotikabehandling
- Smertelindring med paracetamol og ibuprofen
Amming skal kun stoppes hvis legen anbefaler det – i de fleste tilfeller er det trygt og gunstig å fortsette.
Når bør du oppsøke lege?
- Ved feber og redusert allmenntilstand
- Dersom smertene øker eller ikke bedres etter 24–48 timer
- Ved mistanke om abscess (en innkapslet infeksjon som kan kreve tapping)
- Hvis du har hatt flere episoder av mastitt
Forebygging
- Sørg for god ammestilling og korrekt sugetak
- Tøm brystet godt ved hver amming
- Unngå lange pauser mellom ammingene
- Behandle brystspreng og sår/sprekker i brystvortene tidlig
- Bruk amme-BH som ikke klemmer eller strammer
Komplikasjoner
Hvis mastitt ikke behandles, kan det i noen tilfeller utvikle seg til en brystabscess som krever kirurgisk drenering. Ved gjentatte episoder kan det også være nødvendig med vurdering av ammestilling eller underliggende ammeproblemer.
Kilder
- Helsedirektoratet: Amming og morsmelk (helsedirektoratet.no)
- WHO: Mastitis – Causes and Management
