Erektil dysfunksjon: Årsaker, utredning og behandling
Erektil dysfunksjon (ED), også kjent som impotens, er et vanlig problem der en mann har vanskeligheter med å oppnå eller opprettholde en ereksjon tilstrekkelig for seksuell aktivitet. Tilstanden kan oppstå i alle aldre, men blir vanligere med økende alder. Heldigvis finnes det flere effektive behandlingsalternativer.
Hvordan fungerer en ereksjon?
En ereksjon skjer når muskulaturen i penis slapper av, slik at blod kan strømme inn i svamplegemene (corpora cavernosa). Samtidig klemmes venene som drenerer blodet av, noe som gjør at penis blir hard. Denne prosessen er en ryggmargsrefleks som påvirkes av synsinntrykk, berøring, lukt, fantasier og nervesignaler.
Anatomi og fysiologi
- Blodforsyning: Penis får blod fra arteria pudenda interna, som grener ut til arteria dorsalis penis og arteria profunda penis.
- Nervesystem: Penis innerveres av både sympatiske, parasympatiske og somatiske nervefibre. Nerveskader, for eksempel etter prostatakirurgi eller kirurgi på blære og tarm, kan føre til ereksjonssvikt.
- Hormonell regulering: Testosteron spiller en viktig rolle i seksuell funksjon, og lave nivåer kan gi ereksjonsproblemer.
Årsaker til erektil dysfunksjon
ED kan ha flere ulike årsaker, inkludert:
- Psykososiale faktorer: Stress, angst, depresjon og relasjonsproblemer kan påvirke ereksjonsevnen.
- Medikamenter: Enkelte medisiner, som antidepressiva, antipsykotika, blodtrykksmedisiner og antiandrogener, kan gi erektil dysfunksjon.
- Hormonelle årsaker: Lav testosteronproduksjon kan svekke libido og ereksjonsevne.
- Nevrologiske skader: Skader på hjernen, ryggmargen eller perifere nerver kan forårsake nevrogen erektil dysfunksjon. For eksempel kan ryggmargsskader gi spontane, men kortvarige ereksjoner.
- Vaskulære årsaker: Blodårefeilstillinger, åreforkalkning eller tidligere operasjoner kan føre til dårlig blodtilførsel til penis.
- Kroniske sykdommer: Tilstander som diabetes, nyresvikt, hjerte- og karsykdommer, depresjon og angst kan bidra til ED.
- Aldring: Seksualfunksjon svekkes naturlig med alderen.
- Morbus Peyronie: En tilstand der det dannes plakk og forkalkninger i svamplegemene, noe som kan føre til skjev penis og ereksjonsproblemer.
Utredning av erektil dysfunksjon
For å finne årsaken til ED vil legen stille spørsmål om symptomene, sykdomshistorikk og medisiner. Vanlige utredningsmetoder inkluderer:
- Evaluering av spontane nattlige ereksjoner, som kan indikere om nerver og blodkar fungerer normalt.
- Fysisk undersøkelse av kjønnsorgan og testikler.
- Blodprøver for å sjekke hormonnivåer, blodsukker og kolesterol.
- Diagnostisk intrakavernøs injeksjon, der et medikament injiseres i penis for å vurdere blodstrømmen via ultralyd.
Behandling av erektil dysfunksjon
Behandling avhenger av årsaken til problemet og kan inkludere:
Livsstilsendringer
- Regelmessig fysisk aktivitet og sunt kosthold.
- Reduksjon av alkoholforbruk og røykeslutt.
- Stresshåndtering og samtaleterapi.
Medikamentell behandling
- PDE5-hemmere (sildenafil, tadalafil, vardenafil) forbedrer blodtilførselen til penis.
- Hormonbehandling ved lavt testosteronnivå.
- Injeksjonsbehandling med prostaglandin E1 eller papaverin for direkte stimulering av ereksjon.
Mekaniske hjelpemidler
- Vakuumpumpe: En enhet som skaper et vakuum rundt penis og trekker blod inn i svamplegemene.
- Penisring: Brukes for å forlenge ereksjonen ved å begrense venøs drenasje.
Kirurgiske behandlinger
- Penisimplantat: En siste utvei for pasienter der ingen andre behandlinger fungerer. Her erstattes svamplegemene med et mekanisk implantat som kan aktiveres ved behov.
Når bør man oppsøke lege?
Hvis erektil dysfunksjon vedvarer i mer enn noen måneder og påvirker livskvaliteten, bør man kontakte lege. Tilstanden kan være et tidlig varseltegn på underliggende helseproblemer, som hjerte- og karsykdommer eller diabetes.
Referanser
