Innledning

Hoftebrudd er en svært vanlig brudd som er assosiert med høy alder og beinskjørhet. Norge ligger på toppen i forekomst av hoftebrudd. Tilstanden er langt vanligere (3:1) blant kvinner. Det vil bli langt flere personer som får hoftebrudd i framtiden, da andelen av eldre personer øker kraftig.

Et hoftebrudd kan få alvorlige konsekvenser for den som blir berørt. Dessverre er det omtrent 25% som ikke vil overleve det første året etter bruddet. Prognosen blir dårligere jo mer skrøpelig pasienten er.

De fleste hoftebruddspasienter er eldre mennesker. Mange har hatt behov for ganghjelpemidler, omtrent en av tre har kognitiv svikt. Fall direkte mot hoften fra egen høyde er vanligste skademekanisme

Symptomer og funn

• Smerter i hofta
• Beinet er ofte utadrotert og kortere en den friske foten
• Klarer ikke å belaste foten
• Hevelse

Diagnostikk

Dersom det kommer inn en pasient med typiske symptomer og funn vil legen ta et røntgenbilde av hoften. Dersom man ikke finner noe på røntgen, men man fortsatt mistenker hoftebrudd, vil man gjerne ta et MR- eller CT-bilde.

Behandling av hoftebrudd

Hoftebrudd skal nesten alltid opereres. Som regel ønsker man å operere bruddene så raskt som mulig, helst innen 24 timer etter skaden. Mens man venter på operasjon vil pasienten bli smertelindret og bruddet stabiliseres. Smertelindring kan foregå ved at pasienten får smertestillende medisiner og/eller ved at en spesialtrent lege (anestesilege) bedøver en stor nerve i benet (femoralis nerveblokkade).

Ved operasjon finnes det flere muligheter avhengig av hvor bruddet sitter og hvordan det ser ut. Ofte vil man kunne behandle bruddet ved å sette inn en protese (halv- eller helprotese). I noen tilfeller skrur man inn skruer i istedenfor en protese. Dersom det er et brudd som sitter lenger ned på lårbenet blir man ofte operert med en såkalt margnagle.

Et av de viktigste målene for behandling er å få pasienten opp på beina etter operasjonen.

Møtet med legen

Når du som pasient eller pårørende kommer inn på sykehuset vil du gjerne få informasjon av sykepleier eller lege om videre forløp. Det kan være en stressende situasjon både for pasient og pårørende. Pårørende og pasienter som skal snakke med lege eller annet helsepersonell kan ha god nytte av disse tipsene:

• Still spørsmål når du ikke skjønner. Av og til kan det være at legen forklarer ting på en vanskelig måte. Legen er der for å forklare ting til deg deg så du skjønner de. Vær ærlig og spør om legen kan forklare det på nytt dersom du ikke skjønner

• Skriv ned dine spørsmål på et ark. Ofte kan man glemme å spørre alle spørsmålene man har. Skriv derfor ned alle spørsmål du måtte ha. Presenter dette for legen, så kan dere gå gjennom spørsmålene en etter en. Eksempler på spørsmål kan være:
  • Hvordan foregår operasjonen?
  • Hvor lenge må barnet være på sykehus?

Les også våre 12 tips til hvordan man forbereder seg til legetimen