Mann som får utført en CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er en avansert form for røntgenbilde, der man bruker røntgenstråler fra mange forskjellige vinkler for å lage et tredimensjonalt bilde av kroppen.

| Oppdatert

Oversikt

Computertomografi (CT) er en avansert form for røntgenbilde, der man bruker røntgenstråler fra mange forskjellige vinkler for å lage et bilde kroppen.

Undersøkelsen brukes blant annet for å fremstille bein, bløtvev, væsker og blodårer i kroppen. CT gir mer nøyaktig informasjon enn et vanlig røntgenbilde, men tilfører kroppen mer stråling.

CT er særlig nyttig ved akutte tilstander som krever rask avklaring. CT brukes derfor ofte i undersøkelsen av traumepasienter på sykehus.

Du kan også lese mer om MR, som er en annen bildeundersøkelse som ofte gjøres på norske sykehus.

Hvorfor tar man CT?

CT kan brukes for mange formål. Vanlige årsaker til at legen bestiller et CT-bilde er:

  • Mistanke om brudd i skjelettet
  • Mistanke om indre blødninger og skader
  • Monitorere behandlingseffekt etter enkelte typer behandling, for eksempel kreftbehandling
  • Avdekke svulster eller infeksjoner
  • Visualisere blodårer

Hvordan fungerer CT?

Man ligger på en undersøkelsesebenk som beveger seg inn og ut av CT-maskinen. CT-apparatet består av et røntgenrør og en sensor som sirkulerer rundt pasienten som skal avbildes. Sensoren måler hvor mye stråling som slipper gjennom kroppen. På denne måten kan datateknologi danne et tredimensjonalt bilde av hvordan kroppen ser ut.

De forskjellige vevene i kroppen vil absorbere ulike mengder med stråling. Beinvev vil absorbere mye stråling, mens bløtvev vil la mye av strålingen passere gjennom. De områdene i kroppen som slipper mye stråling gjennom vil bli sorte på CT-bildene, mens områdene som absorberer mye stråling vil bli hvitere. Forskjellige vev vil derfor få forskjellig farge på CT-bildet. På denne måten kan man skille mellom de forskjellige vevene i kroppen eller oppdage forandringer.

Risiko

  • Stråling. Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med CT. Man blir i en kort periode utsatt for røntgenstråling når bildene tas. Strålemengden vil avhenge av hvor detaljerte bilder man ønsker og hvor stor del av kroppen man skal ta bilde av. Nyere CT-maskiner gir lavere stråledoser enn mange av de gamle CT-maskinene. Hvis man blir utsatt for svært store mender røntgenstråling, kan dette være en risikofaktor for å utvikle kreft. Når legen ønsker å ta en CT-undersøkelsen vil det som regel være av grunner som utveier potensiell risiko.
  • Graviditet. Snakk med legen din dersom du er gravid. Man er tilbakeholden med å ta CT-undersøkelser av gravide, men velger da ofte en MR-undersøkelse eller ultralyd i steden.
  • Allergisk reaksjon på kontrastvæske. Av og til ønsker legene å ta et CT-bilde med kontrast (les mer under). I sjeldne tilfeller kan denne kontrastvæsken føre til allergiske reaksjoner. Si ifra til din lege dersom du har hatt slike allergiske reaksjoner tidligere. Legene vil også være tilbakeholdne med å gi kontrastvæske i blodåren dersom man har nedsatt nyrefunksjon.

Hvordan forberede seg?

Ut i fra hva slags undersøkelse som skal gjøres og hva slags kroppsdel som skal avbildes kan du bli bedt om:

  • Å ta av klær
  • Fjerne metallobjekter som for eksempel belte eller øreringer
  • Å ikke spise eller drikke før undersøkelsen.
Les også:
Ventrikkelsonde

I enkelte tilfeller kan det være nødvendig at pasienten (særlig barn) får beroligende medisiner for å klare å ligge stille når undersøkelsen tas.

Kontrast

Om man ønsker å fremstille enkelte deler av kroppen, som for eksempel blodårer eller tarmsystemet, så kan man tilføre en røntgentett kontrastvæske enten ved å

  • Få kontrastvæsken inn i blodårene. Ofte fører dette til en kortvarig varmefølelse i kroppen og metallsmak i munnen.
  • Drikke kotrastvæsken. Kan være aktuelt når man skal fremstille spiserør, magesekk eller deler av tamen.
  • Kontrastvæske gjennom endetarmen. Kan brukes for å fremstille tarmsystemet.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen vil som regel foregå på sykehus, men også enkelte private helseaktører og noen få legevakter har CT-maskiner. Undersøkelsen er helt smertefri og er ferdig i løpet av kort tid. Selve bildetagningen tar ofte bare minutter, mens det kan ta 15-30 minutter.

Når du blir undersøkt

Du blir lagt på et bord som beveger seg frem og tilbake i det som ser ut som en stor smultring. For at du skal klare å holde riktig posisjon kan det bli lagt puter eller andre innretninger rundt deg.

I naborommet vil det være en radiograf som har ansvar for å ta bildene. Du kan hele tiden kommunisere med radiografen via en mikrofon og høytaler. Akkurat når bildene tas kan du bli bedt om å holde pusten eller ligge helt i ro. Du vil også få beskjed dersom du skal få kontrast underveis i undersøkelsen.

Etter undersøkelsen

Etter at bildene er tatt vil man normalt sett være ferdig. Dersom du har fått kontrast kan du få beskjed om å måtte vente litt før du drar i tilfelle du skulle føle deg dårlig i etterkant. Om du har fått kontrast kan du også få beskjed om å drikke mye så nyrene dine lettere kan fjerne kontrastvæsken fra kroppen.

Resulter av undersøkelsen

Bildene vil i løpet av kort tid komme opp på dataskjermen. Egne røntgenleger vil fingranske bildene. Hvor lang tid det tar å få svar på undersøkelsen vil avhenge av årsaken til at bildene ble tatt og om det er blitt gjort funn på bildene som må fin.

Les også:
Ventrikkelsonde

| Publisert

| Oppdatert

Populære artikler

Populære artikler