Hva er spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes ved at man er sykelig opptatt av egen vekt, mat og kroppsbilde. Spiseforstyrrelser kan opptre i svært forskjellige alvorlighetsgrader og man har forskjellige typer. Kvinner er overrepresentert for alle typer av spiseforstyrrelser.Spiseforstyrrelser har en funksjon i form av at det gir kontroll og mestringsfølelse og man unngår negative følelser.

Det finnes ingen spesifikk årsak til spiseforstyrrelser, da disse sees på som et komplekst samspill mellom både genetikk, arv og kultur. Man vet at noen er født med eller vil tilegne seg sårbarhet for psykiske lidelser. Stress-sårbarhetsmodellen blir ofte brukt for å forklare hvorfor noen utvikler spiseforstyrrelser. Det er vanlig at personer med spiseforstyrrelser føler en viss ambivalens til å det å bli frisk.

Hovedtyper av spiseforstyrrelser

Anoreksi (anoreksia nervosa) er en lidelse der personen er opptatt av å spise minst mulig for å være tynn. Dette medfører et alvorlig vekttap og undervekt. Ofte er det en vedvarende frykt for vektoppgang og personen har ilagt seg selv en vektbegrensning. Rundt 9 av 10 med lidelsen er kvinner.

• Typiske symptomer: Vektnedgang, vanskeligheter med å spise sammen med andre og misnøye med egen kropp,tenker at man er tykk til tross for at man er tynn, ofte kald og blålig i hudfargen, dunete behåring i ansikt og rygg, frykt for å legge på seg og tvangspreget trening.

Bullemi (bulimia nervosa) kjennetegnes av overspisingsepisoder med påfølgende oppkast, bruk av avføringsmiddel, strenge dietter eller overtrening. Rundt 4 av 5 med lidelsen er kvinner.

• Vektendringer( vektnedgang/vektoppgang), innta store mengder med mat i løpet av kort tid, klarer ikke å stoppe å spise, ha vektsvingninger, vektkompenserende atferd etter måltider. ( oppkast, avføringsmidler eller andre metoder) vanskeligheter med å spise sammen med andre og misnøye med egen kropp.

Overspisingslidelse kjennetegnes av episoder med et overdrevent matinntak uten påfølgende vektkompenserende atferd som ved bullemi. rundt 2 av 3 med lidelsen er kvinner.

• Vektøkning, episoder med stort inntak av mat uten vektkompenserende atferd etter måltidet, spiseperioder ved både positive og negative følelser, spiser til man blir ubehagelig mett, spiser ofte alene, store vektsvingninger på 20-40kg i løpet av en måned. vanskeligheter med å spise sammen med andre og misnøye med egen kropp.

Prognose og tilleggssykdom

Rundt 50-80% av de som kommer til behandling vil bli helt friske, 20-30% vil få betydlig bedring, men noen vil ha et mer langvarig sykdomsforløp. Det er svært viktig å søke hjelp dersom man sliter med en spiseforstyrrelse.

Spiseforstyrrelser kan føre til komplikasjoner, og annen tilleggssykdom. De fleste komplikasjonene vil forsvinne så fort spisemønsteret har blitt normalisert, men beinskjørhet, redusert lengdevekst og tannskader vil forbli permanent dersom spiseforstyrrelsene og undervekten har vært alvorlig nok. Personer med svært lav BMI vil også være i faresonen for å utvikle hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjertesvikt.

Behandling av spiseforstyrrelser

Behandlingen av spiseforstyrrelser kan være fokusert mot faktorer som har ført til spiseforstyrrelsene eller til de faktorene som er med å opprettholde sykdommen. Ofte vil behandlingen av spiseforstyrrelser ta lang tid og innebærer samtaleterapi og innlæring av spisemønster, håndtering av følelser. Av og til brukes også medikamentell behandling.

Behandlingen tar sikte på å reetablere et godt selvbilde og et godt forhold til egen kropp. Hvis sykdommen ført til lav kroppsvekt, er det en viktig del av behandlingen å oppnå normal kroppsvekt.

Les mer om spiseforstyrrelser på Spiseforstyrrelsesforeningen sine nettsider